Seponering ssri/økt angst?

[Gjest seponereren]

Er det også vanlig at angsten og uroen øker i seponeringsfasen av ssri? Går denne forverrelsen over??

Sliter både med økt angst og uro og ekle småanfall som gjør meg redd.

[Gjest mbo]

Hei.

Det er nok vanlig både for SSRI

og angstdempende.

Jeg har trappet ned Xanor og sliter med økt angst,svimmelanfall ,kvalme og uro.

Regner med det går over men sånt tar lengre tid enn man tror.

Ikke trapp ned for fort,

det er bedre og smule seg ned og kanskje bli mindre dårlig.

Lykke til.

[Gjest mbo]

Hei igjen.

I pakningsvedlegget på Cipralex står at under seponering kan du få svimmelhet,kvalme og hodepine.

[Gjest seponereren]

Hei.

Det er nok vanlig både for SSRI

og angstdempende.

Jeg har trappet ned Xanor og sliter med økt angst,svimmelanfall ,kvalme og uro.

Regner med det går over men sånt tar lengre tid enn man tror.

Ikke trapp ned for fort,

det er bedre og smule seg ned og kanskje bli mindre dårlig.

Lykke til.

Ikke mye hyggelig dette her.

takk for svar.

[Gjest mbo]

Ikke mye hyggelig dette her.

takk for svar.

hei.

Er det like ille enda.?

En liten trøsteklem fra meg.

[Gjest seponereren]

hei.

Er det like ille enda.?

En liten trøsteklem fra meg.

Du, hvor lenge brukte du xanor, før du seponerte?

Og er det greit nå. har du økt cipralexdosen?

[Gjest mbo]

Du, hvor lenge brukte du xanor, før du seponerte?

Og er det greit nå. har du økt cipralexdosen?

hei.

Har brukt xanor ca 5 mnd ,

ble jo skrevet ut av psykiatriker men fastlegen satte meg på cipralex og ville ha bort xanoren p,g,a,at den var vanedannende.

Jeg merker nedtrappingen ennå men begynner og føle meg bedre,

heldigvis tåler jeg cipralex.

Jeg har økt cipralex fra 5 til 10 mg og nå holder jeg på med uke 2 med 15mg.

Har forsøkt flere SSRI som jeg bare ble dårlig av .

Bra at du begynner og bli bedre,

hvorfor seponerer du Cipralexen?

Skal du begynne på noe annet eller klare deg uten ?

[Gjest mbo]

Du, hvor lenge brukte du xanor, før du seponerte?

Og er det greit nå. har du økt cipralexdosen?

missforsto litt,er du bedre?

[Gjest seponereren]

hei.

Er det like ille enda.?

En liten trøsteklem fra meg.

Det som er så ille er at jeg ikke takler sepnerings trøbbelet. Tålte ikke medisinene underveis, og tålte ikke opptrapping. Var som forgiftet. Jeg presset gjennom for dette var mitt siste håp på AD-fronten, men jeg er bare blitt værre enn jeg var. Så har liksom ikke noe nytt å gå til hvis jeg greier å seponere.

Jeg har mye mere angst nå enn da jeg begynte.

Det jeg slet jeg med psykosomatiske plager. Nå har jeg skikkelig angst. Føler meg bare eksisterende.

Panikkangsten lurer, depresjonen lurer,sosialangsten er ekstrem!.og en ekkel indre uro, alt dette er nytt,--- pluss, små ekle besvimeses-følelser som kommer ut av intet. Eneste jeg hadde kjent tendenes til før cipralex var sosial-angst-men ikke i den størrelsesorden det er nå.

Jeg har og i tillegg alle de psykosomatiske problemene som var grunnen til at jeg begynte på dem fortsatt, pluss litt til.

Så vet hverken ut eller inn. Må bruke endel valium for å orke å være til, og det bekymrer meg og. har alltid vært forsiktig med det. Må nå bruke 15 mg daglig ved bare å være hjemme. Før cipralex brukte jeg halvparten eller mindre daglig.

Huff..ikke greit.

Kanksje jeg må gå opp til en lavdose, som jeg hadde hodet over vannet på. Men med alle de bivirkningene uderveis er det ikke særlig fristende.Hadde ikke noe samliv blant annet.Og det sliter jo på ektesakpet. For går jeg opp-- vil jeg neppe tørre seponere igjen. Så da blir det forever. Fikk et så skremmede anfall på nedtur hvor jeg trodde min siste time var kommet, etterfulgt av et sammenbrudd, at jeg nok ikke tør utsette meg for det igjen.. På opptrapping hadde jeg et minst like skremmende anfall. Virker ikke som jeg tåler ssri. Men virker heller ikke som jeg tåler å seponere.

