Hvordan holde ut?

[Gjest Hvordan holde ut?]

Jeg ønsker ikke å gå så mye i detaljer, men har et generelt spørsmål om hvordan å holde ut i et forhold, hvor det er en eks inn i bildet som lager mye problemer for oss?

Min samboer og jeg har vært sammen i 3 år. Jeg elsker denne mannen over alt her på jord, og ser for meg vi virkelig er ment for hverandre. Forholdet har bare blitt bedre og sterker oss i mellom etterhvert som tiden har gått.

Men problemet er hans ekskone. De gikk fra hverandre et år før jeg traff ham, og de har et barn sammen. Barnet var da 2 år, og er nå 5 år.

Forholdet mitt til barnet er veldig bra. Men moren spolerer så mye hele tiden, og jeg føler dette som et problem.

Hun forsøker å gjøre samvær vanskelig, påvirker barnet til å mislike både meg og far. Dikter opp historier for å forsøke å få oss til å virke mindreverdige, sånn at vi skal tro at barnet har det så mye bedre hos sin mor enn hos sin far osv.

Det er veldig mye rart, men som sagt så ønsker jeg ikke å gå i detaljer.

Jeg som tredjepart inn i dette føler meg litt "lost". Jeg støtter jo mannen min fullt og helt, og ønsker bare at ting skal ordne seg slik at samværet med hans barn går smertefritt. Men det sørger jo mor for at det ikke gjør.

Så er spørsmålet til dere andre som har vært i lignende situasjon. Hvordan holder dere ut?

Jeg føler at det begynner å gå meg på nervene at det alltid er konfrontasjoner. Uansett når og hvor så dukker hun opp (ikke personlig, men pr. telefon eller mail) for å komme med noe mer "dritt". Jeg føler meg rett og slett overvåket av dette kvinnemenneske.

Hun har ingen grunn til å være bitter eller noe sånn, da det var hun som forlot min mann til fordel for en annen. Jeg kom inn i bildet mye senere, men hun var visst sånn før jeg kom inn også.

Vær så snill og ikke forsøk å analysere hvorfor mor og far har et så dårlig forhold, for det gjør vi selv også. Har søkt professjonell hjelp, så er i gang med den prosessen.

Det jeg ønsker å få svar på/gode råd til, er hvordan jeg kan klare å heve meg over dette, og ikke la det gå så mye inn på meg. Føler at jeg tenker på kvinnen hele døgnet, og at hun henger over oss hele tiden.

Dersom konflikten løser seg etterhvert vil jo min følelse forsvinne også, men inntil da trenger jeg noen råd på hvordan jeg skal holde ut.

Som jeg skrev så elsker jeg mannen min over alt her på jord, og vil ikke miste ham for alt i hele verden. Men dette sliter så mye på, at jeg vet ikke hvor lenge jeg holder ut...

[skorpionfisken]

Jeg synes du skal kutte all kontakt med henne. Blokker mailadressen hennes i mailboksen din sånn at hun ikke får sendt deg mailer. Blokker henne fra telefonen også (Om du ikke har den funksjonen, så skaff deg telefon som har det.) Skaff nummervisning på fasttelefonen og ikke ta telefonen når hun ringer.

Gjør det helt klart at all kontakt med henne skal være direkte mellom din mann og henne, aldri via deg. Vil hun noe så får hun kontakte mannen din.

Min samboers ekskone er samme ulla. Jeg unngår henne totalt. Det er bare sambo som har kontakt med henne vedrørende barnet.

Jeg merket i starten at barnet hadde mye imot meg, farget av mammas meninger, men nå er det omtrent borte. Han omtaler oss automatisk i samme setning, og tar meg med i alle tanker prat om framtiden.

Vi har et fredelig liv vi, fordi jeg unngår å bli konfrontert med henne. Hun får rase ut overfor min mann, men jeg vil ikke være en del av den krangelen. Det fungerer fint, både for minn mentale helse, og min kontakt med stebarnet. Stebarnet vet at jeg ikke krangler med mamma, han vet at når mamma er sint, så går det bare ut over pappa, og pappa er typen til å bare le av det, så det blir ikke store konflikten ut av det.

Jeg har lenge før denne saken bestemt meg for at jeg ikke må forholde meg til alle mennesker. Mennesker som går inn for å ødelegge mitt humør og psyke ekskluderer jeg lett fra livet mitt.

Forøvrig har jeg et utmerket forhold til min eksmann og hans kone, selv om alt praktisk også her går gjennom min eksmann. Jeg har ikke noe behov for å kontakte henne når det gjelder noe vedrørende barna.

[angelica2]

Jeg synes du skal kutte all kontakt med henne. Blokker mailadressen hennes i mailboksen din sånn at hun ikke får sendt deg mailer. Blokker henne fra telefonen også (Om du ikke har den funksjonen, så skaff deg telefon som har det.) Skaff nummervisning på fasttelefonen og ikke ta telefonen når hun ringer.

