Hvilke spørsmål kan trigge

[Gjest en frustrert frue]

følelser?

Jeg og min mann igjennom 10 år (5 år før det som samboere) har fått litt og tenke på i det siste.

I det daglige går alt som det skal og vi kommuniserer greit om barn, skole ja daglige ting.

Vårt største problem er at han ikke er flink til å prate om følelser, det er også en av grunnene til at vi sliter litt nå. Kommunikasjonen har gått litt i stå og vi har ingenting og prate om annet enn daglige ting.

Hans følelser for meg er heller ikke som de en gang var, men han er glad i meg, og viser det, men han vet ikke om det er nok til å holde sammen resten av livet.

Forstår det godt, jeg føler selv at jeg har utslettet meg selv en stund (pga barn) mens han har fått lov til å utvikle seg mht fritids int. osv.

Dette har pågått over noen år, men nå for snart 2 uker siden sprakk boblen. Vi har blitt enige om at vi er villige til å satse på hverandre, og at vi skal gå på samlivskurs, evt i terapi.

Finne på mer ting sammen både som par og som familie.

Men jeg trenger noen råd om hvilke kurs som er bra og ikke minst spørsmål jeg kan stille både meg selv og han for å få frem følelser på den ene eller andre måten!

Hilsen

[DarkPink]

Det kan høres litt banalt ut, men om man setter seg ned på kvelden når roen har senket seg, demper lyset, setter på rolig musikk og kanskje et glass vin, for så å ta opp ting, så er min erfaring at det kan være veldig mye lettere å komme litt mer inn på menn enn om man bare "maser" i det daglige.

[Gjest roundup]

Det kan høres litt banalt ut, men om man setter seg ned på kvelden når roen har senket seg, demper lyset, setter på rolig musikk og kanskje et glass vin, for så å ta opp ting, så er min erfaring at det kan være veldig mye lettere å komme litt mer inn på menn enn om man bare "maser" i det daglige.

Slike utspekulerte opplegg for å finne en annen form på kvinners ønske om å prate forhold i filler, har jeg ikke sans for.

[DarkPink]

Slike utspekulerte opplegg for å finne en annen form på kvinners ønske om å prate forhold i filler, har jeg ikke sans for.

Hæ?

[trissie]

Hei

Jeg tror ikke det er noen spørsmål som kan trigge følelser.

Men det er et poeng i dette med å lage stemning for følelser. Et enda bedre alternativ, etter min erfaring, er å gjøre noen små endringer. Gjerne uten å si noe spesielt.

Gjør et lite forsøk, så skal du se!

DU er vant til hans reaksjoner og væremåte, og han er vant til deg på samme måte. Det vil si at når du sier og gjør en ting, vet du ganske nøyaktig hva hans reaksjoner blir. Og det samme vet han om deg. Er det lett å tenne hverandre følelsesmessig da?

Det er kanskje fordi dere begge kanskje har prøvd å tilpasse den andre til å bli litt lik den seg selv, eller ikke involvere seg i den andres interesser osv.?

Ofte får vi en likegyldig holdning til hans interesser f eks, og ser på dem som en hindring i stedet for en positiv utfordring. Føler seg litt tilsidesatt av interessene.

Og vi handler utfra denne negative følelsen, og gjør det motsatte av å involvere seg, vise interesse for hans interesser. Da blir jeg heller ikke spennende for han.

Man lever i kompromisset i stedet for å leve for spenning og forskjeller som kan skape tenning for kjæresteforholdet.

Kanskje du har litt for lite selvtillit, tro på at du er både spennende og fristende. Det må speile seg i adferden din. Jeg tror du har store muligheter til å vekke han, hvis du vekker deg selv.

Gjør et lite forsøk for eksempel i kveld, gjør noe uventet positivt der han instinktivt for eksempel vil forvente en lunken eller likegyldig holdning. Det er ikke sikkert du får en positiv reaksjon med en gang, men etter hvert vekker du nysgjerrigheten hans.

Først når han spør, kan du fortelle han at du har fått en god følelse av at det går an å vekke til live et litt mer spennende liv med han i stedet for å leve på vane.

Så legg bort pratesjuken litt, og gjør noen andre tiltak.

Jeg fikk råd av en annen om å gjøre noe rart og uvant for meg!

Han utfordret meg til å tørre å gjøre meg litt svak og spennende.

