Kan jeg få henne til å gi oss en ny sjanse?

[gutten1981]

Hei.

Jeg er en 24 år gammel gutt som ble forelsket i en jente på samme alder. Jeg syntes hun var det peneste jeg hadde sett noen gang og hadde aldri forestilt meg at jeg hadde sjanse på en slik jente. Men etter nesten 6 mnd hvor jeg så henne hver dag og smilte til henne høflig (butikkarbeider og kunde-forhold ettersom jeg jobber i butikk og hun er stamkunde der), holdt jeg på å bli gal. Jeg klarte omsider å mote meg selv opp til å stoppe henne og spørre henne om hun kanskje ville finne på noe sammen en dag. Hun svarte ja, og det kom fram at grunnen til at hun var så ofte innom jobben var at hun faktisk var forelsket i meg og hadde vært det i lang tid. Ting gikk veldig bra i begynnelsen. Men etter noen uker ble det bare mer og mer negativ energi i luften som jeg selv ikke klarte å se. Problemet er meg. Jeg hadde litt problemer i senga og følte et stort nederlag ved at jeg ofte fikk for tidlig utløsning. Hun støttet meg gang på gang og sa at dette ikke gjorde noe og at hun syntes det var godt likevel og at det bare var nybegynner-problemer siden jeg så og si var jomfru. Men jeg følte så stort nederlag og snudde ryggen til henne og syntes synd på meg selv. Hun begynte å gråte til slutt og sa at når jeg ble slik etterpå, så følte hun at det var hennes feil. Jeg klarte dessverre ikke å se dette og ble for opptatt av at jeg måtte være en hingst i senga. Jeg har slitt med dårlig selvbilde og er blitt brutt ned av min fortid med alkoholisert far som foretrakk flasken foran meg, en mor som var rusmisbruker og jeg var skolens mobbeoffer på barne- og ungdomsskolen. At jeg hadde møtt en så flott jente, virket for godt til å være sant og jeg mistenkte hele tiden at noe var galt og at hun kom til å forlate meg. Enda hun sa hver dag at hun var glad i meg. Men jeg klarte ikke selv å se at jeg var så negativ og for hun virket det som jeg var sur veldig ofte istedenfor den gutten hun ble forelsket i. Hun sa hun ble forelsket i meg fordi jeg hadde en sprudlende utstråling som ingen andre. Men ettersom jeg hadde vrangforestillinger hele tiden om at hun kom til å forlate meg, klarte jeg ikke å være meg selv og ble om til en sur gutt som ofte snudde ryggen til henne for å kunne syns synd på meg selv. Hun merket nok at jeg hele tiden mistenkte at noe var galt og jeg skjønner henne at hun kanskje følte seg avvist og at vi ikke passet sammen. En kveld var det en ulidelig stillhet og jeg spurte henne hva som var galt og hun svarte at det ikke var noe galt og at vi ikke trengte å prate sammen 24 timer i døgnet når vi så på tv sammen. Jeg fikk panikk av stillheten og plutselig sier jeg at jeg kjører deg hjem nå fordi vi kan ikke sitte som dette i hele kveld. Du kan si at jeg fikk utbrudd for flere uker med mistenksomhet for hvorfor jeg var så heldig og hva var det som var galt fordi dette var for godt til å være sant. Etter det skjøv hun meg litt bort og var mye sammen med familie og venner og da fikk jeg iallefall panikk og sendte masse sms hvor jeg sa at hun kom til å forlate meg og jeg var vel et negativt gnagsår. Hun sa at det ikke var noe å tenke på og at hun var glad i meg men jeg måtte slutte med å være så negativ. Jeg klarte ikke å slutte å mase siden det gikk flere dager og jeg ikke fikk se henne. Og hun sier da at hun vil ha fred til å tenke siden jeg er så negativ og hun begynte å skyve meg mer bort. Etter noen dager kom hun fram til at hun ville prate med meg om hva hun har tenkt og det var hovedsaklig at jeg var så negativ og endel andre ting. Men hun sa at jeg skulle ikke bekymre meg for at det var slutt for det ville hun ikke. Men neste dag var hun ikke klar til å prate og dro på byen med en venninne. På kvelden skulle jeg bort til henne å gi henne en unnskyld-gave siden jeg selv hadde tenkt over hvordan jeg hadde vært. Men hun hadde lagt seg og ville ikke åpne. Hun sa da at følelsene for meg var blitt borte og at det var slutt. Da hadde vi vært sammen bare en måned. Men jeg har slike sterke følelser for henne at jeg ønsker en ny sjanse. Jeg har prøvd å forklare henne via sms og brev at jeg har tenkt over min oppførsel og at jeg ikke var meg selv og at jeg kan rette på dette. Jeg har virkelig innsett hvordan vi egentlig hadde det. Jeg klarte bare ikke å se det før det var for sent. Jeg vil gjerne prate med henne men hun sier hun ikke er klar for det ennå og at hun ikke har noe mer å si til meg annet enn at følelsene bare ble borte. Det er nå gått en uke siden hun gjorde det slutt. Jeg ønsker å respektere at hun ikke er klar for å prate. Men hva kan jeg gjøre for å vinne tilbake de følelsene hun lenge hadde for meg? Hva kan jeg gjøre for å få henne til å gi meg en ny sjanse? Dagen før hun sa at det var slutt var hun innstilt på å prate om problemene og sa at vi skulle ordne dette. Hva kan jeg gjøre for å få henne på de tankene igjen?