Gjør det helt klart at all kontakt med henne skal være direkte mellom din mann og henne, aldri via deg. Vil hun noe så får hun kontakte mannen din.

Min samboers ekskone er samme ulla. Jeg unngår henne totalt. Det er bare sambo som har kontakt med henne vedrørende barnet.

Jeg merket i starten at barnet hadde mye imot meg, farget av mammas meninger, men nå er det omtrent borte. Han omtaler oss automatisk i samme setning, og tar meg med i alle tanker prat om framtiden.

Vi har et fredelig liv vi, fordi jeg unngår å bli konfrontert med henne. Hun får rase ut overfor min mann, men jeg vil ikke være en del av den krangelen. Det fungerer fint, både for minn mentale helse, og min kontakt med stebarnet. Stebarnet vet at jeg ikke krangler med mamma, han vet at når mamma er sint, så går det bare ut over pappa, og pappa er typen til å bare le av det, så det blir ikke store konflikten ut av det.

Jeg har lenge før denne saken bestemt meg for at jeg ikke må forholde meg til alle mennesker. Mennesker som går inn for å ødelegge mitt humør og psyke ekskluderer jeg lett fra livet mitt.

Forøvrig har jeg et utmerket forhold til min eksmann og hans kone, selv om alt praktisk også her går gjennom min eksmann. Jeg har ikke noe behov for å kontakte henne når det gjelder noe vedrørende barna.

Hei Skorpionfisken..

Det var som å lese om meg! Jeg har også bestemt meg for å kutte kontakten med min manns eks - etter utallige forsøk fra hennes side på å både ødelegge forholdet oss i mellom og ikke minst i forhold til barna.

En dag sa jeg bare i fra at fra og med nå - så ønsker ikke jeg å ha noen som helst kontakt med henne. - Det har vært befriende fra dag 1!

Har også selv et utmerket forhold til min eks og hans nye samboer..

[Gjest kutt all kontakt]

Du behøver ikke ha noe med henne å gjøre. Telefoner fra henne lar du være å ta, mailer fra henne får gå til din manns e-post, den dere har felles og din e-post sperrer du for mail fra henne.

Hadde dere hatt et ok forhold hadde det vært til det beste for barnet, men når dere ikke har det, er det best for alle parter at dere ikke kommuniserer.

Klarer ikke mannen din og eksen lage ok regler for samvær osv, får de søke hjelp for dette.

Ikke snakk om henne til barnet, bortsett fra hyggelige / nøytrale ting. La deres hjem være et friområde, hvor ingen snakker stygt om noen.

[Gjest Hvordan holde ut?]

Jeg synes du skal kutte all kontakt med henne. Blokker mailadressen hennes i mailboksen din sånn at hun ikke får sendt deg mailer. Blokker henne fra telefonen også (Om du ikke har den funksjonen, så skaff deg telefon som har det.) Skaff nummervisning på fasttelefonen og ikke ta telefonen når hun ringer.

Gjør det helt klart at all kontakt med henne skal være direkte mellom din mann og henne, aldri via deg. Vil hun noe så får hun kontakte mannen din.

Min samboers ekskone er samme ulla. Jeg unngår henne totalt. Det er bare sambo som har kontakt med henne vedrørende barnet.

Jeg merket i starten at barnet hadde mye imot meg, farget av mammas meninger, men nå er det omtrent borte. Han omtaler oss automatisk i samme setning, og tar meg med i alle tanker prat om framtiden.

Vi har et fredelig liv vi, fordi jeg unngår å bli konfrontert med henne. Hun får rase ut overfor min mann, men jeg vil ikke være en del av den krangelen. Det fungerer fint, både for minn mentale helse, og min kontakt med stebarnet. Stebarnet vet at jeg ikke krangler med mamma, han vet at når mamma er sint, så går det bare ut over pappa, og pappa er typen til å bare le av det, så det blir ikke store konflikten ut av det.

Jeg har lenge før denne saken bestemt meg for at jeg ikke må forholde meg til alle mennesker. Mennesker som går inn for å ødelegge mitt humør og psyke ekskluderer jeg lett fra livet mitt.

Forøvrig har jeg et utmerket forhold til min eksmann og hans kone, selv om alt praktisk også her går gjennom min eksmann. Jeg har ikke noe behov for å kontakte henne når det gjelder noe vedrørende barna.

Vel, det er ikke bare kontakten overfor meg som plager meg. Mulig jeg ordla meg litt galt.

Hun forholder seg stort sett til min mann, bare av og til at hun går direkte til meg, det er dersom han ikke svarer på telefonen eller mailen med en gang.

