Drittlei singel livet

[Mistera]

Ok, nå er jeg så drittlei dette singel livet at jeg spyr snart!!!

Er drittlei folk som begyner å mase etter å ha vært singel i en mnd eller to, om hvor ensomme de er, om hvor de savner noen å være sammen med, om hvor synd det er i dem som må være alene, at ingen vil ha dem, og hva som er galt med dem osv osv osv...

Ingen av desse som "bruker" meg som søppelbøtte tenker over om hvor lenge jeg har vært singel, de tenker ikke over hvor patetisk det er for meg å høre alle desse tingene, de har jo en ny uken etter...

Men saken er; At jeg og er dritt lei av å være singel, etter 10 år så er jeg det naturligvis, uten annet enn drittsekker som ikke gjør annet enn å såre og bryte ned selvtilliten min...

Men har jeg lov å si noe... neida, de er så selvopptatte at jeg spyyyyyyyyr!!!!

Huff, måtte bare få ut!

[Gjest Elextra]

Jeg kjenner meg igjen, jeg var også i mange år den som var singel, eller i hvertfall den som aldri hadde et alvorlig forhold. Ble litt lei av venninner som forventet støtte når de i mellom var single, som jeg ikke så mer til på en stund så snart de fant seg en ny.

Men fatt mot - snart er det din tur :-). Og forsøk selv å ikke benytte venninne på samme måten.

[Mistera]

  Elextra skrev (På 25.4.2005 den 12.00):

Jeg kjenner meg igjen, jeg var også i mange år den som var singel, eller i hvertfall den som aldri hadde et alvorlig forhold. Ble litt lei av venninner som forventet støtte når de i mellom var single, som jeg ikke så mer til på en stund så snart de fant seg en ny.

Men fatt mot - snart er det din tur :-). Og forsøk selv å ikke benytte venninne på samme måten.

Huff, det er et slit! Sitte i timesvis å høre opp og opp igjen den samme strofa... mektig lei nå ja!

Det de ikke tenker på er at jeg har tenkt og følt det samme selv i over ti år, UTEN å snakke om og om igjen...

Dette med at det snart er min tur, har jeg gitt opp... ser ikke ut som om det finnest noen for meg der ute:/

[Gjest Samanthaxxx]

  Mistera skrev (På 25.4.2005 den 15.36):

Huff, det er et slit! Sitte i timesvis å høre opp og opp igjen den samme strofa... mektig lei nå ja!

Det de ikke tenker på er at jeg har tenkt og følt det samme selv i over ti år, UTEN å snakke om og om igjen...

Dette med at det snart er min tur, har jeg gitt opp... ser ikke ut som om det finnest noen for meg der ute:/

Hei.

Skjønner at du er lei.

Men jeg tror de som er single lenger virkelig får det til når de møter en som passer fordi de investerer så mye i et forhold når den rette personen dukker opp.

Samt feiler mindre pga de kjenner sin smak og vet 100% hva de ser etter.

Også får man mange interessante erfaringer på veien....

[Mistera]

  Samanthaxxx skrev (På 25.4.2005 den 17.49):

Hei.

Skjønner at du er lei.

Men jeg tror de som er single lenger virkelig får det til når de møter en som passer fordi de investerer så mye i et forhold når den rette personen dukker opp.

Samt feiler mindre pga de kjenner sin smak og vet 100% hva de ser etter.

Også får man mange interessante erfaringer på veien....

Vel etter min erfaring så er det heller lite mulig at jeg finner noen, noen gang.

Har vært enslig i så mange år, dels ufrivillig... Jeg føler at jeg ikke burde ta til takke med hva som helst heller bare for å få et slags innpass hos familien eller venner...

Men det er bare så grusomt, at alle spørr og graver, når skal du få barn da? Har du ikke type? *forskrekket* Og nå er det på tide... i fra familie og gamle venner...

Desstuen er det et slit å aldri bli invitert på vennemiddager, der det kun er par, fordi de ville "spare" meg for å sitte alene... og det eneste de snakker om er barna, familien osv osv...

Det er ikke bare de "single" som maser etter et par uker som singel, men det er ALLE??? Og nå er jeg sliten, sliten av presset, av spørsmålene, og av alt... av å være ensom ikke minst, og av å bli sett på som den som ikke bryr seg om å ha noen som kan holde rundt meg en gang i blandt...

