Ung og kristen...

[skorpionfisken]

Eh... vet ikke helt hvorfor, men min sønns undomsopprør gjør meg noe usikker.

Alle ungdommer gjør vel noe som gjør foreldrene urolige?

Noen røyker. Noen kommer drita fulle hjem. Noen begynner med narkotika. Noen er småkriminelle og havner i gjenger. Noen dropper ut av skolen. Noen blir tenåringsforeldre og noen vet du ikke helt hva gjør i det hele tatt.

Min pode på snart 17 år har aldri gjort noe av dette. Aldri prøvd røyk, aldri smakt alkohol eller noe av det andre jeg har ramset opp.

Han har gått hen og lever en helt annen ungdomstid enn sine foreldres ville fortid (og nåtid).

Han er blitt kristen. Ordentlig kristen og aktiv i en menighet. Han leser bibelen. Han er så streit at det går nesten ikke an. Han synger i kor. Går i kirken. Fester alkoholfritt. Har masse kristne venner som han har det virkelig gøy med. Men er også mye sammen med sine ikke-kristne venner og er med på deres fester uten selv å drikke. Er blid som en sol og hjelpsom.

Han er heldigvis tålerant overfor alkoholkonsumerende foreldre som lever i synd (er samboer) og synes det er helt greit. Er ikke på noen måte forkynnende eller fanatisk.

Hvorfor uroer det meg da? Burde jeg ikke være glad for at han er i et miljø som beskytter ham mot en vill ungdomstid?

[Gjest TheDiva]

Uff, jeg liker hverken religion eller det motsatte, ikke overdrivelse av det iallefall.

Jeg har sett ungdom som har blitt helt ødelagt av kristendom.

De prøver å bli mer og mer perfekte,be mer og mer, men klarer aldri å bli perfekt nok for sin gud. Til slutt ender det med depresjon, de føler utilstrekkelige.

De er overvennlige og overhjelpsomme mot andre uavhengig av andres religion osv, og de har ingen sperrer mot å omgås ikke-kristne. Dette med tro og perfeksjonisme går bare på dem selv.

Hadde jeg vært deg ville jeg fulgt med poden nøye.

Ikke noe bra med festing og sånt, men heller ikke bra med å overdrive motsatt vei.

Disse unge er så overfølsomme og lettpåvirkelige.

[Gjest alt med måte]

Uff, jeg liker hverken religion eller det motsatte, ikke overdrivelse av det iallefall.

Jeg har sett ungdom som har blitt helt ødelagt av kristendom.

De prøver å bli mer og mer perfekte,be mer og mer, men klarer aldri å bli perfekt nok for sin gud. Til slutt ender det med depresjon, de føler utilstrekkelige.

De er overvennlige og overhjelpsomme mot andre uavhengig av andres religion osv, og de har ingen sperrer mot å omgås ikke-kristne. Dette med tro og perfeksjonisme går bare på dem selv.

Hadde jeg vært deg ville jeg fulgt med poden nøye.

Ikke noe bra med festing og sånt, men heller ikke bra med å overdrive motsatt vei.

Disse unge er så overfølsomme og lettpåvirkelige.

syns TheDiva gir deg et godt svar...

[Gjest gladmor]

Jeg ville ikke uroet meg... Kristendom er vel ikke det farligste en ungdom kan rote seg opp i?

Han er glad og tilfreds, har venner, og godtar ikke-kristne. Jeg ser ingen problemer med det. Han virker jo ikke fanatisk.

TheDIva ga uttrykk for at det kan være fare for depresjon- pga utilstrekkelighet for sin gud. Vel, er du urolig for det kan du jo snakke med han om det. Selv tror jeg at selv kristne forstår at gjør man så godt man kan, så er det godt nok.

[laban]

Så lenge det er en relativt normal menighet (i betydningen statskirken eller noe som ikke er så altfor langt unna) og ikke en veldig sær sekt, tror jeg du kan ta det med ro.

Man er søkende i den alderen, og det man evt. finner, er ikke nødvendigvis det man blir værende i for resten av livet. Men for mange fungerer det allikevel mye bedre enn om de ikke hadde funnet noe som helst. Så lenge det virker som om han har det bra, synes jeg du skal være glad for det.

Vær litt obs. hvis han begynner å trekke seg helt unna andre miljøer og / eller begynner å gruble altfor mye.

[Ørkenvandreren]

Han gjør andre valg enn deg, og det i seg selv kan vel uroe deg.

med mindre han går i en eller annen "ytterliggående" meniget/sekt ville jeg aldeles ikke uroet meg.

[Gjest prust]

Dette høres da flott ut! Det er vel greit at ikke alle ungdommer herjer og fester over alle grenser?

Jeg hadde en fin ungdomstid, der jeg var med i ulike menigheter. Hadde noen episoder _etter_ russetiden med festing, slik at jeg hadde prøvd det og. Så gikk det mange år (mens jeg studerte) der jeg nesten ikke drakk alkohol (mest fordi de jeg var sammen med ikke gjorde det). Nå de siste årene har vi fått stor sans for vin i heimen, og vi kan bli ganske brisne :-)

Det jeg vil frem til, er at de aller fleste vil prøve seg frem i ulike miljøer, og det med alkohol trenger ikke komme akkurat nå. For ham er det kanskje et opprør overfor dere at han IKKE drikker?

Som andre her sier - så lenge det er en "normal" menighet, tror jeg du kan være trygg. Mange menigheter har et fabelaktig tilbud til ungdom, og kanskje særlig for de som ikke fester og/eller ikke er aktive innen idrett.

Slapp av, og bli kjent med guttens venner og hvordan han tenker :-)