Lurer på om disse anfallene er farlige?? det er ikke typiske panikkanfall?? Men er av legen klassifiesert som det. kankskje er det fordi jeg ikke tåler virkestoffene. De vet vel ikke hva de skal si.

Ingen fasitsvar med ssri. Skremmede at de som skriver dem ut ikke kan gi noen flere svar. Tror ikke helt de vet hva de kan gjøre med folk.

Har nå gått 6 uker på 2,5 mg. og er like ille. Bare at jeg har grått fra meg. Trodde kroppen gradvis skulle venne seg til denne dosen, men ser ikke slik ut.

huff... for en klagesang. Men jeg er så redd for at dette medisin eksperimentet har ødelagt med helt.

[Gjest mbo]

Det som er så ille er at jeg ikke takler sepnerings trøbbelet. Tålte ikke medisinene underveis, og tålte ikke opptrapping. Var som forgiftet. Jeg presset gjennom for dette var mitt siste håp på AD-fronten, men jeg er bare blitt værre enn jeg var. Så har liksom ikke noe nytt å gå til hvis jeg greier å seponere.

Jeg har mye mere angst nå enn da jeg begynte.

Det jeg slet jeg med psykosomatiske plager. Nå har jeg skikkelig angst. Føler meg bare eksisterende.

Panikkangsten lurer, depresjonen lurer,sosialangsten er ekstrem!.og en ekkel indre uro, alt dette er nytt,--- pluss, små ekle besvimeses-følelser som kommer ut av intet. Eneste jeg hadde kjent tendenes til før cipralex var sosial-angst-men ikke i den størrelsesorden det er nå.

Jeg har og i tillegg alle de psykosomatiske problemene som var grunnen til at jeg begynte på dem fortsatt, pluss litt til.

Så vet hverken ut eller inn. Må bruke endel valium for å orke å være til, og det bekymrer meg og. har alltid vært forsiktig med det. Må nå bruke 15 mg daglig ved bare å være hjemme. Før cipralex brukte jeg halvparten eller mindre daglig.

Huff..ikke greit.

Kanksje jeg må gå opp til en lavdose, som jeg hadde hodet over vannet på. Men med alle de bivirkningene uderveis er det ikke særlig fristende.Hadde ikke noe samliv blant annet.Og det sliter jo på ektesakpet. For går jeg opp-- vil jeg neppe tørre seponere igjen. Så da blir det forever. Fikk et så skremmede anfall på nedtur hvor jeg trodde min siste time var kommet, etterfulgt av et sammenbrudd, at jeg nok ikke tør utsette meg for det igjen.. På opptrapping hadde jeg et minst like skremmende anfall. Virker ikke som jeg tåler ssri. Men virker heller ikke som jeg tåler å seponere.

Lurer på om disse anfallene er farlige?? det er ikke typiske panikkanfall?? Men er av legen klassifiesert som det. kankskje er det fordi jeg ikke tåler virkestoffene. De vet vel ikke hva de skal si.

Ingen fasitsvar med ssri. Skremmede at de som skriver dem ut ikke kan gi noen flere svar. Tror ikke helt de vet hva de kan gjøre med folk.

Har nå gått 6 uker på 2,5 mg. og er like ille. Bare at jeg har grått fra meg. Trodde kroppen gradvis skulle venne seg til denne dosen, men ser ikke slik ut.

huff... for en klagesang. Men jeg er så redd for at dette medisin eksperimentet har ødelagt med helt.

Hei.

Så ille som du har det skal man ikke ha det,

det er jo noen som ikke tåler

ssri og du er kanskje en av dem.

Har legen/psykiatrikeren tilbudt deg og prøve angstdempende medisin?

Jeg fikk mye av det du nevner på zoloft og effexor bl,annet

ble dårligere og dårligere til jeg var sengeliggende og angsten nesten tok livet av meg,

det var da jeg begynte med xanor som jeg tålte men ikke skulle ha lenger ifølge legen min.

Nå ser det ut til at jeg tåler cipralex ,

fungerer faktisk i samlivet også så jeg har endelig funnet noe jeg kan bruke.

Legen eller psykiatrikeren må da kunne hjelpe deg når de ser hvor dårlig du blir.

Er det noen ssri du ikke har prøvd,

forstår godt at du er redd for og prøve mer men jeg måtte gjøre det fordi jeg rett og slett ikke fungerer uten medisiner.

De ville legge meg inn før Jul ,jeg var hysterisk,redd alt og bare gråt men xanoren hjalp jo så jeg fikk bli hjemme.

