kjærlighetssorg, er det noe som kan hjelpe?

[Gjest er helt knust]

Jeg har holdt på med med en fyr siden april. Vi har vært veldig gode venner siden vi var bittesmå, men så utviklet deg seg altså til noe mer for et halvt år siden.

Vi hadde en fantastisk sommer sammen, men da sommeren nærmet seg slutten og jeg skulle tilbake til studiestedet (bor på andre siden av landet), så måtte vi bestemme oss for om vi skulle bli ordentlig kjærester eller gjøre det slutt. Jeg ville fortsette, men han var mer tvilende. (det skal sies at han er 24 år og aldri hatt noen seriøse forhold fordi han er livredd for forpliktelser)

4 uker senere er jeg tilbake til hjemstedet, og har fått vite at han har en ny jente han holder på med. Jeg er rett og slett knust. Vi har snakket sammen om det, han har fortalt at han ville si noe men var så redd for å såre meg.

Jeg har alltid følt at vi har passet så godt sammen, vi er rett og slett helt like, har det alltid like moro sammen og koser oss i hverandres selvskap.

Selv om det egentlig var slutt så hadde jeg veldig forhåpninger om at neste gang jeg kom hjem ville dette ordne seg, føler helt at vi er "meant to be". Vet det høres ut som en klisjé men det er slik jeg føler.

Hvordan skal jeg komme meg vidre?? Jeg bare gråter og gråter, og har mest lyst til å dø! Jeg savner han så inderlig og bare tanken på at han er sammen med en annen, holder rundt henne, har sex med henne, kysser henne, stryker henne gjør at jeg nesten ikke klarer å puste.

Hva gjør jeg nå? Hvordan kommer man seg videre etter noe sånt?

Grunnen til at jeg også skriver dette på psykiatri er fordi jeg lurer på om det finnes noen medikamenter som kan redusere denne smerten jeg har i hjertet. Jeg vet at jeg virker veldig svak nå, men jeg har altså så vondt at jeg ikke klarer annet enn å ligge i sengen og gråte, får ikke i meg mat eller noe som helst, og jeg tror ikk dette vil forsvinne med det første.

Det høres sikkert sprøtt ut at jeg er så forelsket etter bare et halvt år. Men som nevnt har jeg kjent han veldig lenge, og alltid trodd det ville bli oss to til slutt, det har vært min største drøm og nå er den helt knust.

[Gjest ta deg tid til å sørge]

Først av alt: Gi deg selv lov å ha kjærlighetssorg. Ikke tenk "det var bare et halvt år" eller lignende. Erkjenn for deg selv at du har kjærlighetssorg, og tillat deg selv å ha det.

Dernest: Etter at du har grått en del, prata venninners hoder full av hvor fortreffelig han var og for en dritt han er for ikke å være mann nok til å fortelle deg at han har funnet seg ei ny dame - ta en prat med han, der du forteller han at du har bestemt deg for å komme over han.

Dernest: Bli enig med deg selv om at sørgeperioden er over, og slå en strek over han.

(lettere sagt enn gjort, jeg vet.)

[mariex]

Desverre så tror jeg ikke det fins medisiner mot et "knust" hjerte,Tror du må ta tiden til hjelp,og prøve og få tankene inn på andre spor.

Du har det nok veldig vondt nå, men "tiden leger jo alle sår".

Håper du får det bedre snart.

mvh

[Gjest Luna_21]

Hei

Jeg vil bare si at jeg har det akkurat som deg.. Har så sterk kjærlighetssorg etter at kjæresten min nylig gjorde det slutt at jeg ikke holder ut. Livet mitt er ødelagt, for vi var også meant to be, som du sier. Jeg ønsker så sterkt å dele livet med ham, og jeg var overbevist om at det var oss to. Det er så vondt at jeg nesten ikke får puste jeg heller, får helt panikk for jeg holder rett og slett ikke ut. Hadde det fantes noen medisin, så hadde jeg tatt det, jeg er helt desperat. Vet ikke hvordan jeg skal holde ut.

Jeg ville bare si at jeg vet så godt hvordan du har det, selv om jeg dessverre ikke har noen kur.. Det er ikke alle som skjønner hvor alvorlig og vondt det kan være, mange tar så lett på kjærlighetssorg. Jeg skjønner ikke dem som reagerer på brudd med å tenke at "jaja, dette er trist, men det går over snart, og det er flere fisk i havet osv". Jeg vet ikke hva jeg skal si for å hjelpe deg, annet enn at jeg føler med deg. Du skal ikke si at det er helt umulig at det kan bli dere to på et senere tidspunkt? Det er jo ikke sikkert dette med den nye jenta vil vare. Kan det være at du er i ferd med å utvikle depresjon? Da er det i såfall hjelp å få for det.. Jeg håper det går bedre med deg snart..