[pablito]

Slik som du beskriver dette forløpet, er jeg redd løpet er kjørt for deg og din venninne. Du gikk alt for langt i å være negativ og selvsentrert.

Dette er veldig ødeleggende for et forhold, og jeg kan forstå at hun ble skremt av det. Det er vanskelig å skru tiden tilbake, for gjort er gjort. Hun har sett og hørt noe ved deg som hun ikke likte, og det spørs om hun er klar for å endre oppfatningen av deg.

Slik som du beskriver bakgrunnen din, kan mye tyde på at du har med deg noe dårlig bagasje som du skal vurdere å kvitte deg med. Det virker som du har en del selvinnsikt, og det er bra. Hva kan du lære av dette til neste gang? Hvordan vil du heller være overfor en du liker?

Prøv å bruke denne erfaringen til noe positivt i framtidige forhold. For du kommer til å få flere sjanser.

[Gjest staedtler]

Jeg er enig med pablito. Ut i fra din beskrivelse, høres hun ut som ei snill og flott jente, men disse finnes det heldigvis flere av, believe you me.

All denne negativiteten blei kanskje litt *vel* "over the top", men du vil lære, du vil lære. Når hun faktisk støtter deg, må du forstå at det er nettopp det hun gjør, å støtte deg. Det finnes ikke noe mer positivt tegn enn det, skal jeg si deg! Så når du en gang i framtida opplever noe tilsvarende, for det vil du trolig gjøre, så grip fatt i nettopp dette overfor deg sjøl.

Det er av erfaring man lærer. Problemet er, slik som i ditt tilfelle, at eksamen gjerne kommer før pensumlesinga! :-)

[gutten1981]

Til alle som svarer på dette... Jeg hadde håpet på tips om hvordan sakte men sikkert klare å vinne henne tilbake... Jeg hadde ikke håpet å få høre at løpet er kjørt, fordi det er noe jeg egentlig vet. Men jeg er en som tror på å gi mennesker en ny sjanse når de viser forståelse for feil de har gjort og ydmykt sier at de har gjort feil, men lært av det.... Så please... Kan noen si meg hvordan jeg skal klare å få henne til å smile sammen med meg slik jeg klarte det før vi ble kjent og de første ukene vi var sammen før jeg begynte med negative tanker. Er det ikke noen jenter som vet hva som må til for å sjarmere denne flotte jenta igjen? Hilsen gutten1981

[Gjest vær sikker]

Det første du må gjøre er å bli glad i deg selv. Med en gang du er det, vil du utstråle en selvsikkerhet. Dette vil jenta merke med en gang, det er 100 % sikkert. Hva du enn gjør så ikke mas. For hver gang du maser på henne så skyver du henne litt fra deg.

Er hun innom butikken ennå? Prøv å være den gutten hun likte i begynnelsen. Når du har gitt inntrykk av at det negative har forsvunnet, kan du sende en melding og spørre hvordan det går el.

[gutten1981]

Det første du må gjøre er å bli glad i deg selv. Med en gang du er det, vil du utstråle en selvsikkerhet. Dette vil jenta merke med en gang, det er 100 % sikkert. Hva du enn gjør så ikke mas. For hver gang du maser på henne så skyver du henne litt fra deg.

Er hun innom butikken ennå? Prøv å være den gutten hun likte i begynnelsen. Når du har gitt inntrykk av at det negative har forsvunnet, kan du sende en melding og spørre hvordan det går el.

Takk skal du ha du som heter "vær sikker". Flere svar som dette og jeg takker og bukker.

