Hjelp hva skal jeg gjøre.....

[gro3]

Hei :-)

Jeg har det veldig vanskelig på kjærlighetsfronten for tiden......Jeg har kjent en mann i ett og et halvt år. Vi har aldri vært skikkelig sammen, men har mye følelser for hverandre. Det er 60 mil imellom bostedene våre, så det har gjort ting litt vanskelig. Det har vært veldig mye fram og tilbake om vi skal satse på hverandre eller ikke, men for et halvt år siden traff han en dame som han ble sammen med. Han har hele tiden vært usikker på om det var riktig å satse på henne og for to uker siden kom han på besøk til meg og følelsene bare veltet innover oss begge. Han sa da at det var meg han ville ha og at han skulle gjøre det slutt med dama si. Han gjorde det slutt i går, men nå virker det nesten som han angrer litt. Han fikk det veldig vondt da det ble slutt (naturlig nok), men har avtalt og treffe henne igjen og de har også kontakt på telefon. Spørsmålet mitt er hva bør jeg gjøre. Bør jeg bare kutte han helt ut? Bør jeg egentlig bare glemme han? Han har en veldig svakhet eller kanskje vi heller skal kalle det styrke, at han ikke tåler å såre folk. Det jeg nå er redd for er at han ved å treffe henne igjen bare holder liv i det videre og at situasjonen framover blir veldig usikker. Vet egentlig ikke om jeg greier mer, men er livredd for å gi opp for vi har det så fantastisk når vi er sammen........ Noen der ute som ser klarere enn meg?

[Gjest ex-bridget]

Jeg kan ikke svare deg på hva du skal gjøre, men kan fortelle om egne erfaringer.

Jeg hadde også et forhold til en som bodde ca. 60 mil fra meg. Vi sa heller aldri at vi "var sammen", men vi møttes så ofte det gikk, og det var like "hett" hver gang. Han var en fantastisk fyr, og dette pågikk i nesten to år. Men det var slitsomt å holde på sånn, for usikkerheten var der hele tiden. Traff han noen andre, eller gjorde han ikke? Det var nemlig aldri noe tema mellom oss om noen traff noen andre eller ei. Vi snakket bare ikke om det.

Men til slutt så følte vi begge at enten så måtte en av oss flytte på seg, eller så måtte vi bryte.

Det var et tungt valg, men pga. jobb og livssituasjoner, så ble det vanskelig for noen av oss å flytte på seg, så det endte med et brudd.

Det ble en tøff tid som kom, men alikevel, så gikk det relativt raskt over, og det var nok pga. at jeg var jo ikke vant til å ha ham rundt meg hele tiden uansett.

Men jeg har kun fine minner om ham, og kommer alltid til å huske ham som en mann med stor M.

Jeg traff mannen i mitt liv ca. et halvt år etterpå, og han bytter jeg ikke bort for alt i hele verden. Han er helt suveren. Men jeg må innrømme at jeg av og til tenker på min gamle flamme og da får jeg et smil om munnen :-)

Så jeg vil nok råde deg til å tenke på å gjøre noe med den avstanden dersom det skal bli et mer stabilt forhold.

Lykke til !

[gro3]

Jeg kan ikke svare deg på hva du skal gjøre, men kan fortelle om egne erfaringer.

Jeg hadde også et forhold til en som bodde ca. 60 mil fra meg. Vi sa heller aldri at vi "var sammen", men vi møttes så ofte det gikk, og det var like "hett" hver gang. Han var en fantastisk fyr, og dette pågikk i nesten to år. Men det var slitsomt å holde på sånn, for usikkerheten var der hele tiden. Traff han noen andre, eller gjorde han ikke? Det var nemlig aldri noe tema mellom oss om noen traff noen andre eller ei. Vi snakket bare ikke om det.

Men til slutt så følte vi begge at enten så måtte en av oss flytte på seg, eller så måtte vi bryte.

Det var et tungt valg, men pga. jobb og livssituasjoner, så ble det vanskelig for noen av oss å flytte på seg, så det endte med et brudd.