Ingen skjønner og det er det som er så galt, de sier at jeg er heldig som er singel, men de aner ikke hva det vil si å være alene i en måned engang... de aner ikke hva slags tanker jeg sitter inne med, fordi jeg aldri får snakket skikkelig fordi de bare snur samtalene over på seg selv hele tiden... om hvor grusomt de har det, og om hvor leie de er av å være ensome... når jeg prøver å si at de er noe de venner seg til, og at jeg har vært alene i over ti år, og at jeg ikke kan huske hva det vil si i det hele tatt å ha noen som stiller opp, når det måtte være, hvilken som helst slags tid på døgnet, noen som kan trøste meg når jeg har det vondt.(har gått igjenom de værst senarier helt alene, uten så mye som en hand å holde i, en vennlig klem, eller tilbudet om å snakke ut) Men at man alltids venner seg til det, og at man ikke bør ta til takke med hva som helst, bare fordi man føler seg ensom...Og at man også børr lære å være selvstendig før man binder seg her i livet...

Huff dette ble rot, og usammenhengendes, men jeg føler mere og mere på dette, etter som at tiden går, og jeg blir mere og mere redd for å ende opp alene, uten barn og familie rundt meg, jeg er en sosial person, men kan bli sett på som en asosial person fordi jeg ikke liker å presse meg på andre...

jaja, tanker i natten dette... ensome tanker... iallefall når vennene dine svikter:/

[monass]

Nå har jeg ikke så veldig mye imot å være singel, men jeg er dritlei av aldri å bli regnet med! Mine venner som er par regner aldri med meg og mine barn lenger, og det er både frustrerende og sårende. Det er sikkert ikke bare jeg som har det slik, derfor burde vi samle oss. I første omgang kan vi lage et nettsted for kun single (og i mitt tilfelle singel med barn) hvor hovedhensikten ikke er å koble seg med andre single, men å ha det sosialt sammen. Dra på turer i lag, treffes, invitere til vennefest..uten å tenke par par par par par par par par! Bare jeg er ferdig med eksamenene mine nå så skal det gjøres noe med dette!! Bli med? :-)

[Mistera]

  My skrev (På 2.5.2005 den 9.22):

Nå har jeg ikke så veldig mye imot å være singel, men jeg er dritlei av aldri å bli regnet med! Mine venner som er par regner aldri med meg og mine barn lenger, og det er både frustrerende og sårende. Det er sikkert ikke bare jeg som har det slik, derfor burde vi samle oss. I første omgang kan vi lage et nettsted for kun single (og i mitt tilfelle singel med barn) hvor hovedhensikten ikke er å koble seg med andre single, men å ha det sosialt sammen. Dra på turer i lag, treffes, invitere til vennefest..uten å tenke par par par par par par par par! Bare jeg er ferdig med eksamenene mine nå så skal det gjøres noe med dette!! Bli med? :-)

Hmmm... det der var faktisk ingen dårlig ide, savner venner på min egen aldrer både kvinner og menn.

Og andre treff er sånn at man liksom må spelises med noen:(

Jeg blir med! Men har ikke barn, men uansett de med barn trenger også venner blandt de som ikke har barn, og er single:)

[Ginniey]

  Mistera skrev (På 30.4.2005 den 0.05):

Vel etter min erfaring så er det heller lite mulig at jeg finner noen, noen gang.

Har vært enslig i så mange år, dels ufrivillig... Jeg føler at jeg ikke burde ta til takke med hva som helst heller bare for å få et slags innpass hos familien eller venner...

Men det er bare så grusomt, at alle spørr og graver, når skal du få barn da? Har du ikke type? *forskrekket* Og nå er det på tide... i fra familie og gamle venner...

Desstuen er det et slit å aldri bli invitert på vennemiddager, der det kun er par, fordi de ville "spare" meg for å sitte alene... og det eneste de snakker om er barna, familien osv osv...

Det er ikke bare de "single" som maser etter et par uker som singel, men det er ALLE??? Og nå er jeg sliten, sliten av presset, av spørsmålene, og av alt... av å være ensom ikke minst, og av å bli sett på som den som ikke bryr seg om å ha noen som kan holde rundt meg en gang i blandt...

