Kan dette bli noe varig ?

[Gjest skal jeg satse ?]

Jeg har hatt en kjæreste noen måneder nå. Vi er utrolig like i personlighet, enige om det meste, prioriterer likt, trives godt sammen. Jeg er inderlig glad i ham.

Men jeg føler meg ikke ordentlig forelsket. Får ikke hjerteklapp når jeg ser på ham, tenker ikke tanker av typen "kan ikke leve uten deg".

Har brent meg på vill forelskelse før, og er ikke så sikker på hvor viktig det er. Skulle gjerne hatt andres meninger om saken.

Får nesten legge til at vi har veldig bra sex. Vi er enige om hva vi ønsker oss der også.

[Gjest molteplukker]

Bra sex er et fint utgangspunkt for en kontrakt som varer mer en to år.

[fuji1365380447]

De gangene jeg har vært hodestups,sykelig, desperat forelsket - så har det alltid gått galt.

Nå er jeg sammen med verdens beste mann, men jeg har aldri vært "bukseskjelvende" stormforelsket i ham. Men jeg har gradvis fått mer respekt for ham, og føler oftere og oftere at jeg elsker ham av hele mitt hjerte. Og etter to år, så føler jeg også at jeg ikke kan leve uten ham.

Jeg har litt troen på at en rolig glød holder litt lengre.

[mil1365380270]

Er jo en grunn til at du skriver dette. Kan tyde på at de riktige, hvilke nå det måtte være, følelsene mangler :-)

[Gjest Crazybitch]

Dette kan absolutt vare! Det er fullt mulig at kjærligheten utvikler seg selvom utgangspuktet ikke er en stormende forelskelse.

[Gjest craxybitch]

De gangene jeg har vært hodestups,sykelig, desperat forelsket - så har det alltid gått galt.

Nå er jeg sammen med verdens beste mann, men jeg har aldri vært "bukseskjelvende" stormforelsket i ham. Men jeg har gradvis fått mer respekt for ham, og føler oftere og oftere at jeg elsker ham av hele mitt hjerte. Og etter to år, så føler jeg også at jeg ikke kan leve uten ham.

Jeg har litt troen på at en rolig glød holder litt lengre.

Er helt enig med deg!

[Gjest Amused]

De gangene jeg har vært hodestups,sykelig, desperat forelsket - så har det alltid gått galt.

Nå er jeg sammen med verdens beste mann, men jeg har aldri vært "bukseskjelvende" stormforelsket i ham. Men jeg har gradvis fått mer respekt for ham, og føler oftere og oftere at jeg elsker ham av hele mitt hjerte. Og etter to år, så føler jeg også at jeg ikke kan leve uten ham.

Jeg har litt troen på at en rolig glød holder litt lengre.

Sier meg veldig enig i dette

[lillabilla]

Jeg er helt sikker på at dette kan bli noe varig=) Jeg har nå vært sammen med min kjære i fem år og har det utrolig fint...selv om det ikke fra min side begynte som stormende forelskelse.

Forelskelsen gjør deg blind og kan lure mange! Vær glad for alt det flotte dere har sammen og sats:)!!!