Hvorfor samlivsbrudd ?

[Gjest Håper mitt forhold varer i allefall]

Leser jo stadig vekk om samlivsbrudd her inne, eller noen som vurdere å gjøre det slutt osv. Og ikke minst opplever det stadig vekk i nærmiljøet.

Skilsmissestatistikkene er jo skyhøye om dagen, og da begynner jeg å tenke...

Hvorfor går vi fra hverandre så mye letter nå enn før? Hvorfor holder vi ikke ut?

Jeg sier ikke at man skal være sammen for enhver pris, men lurer litt på hva som egentlig er grunnen til at man nå bryter opp for en god fisk liksom.

Både mine og min samboers foreldre er fortsatt gift etter 40 år. Og så og si ingen i vennekretsen har skilte foreldre. Selvfølgelig har de hatt sine "ups and downs" de også, men de har holdt sammen, og nå på sine eldre dager blomstrer de opp og har det bedre enn noen gang. De mimrer om gamle dager, ler, kysser, klemmer og ser ut til å ha det strålende sammen.

Hva gjør/gjorde de riktig, som ikke vi har fått med oss?

Er vi for selvsentrerte, feige og egoistiske, som med en gang det er en liten knute på tråden - gir opp og pakker snippsekken og drar? Er vi lettlurte og lar oss friste av nye og mer spennende maker for ingenting?

Noen som har gjort seg noen tanker rundt dette?

[mrxx]

Er nok mange årsaker til at dette er lettere nå enn før.

De årsaker jeg kan komme på i farten er:

-kvinnen er mer økonomisk uavhengig nå enn før.

-skillsmisse var mye mer en skam før enn nå. Nå er det helt akseptert å bli skilt. Kanskje spesielt kvinnen ble sett ned på før i tiden.

-mange velger lettvinne løsninger, gidder ikke å kjempe for forholdet.

-Spesielt kvinnen fant seg i mye mer ubehageligheter før enn nå. Ting som nå er mye mer åpent ble skjult før i tiden. F.eks. alkoholmisbruk, mishandling, seksuell frustrasjon, osv, osv.

-kanskje også antall sexpartnere for en kvinne er mye mer akseptert nå enn før. Dette fører igjen til at når lysten på noe annet kommer, velges lettvinne løsninger i stedenfor å jobbe enda mer med det på hjemmfronten.

[Gjest modific]

Min erfaring etter brutt samboerforhold, så er det veldig "lettvidt", han hadde gått å tenkt på det lenge uten å ha snakket med meg om det. Ante ikke noe før tre uker før bruddet var et faktum. Han mente at om forholdet var dårlig så var det ingen grunn til å fortsette i det, mente det var realisktisk å forvente bare "gode" dager i et forhold.

Jeg var vel mere realistisk og mente at det går opp og ned i et forhold, særlig når en har små barn. Men det var vanskelig å kjempe for et forhold alene. Han ville ikke til noe rådgivning, det kunne jeg ta alene hvis jeg hadde noen problem..

Så nå har jeg vært alene i 8-9 mnd. Og begynner å synes det er helt greit! Slipper negativiteten fra ham, og kan bare tenke på meg selv og sønnen min. Etter noen tøffe måneder til å begynne med, så har definitivt våren kommet tilbake igjen! Og jeg har blitt småforelska også

Men tror fortsatt vi kunne fått det til å fungert om begge hadde villet, men den sjansen er gått nå. Og jeg dveler ikke ved det. Vi er gode venner fortsatt og har ingen vonde tanker om hverandre. Så tror jeg ikke på at det bare finnes en riktig for en heller. Tror en kan finne mange som en kan ha det bra sammen med. Men håper jeg finner en jeg kan dele resten av livet mitt med snart

[Gjest rjt]

Hvorfor gå å ikke ha det bra i et dårlig forhold, når man kan oppleve nyforelskelsens lykkerus igjen og ijgen?

Grunne til at vi nå gå fra hverandre "lettere" går vel mye på at nå greier vi oss faktisk alene, selv kvinnene, rent økonomisk. man er ikke lenger så avhengig av å ha en partner rent økonomisk. Og man kan også få masse sex uten å være i forhold. Da vurderer sikkert mange det slik at de fint kan bryte ut.

[Sofline]

Jeg tror jeg og samboeren kunne kjempe oss gjennom alt (har også gjort det (og det ble bedre)). Men hvis han var utro, ville det være takk og farvel med en gang.

[Gjest Elextra]

Jeg tror jeg og samboeren kunne kjempe oss gjennom alt (har også gjort det (og det ble bedre)). Men hvis han var utro, ville det være takk og farvel med en gang.

Var ikke det litt lettvint (at det skulle være takk og farvel med en gang om han var utro)?

Synes ikke dette helt rimer med at dere skal klare dere gjennom alt.