Men selv om dette er noe som i utgangspunktet angår kun de to, og kranglingen foregår via de to, så føler jeg alikevel at det er slitsomt for meg. For min mann tar jo opp alt dette med meg hele tiden, og det vil jeg jo at han skal. For jeg ønsker jo å være involvert så mye som mulig i mitt stebarn.

Men jeg synes det sliter så fryktelig på min psyke. Det å vite at hun alltid er et problem som henger over oss og overvåker oss osv.

[skorpionfisken]

Vel, det er ikke bare kontakten overfor meg som plager meg. Mulig jeg ordla meg litt galt.

Hun forholder seg stort sett til min mann, bare av og til at hun går direkte til meg, det er dersom han ikke svarer på telefonen eller mailen med en gang.

Men selv om dette er noe som i utgangspunktet angår kun de to, og kranglingen foregår via de to, så føler jeg alikevel at det er slitsomt for meg. For min mann tar jo opp alt dette med meg hele tiden, og det vil jeg jo at han skal. For jeg ønsker jo å være involvert så mye som mulig i mitt stebarn.

Men jeg synes det sliter så fryktelig på min psyke. Det å vite at hun alltid er et problem som henger over oss og overvåker oss osv.

Da må din mann sette litt grenser for henne.

Han må si til henne at de kun skal diskutere det som har med barnet å gjøre. Alt annet, deg, hvordan dere bor, hva dere gjør når barnet er hos dere og alt annet enn praktiske ting som dere må forholde dere til når barnet er hos dere, skal ikke diskuteres. Når hun får takene sine må han rolig si til henne, at dette vil jeg ikke diskutere, du får komme tilbake når du har roet deg, og så bare legge på røret, evt snu ryggen til å gå om han er sammen med henne.

Om barnet formidler ting mamma har sagt, så får dere si at det er mammas mening, her er det sånn og sånn og her gjør vi det sånn og sånn. Uten å kritisere mor, eller motsi henne på andre måter enn at her er det ikke sånn, selv om det er sånn hjemme.

[Gjest Ikke lett å ha det slik]

Hei!

Jeg har det akkurat som deg. Det er utrolig slitsomt å høre de krangle og diskutere sammen.

Enda mer irriterende at hun vet hva vi gjør til enhver tid, hva vi har gjort, hvor vi har vært etc. Og ikke minst all dritten hun forer barnet med, som i neste omgang blir skeptisk til meg.

Jeg merker også at det sliter på psyken. Han sier jeg må drite i det, men det er ikke lett! Ender ofte med at vi to krangler over hun!

Uff, til tider er jeg så MØKK lei at jeg lurer på å gi opp. Drømmer om et rolig liv med en mann uten en eks på slep, men så er jeg jo så forbaska glad i han..

Har ingen gode råd til deg dessverre. Du må bare prøve å overse hun. Vi klarer det vi vil klare!

[Gjest hvordan holde ut?]

Hei!

Jeg har det akkurat som deg. Det er utrolig slitsomt å høre de krangle og diskutere sammen.

Enda mer irriterende at hun vet hva vi gjør til enhver tid, hva vi har gjort, hvor vi har vært etc. Og ikke minst all dritten hun forer barnet med, som i neste omgang blir skeptisk til meg.

Jeg merker også at det sliter på psyken. Han sier jeg må drite i det, men det er ikke lett! Ender ofte med at vi to krangler over hun!

Uff, til tider er jeg så MØKK lei at jeg lurer på å gi opp. Drømmer om et rolig liv med en mann uten en eks på slep, men så er jeg jo så forbaska glad i han..

Har ingen gode råd til deg dessverre. Du må bare prøve å overse hun. Vi klarer det vi vil klare!

Huff ja, det er akkurat sånn jeg har det også. Og det er så utrolig slitsomt.

Har tenkt tanken jeg også at jeg ikke orker mer, men min kjærlighet til min mann er så sterk at jeg kan ikke se for meg et liv uten ham.

Har dere vært sammen lenge? Jeg håper og tror at det vil roe seg med årene. Det er jo i allefall lov å håpe...

[cec5]

Legg på telefonen hver gang hun begynner å tøve. Ikke kommuniser per mail, så slett mailene, ikke les dem. Hun må jo gi opp en gang. Dra henne med på familievernkontoret og ta opp problemet.

Jeg skjønner ikke at hun gidder å styre sånn. Hun kan ikke ha det helt bra.

[Gjest ck 25]

Hei!

samboeren min har en datter på snart 4 år. En utrolig nydelig liten jente. Men jeg kan vel si at vi har et problem med hennes eks. Han er fortsatt forelsket i henne og plager henne stadig vekk. Det er en utrolig vanskelig situasjon å komme opp i,men vi har nå fått ordnet opp i det ved at vi har snakket med foreldrene hans og fått dem til å hjelpe oss. Og nå plager han henne ikke i det hele tatt.