Det ble en tøff tid som kom, men alikevel, så gikk det relativt raskt over, og det var nok pga. at jeg var jo ikke vant til å ha ham rundt meg hele tiden uansett.

Men jeg har kun fine minner om ham, og kommer alltid til å huske ham som en mann med stor M.

Jeg traff mannen i mitt liv ca. et halvt år etterpå, og han bytter jeg ikke bort for alt i hele verden. Han er helt suveren. Men jeg må innrømme at jeg av og til tenker på min gamle flamme og da får jeg et smil om munnen :-)

Så jeg vil nok råde deg til å tenke på å gjøre noe med den avstanden dersom det skal bli et mer stabilt forhold.

Lykke til !

Takk for svar! Det er vel der litt av problemet vårt ligger også - våre livssituasjoner gjør at det er vanskelig for oss begge å flytte, men det store spørsmålet er om det er riktig å ofre kjærligheten for det.........? Men takk skal du ha - svaret ditt gjorde inntrykk!

[Gjest ex-bridget]

Takk for svar! Det er vel der litt av problemet vårt ligger også - våre livssituasjoner gjør at det er vanskelig for oss begge å flytte, men det store spørsmålet er om det er riktig å ofre kjærligheten for det.........? Men takk skal du ha - svaret ditt gjorde inntrykk!

Hvis det er den rette, så bør en av dere ofre. Jeg har tenkt mye på det i etterkant, at hvis en av oss hadde ofret, så er jeg helt sikker på at vi hadde fått det kjempefint sammen, for som sagt han var en kjernekar.

Men da hadde jeg jo heller aldri truffet prinsen min som jeg nå er sammen med, og som jeg har det så utrolig fint med.

Vanskelig det der...

[løvinne71]

Jeg synes du bør kutte ham ut så du slipper frustrasjonen og usikkerheten!

Avstandsforhold er vanskelige i lengden. Og når det atpåtil ikke er noen avklaring på at det vil bli en endring fremover, så er det vel egentlig ikke liv laga?

Men det som gjør meg mest betenkt, er jo det at han også har en annen dame!

Det at han forelsker seg, og blir sammen med en annen, er jo et tydelig tegn på at fokuset hans ikke ligger kun på deg og en evt.fremtid for dere sammen.

Alt du skriver tyder jo på at denne fyren er usikker på alle valg han har tatt, både i forhold til deg, og den andre dama.

For øyeblikket vimser han frem og tilbake, og ender opp med å såre dere begge.

At følelsene blusser opp når dere treffes, er jo ikke så rart. Man holder jo spenningen ved like, og rekker ikke bli lei når man ser hverandre såpass sjelden.

Så egentlig vet du jo svært lite om hvordan han er til hverdags.

Finn en annen som VET at han vil ha akkurat DEG!

[Lillemus]

Takk for svar! Det er vel der litt av problemet vårt ligger også - våre livssituasjoner gjør at det er vanskelig for oss begge å flytte, men det store spørsmålet er om det er riktig å ofre kjærligheten for det.........? Men takk skal du ha - svaret ditt gjorde inntrykk!

Har ikke inntrykk av at dere treffes så veldig ofte heller så jeg skjønner ikke helt hvorfor dere "later som om" dere er et par? Hva med den fysiske kjærligheten? Nærheten? Det å gjøre ting sammen?

[gro3]

Jeg synes du bør kutte ham ut så du slipper frustrasjonen og usikkerheten!

Avstandsforhold er vanskelige i lengden. Og når det atpåtil ikke er noen avklaring på at det vil bli en endring fremover, så er det vel egentlig ikke liv laga?

Men det som gjør meg mest betenkt, er jo det at han også har en annen dame!

Det at han forelsker seg, og blir sammen med en annen, er jo et tydelig tegn på at fokuset hans ikke ligger kun på deg og en evt.fremtid for dere sammen.

