Lavt stoffskifte

[Gjest leiavsutter]

En bekjent av meg har lavt stoffskifte, og sier det er mye som følger med denne "sykdommen":

Slapphet, trøtthet, dårlig korttidshukommelse, konsentrasjonsvansker, blir lett irritert, irritabel, etc.

Jeg finner det litt frustrerende til tider, og det blir i tillegg mye snakk om dette..Føler det som om alt som om alt med henne har noe med stoffskiftet å gjøre, i følge henne selv..

Noen som har meninger å dele, eller som sliter med dette selv?

Jeg bor sammen med vedkommende, kanskje greit å nevne.

[Gjest bullets]

Lurer du på om hun er hypokonder? stoffskiftesykdom kan gi veldig mange plager tror jeg.

Kansje du bør legge inn spørsmålet på Allmennmedisin?

[Gjest leiavsutter]

Lurer du på om hun er hypokonder? stoffskiftesykdom kan gi veldig mange plager tror jeg.

Kansje du bør legge inn spørsmålet på Allmennmedisin?

Blir bare litt lei av samme maset hele tida..

Takk fortips.

[Icora Panter]

Man kan bli litt "uttafor" ved lavt stoffskifte. Men det varierer veldig. Så hvis hun bruker det dom unskyldninger i veldig mye, så kan det hende hun overdriver litt..

Men for alldel, så må du respektere det også hvis hun sliter veldig med det..

[Gjest leiavsutter]

Man kan bli litt "uttafor" ved lavt stoffskifte. Men det varierer veldig. Så hvis hun bruker det dom unskyldninger i veldig mye, så kan det hende hun overdriver litt..

Men for alldel, så må du respektere det også hvis hun sliter veldig med det..

Hun er ikke typen som lyver om sånne ting heller..har kanskje bare ikke innsett hvor mye hun egentlig sliter..Er jo vanskelig når man ikke ser det på vedkommende..

[Gjest Mange syter for mye]

Hun er ikke typen som lyver om sånne ting heller..har kanskje bare ikke innsett hvor mye hun egentlig sliter..Er jo vanskelig når man ikke ser det på vedkommende..

Tror de fleste bruker dette som en "unnskyldning". Selvsagt kan lavt stoffskifte gi symptomer, men er sikkert lett å gi det skylden for alt mulig. Det ER faktisk normalt å fryse/svette av og til, ha vondt i hodet, kroppen osv. uten at man har noen sykdommer.

[Icora Panter]

Hun er ikke typen som lyver om sånne ting heller..har kanskje bare ikke innsett hvor mye hun egentlig sliter..Er jo vanskelig når man ikke ser det på vedkommende..

Sant.. Finn noe info om sykdommen og les litt om det. Kanskje du vil se annerledes på fler ting ang. sykdommen om du vet mer om det.

Og kanskje du da også finner fler måter å gjøre det lettere for henne.

[flisa]

Jeg har lavt stoffskifte og hadde veldige plager før det ble oppdaget. Jeg ville til slutt bare ligg på sofaen - alle krefter var borte - jeg var sliten INNI skjelettet. Jeg kunne ikke ha på radioen - lyder fra flere kilder var som en storm i hodet og jeg ble forvirret og sint av det. Jeg kunne sovne der jeg satt - fikk betennelser i armer og legger ved enhver (over)anstrengelser. Jeg hadde blødninger i 14-16 dager - måtte bruke tampong og 2 bind i slengen, jeg skallet av i huden, jeg mistet hukommelsen - da jeg var lengst nede måtte jeg anstrenge meg for å huske hva ungene het, grusomt.

Så fikk jeg begynne med medisiner - da jeg omsider kom til en lege som forstod at jeg ikke led av depresjon, -men så det hele fra en enkelt blodprøve.

Nå er det over 2 år siden jeg begynte med medisiner. Jeg er igjen så frisk at jeg føler meg normal. Jeg kan regulere medisinen litt etter hvor mye jeg har å gjøre,- og jeg er blitt flinkere til å ta "time-out", ta vare på meg selv, til å si nei, har ryddet opp i livet mitt.

Jeg vet også at kosthold og morsjon har masse å si.

Slik var det for meg - men jeg har en venninne som det gikk alt for langt med - -hun er nå ufør...

Jeg ber deg lese dette som står på forsiden her; http://www.leet.no/

kanskje du forstår henne bedre.

[karol]

Det å ha problemer med stoffskifte betyr at du har problemr 24/7 og at stoffskifte påvirker hver eneste celle i kroppen.

Jeg prøvde å forklare hvor sliten jeg var, men samtidig så visste jeg at det måtte oppleves. Jeg ville gjerne at de rundt meg skjønte og tok hensyn uten at jeg måtte si noe hver dag.