Ingen skjønner og det er det som er så galt, de sier at jeg er heldig som er singel, men de aner ikke hva det vil si å være alene i en måned engang... de aner ikke hva slags tanker jeg sitter inne med, fordi jeg aldri får snakket skikkelig fordi de bare snur samtalene over på seg selv hele tiden... om hvor grusomt de har det, og om hvor leie de er av å være ensome... når jeg prøver å si at de er noe de venner seg til, og at jeg har vært alene i over ti år, og at jeg ikke kan huske hva det vil si i det hele tatt å ha noen som stiller opp, når det måtte være, hvilken som helst slags tid på døgnet, noen som kan trøste meg når jeg har det vondt.(har gått igjenom de værst senarier helt alene, uten så mye som en hand å holde i, en vennlig klem, eller tilbudet om å snakke ut) Men at man alltids venner seg til det, og at man ikke bør ta til takke med hva som helst, bare fordi man føler seg ensom...Og at man også børr lære å være selvstendig før man binder seg her i livet...

Huff dette ble rot, og usammenhengendes, men jeg føler mere og mere på dette, etter som at tiden går, og jeg blir mere og mere redd for å ende opp alene, uten barn og familie rundt meg, jeg er en sosial person, men kan bli sett på som en asosial person fordi jeg ikke liker å presse meg på andre...

jaja, tanker i natten dette... ensome tanker... iallefall når vennene dine svikter:/

Ja, de fleste i forhold er ignorante overfor de som lever singellivet. Man må bare ikke bry seg for mye om de. De har ikke mulighet til å forstå. Og de har heller ikke alle muligheter åpne. De lever et annet liv.

Det eneste som er sikkert er at du kommer til å bli forelsket igjen.

No worries :-)

Familie er et slit å forholde seg til når det gjelder manglende partner. Ikke la de bygge deg ned. Ingen er så spesielle at de ikke passer til et parforhold. Men det er ingen ideell verden. Tidspunktet ser alltid ut til å være galt. Jeg synes alltid interessentene dukker opp i "puljer". Enten ingen eller mange. Skjønner det ikke. Men enjoying the good vibe når den er der. Har du ingen single venner som er litt kulere å henge med enn de kjedelige etablerte? :-)

[Mistera]

  Ginniey skrev (På 28.5.2005 den 15.12):

Ja, de fleste i forhold er ignorante overfor de som lever singellivet. Man må bare ikke bry seg for mye om de. De har ikke mulighet til å forstå. Og de har heller ikke alle muligheter åpne. De lever et annet liv.

Det eneste som er sikkert er at du kommer til å bli forelsket igjen.

No worries :-)

Familie er et slit å forholde seg til når det gjelder manglende partner. Ikke la de bygge deg ned. Ingen er så spesielle at de ikke passer til et parforhold. Men det er ingen ideell verden. Tidspunktet ser alltid ut til å være galt. Jeg synes alltid interessentene dukker opp i "puljer". Enten ingen eller mange. Skjønner det ikke. Men enjoying the good vibe når den er der. Har du ingen single venner som er litt kulere å henge med enn de kjedelige etablerte? :-)

Nei har så dårlig med venner som jeg trives med, desverre! Og de single, ja det er drittunger på 18-20 år som rett og slett ikke fatter hva livet er... dritt lei dem også!

Ja dritt lei hele forbanna livet rett og slett!

Og ja, forelsket kommer jeg nok til å bli, men at det går bra... det takler jeg ikke å tenke i det hele tatt, fordi jeg sitter kun med de erfaringene som jeg sitter med!

[Ginniey]

  Mistera skrev (På 28.5.2005 den 20.53):

Nei har så dårlig med venner som jeg trives med, desverre! Og de single, ja det er drittunger på 18-20 år som rett og slett ikke fatter hva livet er... dritt lei dem også!

Ja dritt lei hele forbanna livet rett og slett!

Og ja, forelsket kommer jeg nok til å bli, men at det går bra... det takler jeg ikke å tenke i det hele tatt, fordi jeg sitter kun med de erfaringene som jeg sitter med!

Hvor gammel er du?

Man kommer ingen vei med å ose negativitet ihvertfall. De med flax er de som er positive- tenkt over det?!