Borderline farlig for barna?

[Gjest Jørgen pappa]

Min eks har fått diagnosen "borderline". Hun truer stadig med å skade barna, har isolert dem fra hele familien og forteller barna at de har vært utsatt for overgrep og mishandling.

Hvor stor statistisk sjanse er det for at hun skader barna? Hun vil ikke inn på VOP lengre. Verken familien eller barnevernet får kontakt med henne. Hun har skiftet navn og fått hemmelig telefonnummer.

Er det noen fare? Skolen sier barna virker OK, litt fjerne og ukonsentrert men ellers bra.

[ariadne]

Ja, det er absolutt fare.

[frosken]

Her skal man vel være forsiktig med å mene så mye uten å kjenne vedkommende. Men med fare for å ta feil, så vil jeg tro at sannsynligheten for at hun skader barna fysisk er liten. Derimot tror jeg de vil kunne ta skade på ulike områder i sin utvikling dersom hun er deres viktigste omsorgsperson.

[ariadne]

Mente du fysisk fare? Beklager, jeg svarte på om barna kunne psykisk ta skade av at hun er omsorgspersonen. Fysisk vet jeg ikke.

[Gemini]

At hun er til fare for barna fysisk er jeg usikker på (men det kan vel ikke utelukkes!). At hun er til fare for barna psykisk og utviklingsmessig er jeg overhodet ikke i tvil om. I et slikt miljø vil det vel være utrolig om de ikke selv utvikler store psykiske problemer på sikt. Her må barnevernet og selvsagt du som far på banen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Dette er selvsagt svært skadelig for barna. Noe av det skadeligste en kan finne på :-(

[skorpionfisken]

Har du kontakt med henne da, siden du vet om diagnosen? Hvis familie og barnevern er på jakt etter henne uten å finne henne, og du vet hvor hun er så må du vel få fraktet barna fra henne, via barnevernet, til deg?

Kan man virkelig bytte navn og gjemme seg for offentlige myndigheter? Barnevernet skulle vel klare å finne henne om de går via folkeregister og politi?

[nikkinik]

Jeg har den diagnosen og jeg ville ALDRI funnet på å true med å skade barna mine.

Jeg kan finne på å skade meg selv og "bryte ned" med selv i dårlige perioder. Men å true med å skade andre eller true med at jeg skal skade meg selv ovenfor andre , det gjør jeg ikke.

Jeg tror da at de med "borderline" diagnosen ikke nødvendigvis trenger å være dårlige foreldre, MEN når din eks truer barna trenger hun masse hjelp og barna kan selvfølgelig få problemer selv. Er jo en veldig alvorlig ting å true uskyldige med å skade dem.

Håper dere får hjelp alle sammen

Lykke til

Klem

[Gjest tjohooo]

Det er nesten ekkelt å gi svar til folk i slike konfliktsituasjoner med barnevern og det hele innblandet. Har tittet litt inne på et forum for foreldre i konfliktsituasjoner, husker ikke hva det het, og har bitt meg merke i at en ganske stor del av de som snakker om eksens diagnose og hvordan den andre umulig kan være god for barna, ikke virker helt "riktige" selv. De svartmaler den andre parten, og får selvfølgelig masse støtte. (Dersom den andre parten også hadde vært inne på forumet, og hadde gitt sin versjon av historien, hadde den nok fått like mye støtte og oppmuntring om å "stå på sitt".) Jeg får noen ganger inntrykk av at de tilpasser det de sier så de kan få den responsen de vil ha.

Hvordan vet man f.eks. hva den andres diagnose er?

Fra et par bekjente vet jeg også hvordan den ene parten kan vri helt utrolig på det den andre har sagt og gjort, til det virker som om den andre er uegnet som forelder.

Jeg savner svar som får den som stiller spørsmål til å reflektere litt og gjøre sitt til å løse opp en konfliktsituasjon istedet for å skulle fokusere på og svartmale den andre.

[frosken]

Det er nesten ekkelt å gi svar til folk i slike konfliktsituasjoner med barnevern og det hele innblandet. Har tittet litt inne på et forum for foreldre i konfliktsituasjoner, husker ikke hva det het, og har bitt meg merke i at en ganske stor del av de som snakker om eksens diagnose og hvordan den andre umulig kan være god for barna, ikke virker helt "riktige" selv. De svartmaler den andre parten, og får selvfølgelig masse støtte. (Dersom den andre parten også hadde vært inne på forumet, og hadde gitt sin versjon av historien, hadde den nok fått like mye støtte og oppmuntring om å "stå på sitt".) Jeg får noen ganger inntrykk av at de tilpasser det de sier så de kan få den responsen de vil ha.

Hvordan vet man f.eks. hva den andres diagnose er?

Fra et par bekjente vet jeg også hvordan den ene parten kan vri helt utrolig på det den andre har sagt og gjort, til det virker som om den andre er uegnet som forelder.

Jeg savner svar som får den som stiller spørsmål til å reflektere litt og gjøre sitt til å løse opp en konfliktsituasjon istedet for å skulle fokusere på og svartmale den andre.

Jeg er i utgangspunktet enig med deg i det du skriver. Men hva med de barna som evt. faktisk vokser opp i en slik situasjon som beskrives her?

Jeg har truffet voksne som har vokst opp under slike forhold, og de har alle vært svært bitre over at "ingen gjorde noe" .

Å vokse opp med svært umodne og ustabile foreldre kan være noe av de mest ødeleggende som finnes :-(

[frosken]

Jeg har den diagnosen og jeg ville ALDRI funnet på å true med å skade barna mine.