Vi kvinner har veldig vanskelig for å gi uttrykk for at vi trenger han, søke trøst hos han, få han til å føle seg betydningsfull for oss J

Dette ligger litt i mannens natur, de er genetisk skapt slik. Beskytter instinkt og forfører instinkt slår til for fullt, og du får etter hvert se den spennende mannen han er. Og tørr du utfordre og vise nye sider ved deg selv, er du jo spennende?

Gjør et lite forsøk, så skal du se!

Vi glemmer nesten bestandig at det er viljen og engasjementet i både sexlivet og i hverdagslivet som skaper lidenskapen, tenningen og spenningen. Sexlivet er limet i forholdet, og altfor mange av oss skal ha spenning og lidenskap på plass for å yte noe. Det er helt umulig å komme videre når vi er så innsnevret at vi skal lete etter felles tenning eller ikke tror godt nok om oss selv.

Da har man oversett noe så viktig som at det er kreativitet og engasjement som skaper tenning. Ikke utvikling jeg føler har uteblitt.

Jeg begynte med å være bevisst blidere og mykere overfor mannen min. Og et bløtt kyss når jeg møtte han, gjorde han nesten helt stum. Prøv å tenke etter hvor ofte du gjør dette?

Så fortalte jeg han at det gikk opp for meg at jeg var heldig som hadde han i livet mitt (god skuespiller første gang), ble han dobbelt så interessert i hva som skjedde.

Det kom så mange rare reaksjoner at jeg nesten øyeblikkelig begynte å kjenne igjen det jeg en gang forelsket meg i. Det var da jeg innså at jeg selv hadde skapt det jeg ikke likte, og jeg ble tent på han så det holder.

Han begynte å gi meg komplimenter, ikke bare for den deilige rumpa mi, men for hvem jeg var. Det er jo det som er målet, at vi blir tent på hverandre. Også følelsesmessig.

Da forstår vi at det er et bedrag alt pratet om HVA vi tenner på, og hva som gjør oss spennende for hverandre.

Pratingen og for mye snakk om følelser. Menn er ikke der.

Det ordinære, dagligdagse, og troen på seg selv.

Hvor engasjert er du selv?

[Gjest hallow :o)]

Hæ?

Enig med deg DarkPink. Har også hatt god erfaring med en glass vin, fyr på peisen og en stille kveldsstund når jeg vil ha en prat med min mann. Han setter også pris på disse samtalene og ser absolutt ikke på det med mistro når jeg legger opp til en prat under disse omstendigheter. Senest i forrige uke hadde vi en lang god prat og fikk klarlagt flere ting som vi begge har grublet på en god stund.

[DarkPink]

[quote name=hallow )' timestamp='1135265888' post='2902896]

Enig med deg DarkPink. Har også hatt god erfaring med en glass vin, fyr på peisen og en stille kveldsstund når jeg vil ha en prat med min mann. Han setter også pris på disse samtalene og ser absolutt ikke på det med mistro når jeg legger opp til en prat under disse omstendigheter. Senest i forrige uke hadde vi en lang god prat og fikk klarlagt flere ting som vi begge har grublet på en god stund.

=)

Jeg mener jo ikke at det er snakk om noe luring, og heller ikke å drikke seg til prat. Bare at rolige, trivelige omstendigheter kan gjøre det lettere for en mann å åpne seg enn midt på dagen i hverdagsmaset!

Godt at noen forstod

[Gjest hallow :o)]

=)

Jeg mener jo ikke at det er snakk om noe luring, og heller ikke å drikke seg til prat. Bare at rolige, trivelige omstendigheter kan gjøre det lettere for en mann å åpne seg enn midt på dagen i hverdagsmaset!

Godt at noen forstod

- å forstå - det er jeg faktisk ganske god på ;o)

[Gjest en frustrert frue]

Hei

Jeg tror ikke det er noen spørsmål som kan trigge følelser.

Men det er et poeng i dette med å lage stemning for følelser. Et enda bedre alternativ, etter min erfaring, er å gjøre noen små endringer. Gjerne uten å si noe spesielt.

Gjør et lite forsøk, så skal du se!

DU er vant til hans reaksjoner og væremåte, og han er vant til deg på samme måte. Det vil si at når du sier og gjør en ting, vet du ganske nøyaktig hva hans reaksjoner blir. Og det samme vet han om deg. Er det lett å tenne hverandre følelsesmessig da?

Det er kanskje fordi dere begge kanskje har prøvd å tilpasse den andre til å bli litt lik den seg selv, eller ikke involvere seg i den andres interesser osv.?

Ofte får vi en likegyldig holdning til hans interesser f eks, og ser på dem som en hindring i stedet for en positiv utfordring. Føler seg litt tilsidesatt av interessene.

