Overfølsomhet for lyder en psykiatrisk lidelse?

[Gjest margolia]

En person på studentbyen takler ikke lyder. De som bor på hybel ved siden av henne kan ikke snakke i telefonen engang uten at hun klager på naboene(hun bor på gang med 6 andre). Fest er helt utelukkende. Og hun sier at hun ikke har hørt om noen på studentbyen som har hatt fest. Hun vil visst ha ro i eget hode som hun sier. Hun har også klaget på flere av de som bor både under og over henne. Hun har også stått i trappeoppgangen og spurt personer om de også hører den lyden(bassen) som hun hører, og personen hun spurte måtte konsentrere seg for å klare å høre det. Hun er også ganske pratsom helt til hun kommer på kant med folk på grunn av lydene(at folk spiller musikk på rommet osv). Hun har flere års universitetsutdannelse og jobber også en del og er god til å snakke for seg men mange har jo flyttet ut på grunn av henne. Skjønner ikke hva hun gjør på studentby med så mange rundt seg.

[bugge -jenta]

jeg lider av noe som kalles hypeakusis, overfølsomhet for lyder. Det er ikke en psykiatrisk lidelse, selv om en til tider kan bli temmelig sprø hvis en ikke har mulighet til å skjerme seg når en er spesielt overfølsom.

Å være overfølsom for lyder er det mange andre som også ofte har, mennesker innenfor autismespekteret, mennesker som har ADHD, Tourette syndrom,Meniers desease med mer.

Personlig føler jeg det er mer en lidelse som har med nevrologi å gjøre, selv om jeg i årevis trodde som ung at det var angst. Det var til tider så uutholdelig å være i store forsamlinger.

Når jeg virkelig er overfølsom, kan den minste lyd gi meg en slags indre smerte som er vanskelig å definere. Men det er smertefullt. jeg bruker en del ørepropper innimellom, men gjør jeg det mye forverrer det tilstanden, så jeg må ha et moderat bruk.

men heldigvis går det opp og ned for meg, så i perioder er det ikke et stort problem, men livet må i det store og hele innrette etter dette. Spesielt dette å unngå store forsamlinger og mye lydinntrykk over lengre perioder. Da trigger jeg det slik at det blir verre.

[Gjest Overfølsom]

Jeg er overfølsom for både lyder og lys. Lider av angst, depresjon og kroniske muskelsmerter.

[Gjest Timari]

Dette høres ut som en alvorlig psykisk lidelse.

jeg er selv overfølsom overfor lyder, men jeg har såpass selvinnsikt at jeg går ikke og banker på døra til naboen om hun prater høyt i telefonen, eller om jeg hører noen ler utenfor.Jeg holder på klikke av det byggearbeidet som pågår utenfor meg nå, men jeg går ikke ut og skjeller ut arbeiderne pga det.

Kanskje hun rett og slett mangler noen sosiale antenner? Eller hun er tidvis psykotisk?

[Gjest Timari]

jeg lider av noe som kalles hypeakusis, overfølsomhet for lyder. Det er ikke en psykiatrisk lidelse, selv om en til tider kan bli temmelig sprø hvis en ikke har mulighet til å skjerme seg når en er spesielt overfølsom.

Å være overfølsom for lyder er det mange andre som også ofte har, mennesker innenfor autismespekteret, mennesker som har ADHD, Tourette syndrom,Meniers desease med mer.

Personlig føler jeg det er mer en lidelse som har med nevrologi å gjøre, selv om jeg i årevis trodde som ung at det var angst. Det var til tider så uutholdelig å være i store forsamlinger.