Alt du skriver tyder jo på at denne fyren er usikker på alle valg han har tatt, både i forhold til deg, og den andre dama.

For øyeblikket vimser han frem og tilbake, og ender opp med å såre dere begge.

At følelsene blusser opp når dere treffes, er jo ikke så rart. Man holder jo spenningen ved like, og rekker ikke bli lei når man ser hverandre såpass sjelden.

Så egentlig vet du jo svært lite om hvordan han er til hverdags.

Finn en annen som VET at han vil ha akkurat DEG!

Hei! Takk for svar! Jeg gjorde det igrunnen slutt med han før jeg så innlegget ditt. Sa omtrent det samme som du skrev at jeg trenger en mann som vet at han vil ha meg. Jeg sa også til han at jeg ikke klarer å føle meg trygg på at han ikke kommer til å være usikker veldig lenge. Han svarte at han skjønte meg... Følte at han trenger å være singel en stund for å ordne opp i kaoset i hodet. Jeg svarte da at jeg ikke har noe annet valg enn å bryte med han fullt og helt for å komme over han. Han sa da at han syntes vi kunne bryte med hverandre for en periode og så være åpne for hverandre igjen når ting kom mer på plass. Dette svarte jeg nei på for da sitter jeg der med håp og usikkerhet igjen og det er jo det jeg vil komme meg bort fra...... Så nå har jeg slettet nummeret hans på mobilen og sitter igjen med en veldig tom følelse. Var det riktig dette da....Vi har hatt daglig kontakt i 1 og et halvt år og blitt bestevenner og hverandres beste støtte. Vi kommuniserer fantastisk bra og klarer alltid å gjøre den andre glad hvis denne er lei seg. Men det må vel kanskje til for å komme videre i livet.....har en skikkelig ekkel magefølelse nå.......

[Gjest Crüsli]

Jeg kan ikke svare deg på hva du skal gjøre, men kan fortelle om egne erfaringer.

Jeg hadde også et forhold til en som bodde ca. 60 mil fra meg. Vi sa heller aldri at vi "var sammen", men vi møttes så ofte det gikk, og det var like "hett" hver gang. Han var en fantastisk fyr, og dette pågikk i nesten to år. Men det var slitsomt å holde på sånn, for usikkerheten var der hele tiden. Traff han noen andre, eller gjorde han ikke? Det var nemlig aldri noe tema mellom oss om noen traff noen andre eller ei. Vi snakket bare ikke om det.

Men til slutt så følte vi begge at enten så måtte en av oss flytte på seg, eller så måtte vi bryte.

Det var et tungt valg, men pga. jobb og livssituasjoner, så ble det vanskelig for noen av oss å flytte på seg, så det endte med et brudd.

Det ble en tøff tid som kom, men alikevel, så gikk det relativt raskt over, og det var nok pga. at jeg var jo ikke vant til å ha ham rundt meg hele tiden uansett.

Men jeg har kun fine minner om ham, og kommer alltid til å huske ham som en mann med stor M.

Jeg traff mannen i mitt liv ca. et halvt år etterpå, og han bytter jeg ikke bort for alt i hele verden. Han er helt suveren. Men jeg må innrømme at jeg av og til tenker på min gamle flamme og da får jeg et smil om munnen :-)

Så jeg vil nok råde deg til å tenke på å gjøre noe med den avstanden dersom det skal bli et mer stabilt forhold.

Lykke til !

Har du kontakt med han fortsatt, eller greide dere å kutte kontakten helt?

[gro3]

Har du kontakt med han fortsatt, eller greide dere å kutte kontakten helt?

Jeg "gjoede det slutt" med han i dag tidlig, så det er litt ferskt enda, men jeg har ikke snakket med han etterpå nei

[Gjest ex-bridget]

Har du kontakt med han fortsatt, eller greide dere å kutte kontakten helt?

Absolutt null kontakt. Og jeg ser ham heldigvis aldri. Så ham tilfeldigvis en gang for halvannet år siden, og da kjente jeg at jeg kokte innvendig !