Helt uten sex

[Gjest Er litt anonym nå]

Er super frustrert i forhold til sexlivet - eller heller mangelen på sådan....Det er nesten alt for pinlig å skrive om - har ikke hatt sex med mannen min på 5 år. Det at det har gått så lang tid gjør det nesten umulig for meg å ta opp med lege eller lignende. Det blir bare alt for pinlig - hvem lever i et forhold helt utne sex....

Etter at jeg ble gravid med første barnet har vi altså ikke hatt sex. Andre barnet er adoptert....

Det jeg lurer på om det er noen som har erfaring med om det nytter å forsøke å finne tilbake etter så lang tid. Eller om noen har gode råd. Tidligere har vi hatt et rikt sexliv, men prøverørsforsøk osv gjorde noe med dette, slik at vi mistet lysten totalt. Det har blitt et ikke-tema.

Jeg har selvfølgelig behov, og må tilfredstille meg selv - hvordan han dekker sitt behov vet jeg faktisk ikke....

Hva tror dere - er det noe håp om at vi kan finne tilbake, eller er det for sent?

Hilsen frustrert kvinne 40

[Gjest tolia]

Du skriver: "Hva tror dere - er det noe håp om at vi kan finne tilbake, eller er det for sent?"

Sjansen er minimal. Skjønner ikke at noen av dere fortsetter dette forholdet.

[Gjest dette får dere til. også anonym i dag.]

Selvsagt kan dere finne tilbake til sexlysten!!

Snakk ut om hvordan dere har det. Når man er uten sex i lang tid så blir man vant til det og kroppen innstiller seg på å være uten mann/dame.

Har vært et år uten samleie med min mann under en svært vanskelig graviditet. Etterpå begynte vi litt forsiktig. Kjærtegnet hverandre ofte og gjorde det flere ganger uten at det var så veldig stort.

Men det rare er at hvis man er villig til å prøve og gjør det ofte i en periode så kommer lysten tilbake! Kroppen stiller seg om og vil ha behovet dekket igjen.

Så fantastisk er kroppen vår laget. Men man må jobbe med saken og ikke gi opp. Jeg antar at forholdet er bra ellers siden dere har fått et barn til og at dere ønsker å holde sammen videre. Det er en forutsetning.

Så sett igang igjen, nå kan dere kose dere uten at dere trenger å gjøre det på et bestemt tidspunkt og med et formål, nemlig å lage barn. Det er faktisk helt forskjellig når man ikke har dette å forholde seg til.

Kutt negative tanker og prøv!!

[mrxx]

Jøss, ikke sex på 5 år er nesten en bragd.

Ikke lett å leve i et slikt forhold og jeg skjønner godt at du synes det er vanskelig å ta det opp.

Når noe ikke brukes så blir vi vant til det og kroppen innstiller seg deretter. Egentlig er det veldig bra,men samtidig kan det også være årsaken til at tingene blir slik som du/dere har det.

Kroppen har blitt vant til å ikke ha sex og innstiller seg på det og selv om lysten er der av og til, så kan det bli et ork og gjennomføre det.

Jeg tror at det er en mulighet å vekke dette til live igjen.Men dere må starte i det små,begynne med å mye nærhet og utvid det til å bli sex etter hvert.

Lystene vil øke og tilslutt så innstiller kroppen seg på at den vil ha mer sex.

Dere må i alle fall ha god kommunikasjon skal dette bli løsbart og være innstilt på at dere skal få det til.

[Prozak]

Har dere i det hele tatt noen form for dialog om dette? Hvis ikke er vel første skritt at dere setter dere ned og snakker om dette, og finner ut om dere er på samme bølgelengde.

"..............................................."

[Gjest Er litt anonym nå]

Har dere i det hele tatt noen form for dialog om dette? Hvis ikke er vel første skritt at dere setter dere ned og snakker om dette, og finner ut om dere er på samme bølgelengde.

"..............................................."

Nei vi snakker ikke om det lenger - gjorde det en periode, men det har vel blitt et ikke-tema for oss...Du har nok rett når du sier at vi må sette oss ned og snakke....