[Glimtipper]

Du vil ha tips om hvordan du kan vinne henne tilbake... Men det kan jeg ikke gi deg. Jeg tror faktisk ikke det er mulig. Og skal du gjøre det, så burde det være noe du kommer opp med selv, etter at du har tatt deg _alvorlig_ sammen.

Når noen blir så skremmende negative i løpet av en kort måneds forhold (når man knapt nok kjenner hverandre), så skjønner jeg faktisk at hun blir skremt. Jeg håper du har lært til neste gang.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Takk for et åpent og ærlig innlegg fra deg. Jeg forstår at du er veldig lei deg og fortvilet og nesten hudløs etter at kjæresten din ikke ville være sammen med deg mer. Kjærlighet kan være så brutal.

Slik du forklarer saken, og deg selv, tror jeg det beste du i første omgang kan gjøre er å jobbe mer med deg selv. Det skjedde ting mellom dere mens dere var sammen denne måneden som både overrasket henne, men like mye deg selv. Kanskje du nå skal ta tak i deg selv og hvordan du har virket på henne, sur og selvopptatt, fordi du reagerte så voldsomt. Forsøk å tenke gjennom hvordan du virker på andre, og hvordan du vil at andre skal oppfatte deg. Stemmer det med hva du tenker og føler selv?

Det kan være god hjelp å bruke en terapeut for samtaler om sitt eget liv. Bruk telefonkatalogen og ta selv kontakt for samtale, enten til familiekontoret eller annen fagperson.

Jeg anbefaler deg ikke å mase eller presse kjæresten din til å komme tilbake til deg. Det vil virke mot sin hensikt. Du må finne deg i at det er slutt fra hennes side. Les mer om kjærlighetssorg her under DOL, fakta.

Jobb med dine tanker og følelser, det vil gjøre deg rustet til å møte nye potensielle kjærester.

[pablito]

Til alle som svarer på dette... Jeg hadde håpet på tips om hvordan sakte men sikkert klare å vinne henne tilbake... Jeg hadde ikke håpet å få høre at løpet er kjørt, fordi det er noe jeg egentlig vet. Men jeg er en som tror på å gi mennesker en ny sjanse når de viser forståelse for feil de har gjort og ydmykt sier at de har gjort feil, men lært av det.... Så please... Kan noen si meg hvordan jeg skal klare å få henne til å smile sammen med meg slik jeg klarte det før vi ble kjent og de første ukene vi var sammen før jeg begynte med negative tanker. Er det ikke noen jenter som vet hva som må til for å sjarmere denne flotte jenta igjen? Hilsen gutten1981

Du ber kanskje om noe som kan trøste deg og gi deg mot. Du ber om råd for hvordan du kan vinne henne tilbake, og at noen damer på DOL kan gi deg oppskriften på det.

Jeg er dame, men mye eldre enn du og jeg har mange erfaringer om både å dumpe og bli dumpet.

Jeg skjønner at du gremmer deg over din oppførsel overfor henne. Kanskje du vil at hun skal se deg slik du var i starten og dermed ikke dømme deg for hardt.

Med tiden vil nok hun også glemme det vonde og kanskje se på deg med mildere øyne. Innerst inne vet du at sjansene for å lykkes med henne igjen er svært små.

Det vil ikke være riktig å gi deg sjekke-råd i dette tilfellet, selv om det er hva du ønsker deg.

Det beste er å akseptere situasjonen og lære av feilene du gjorde. Tillat deg selv å være lei deg og gråte. Skriv ned følelsene dine, hver dag om du må. Les for deg selv hva du har skrevet.

Det kan gi deg litt avstand og forståelse. Gjennom dette kan du få bedre innsikt i hva som skjer med deg når du kommer følelsesmessig nær et annet menneske. Hun har nok truffet noen skjøre punkter hos deg som du nå har muligheter til å bli kjent med. Prøv om du kan snu det til noe som er positivt for deg på sikt.

Om hun ønsker å komme tilbake til deg vil hun greie det på egen hånd.

[Gjest Promo]

"Førsteinntrykket" er håpløst å rette opp. Du er heller ikke klar for et forhold når du har mange uløste problemer.Når du viser dårlige sider tidlig i et forhold, betyr det hun ser er bare begynnelsen på flere problemer.

[Gjest LarsEinar]

Nei, du har forspilt dine sjanser ved å "kvele" den andre ut av forholdet med mistenksomhet, sjalusi og negativitet.

Ta lærdom, la jenta være i fred og gå videre...