Venninnene mine ba meg på alt mulig, fra cafebesøk til tur i skauen. oG jeg sa nei. Hver gang. Hadde knapt ork til å gå i butikken. Når ville de slutte å be meg?

Tenk deg at du er helt utslitt etter å ha vært oppe en time. Du sover litt og henter litt krefter. På ulikt vis så får du dagen til å gå. Samtidig vet du at det ikke hjelper med en god natt søvn. Du kan godt sove i 10 timer og være i kjempeform når du våkner. For så å være helt knekt etter en time.

Anbefaler deg (og samboeren din) og lese boka fra Leet forlag. Den setter ord på en hel del. Mye som du lever med, men ikke er bevisst. En tankevekker for meg.

[favn]

Lavt stoffskifte innebærer at dette mennesket tappes for alt av energi, krefter, mental kapasitet osvosvosv.

Sett deg inn i hva det gjelder, framfor å anklage henne for sutring. Det er virkelig smakløst.

[Gjest leiavsutter]

Lavt stoffskifte innebærer at dette mennesket tappes for alt av energi, krefter, mental kapasitet osvosvosv.

Sett deg inn i hva det gjelder, framfor å anklage henne for sutring. Det er virkelig smakløst.

Jeg har helt ærlig ikke skjønt at det har vært så ille..Men vi begynte å småkrangle en kveld, og da sa hun at jeg ikke visste hvordan det var å ha det sånn, osv. Da gikk det kanskje opp et lite lys for meg.

Jeg bagatelliserte alt hun sa, hvis hun sa hun frøs, trodde jeg det var fordi hun hadde drukket vann. Og kom alltid med unnskyldninger for ting hun sa. Men nå skjønner jeg mer.

Greit å få tilbakeldinger fra utenforstående..

[favn]

Jeg har helt ærlig ikke skjønt at det har vært så ille..Men vi begynte å småkrangle en kveld, og da sa hun at jeg ikke visste hvordan det var å ha det sånn, osv. Da gikk det kanskje opp et lite lys for meg.

Jeg bagatelliserte alt hun sa, hvis hun sa hun frøs, trodde jeg det var fordi hun hadde drukket vann. Og kom alltid med unnskyldninger for ting hun sa. Men nå skjønner jeg mer.

Greit å få tilbakeldinger fra utenforstående..

Jeg har ikke lavt stoffskifte selv, men kjenner kvinner som har det og vet at tilstanden er en slags evigvarende følelse av at man akkurat har karet seg over maratonmålstreken: Tom og dødssliten, både i kropp og hode.

Hils din venninne og si at det er god hjelp i et enkelt hormontilskudd. Diagnoes fastslås ved blodprøver.

[Gjest leiavsutter]

Jeg har lavt stoffskifte og hadde veldige plager før det ble oppdaget. Jeg ville til slutt bare ligg på sofaen - alle krefter var borte - jeg var sliten INNI skjelettet. Jeg kunne ikke ha på radioen - lyder fra flere kilder var som en storm i hodet og jeg ble forvirret og sint av det. Jeg kunne sovne der jeg satt - fikk betennelser i armer og legger ved enhver (over)anstrengelser. Jeg hadde blødninger i 14-16 dager - måtte bruke tampong og 2 bind i slengen, jeg skallet av i huden, jeg mistet hukommelsen - da jeg var lengst nede måtte jeg anstrenge meg for å huske hva ungene het, grusomt.

Så fikk jeg begynne med medisiner - da jeg omsider kom til en lege som forstod at jeg ikke led av depresjon, -men så det hele fra en enkelt blodprøve.

Nå er det over 2 år siden jeg begynte med medisiner. Jeg er igjen så frisk at jeg føler meg normal. Jeg kan regulere medisinen litt etter hvor mye jeg har å gjøre,- og jeg er blitt flinkere til å ta "time-out", ta vare på meg selv, til å si nei, har ryddet opp i livet mitt.

Jeg vet også at kosthold og morsjon har masse å si.

Slik var det for meg - men jeg har en venninne som det gikk alt for langt med - -hun er nå ufør...

Jeg ber deg lese dette som står på forsiden her; http://www.leet.no/

kanskje du forstår henne bedre.

Kan det være at mange går rundt med lavt stoffskifte uten å være klar over det?

Jeg mistenker kanskje min far for det, og begynner å bli litt småbekymret for meg selv også..Men jeg tror ikke jeg reagerer kraftig på sukker..Da er det vel ikke tilfelle for meg?