Har psykosomatiske plager jeg også og der hjelper jo ikke ssri så jeg må vel leve med det,

smerter i brystet,ryggen og bena,kraftig skjelving bl,annet

Håper du får bedre hjelp og det fort.

[Gjest Bråseponert]

Jeg kan bare snakke for meg selv og en del andre jeg kjenner, men mni erfaring er at angsten kan øke til et nesten uutholdelig nivå ved seponering/nedtrapping av SSRI. (Seroxat var verst).

Jeg har nå (ufrivillig) bråseponert 300mg Efexor og det er også et sant helvete hva angst angår.

Men en fattig trøst er at angsten ser ut til å minke langsomt og forhåpentligvis bli "normal" igjen etter lang tid.

Selv tar jeg 20mg Valium daglig, og det hjelper jo gudskjelov en del.

[Gjest mbo]

Det som er så ille er at jeg ikke takler sepnerings trøbbelet. Tålte ikke medisinene underveis, og tålte ikke opptrapping. Var som forgiftet. Jeg presset gjennom for dette var mitt siste håp på AD-fronten, men jeg er bare blitt værre enn jeg var. Så har liksom ikke noe nytt å gå til hvis jeg greier å seponere.

Jeg har mye mere angst nå enn da jeg begynte.

Det jeg slet jeg med psykosomatiske plager. Nå har jeg skikkelig angst. Føler meg bare eksisterende.

Panikkangsten lurer, depresjonen lurer,sosialangsten er ekstrem!.og en ekkel indre uro, alt dette er nytt,--- pluss, små ekle besvimeses-følelser som kommer ut av intet. Eneste jeg hadde kjent tendenes til før cipralex var sosial-angst-men ikke i den størrelsesorden det er nå.

Jeg har og i tillegg alle de psykosomatiske problemene som var grunnen til at jeg begynte på dem fortsatt, pluss litt til.

Så vet hverken ut eller inn. Må bruke endel valium for å orke å være til, og det bekymrer meg og. har alltid vært forsiktig med det. Må nå bruke 15 mg daglig ved bare å være hjemme. Før cipralex brukte jeg halvparten eller mindre daglig.

Huff..ikke greit.

Kanksje jeg må gå opp til en lavdose, som jeg hadde hodet over vannet på. Men med alle de bivirkningene uderveis er det ikke særlig fristende.Hadde ikke noe samliv blant annet.Og det sliter jo på ektesakpet. For går jeg opp-- vil jeg neppe tørre seponere igjen. Så da blir det forever. Fikk et så skremmede anfall på nedtur hvor jeg trodde min siste time var kommet, etterfulgt av et sammenbrudd, at jeg nok ikke tør utsette meg for det igjen.. På opptrapping hadde jeg et minst like skremmende anfall. Virker ikke som jeg tåler ssri. Men virker heller ikke som jeg tåler å seponere.

Lurer på om disse anfallene er farlige?? det er ikke typiske panikkanfall?? Men er av legen klassifiesert som det. kankskje er det fordi jeg ikke tåler virkestoffene. De vet vel ikke hva de skal si.

Ingen fasitsvar med ssri. Skremmede at de som skriver dem ut ikke kan gi noen flere svar. Tror ikke helt de vet hva de kan gjøre med folk.

Har nå gått 6 uker på 2,5 mg. og er like ille. Bare at jeg har grått fra meg. Trodde kroppen gradvis skulle venne seg til denne dosen, men ser ikke slik ut.

huff... for en klagesang. Men jeg er så redd for at dette medisin eksperimentet har ødelagt med helt.

Hei.

Har tenkt sånn på deg,

går det bedre eller har du det like vondt?

Det er fælt at du skal ha det sånn.

KLEM.

[Gjest seponereren]

Hei.

Så ille som du har det skal man ikke ha det,

det er jo noen som ikke tåler

ssri og du er kanskje en av dem.

Har legen/psykiatrikeren tilbudt deg og prøve angstdempende medisin?

Jeg fikk mye av det du nevner på zoloft og effexor bl,annet

ble dårligere og dårligere til jeg var sengeliggende og angsten nesten tok livet av meg,

det var da jeg begynte med xanor som jeg tålte men ikke skulle ha lenger ifølge legen min.

Nå ser det ut til at jeg tåler cipralex ,

fungerer faktisk i samlivet også så jeg har endelig funnet noe jeg kan bruke.

Legen eller psykiatrikeren må da kunne hjelpe deg når de ser hvor dårlig du blir.

Er det noen ssri du ikke har prøvd,

forstår godt at du er redd for og prøve mer men jeg måtte gjøre det fordi jeg rett og slett ikke fungerer uten medisiner.

