rehabilitering av kriminelle-NHD

[thinkerbell]

"Skal man ha haap om aa oppnaa det maa man i tillegg angripe selve aarsaken til at de i foerste omgang ble "offenders" - altsaa en mer dynamisk tilnaerming."

Har du noen formening om hva selve årsaken til at folk forgriper seg i første omgang er, eller hvordan vi skal vite hva den er?

mvh

Dessuten tror jeg det er mer nyttig å se etter faktorer som øker risikoen for at noen forgriper seg -enn selve årsaken (siden den i dette tilfellet ikke er klar). For å kartlegge mulige risikofaktorer for at noen begår overgrep må man rette oppmerksomheten mot forutsetningene og granske det som er til stede/ "bor i" menneskene som begår overgrep. En rekke undersøkelser viser at overgriperne ofte selv har vært utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten. Av den grunn tror jeg sterkt på forebyggende arbeid, ikke bare blant voksne men og blant barn/ungdom, som forhåpentligvis kan forhindre at denne adferden utvikles.

[Hawkwind]

Spennende tema!

Jeg jobber naa med bl a slike mennesker du beskriver.

Det vi vet, dvs hva jeg vet foreloebig...er at vi vet svaert lite om hvorvidt behandling nytter.

Det er svaert faa langtidsstudier.

De som rapporterer bedring bygger det stort sett paa

spesielle tester som er ment aa maale holdninger etter lovbrudd,men foer behandling.

Saa halveis i behandlingen, deretter etter avsluttet behandling.

men er det genuin endring?

Eller dyktighet til f.eks. aa svare "riktig"?

det er indikasjoner som viser at kognetiv behandling har en positiv paavirkning mht redusert kriminalitet fem aar etter loeslatelse.

Men er det genuin bedring, eller er det forholdene som er tilrettelagt godt etter soning for dem som deltar i studiene?

jeg kan evt komme tilbake i morgen - fra jobben - med henvisninger.

Foroevrig - standard behandling for sex overgripere er et opplegg over 50 uker. Deretter er det vedlikeholdsgrupper.

Saa en liten brannfakkel...jeg tror ikke saa veldig mye paa at kognitiv terapi alene skaper endringer hos disse menneskene paa sikt.

Skal man ha haap om aa oppnaa det maa man i tillegg angripe selve aarsaken til at de i foerste omgang ble "offenders" - altsaa en mer dynamisk tilnaerming. (og det innebaerer IKKE at man graver i barndommen! projeksjonene utspilles her og naa - og man kan arbeide utfra det)

Mine små tanker om overgripere i forskjellige former er som følger - i fall det er av interesse:

En overgriper/offender vil alltid ha manglende empati. Enten ved at personens empatiske evner er lite eller mangelfullt utviklet, eller ved at andre følelser/impulser overstyrer empatien i pressede situasjoner.

En del overgripere har behov for makt og kontroll over andre mennesker. Ved å begå overgrep, føler de i situasjonen der og da at de får tilført makt og kontroll over et menneske, og især mennesker med svak impulskontroll og/eller svak selvtillit, kan få et avhengighetsforhold til denne følelsen. At det blir et slags kick, og dermed på en måte kan sammenlignes med narkomane når det gjelder dette.

En del overgripere har problemer med aggresjon. Visse likheter med ovennevnte punkt - i gitte situasjoner kan overgriperen emosjonelt føle seg avvist/latterliggjort eller på annen måte nedtrykt - og har en medfødt og/eller tillært reaksjonsmåte som medfører sterk aggresjon, og mister da helt eller delvis evnen til rasjonell tenking.

En del overgripere har en personlighet som gjør at hele deres liv er en streben etter å komme i situasjoner hvor de får maktposisjoner overfor andre mennesker, hvor det å begå overgrep kun er en av mange metoder de benytter seg av for å oppnå denne maktsituasjonen.

--

Kunne sikkert skissert flere typer og - men i og med at dette primært er synsing, vet jeg ikke om det er tjenelig.

Når det gjelder behandling av overgripere, kan jeg synse litt til.

Siste gruppen personer jeg synset om, er av typen som fortrinnsvis bør holdes innesperret - da dette var et forsøk på kortfattet å skildre "ekte" psykopater. Det er ingen kjent behandlingsmetode som virker på denne type mennesker, annet enn at det for enkelte kan se ut til at de over svært lang tid har en viss normaliseringsprosess.

For alle andre typer overgripere, er vel hovedutfordringen å få dem til å innse at de har mangler i sine emosjoner og væremåter som må korrigeres.

For de personenen som oppnår den forståelsen, kan det være et nyttig ledd i behandlingen å kartlegge årsakene til at de utviklet seg som de gjorde, og i den forbindelse kan det være et nyttig hjelpemiddel å belyse barndom og oppvekstvilkår.

Men først da.

Ellers ville jeg synse om at man hovedsaklig bør fokusere på å utvikle overgripernes empatiske egenskaper.

Synspunkter og korrigeringer til min lille synsing mottas selvsagt med takknemlighet :-)