[Gjest leiavsutter]

Jeg har ikke lavt stoffskifte selv, men kjenner kvinner som har det og vet at tilstanden er en slags evigvarende følelse av at man akkurat har karet seg over maratonmålstreken: Tom og dødssliten, både i kropp og hode.

Hils din venninne og si at det er god hjelp i et enkelt hormontilskudd. Diagnoes fastslås ved blodprøver.

Hun har begynt med hormoner, men de hjelper ikke noe særlig. Hun var nylig hos legen, og fikk beskjed om å øke dosen.

[favn]

Hun har begynt med hormoner, men de hjelper ikke noe særlig. Hun var nylig hos legen, og fikk beskjed om å øke dosen.

Har hun riktig diagnose vil tilskuddet hjelpe. Det handler bare om å finne riktig nivå, hvilket rett og slett handler om å prøve seg fram.

En ting til: Høyt/lavt stoffskifte er en hormonell tilstand. Derfor _kan_ nivået endres ved stress, traumer, depresjoner etc. Ikke at dette nødvendigvis er årsaken, men det kan være det, og det kan være det som endrer 'hormonmengden' eller hva jeg skal kalle det.

Her er et enkelt google-søk, mye nyttig info:

http://www.google.no/search?hl=no&q=lavt+stoffskifte&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=

[flisa]

Kan det være at mange går rundt med lavt stoffskifte uten å være klar over det?

Jeg mistenker kanskje min far for det, og begynner å bli litt småbekymret for meg selv også..Men jeg tror ikke jeg reagerer kraftig på sukker..Da er det vel ikke tilfelle for meg?

Det kan bare en blodprøve avsløre - mange sykdommer har samme symptomer.Ikke alle legger på seg f.eks .- så det tar litt tid før man i det hele tatt får tatt en slik prøve.

[Tweetybilla]

Tror de fleste bruker dette som en "unnskyldning". Selvsagt kan lavt stoffskifte gi symptomer, men er sikkert lett å gi det skylden for alt mulig. Det ER faktisk normalt å fryse/svette av og til, ha vondt i hodet, kroppen osv. uten at man har noen sykdommer.

Ja, det er normalt å fryse/svette innimellom, men tenk det at disse plagene er KONSTANTE! Slik opplever mange med lavt stoffskifte det! Mulig noen benytter seg av å syte og klage, men for noen er disse plagene så ille at man blir ufør av dette!

[flisa]

Det å ha problemer med stoffskifte betyr at du har problemr 24/7 og at stoffskifte påvirker hver eneste celle i kroppen.

Jeg prøvde å forklare hvor sliten jeg var, men samtidig så visste jeg at det måtte oppleves. Jeg ville gjerne at de rundt meg skjønte og tok hensyn uten at jeg måtte si noe hver dag.

Venninnene mine ba meg på alt mulig, fra cafebesøk til tur i skauen. oG jeg sa nei. Hver gang. Hadde knapt ork til å gå i butikken. Når ville de slutte å be meg?

Tenk deg at du er helt utslitt etter å ha vært oppe en time. Du sover litt og henter litt krefter. På ulikt vis så får du dagen til å gå. Samtidig vet du at det ikke hjelper med en god natt søvn. Du kan godt sove i 10 timer og være i kjempeform når du våkner. For så å være helt knekt etter en time.

Anbefaler deg (og samboeren din) og lese boka fra Leet forlag. Den setter ord på en hel del. Mye som du lever med, men ikke er bevisst. En tankevekker for meg.

Nikker

[flisa]

Blir bare litt lei av samme maset hele tida..

Takk fortips.

ja . .noen ganger ønsket jeg meg en svær gips og krykker i stedet - så folk kunne SE at jeg feilte noe....

[karol]

Har hun riktig diagnose vil tilskuddet hjelpe. Det handler bare om å finne riktig nivå, hvilket rett og slett handler om å prøve seg fram.

En ting til: Høyt/lavt stoffskifte er en hormonell tilstand. Derfor _kan_ nivået endres ved stress, traumer, depresjoner etc. Ikke at dette nødvendigvis er årsaken, men det kan være det, og det kan være det som endrer 'hormonmengden' eller hva jeg skal kalle det.

Her er et enkelt google-søk, mye nyttig info:

http://www.google.no/search?hl=no&q=lavt+stoffskifte&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=

Ikke alle blir hjulpet av medisiner.

Av en eller annen grunn så blir det tatt så lett på det med lavt stoffskifte. Det ordner seg jo bare du får hormontilskudd!

Mange kan etter hvert leve et helt normalt liv, men faktisk ikke alle. Det er noen som aldri kommer tilbake til arbeidslivet.

En annen ting er at det kan ta veldig lang tid å finne riktig hormondose. Og med lang tid så mener jeg måneder (mange).