Jeg kan finne på å skade meg selv og "bryte ned" med selv i dårlige perioder. Men å true med å skade andre eller true med at jeg skal skade meg selv ovenfor andre , det gjør jeg ikke.

Jeg tror da at de med "borderline" diagnosen ikke nødvendigvis trenger å være dårlige foreldre, MEN når din eks truer barna trenger hun masse hjelp og barna kan selvfølgelig få problemer selv. Er jo en veldig alvorlig ting å true uskyldige med å skade dem.

Håper dere får hjelp alle sammen

Lykke til

Klem

Enig med deg i at det ikke er noen automatikk i at en person med en borderlinediagnose er en dårlig omsorgsperson! Noen klarer å forholde seg til problemene sine på en mer konstruktiv måte, og det finnes også grader av hvor "psyk" man er selv om diagnosen er den samme.

[Gjest tjohooo]

Jeg er i utgangspunktet enig med deg i det du skriver. Men hva med de barna som evt. faktisk vokser opp i en slik situasjon som beskrives her?

Jeg har truffet voksne som har vokst opp under slike forhold, og de har alle vært svært bitre over at "ingen gjorde noe" .

Å vokse opp med svært umodne og ustabile foreldre kan være noe av de mest ødeleggende som finnes :-(

Enig, og det er jo det som gjør at det er så vanskelig å vite hva som er tilfelle med den som skriver inn akkurat da.. i mange tilfeller er jo desverre begge foreldrene like ille,..selv om de ikke ser det selv, og selv om den ene får rollen som den store stygge ulven og "til og med familien hans/hennes er enig".

[Gjest Jørgen pappa]

Min eks benekter ikke sin diagnose, det er hun åpen om i perioder. I perodier nekter hun, men da er hun ofte veldig dårlig.

Jeg er ikke skeptisk til henne i utgangspunktet, hun er på mange måter ei god mor.

Men de forferdelige tingene hun gjør, og de tingene hun sier, er der likevel. Vet ikke om det gode kan viske ut alt det vonde barna opplever. Når ingen andre får møte henen i perioder, blir de isolert med det vonde.

Problemet er at ting endrer seg så fort. Noen ganger har barna det godt, andre ganger kan hun forteller hun at hun ikke tåler å være nær dem, og må ta seg sammen for ikke å slå.

Barna virker som jeg sier fornøyde. Så ikke beskyld meg for å ville henne noe vondt.

At jeg er like ille som noen skriver går jeg ikke med på. Jeg er lærer, og får masse skryt for å gjøre en flott jobb. Psykiske problemer rammer ikke etter sosial status, og rammer heller ikke "onde" mennesker. Eksen min kommer fra en flott familie, men har alltid slitt.

[frosken]

Min eks benekter ikke sin diagnose, det er hun åpen om i perioder. I perodier nekter hun, men da er hun ofte veldig dårlig.

Jeg er ikke skeptisk til henne i utgangspunktet, hun er på mange måter ei god mor.

Men de forferdelige tingene hun gjør, og de tingene hun sier, er der likevel. Vet ikke om det gode kan viske ut alt det vonde barna opplever. Når ingen andre får møte henen i perioder, blir de isolert med det vonde.

Problemet er at ting endrer seg så fort. Noen ganger har barna det godt, andre ganger kan hun forteller hun at hun ikke tåler å være nær dem, og må ta seg sammen for ikke å slå.

Barna virker som jeg sier fornøyde. Så ikke beskyld meg for å ville henne noe vondt.

At jeg er like ille som noen skriver går jeg ikke med på. Jeg er lærer, og får masse skryt for å gjøre en flott jobb. Psykiske problemer rammer ikke etter sosial status, og rammer heller ikke "onde" mennesker. Eksen min kommer fra en flott familie, men har alltid slitt.

Det som bekymrer meg, er at barna sannsynligvis lever veldig nært hennes svingninger, og at de tar en form for psykologisk ansvar for henne. Du sier ikke hvor gamle barna er, men sannsynligvis synes de synd på henne når hun sliter og vil neppe kritisere henne. De har kanskje også en opplevelse av å være svært viktige for henne - muligens opplever de også skyldfølelse når hun sliter.

Jeg liker måten du skriver om dette på, og tror ikke du er ute etter å sverte henne. Men er det noe du kan gjøre for at barna skal få en bedre oppvekst? Synes du de skal vokse opp hos sin mor eller føler du at dette er feil?

[ariadne]

Min eks benekter ikke sin diagnose, det er hun åpen om i perioder. I perodier nekter hun, men da er hun ofte veldig dårlig.

Jeg er ikke skeptisk til henne i utgangspunktet, hun er på mange måter ei god mor.

Men de forferdelige tingene hun gjør, og de tingene hun sier, er der likevel. Vet ikke om det gode kan viske ut alt det vonde barna opplever. Når ingen andre får møte henen i perioder, blir de isolert med det vonde.

Problemet er at ting endrer seg så fort. Noen ganger har barna det godt, andre ganger kan hun forteller hun at hun ikke tåler å være nær dem, og må ta seg sammen for ikke å slå.

Barna virker som jeg sier fornøyde. Så ikke beskyld meg for å ville henne noe vondt.

At jeg er like ille som noen skriver går jeg ikke med på. Jeg er lærer, og får masse skryt for å gjøre en flott jobb. Psykiske problemer rammer ikke etter sosial status, og rammer heller ikke "onde" mennesker. Eksen min kommer fra en flott familie, men har alltid slitt.

De vonde periodene viskes ikke ut av de gode. Som lærer vet du sikkert mye om barn, og forutsigbarhet er svært viktig. Jeg synes du bør vurdere sterkt om ikke barna bør være mer hos deg.