Når jeg virkelig er overfølsom, kan den minste lyd gi meg en slags indre smerte som er vanskelig å definere. Men det er smertefullt. jeg bruker en del ørepropper innimellom, men gjør jeg det mye forverrer det tilstanden, så jeg må ha et moderat bruk.

men heldigvis går det opp og ned for meg, så i perioder er det ikke et stort problem, men livet må i det store og hele innrette etter dette. Spesielt dette å unngå store forsamlinger og mye lydinntrykk over lengre perioder. Da trigger jeg det slik at det blir verre.

kan jeg spørre om hvordan man blir diagnostisert for dette? Jeg føler at overfølsomheten overfor lyder er så plagsomt at jeg tror at noe er galt, men vet ikke hvor jeg skal lete hen...

[bugge -jenta]

kan jeg spørre om hvordan man blir diagnostisert for dette? Jeg føler at overfølsomheten overfor lyder er så plagsomt at jeg tror at noe er galt, men vet ikke hvor jeg skal lete hen...

Jeg var hos en ørespesialist, men som hos en rekke andre lidelser blir det stort sett å høre grundig på min beskrivelse av dette. Det gjelder jo migrene og en rekke andre lidelser. Det er nå likevel slik at det er vanskelig å fake seg til slike diagnoser, siden en profesjonell på området kjenner lidelsen når den er der.

Jeg prøver å skjerme meg litt i forveien når jeg skal til steder hvor det er mye mennesker. Om sommeren reiser vi ikke fra den ene slekta rett til den andre, og vi prøver å ikke være for lenge i gangen sammen med andre mennesker.

Det finnes ikke noe en kan gjøre i forhold til lidelsen så vidt jeg vet. Sobril har hjulpet meg gjennom julegudstjenester siden den virker inn på sentralnervesystemet, og der kommer igjen min teori om at dette har å gjøre med at nervesystemet mitt er ganske overfølsomt.

Men alt dette er det ikke så mye å gjøre noe med. Sette ned tempoet og prøve å finne min rytme.

Jeg har opplevd at i løpet av en 60- årsdag forsvant stemmen min. Jeg var så sliten av lyder at jeg ikke snakket rent, og jeg hadde ikke angst. Jeg har ikke sosial fobi. Det får bare slike konsekvenser til slutt hvis jeg fortsetter å være tilstede tiltross for at systemet streiker.

At jeg har denne lidelsen gjør at jeg er opptatt av de med ADHD og andre som ofte har dette som en del av sin lidelse. Jeg vet litt om hvordan det kan være, og tenker på hvor lite skolen gjør for disse barna som kanskje ikke er klar over at det er dette som plager dem.

For det tar tid å bli seg bevisst at det er dette som plager en for mange av oss. Som sagt trodde jeg det var angst i årevis, siden angst kom som et resultat av overfølsomheten. Det var psykiateren min som etter å ha hørt på mine beskrivelser mange ganger som fortalte meg hva dette egentlig var, og det var som et slør falt av for øynene på meg. Alt ble så innlysende klart. Siden jeg hadde problemer med angst, var det så nærliggende å tro at det var det som var problemet.

Også har vi alle disse barna med ADHD som reagerer ikke bare på lyder, men på lukter, bevegelse, farger, synsinntrykk, og som blir aggresssive, får angst og konflikter oppstår. Jeg tror det blir lagt så lite til rette for disse elevene. Vi som er voksne vi kan ihvertfall prøve å sette noen grenser for oss selv. Gå ut, være for seg selv noen timer. I alle år har jeg måttet gå for meg selv noen timer midt på dagen når jeg har vært sammen med en større del av familien.

Å identifisere problemet har imidlertid hjulpet meg mye. Nå kjenner jeg at det er det det er, og andre(av mine nærmeste) tar hensyn i julen og spiller ikke julesanger hele døgnet rundt. For eksempel.

En må rett og slett si at en har dette problemet til de en har nærmest rundt seg, samme hva man nå vil kalle det, og at det er ganske mange som har det, og at en trenger av og til å skjerme seg, og andre ganger trenger en at andre tar hensyn.

[Gjest linncam]

man kan bli ganske irritabel når en sliter psykisk, uansett hva det er kanskje?, så da tåler en ikke lyder. Men kanskje ikke helt dette dreide seg om, kanskje...