Hilsen

[Gjest Er litt anonym nå]

Selvsagt kan dere finne tilbake til sexlysten!!

Snakk ut om hvordan dere har det. Når man er uten sex i lang tid så blir man vant til det og kroppen innstiller seg på å være uten mann/dame.

Har vært et år uten samleie med min mann under en svært vanskelig graviditet. Etterpå begynte vi litt forsiktig. Kjærtegnet hverandre ofte og gjorde det flere ganger uten at det var så veldig stort.

Men det rare er at hvis man er villig til å prøve og gjør det ofte i en periode så kommer lysten tilbake! Kroppen stiller seg om og vil ha behovet dekket igjen.

Så fantastisk er kroppen vår laget. Men man må jobbe med saken og ikke gi opp. Jeg antar at forholdet er bra ellers siden dere har fått et barn til og at dere ønsker å holde sammen videre. Det er en forutsetning.

Så sett igang igjen, nå kan dere kose dere uten at dere trenger å gjøre det på et bestemt tidspunkt og med et formål, nemlig å lage barn. Det er faktisk helt forskjellig når man ikke har dette å forholde seg til.

Kutt negative tanker og prøv!!

Tusen takk for svaret ditt - det gir jo et lite håp...Har vel ikke så stort håp om at det skal rettes opp igjen, men vi har jo ønsket dette, så vi bør vel kanskje gjøre en større innsats...

[Gjest Er litt anonym nå]

Jøss, ikke sex på 5 år er nesten en bragd.

Ikke lett å leve i et slikt forhold og jeg skjønner godt at du synes det er vanskelig å ta det opp.

Når noe ikke brukes så blir vi vant til det og kroppen innstiller seg deretter. Egentlig er det veldig bra,men samtidig kan det også være årsaken til at tingene blir slik som du/dere har det.

Kroppen har blitt vant til å ikke ha sex og innstiller seg på det og selv om lysten er der av og til, så kan det bli et ork og gjennomføre det.

Jeg tror at det er en mulighet å vekke dette til live igjen.Men dere må starte i det små,begynne med å mye nærhet og utvid det til å bli sex etter hvert.

Lystene vil øke og tilslutt så innstiller kroppen seg på at den vil ha mer sex.

Dere må i alle fall ha god kommunikasjon skal dette bli løsbart og være innstilt på at dere skal få det til.

Ja det er egentlig en bragd, og jeg tviler på om det kan vare sånn i mange år til...Men du verden så mange ganger det har røynet på. Det er godt å se at noen tror det kan rettes opp igjen - familien fortjener jo en sjanse når vi har gått til så store skritt for å stifte familie...

[Gjest Er litt anonym nå]

Du skriver: "Hva tror dere - er det noe håp om at vi kan finne tilbake, eller er det for sent?"

Sjansen er minimal. Skjønner ikke at noen av dere fortsetter dette forholdet.

Har jo mange ganger lurt på hvorfor vi fortsatt holder sammen. Samtidig har vi det vel fint på andre måter. Dessuten har vi snakket om at barna fortjener at vi gjør et alvorlig forsøk - vi har tross alt jobbet ganske iherdig for å bli en tobarnsfamilie.

[Prozak]

Nei vi snakker ikke om det lenger - gjorde det en periode, men det har vel blitt et ikke-tema for oss...Du har nok rett når du sier at vi må sette oss ned og snakke....

Hilsen

Det er dere nødt til å gjøre. Når det har gått så langt, så er det ingen mulighet for at det kommer av seg selv. Dere burde kanskje vurdere å oppsøke en samlivsterapeut e.l. sammen også - når det har gått så langt som dette, så er det snakk om et ganske alvolig og dyptliggende problem.

"..........................................."

[Gjest mij]

Du skriver: "Hva tror dere - er det noe håp om at vi kan finne tilbake, eller er det for sent?"

Sjansen er minimal. Skjønner ikke at noen av dere fortsetter dette forholdet.