[Gjest lille rosinen]

Var ikke det litt lettvint (at det skulle være takk og farvel med en gang om han var utro)?

Synes ikke dette helt rimer med at dere skal klare dere gjennom alt.

Syns det rimer helt fint jeg. Jeg tror jeg og samboeren min også kan kjempe oss gjennom "alt"..., men det forutsetter jo selvfølgelig at vi holder oss innenfor de grensene som gjelder for vårt forhold i forhold til respekt og tillit.

[Gjest Elextra]

Syns det rimer helt fint jeg. Jeg tror jeg og samboeren min også kan kjempe oss gjennom "alt"..., men det forutsetter jo selvfølgelig at vi holder oss innenfor de grensene som gjelder for vårt forhold i forhold til respekt og tillit.

Ikke fortell det til mannen min , men jeg tror faktisk at jeg ville kjempet for at vi skulle holde sammen selv etter utroskap.

Heldigvis ingen aktuell problemstilling!

[ShitDiddelyDo]

Forstår ikke hva som er selvsentrert, feigt og egoistisk ved å stikke fra noen man ikke lenger har de rette følelsene for, eventuelt ikke passer sammen med av andre grunner.

Det viktigste i livet er å trives. Hvis man ikke gjør det får man forsøke å trives. Hvis det innebærer at man må løpe fra heks eller andre man ikke lenger har de rette følelsene for, bør man løpe.

Man må naturligvis ta hensyn til eventuelle barn, men det å ta hensyn til disse betyr ikke at mann og kvinnfolk må holde sammen.

[Gjest Håper mitt forhold varer i allefall]

Var ikke det litt lettvint (at det skulle være takk og farvel med en gang om han var utro)?

Synes ikke dette helt rimer med at dere skal klare dere gjennom alt.

Lettvint ???

Jeg kan kjempe meg gjennom det meste med min kjære, men utroskap - aldri i verden. Jeg hadde ikke klart å leve med det videre i etterkant, så det hadde vært helt uaktuelt.

[Gjest Elextra]

Lettvint ???

Jeg kan kjempe meg gjennom det meste med min kjære, men utroskap - aldri i verden. Jeg hadde ikke klart å leve med det videre i etterkant, så det hadde vært helt uaktuelt.

Jeg har ikke opplevde det, så kan jo ikke klart si hva det ville føre til.

Men har et håp om at vi kan komme oss gjenom det også (spørs jo selvfølgelig på graden av svik).

[bravura]

Var ikke det litt lettvint (at det skulle være takk og farvel med en gang om han var utro)?

Synes ikke dette helt rimer med at dere skal klare dere gjennom alt.

Det er da ikke lettvint. Jeg vil ofre _mye_ for at jeg og min samboer skal holde sammen (og det har jeg da også gjort), men er han utro så går jeg. En person som er utro er ikke verdt å kjempe for, i tillegg til at han da tydligvis ikke er den jeg trodde han var. Bortsett fra det så ville jeg leve et liv på akkord med meg selv om jeg ble, siden jeg tillater noen å svikte meg og rote til livet mitt slik, uten nevneverdige konsekvenser.

[Gjest Elextra]

Det er da ikke lettvint. Jeg vil ofre _mye_ for at jeg og min samboer skal holde sammen (og det har jeg da også gjort), men er han utro så går jeg. En person som er utro er ikke verdt å kjempe for, i tillegg til at han da tydligvis ikke er den jeg trodde han var. Bortsett fra det så ville jeg leve et liv på akkord med meg selv om jeg ble, siden jeg tillater noen å svikte meg og rote til livet mitt slik, uten nevneverdige konsekvenser.

Jeg synes du er litt for kategorisk. Men - jeg har ikke opplevd utroskap og kan ikke si sikkert hvordan jeg selv ville reagere. Men har håp om at også det er noe forholdet vårt ville overleve.

[Sofline]

Var ikke det litt lettvint (at det skulle være takk og farvel med en gang om han var utro)?

Synes ikke dette helt rimer med at dere skal klare dere gjennom alt.

Alt minus utroskap. Jeg har prøvd det med utroskap før (altså en som har vært utro mot meg) og det fungerer ikke for meg. På dèt punktet har jeg null toleranse. Det er gjensidig i forholdet, så vi vet hva vi går til hvis noe skjer.

[org]

Forstår ikke hva som er selvsentrert, feigt og egoistisk ved å stikke fra noen man ikke lenger har de rette følelsene for, eventuelt ikke passer sammen med av andre grunner.

Det viktigste i livet er å trives. Hvis man ikke gjør det får man forsøke å trives. Hvis det innebærer at man må løpe fra heks eller andre man ikke lenger har de rette følelsene for, bør man løpe.

Man må naturligvis ta hensyn til eventuelle barn, men det å ta hensyn til disse betyr ikke at mann og kvinnfolk må holde sammen.

Amen

*S*