[Gjest Vannlilje]

Hei

Jeg vil bare si at jeg har det akkurat som deg.. Har så sterk kjærlighetssorg etter at kjæresten min nylig gjorde det slutt at jeg ikke holder ut. Livet mitt er ødelagt, for vi var også meant to be, som du sier. Jeg ønsker så sterkt å dele livet med ham, og jeg var overbevist om at det var oss to. Det er så vondt at jeg nesten ikke får puste jeg heller, får helt panikk for jeg holder rett og slett ikke ut. Hadde det fantes noen medisin, så hadde jeg tatt det, jeg er helt desperat. Vet ikke hvordan jeg skal holde ut.

Jeg ville bare si at jeg vet så godt hvordan du har det, selv om jeg dessverre ikke har noen kur.. Det er ikke alle som skjønner hvor alvorlig og vondt det kan være, mange tar så lett på kjærlighetssorg. Jeg skjønner ikke dem som reagerer på brudd med å tenke at "jaja, dette er trist, men det går over snart, og det er flere fisk i havet osv". Jeg vet ikke hva jeg skal si for å hjelpe deg, annet enn at jeg føler med deg. Du skal ikke si at det er helt umulig at det kan bli dere to på et senere tidspunkt? Det er jo ikke sikkert dette med den nye jenta vil vare. Kan det være at du er i ferd med å utvikle depresjon? Da er det i såfall hjelp å få for det.. Jeg håper det går bedre med deg snart..

La merke til at jeg skrev "jeg holder ikke ut" påfallende mange ganger i det innlegget.. Men det er situasjonen i et nøtteskall, for det er nettopp det jeg ikke gjør - å holde ut..

[Gjest Vannlilje]

La merke til at jeg skrev "jeg holder ikke ut" påfallende mange ganger i det innlegget.. Men det er situasjonen i et nøtteskall, for det er nettopp det jeg ikke gjør - å holde ut..

Ja, nå roter jeg det til enda mer.. Jeg glemte å bruke samme nicket (Luna_21) - vannlilje ligger ferdiglagret og som jeg brukte mye før

[Gjest er helt knust]

Hei

Jeg vil bare si at jeg har det akkurat som deg.. Har så sterk kjærlighetssorg etter at kjæresten min nylig gjorde det slutt at jeg ikke holder ut. Livet mitt er ødelagt, for vi var også meant to be, som du sier. Jeg ønsker så sterkt å dele livet med ham, og jeg var overbevist om at det var oss to. Det er så vondt at jeg nesten ikke får puste jeg heller, får helt panikk for jeg holder rett og slett ikke ut. Hadde det fantes noen medisin, så hadde jeg tatt det, jeg er helt desperat. Vet ikke hvordan jeg skal holde ut.

Jeg ville bare si at jeg vet så godt hvordan du har det, selv om jeg dessverre ikke har noen kur.. Det er ikke alle som skjønner hvor alvorlig og vondt det kan være, mange tar så lett på kjærlighetssorg. Jeg skjønner ikke dem som reagerer på brudd med å tenke at "jaja, dette er trist, men det går over snart, og det er flere fisk i havet osv". Jeg vet ikke hva jeg skal si for å hjelpe deg, annet enn at jeg føler med deg. Du skal ikke si at det er helt umulig at det kan bli dere to på et senere tidspunkt? Det er jo ikke sikkert dette med den nye jenta vil vare. Kan det være at du er i ferd med å utvikle depresjon? Da er det i såfall hjelp å få for det.. Jeg håper det går bedre med deg snart..

Tusen takk for utfyllende svar!

Ikke mistolk meg nå, for jeg ønsker ingen andre denne smerten, men det gjør godt i å høre at jeg ikke er alene og at noen andre faktisk kan forstå nøyaktig hvorfan jeg føler det.

Jeg kan heller ikke forstå andre som tar så lett på et brudd, har fått høre i et par uker nå at jeg må drite i ham, det finnes så mange andre fisker i havet, han er ikke den eneste for meg osv. Det hjelper faktisk ingenting!! Det er ikke så enkelt å bare glemme ham, tvert imot er det utrolig vanskelig. Tenker på han hvert eneste minutt av hver time av hver dag - slik føles det ihvertfal.

Jeg skal ikke utelukke at det ikke blir oss i framtiden, men jeg er redd for å tenke slik for da kan det kanskje hende jeg ikke kommer over han? At jeg bare går rundt og venter og håper..

Kjærlighetssorg skal jammen ikke undervurderes nei. Jeg har opplevd en del fysisk smerte før, men det kan faktisk ikke sammenliknes med hvordan jeg har det nå.

Jeg vet ikke hva det vil innebære å ha en depresjon, og jeg vet ikke om dette kan karaktereseres som en depresjon. Jeg er konstant lei meg, og ser ingen lyspunkter i livet mitt i det hele tatt, men sånn har vel mange det etter et brudd uten at det betegnes som depresjon, eller?

[Gjest er helt knust]

La merke til at jeg skrev "jeg holder ikke ut" påfallende mange ganger i det innlegget.. Men det er situasjonen i et nøtteskall, for det er nettopp det jeg ikke gjør - å holde ut..

Det med nick kan skje fort ja

Men det er akkurat slik jeg har det også.. holder ikke ut.

I det ene øyeblikket kan jeg faktisk klare å virke normal og oppegående, men plutselig i neste sekund detter verden sammen og jeg gråter og gråter.