Og vi handler utfra denne negative følelsen, og gjør det motsatte av å involvere seg, vise interesse for hans interesser. Da blir jeg heller ikke spennende for han.

Man lever i kompromisset i stedet for å leve for spenning og forskjeller som kan skape tenning for kjæresteforholdet.

Kanskje du har litt for lite selvtillit, tro på at du er både spennende og fristende. Det må speile seg i adferden din. Jeg tror du har store muligheter til å vekke han, hvis du vekker deg selv.

Gjør et lite forsøk for eksempel i kveld, gjør noe uventet positivt der han instinktivt for eksempel vil forvente en lunken eller likegyldig holdning. Det er ikke sikkert du får en positiv reaksjon med en gang, men etter hvert vekker du nysgjerrigheten hans.

Først når han spør, kan du fortelle han at du har fått en god følelse av at det går an å vekke til live et litt mer spennende liv med han i stedet for å leve på vane.

Så legg bort pratesjuken litt, og gjør noen andre tiltak.

Jeg fikk råd av en annen om å gjøre noe rart og uvant for meg!

Han utfordret meg til å tørre å gjøre meg litt svak og spennende.

Vi kvinner har veldig vanskelig for å gi uttrykk for at vi trenger han, søke trøst hos han, få han til å føle seg betydningsfull for oss J

Dette ligger litt i mannens natur, de er genetisk skapt slik. Beskytter instinkt og forfører instinkt slår til for fullt, og du får etter hvert se den spennende mannen han er. Og tørr du utfordre og vise nye sider ved deg selv, er du jo spennende?

Gjør et lite forsøk, så skal du se!

Vi glemmer nesten bestandig at det er viljen og engasjementet i både sexlivet og i hverdagslivet som skaper lidenskapen, tenningen og spenningen. Sexlivet er limet i forholdet, og altfor mange av oss skal ha spenning og lidenskap på plass for å yte noe. Det er helt umulig å komme videre når vi er så innsnevret at vi skal lete etter felles tenning eller ikke tror godt nok om oss selv.

Da har man oversett noe så viktig som at det er kreativitet og engasjement som skaper tenning. Ikke utvikling jeg føler har uteblitt.

Jeg begynte med å være bevisst blidere og mykere overfor mannen min. Og et bløtt kyss når jeg møtte han, gjorde han nesten helt stum. Prøv å tenke etter hvor ofte du gjør dette?

Så fortalte jeg han at det gikk opp for meg at jeg var heldig som hadde han i livet mitt (god skuespiller første gang), ble han dobbelt så interessert i hva som skjedde.

Det kom så mange rare reaksjoner at jeg nesten øyeblikkelig begynte å kjenne igjen det jeg en gang forelsket meg i. Det var da jeg innså at jeg selv hadde skapt det jeg ikke likte, og jeg ble tent på han så det holder.

Han begynte å gi meg komplimenter, ikke bare for den deilige rumpa mi, men for hvem jeg var. Det er jo det som er målet, at vi blir tent på hverandre. Også følelsesmessig.

Da forstår vi at det er et bedrag alt pratet om HVA vi tenner på, og hva som gjør oss spennende for hverandre.

Pratingen og for mye snakk om følelser. Menn er ikke der.

Det ordinære, dagligdagse, og troen på seg selv.

Hvor engasjert er du selv?

Tusen takk for svaret!

Jeg skal prøve å etterstrebe meg et "nytt" liv med han.

Engasjert ja. Gleder meg til jul og kunne slappe av sammen. ikke bare jeg og han, men hele familien.

God jul!!

[Gjest en frustrert frue, men ikke så veldig lengre]

Hei

Jeg tror ikke det er noen spørsmål som kan trigge følelser.

Men det er et poeng i dette med å lage stemning for følelser. Et enda bedre alternativ, etter min erfaring, er å gjøre noen små endringer. Gjerne uten å si noe spesielt.

Gjør et lite forsøk, så skal du se!

DU er vant til hans reaksjoner og væremåte, og han er vant til deg på samme måte. Det vil si at når du sier og gjør en ting, vet du ganske nøyaktig hva hans reaksjoner blir. Og det samme vet han om deg. Er det lett å tenne hverandre følelsesmessig da?

Det er kanskje fordi dere begge kanskje har prøvd å tilpasse den andre til å bli litt lik den seg selv, eller ikke involvere seg i den andres interesser osv.?

