Samboer'n vil ha barn men....

[Gjest rugekasse??]

Samboern har plutselig fått det for seg at vi skal ha barn. Jeg har fra før av, og han har hele tiden sagt at han syns det holdt lenge med de gærningene som fløy rundt her:-).

Jeg er i utgangspunktet ikke så lysten på flere barn, mine begynner å bli såpass store at det går ann for mor å leve litt også:-p

Han sier at han skjønner at jeg er litt "lei småbarnsperioden", og at han skal ta på seg mye av ansvaret hvis jeg går med på å få en til.

Hva gjør jeg? Skal jeg gi etter, eller stå på mitt å si at jeg er ferdig som rugekasse?:-p

(vi er begge i starten av 30'åra, jeg har 2 barn fra før)

[Gjest prior egg]

Det er lett for han å si, det er din kropp som må gjennomgå belastninger. Du kan ikke sette i gang bare fordi han vil, hvis du er imot.

[Gjest Elextra]

Selvfølgelig skal du ikke gi etter om du overhodet ikke har lyst selv.

Men du bør tenke grundig gjennom det, og da ta hensyn til at din kjære gjerne vil. Du må også ta hensyn til at du ikke blir yngre, og at du ikke kan vente altfor mange år om dere skal ha barn sammen.

[Gjest rugekasse??]

Selvfølgelig skal du ikke gi etter om du overhodet ikke har lyst selv.

Men du bør tenke grundig gjennom det, og da ta hensyn til at din kjære gjerne vil. Du må også ta hensyn til at du ikke blir yngre, og at du ikke kan vente altfor mange år om dere skal ha barn sammen.

Har som sagt ikke veldig lyst, men føler meg ganske slem og egoistisk. Tror at om rollene hadde vært omvendt så hadde jeg syns det vært trist å aldri skulle fått oppleve det å få egne barn, bare fordi partnern hadde fra før av.

Men hvordan skal jeg få lyst til å få et barn til?

:-p

Tanken på selv barnet er jo ikke så ille. Henger meg mere opp i: aldri barnefri oss to, våkennetter, 9 mnd gravid (og ikke minst fødslen), x-antall år i barnehagen (igjen) os v osv.

[Gjest rugekasse??]

Det er lett for han å si, det er din kropp som må gjennomgå belastninger. Du kan ikke sette i gang bare fordi han vil, hvis du er imot.

Men føler jo litt at jeg frarøver han det å bli far, og hadde rollene vært omvendt, så hadde jeg nok følt at han var veldig egoistisk.

Men hvordan få lyst på et barn til?

Noen forslag?:-)

[Gjest mener jeg]

Ei venninne av meg ga etter for presset, fikk to barn på strak arm, og da det yngste barnet var 1 år ville han ha skilsmisse. Han ville ikke ha hovedomsorg for barna, knapt nok vanlig helgesamvær.

Så hvis du ikke ønsker forpliktelser med småbarn, si nei. Hvis menn ombestemmer seg så stikker de bare.

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Men føler jo litt at jeg frarøver han det å bli far, og hadde rollene vært omvendt, så hadde jeg nok følt at han var veldig egoistisk.

Men hvordan få lyst på et barn til?

Noen forslag?:-)

Hvis du har bestemt deg for at du vil "gi" ham et barn, bare lurer på hvordan du skal få lyst på det, så har jeg et enkelt råd til deg:

Oppsøk venner med nyfødte babyer. Sånne nydelige små nurk kan gjøre hvem som helst verpesyke :-)

[Gjest Elextra]

Har som sagt ikke veldig lyst, men føler meg ganske slem og egoistisk. Tror at om rollene hadde vært omvendt så hadde jeg syns det vært trist å aldri skulle fått oppleve det å få egne barn, bare fordi partnern hadde fra før av.

Men hvordan skal jeg få lyst til å få et barn til?

:-p

Tanken på selv barnet er jo ikke så ille. Henger meg mere opp i: aldri barnefri oss to, våkennetter, 9 mnd gravid (og ikke minst fødslen), x-antall år i barnehagen (igjen) os v osv.

Skjønner deg veldig godt, selvfølgelig mister man mye frihet når man har barn.

Hadde vært fantastisk for han og for dere begge om du virkelig fikk lyst på barn likevel. Men er du i tvil etter grundige overveielser bør du antakelig heller la det være.

[Gjest protokoll]

Men føler jo litt at jeg frarøver han det å bli far, og hadde rollene vært omvendt, så hadde jeg nok følt at han var veldig egoistisk.

Men hvordan få lyst på et barn til?

Noen forslag?:-)

Har du virkelig ikke lyst på at dere to skal dele det å bli foreldre? Dele noe stort med ham?

[Gjest godt sagt]

Ei venninne av meg ga etter for presset, fikk to barn på strak arm, og da det yngste barnet var 1 år ville han ha skilsmisse. Han ville ikke ha hovedomsorg for barna, knapt nok vanlig helgesamvær.

Så hvis du ikke ønsker forpliktelser med småbarn, si nei. Hvis menn ombestemmer seg så stikker de bare.

Dette var godt sagt. Menn har det for lettvint, de kan bare dra hvis det blir problemer.

[Gjest Zuleika]

Men føler jo litt at jeg frarøver han det å bli far, og hadde rollene vært omvendt, så hadde jeg nok følt at han var veldig egoistisk.

Men hvordan få lyst på et barn til?

Noen forslag?:-)

Ta deg god tid til å tenke igjennom situasjonen. Er du helt sikker på at du ikke har lyst på et barn til med tid og stunder?

[Dr. Frankenstein]

I disse tider trenger de hvite å føde flere barn. Så bare stå på, jenta mi. For Konge og fedreland.

[jaime]

Hvis du har bestemt deg for at du vil "gi" ham et barn, bare lurer på hvordan du skal få lyst på det, så har jeg et enkelt råd til deg:

Oppsøk venner med nyfødte babyer. Sånne nydelige små nurk kan gjøre hvem som helst verpesyke :-)

Ikke hvem som helst nei; noen av oss ser på nyklekkede mennesker som daukjøtt som kun produserer illeluktende produkter, vræler og (kanskje) sover. Levende prevensjon!

[Gjest Ulvinnen Lurulf]

Ikke hvem som helst nei; noen av oss ser på nyklekkede mennesker som daukjøtt som kun produserer illeluktende produkter, vræler og (kanskje) sover. Levende prevensjon!

Det var en barsk beskrivelse!

Da har du nok ikke barn selv? Det er mulig smånurk virker enda sterkere på oss som hensettes til gode minner fra da barna våre var små og uskyldige...