Er dere ensomme?

[Gjest trenger visst litt trøst i dag, jeg...]

Jeg er 30 år, gift og har små barn. Rundt meg har jeg mange mennesker jeg kjenner, men jeg føler meg likevel så enormt ensom... Har flyttet fra stedet jeg vokste opp og har ingen kontakt med noen derfra. Var litt sjenert da jeg var yngre og klarte ikke å etablere barndomsvennskap som har holdt. Synes det er veldig vanskelig å etablere nære vennskap i voksen alder. Er alltid "på leit" etter nye venninner. Treffer mange mennesker i ulike sammenhenger, men alle har vel nok med sitt og sine. Jeg får god kontakt med noen, f.eks kollegaer, naboer o.l. Men det blir liksom ikke noe "mer". Føler at jeg trenger meg på hvis jeg vil være for sosial.

Har to-tre venninner jeg har møtt i forbindelse med studier. Prøver å pleie disse vennskapene, men vi er alle småbarnsmødre nå så det blir ikke så ofte vi treffes.

Min nærmeste familie har jeg ikke noe nært forhold til, og min svigerfamilie er heller ikke noe spesielt sammensveiset famile.

Mannen min sier at de fleste har det sånn som meg og at jeg ikke skal føle meg så spesiell. Er det virkelig sant? Synes "alle" andre rundt meg har barndomsvenninnner, "klubber" o.l som de er en del av. Jeg savner så veldig et sånt fellesskap...

Dette ble selvmedlidende nå, men jeg måtte bare få lufte ut litt.. Hvordan har dere andre det? Tror dere det er mulig å få nye, gode venner i voksen alder?

[Gjest Pås]

Hun som er min beste venninne, ble jeg kjent med da jeg var 28!

Har ikke så god kontakt med banrdomsvenninnene, vi vokste på en måte fra hverandre, det vi hadde til felles da vi var små, har vi liksom ikke til felles lengre!

Da jeg var 28 ble jeg kjent med en som delte mine interesser som voksen, hun er i dag min nærmeste fortrolige, utenom mannen min da, som jeg med hånden på hjertet kan si er min beste venn!

mvh

[mil1365380270]

Alle mine venner er fra voksen alder. De andre har jeg vokst eller flyttet fra. Alle styrer med sitt, og det er reativt sjelden vi treffes. Holder kontakten med mail, sms og telefon.

Jeg savner ikke mer kontakt, men det er sikkert fordi jeg vet at selskap er bare en telefon unna :-)

[Gjest girl25]

Hun som er min beste venninne, ble jeg kjent med da jeg var 28!

Har ikke så god kontakt med banrdomsvenninnene, vi vokste på en måte fra hverandre, det vi hadde til felles da vi var små, har vi liksom ikke til felles lengre!

Da jeg var 28 ble jeg kjent med en som delte mine interesser som voksen, hun er i dag min nærmeste fortrolige, utenom mannen min da, som jeg med hånden på hjertet kan si er min beste venn!

mvh

Jeg vet hvordan du har det og føler med deg!!

Jeg var mye syk som ungdom,som gjorde at jeg aldri fikk skikkelige venner.

Jeg har ingen nære venninner den dag i dag,har liksom bare samboeren min!Mye av det skyldes vel også at jeg går sykemeldt dette året.

Hele familien min bor et helt annet sted,så jeg er ganske ensom ja!

Når samboeren er på jobb og jeg sitter alene er jeg avogtil skikkelig deppa fordi jeg savner venninner.

Men neste år begynner jeg å studere,og satser på å stifte nye bekjentskaper da.Det ser jeg frem til!Jeg er heldigvis en person som har lett for å bli kjent med folk.

Du må ikke være redd for å ta intiativ med å bli kjent med andre.Mange tenker sikkert det samme som deg.Inviter naboen på kaffe eller liknende.Men:det er lettere sagt enn gjort hvis du er sjenert.hopp i det:)

Jeg ønsker deg lykke til,og god helg:)

[kvakker]

Jeg skjønner godt hvordan du har det.Jeg har det akkurat slik selv.

Det er ikke lett å skape seg et nettverk i voksen alder.Ikke i det hele tatt.Folk har mer enn nok med familiene sine,og de vennene de allerede har.Det er liksom ikke rom for mer.

Jeg for min del er sykemeldt nå.Og det er laaaaaange dager.(Smiler litt.)

En slik klubbkveld som noen har virker utrolig bra.Eller bare det å kunne ringe til noen å be dem på kaffi eller gå bort der,det hadde vært noe det.

Jeg for min del har mitt "sosiale" liv på nettet.Jeg har virkelig prøvd å skaffe venner i rl,men det er ikke lett.

Jeg har riktignok en god venn da.Og FOR en venn han er,så jeg er heldig.

Jeg har desverre ingen råd til deg,men du skal vite du er ikke alene.

[Blåmor]

Om det er en trøst tror jeg det er mange som har det slik.

Å etablere vennskap i voksen alder, tror jeg koster mer tid enn når man er barn.

Det kommer ikke like naturlig som i skolesammenheng, hvor man gjerne grupperer seg etter ulike situasjoner og bytter venninner og kameratflokk etterhvert som man endrer interesser eller hobbyer.

[Gjest marengsbunn]

Kjenner meg igjen i det du sier. Føler det litt slik som deg. Jeg føler at jeg ikke har så mye som er mitt eget her jeg bor nå (som er hjemstedet til min samboer). Mitt opprinnelige hjemsted er maange mil herfra.

Det sosiale jeg opplever er med hans venner. Langt fra alle av dem har jeg kontakt med for flere er harry-festere. Altså ikke vokst fra den rølpe festingen mange holder på med i slutten av tenårene-begynnelsen av tjueårene.

Noe jeg har merket som hjelper er å finne noe som er bare mitt eget. For eksempel liker jeg å bruke kreativiteten min. Har startet på et amatør malekurs. Der koser jeg meg og maler i vei. Lærer litt teknikker og lager alt mulig. Er ikke spesielt flink, men det gjør ikke noe. Dette er noe som er mitt og her får jeg bruke meg selv.

Hva med å oppsøke et eller annet felleskap. Hva med å starte med aerobic? Eller noe kurs som du interesserer deg for. Hva med å melde deg på keramikk kurs? Hva liker du å drive med?

Vit i hver fall at du ikke er alene om å føle som du gjør.

fredagsklem

[tusseline]

Nå er det en stund siden du skrev innlegget ditt -- men jeg svarer allikevel:

Ja, det er mulig å få nye venner i voksen alder, men det kan være en litt mer tyngre og tidkrevende prosess enn når man er yngre.

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Har selv flyttet mye i oppveksten og havnet til slutt på et sted hvor jeg ikke hadde noen tilknytning fra før. I tillegg er jeg en person som det tar tid å komme inn på/bli kjent med (av ulike årsaker). MEN det er mulig. Nå har jeg 3 veldig gode venninner i nærmiljøet som jeg har forskjellige former for tilknytning til. Så, ikke fortvil, det kommer med tiden!! Vær blid og interessert når du måtte treffe på mennesker: Ute, på butikken, skole/barnehage, jobb.. Lykke til.