Lei av "gamle sanger"!

[Anna_O]

Jeg var over lengre tid forelsket i en mann som jeg nå vet at har store personlige forstyrrelser. Jeg gikk aktivt inn for å komme over ham, men det er ikke mer enn et par måneder siden jeg sluttet å kalle meg forelsket i ham. Jeg merker fremdeles at han "henger igjen", for jeg får hjertet i halsen hver gang jeg tilfeldigvis møter på ham. Vi jobber på samme sykehus, så det kan skje når som helst at vi går rett på hverandre. Han er konsekvent utro og har lite omtanke for andre, men jeg blir fremdeles sjalu når jeg tenker over at han drar med seg kvinner hjem. Huff, er lei av disse tankene. Noen som har opplevd noe lignende?

[marlenexxx27]

Ja selvsagt!

Det du beskriver er jo vanlig.. Man henger seg opp i en fyr som viser seg å være en skikkelig dust. Hvis man er heldig klarer man å bryte med han. Men det er klart man vil fortsette å ha følelser for han ei god stund likevel.

[dark wings]

ja har vært borti det samme tidligere. jeg var vilt forelsket i en mann. vi ble aldri sammen. det var bare litt sengekos jeg sa hva jeg følte for ham, fordi han hadde sagt at han var interreserti meg, men da fikk jeg beskjed om at det ikke var meg han ville ha!!! han er en stor rundbrenner. men likevel var følelsene mine for ham der.... av og til burde vi hatt en knapp som vi kunne trykke på for å skru av følelser med.... det sies at tiden leger alle sår, men gjør den egentlig det? det hjelper å få ting på avstand... men følelsene blir der. du vil alltid huske hva du følte der og da....

[Anna_O]

ja har vært borti det samme tidligere. jeg var vilt forelsket i en mann. vi ble aldri sammen. det var bare litt sengekos jeg sa hva jeg følte for ham, fordi han hadde sagt at han var interreserti meg, men da fikk jeg beskjed om at det ikke var meg han ville ha!!! han er en stor rundbrenner. men likevel var følelsene mine for ham der.... av og til burde vi hatt en knapp som vi kunne trykke på for å skru av følelser med.... det sies at tiden leger alle sår, men gjør den egentlig det? det hjelper å få ting på avstand... men følelsene blir der. du vil alltid huske hva du følte der og da....

Det er ofte sånn, har jeg erfart, at den siste man har vært interessert i har en spesiell plass som ikke forsvinner før den fylles av noen andre. Uansett hvor dust personen er, så skal man ikke lete lenge i seg selv før en finner fram til de gamle følelsene. Det er definitivt kjipt når man finner ut at man var en av mange, både seksuelt og følelsesmessig, når en selv var sikker på at den andre var den eneste ene. Også sitter man der med skjegget i postkassa og observerer, mot sin egen vilje, at "den eneste ene" havner i liknende situasjoner med både den ene og den andre. Det er kjedelig. Ting blir ikke VELDIG lettere med åra. Heldigvis går det mye bedre nå, men jeg merker fremdeles at pulsen stiger når jeg ser ham. Jeg tror det er like mye fordi jeg ikke ønsker å snakke med ham, både fordi jeg er redd for å bli interessert igjen, i tillegg til at jeg virkelig ikke liker fyren. Her snakker vi en skikkelig kødd av dimensjoner. Utrolig at man fremdeles får hjertebank av en slik tosk!