Akkurat det der vil jeg gjerne kommentere - det er jo mulig at siden de har levd så lenge uten sex, så er det mer bekvemt å fortsette slik enn å ta det opp. Slik innskriver sier hun har store problemer med.

Om de så skulle bryte opp og finne seg en ny partner så betyr jo det et nytt sexliv, og kanskje det virker mer skremmende å skulle forholde seg til en ny enn å fortsette i den gamle tralten..

"Better the devil you know", heter det jo.

Men jeg _vet_ ikke, bare min tanke. I tillegg finnes det mennesker som ikke baserer forholdet sitt på sex. Men det må jo være enighet om dette fra begge sider.

[Gjest bebba]

Leger er vant til å høre litt av hvert, og det finnes flere enn dere som lever i et forhold uten sex. At det er pinlig og vanskelig å ta det opp kan jeg forstå, men leger eller andre profesjonelle skal ikke ha private meninger om problemet.

Det er mange mennesker som lever uten sex både i og uten forhold. Det er akseptert at de som lever alene har sex, hvorfor skulle det da ikke være akseptert å leve sammen uten sex. Det er akseptert at to kvinner (eller to menn) bor sammen i en leilighet både med og uten sex.

[Gjest Er litt anonym nå]

Det er dere nødt til å gjøre. Når det har gått så langt, så er det ingen mulighet for at det kommer av seg selv. Dere burde kanskje vurdere å oppsøke en samlivsterapeut e.l. sammen også - når det har gått så langt som dette, så er det snakk om et ganske alvolig og dyptliggende problem.

"..........................................."

Ja det er nok nødvendig med hjelp fra en utenforstående tror jeg. Takk for svar!

Hilsen

[Gjest Er litt anonym nå]

Leger er vant til å høre litt av hvert, og det finnes flere enn dere som lever i et forhold uten sex. At det er pinlig og vanskelig å ta det opp kan jeg forstå, men leger eller andre profesjonelle skal ikke ha private meninger om problemet.

Det er mange mennesker som lever uten sex både i og uten forhold. Det er akseptert at de som lever alene har sex, hvorfor skulle det da ikke være akseptert å leve sammen uten sex. Det er akseptert at to kvinner (eller to menn) bor sammen i en leilighet både med og uten sex.

Takk for svaret ditt - som fikk meg til å føle meg litt bedre. Man føler seg jo som den eneste i verden...

Det går jo faktisk an å leve uten sex - det har jo gått på et vis til nå, men for meg er det svært, svært frustrerende - sikkert også for han. Jeg tenker på det nesten hver dag, og det er ikke greit.

Hilsen

[Gjest bebba]

Takk for svaret ditt - som fikk meg til å føle meg litt bedre. Man føler seg jo som den eneste i verden...

Det går jo faktisk an å leve uten sex - det har jo gått på et vis til nå, men for meg er det svært, svært frustrerende - sikkert også for han. Jeg tenker på det nesten hver dag, og det er ikke greit.

Hilsen

Nei og problemet er at du savner det og derfor er det grunn til å gjøre noe med det. Hvis du ikke hadde savnet det hadde det ikke vært noe problem. Du er ikke alene og lege eller noen andre fagpersoner hører mye i sin hverdag som de aldri snakker om (de har taushetsplikt).

[Petrine Eiffel]

Jeg skjønner ikke at det er mulig å leve i et samliv med så lite kommunikasjon jeg. Du synes det er frustrerende-det vet sikkert ikke mannen din-og du vet ikke om/hvordan han tilfredsstiller seg selv, eller om det er frustrerende for ham.

Et tips til deg: Begynn å jobbe med kommunikasjonen dere imellom, så kommer sexen sakte, men sikkert automatisk tilbake til forholdet deres. Jeg tror ikke det er sexen som er problemet her, men kommunikasjon.

[Gjest Rockysmoke]

Jeg håper dere fortsatt deler seng.

Hva med å legge hånda di strategisk på mannen din sitt og se ham dypt inn i øynene mens du sier at du har lyst på ham!