Deprimert småbarnsmor

[MariBG]

Jeg leser stadig om tidsklemmer,slitne småbarnsforeldre og samlivsbrudd og tenker at dette skal ikke hende meg.Men nå er jeg usikker..Jeg har alltid tatt likestilling for gitt,alltid vært litt tomboy mht interesser.Utdannelse og arbeid innen teknologi.Trivdes godt sammen med gutta på jobben.Men så møtte jeg mannen,kjøpte hus, fikk barn og ble hjemme i fem år..føler nå at depresjonen har kommet smygende på meg,jeg kjenner ingen her hvor vi bor,har ikke mye til felles med andre hjemmeværende mødre mht interesser.Min sosiale omgang begrenses til møte med venner 1-2 ganger i året.Har hatt søvnproblemer i flere år.Føler nå at jeg lot meg forføre av forestillingen om det perfekte tradisjonelle familieliv,jeg burde visst at dette ikke var noe for meg.Men jeg elsker barna mine,naturligvis!

Ulikhetene mellom meg og min partner har blitt mere synlige med årene,vi har svært ulik bakgrunn,foreldre med ulike holdninger.Og dette påvirker oss.Jeg mistenker at min partner innerst inne ønsker at jeg skal være mer som hans mor,som er en tradisjonell husmor på beste vestkant.Min mor har derimot alltid vært aktiv med lokalpolitikk og full jobb ved siden av gårdsbruk.Mine svigerforeldre viser en tydelig nedlatende holdning til bygdefolk,og jeg blir rasende,mest fordi min samboer ser ut til å dele disse holdningene.Vi flyttet sammen etter kun 3 mnd bekjentskap,så jeg klandrer mest meg selv.Nå føler jeg at det er for sent,jeg lengter ut men vil ikke utsette mine barn for et brudd.Skal snart ut i jobb igjen,men føler jeg ikke har nok overskudd.Har små raseriutbrudd hver dag,hvor jeg kaster ting i veggen og hyler.Jeg skammer meg,føler jeg har for stor selvmedlidenhet.Prøver å trene jevnlig,det hjelper på humøret.Hva bør jeg gjøre?

[løvinne71]

Du skriver at du snart skal ut i jobb igjen. Derfor synes jeg du i første omgang skal gi det litt mere tid, og se om ting bedrer seg når du blir yrkesaktiv igjen.

Jeg leser mellom linjene at du blir frustrert fordi du kjeder deg, og har for lite sosialt liv og utfordringer. Dermed får du ekstra god tid til å tenke og gruble over negative følelser, og tilværelsen oppfattes værre enn den faktisk er.

Når du kommer ut i jobb vil du få nye impulser, og kontakt med flere mennesker.

Forhåpentligvis fører dette til at livskvaliteten din øker, og du ser mere positivt på tilværelsen.

Selvom det akkurat nå føles som et tiltak å komme seg ut i arbeidslivet, så har du jo allerede erfart at det er vel så slitsomt å være hjemmeværende husmor. Særlig psykisk, hvis man egentlig ønsker andre utfordringer enn det man får hjemme.

Som sagt: Gi det litt tid til du har kommet deg i jobb igjen, så endrer du kanskje også syn på tilværelsen din.

Lykke til!

[collins]

"vil ikke utsette mine barn for brudd", sier du. Syns du det er noe bedre å utsette de for dine ukontrollerte raseriutbrudd?

Barn takler skilsmisser mye bedre enn man tror, hvis foreldrene opptrer med vett i hodet. tror faktisk barna vil få det bedre etter et brudd.

[mil1365380270]

Mulig dere ikke passer sammen. Men prøv å jobbe litt, skal se om ikke det hjelper. Tror nok du ser ting med helt andre øyne når du får tilbake den delen av livet du savner.

Hva svigers mener kommer til å bry deg midt i ryggen, og alle vil få mere respekt for deg. I den grad de har mistet den , at det ikke bare er noe du føler, fordi du generelt er lei av alt.

Og ikke vent så lenge, selv om du er sliten. Sinneanfall av typen du har, er et tegn på at du sliter litt mer enn det som er bra :-)

Lag og krev plass til deg selv. Ikke spør de andre hva som passer, bare fortell hva du skal gjøre. Tror ikke du misbruker friheten du skaper deg, til det virker du alt for pliktoppfyllende, eller? :-)

*tupp i stumpen fra meg* :-)

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Så bra at du har kommet så langt at du tenker at du bør gjøre noe. Da har du overskudd igjen for en tydeligere avklaring. Det trenger dere begge to som par!

For dette går neppe over av seg selv, bare ved optimal tilpasning og vilje til å oppvurdere det positive og legge vekk det negative i samspillet. Når det er så mye som skurrer, av ulike holdninger og interesser, og nettverk, kommer dere ikke utenom en kraftig dialog om saken, hvor dere hver for dere må legge på bordet hva dere

Det er mulig dere har utviklet dere for lenge, i for mange år, i hver deres retning. Det gjenstår å få vite gjennom samtalene dere to må få til nå. Om dere velger brudd eller en oppbygging av et nytt grunnlag for parforholdet.

Ta intiativet snarest mulig til en slik avklaring. Tenk gjennom hvilke behov du har, både de som blir dekket og alle de som ikke blir dekket i livet ditt.

En slik behovsanalyse er nyttig info om hvordan dere har det, hva dere trives med og hva deres ikke orker mer av.

Jeg håper samboeren din kommer deg i møte for en slik prat. Hvis ikke synes jeg du skal fortelle åpent og ærlig hvor bekymret samboerskapets muligheter videre.

Dere kan bruke en samlivsrådgiver for å komme i gang med prosessen. Famliekontorene rundt om i landet har mye kompetanse.