Ofte får vi en likegyldig holdning til hans interesser f eks, og ser på dem som en hindring i stedet for en positiv utfordring. Føler seg litt tilsidesatt av interessene.

Og vi handler utfra denne negative følelsen, og gjør det motsatte av å involvere seg, vise interesse for hans interesser. Da blir jeg heller ikke spennende for han.

Man lever i kompromisset i stedet for å leve for spenning og forskjeller som kan skape tenning for kjæresteforholdet.

Kanskje du har litt for lite selvtillit, tro på at du er både spennende og fristende. Det må speile seg i adferden din. Jeg tror du har store muligheter til å vekke han, hvis du vekker deg selv.

Gjør et lite forsøk for eksempel i kveld, gjør noe uventet positivt der han instinktivt for eksempel vil forvente en lunken eller likegyldig holdning. Det er ikke sikkert du får en positiv reaksjon med en gang, men etter hvert vekker du nysgjerrigheten hans.

Først når han spør, kan du fortelle han at du har fått en god følelse av at det går an å vekke til live et litt mer spennende liv med han i stedet for å leve på vane.

Så legg bort pratesjuken litt, og gjør noen andre tiltak.

Jeg fikk råd av en annen om å gjøre noe rart og uvant for meg!

Han utfordret meg til å tørre å gjøre meg litt svak og spennende.

Vi kvinner har veldig vanskelig for å gi uttrykk for at vi trenger han, søke trøst hos han, få han til å føle seg betydningsfull for oss J

Dette ligger litt i mannens natur, de er genetisk skapt slik. Beskytter instinkt og forfører instinkt slår til for fullt, og du får etter hvert se den spennende mannen han er. Og tørr du utfordre og vise nye sider ved deg selv, er du jo spennende?

Gjør et lite forsøk, så skal du se!

Vi glemmer nesten bestandig at det er viljen og engasjementet i både sexlivet og i hverdagslivet som skaper lidenskapen, tenningen og spenningen. Sexlivet er limet i forholdet, og altfor mange av oss skal ha spenning og lidenskap på plass for å yte noe. Det er helt umulig å komme videre når vi er så innsnevret at vi skal lete etter felles tenning eller ikke tror godt nok om oss selv.

Da har man oversett noe så viktig som at det er kreativitet og engasjement som skaper tenning. Ikke utvikling jeg føler har uteblitt.

Jeg begynte med å være bevisst blidere og mykere overfor mannen min. Og et bløtt kyss når jeg møtte han, gjorde han nesten helt stum. Prøv å tenke etter hvor ofte du gjør dette?

Så fortalte jeg han at det gikk opp for meg at jeg var heldig som hadde han i livet mitt (god skuespiller første gang), ble han dobbelt så interessert i hva som skjedde.

Det kom så mange rare reaksjoner at jeg nesten øyeblikkelig begynte å kjenne igjen det jeg en gang forelsket meg i. Det var da jeg innså at jeg selv hadde skapt det jeg ikke likte, og jeg ble tent på han så det holder.

Han begynte å gi meg komplimenter, ikke bare for den deilige rumpa mi, men for hvem jeg var. Det er jo det som er målet, at vi blir tent på hverandre. Også følelsesmessig.

Da forstår vi at det er et bedrag alt pratet om HVA vi tenner på, og hva som gjør oss spennende for hverandre.

Pratingen og for mye snakk om følelser. Menn er ikke der.

Det ordinære, dagligdagse, og troen på seg selv.

Hvor engasjert er du selv?

Vi har hatt en herlig julefeiring :-) Takket være noen av dine tips. som han selvfølgelig ikke kjenner til.

Jeg har overrasket både han og meg selv.

Det er fremdeles ting og jobbe med, men det er akkurat som om vi har tatt hull på en stor verkebyll og vi prater sammen, har godt stunder sammen og med barna, finner på ting sammen.

Ville bare si tusen takk

[trissie]

Vi har hatt en herlig julefeiring :-) Takket være noen av dine tips. som han selvfølgelig ikke kjenner til.

Jeg har overrasket både han og meg selv.

Det er fremdeles ting og jobbe med, men det er akkurat som om vi har tatt hull på en stor verkebyll og vi prater sammen, har godt stunder sammen og med barna, finner på ting sammen.

Ville bare si tusen takk

Hei

Det er alltid veldig hyggelig når vi hører slikt! :-)

Du skal ha ros for at du våger å prøve noe nytt!

Og en takk for at du motbeviser negativiteten som ofte preger disse trådene. Takk! Godt Nytt År!