De ville legge meg inn før Jul ,jeg var hysterisk,redd alt og bare gråt men xanoren hjalp jo så jeg fikk bli hjemme.

Har psykosomatiske plager jeg også og der hjelper jo ikke ssri så jeg må vel leve med det,

smerter i brystet,ryggen og bena,kraftig skjelving bl,annet

Håper du får bedre hjelp og det fort.

hei, takk for langt svar. Jeg tror ikke jeg tåler ssri.

Psykiatikeren synes det er lite vits i å prøve et annet slag, når jeg over-reagerer slik jeg har gjort på dem. Har prøvd anafranil og seroxat. Anafranil er av de "gamle", men hadde ifølge NHD blitt klassifisert som et ssri i dag. Greide ikke slutte med dem, på grunn av seponeringsvansker, så brukte dem i 7 mnd. (hadde strømstøt i hodet,men det var jo bare småtteri i forhold til cipralex-reaksjoner) Seroxat ble jeg fryktelig dårlig av og sluttet etter 6--7 uker, hadde masse ubehag da og. Strøm og merkelige støt i hele kroppen i noen uker etterpå.Men det er noen år siden, og jeg var liksom noe sterkere da. Tålte det mer. Nå er jeg så utslitt.

har og prøvd aurorix og sinequan et par tre ganger, uten hjelp. Virker som jeg blir mer og mer følsom for AD.

Heldig du som fant noe du tålte. Merkelig dette her, at det plutselig er et beskelktet ssri, man kan bruke.???

Psykiatikeren min er tvilsom til det?? også de andre legene pg psykiatikerne jeg har snakket med?? så dette er rart.

Orker ikke disse voldsomme anfallene, de gir meg angst bare ved å tenke på ssri, så jeg tror ikke jeg tør prøve noe annet!! Er redd for hva det kan være?? en allergisk reaskjon eller rett og slett rare panikkanfall.

Hørte om en svensk dame som døde av ssri. Skulle gjerne visst hva som skjedde, men ingen vil svare på det. Finner det heller ikke på nettet.

Noen som vet??. Så et sted at abstiensene av ssri kunne være farlige, og det skremmer meg.

Hadde du panaikkangst før du begynte på ssri?? Jeg har jo fått det på ssri??

Men skal jeg bli slik som nå, så er ikke det noe alternativ heller, da får jeg heller gå opp igjen...eksistere... nå er jeg glesesløs, og orker ingenting.

[Gjest mbo]

hei, takk for langt svar. Jeg tror ikke jeg tåler ssri.

Psykiatikeren synes det er lite vits i å prøve et annet slag, når jeg over-reagerer slik jeg har gjort på dem. Har prøvd anafranil og seroxat. Anafranil er av de "gamle", men hadde ifølge NHD blitt klassifisert som et ssri i dag. Greide ikke slutte med dem, på grunn av seponeringsvansker, så brukte dem i 7 mnd. (hadde strømstøt i hodet,men det var jo bare småtteri i forhold til cipralex-reaksjoner) Seroxat ble jeg fryktelig dårlig av og sluttet etter 6--7 uker, hadde masse ubehag da og. Strøm og merkelige støt i hele kroppen i noen uker etterpå.Men det er noen år siden, og jeg var liksom noe sterkere da. Tålte det mer. Nå er jeg så utslitt.

har og prøvd aurorix og sinequan et par tre ganger, uten hjelp. Virker som jeg blir mer og mer følsom for AD.

Heldig du som fant noe du tålte. Merkelig dette her, at det plutselig er et beskelktet ssri, man kan bruke.???

Psykiatikeren min er tvilsom til det?? også de andre legene pg psykiatikerne jeg har snakket med?? så dette er rart.

Orker ikke disse voldsomme anfallene, de gir meg angst bare ved å tenke på ssri, så jeg tror ikke jeg tør prøve noe annet!! Er redd for hva det kan være?? en allergisk reaskjon eller rett og slett rare panikkanfall.

Hørte om en svensk dame som døde av ssri. Skulle gjerne visst hva som skjedde, men ingen vil svare på det. Finner det heller ikke på nettet.

Noen som vet??. Så et sted at abstiensene av ssri kunne være farlige, og det skremmer meg.

Hadde du panaikkangst før du begynte på ssri?? Jeg har jo fått det på ssri??

Men skal jeg bli slik som nå, så er ikke det noe alternativ heller, da får jeg heller gå opp igjen...eksistere... nå er jeg glesesløs, og orker ingenting.

Hei på deg.

Ja du har forsøkt mye,

vet du at det første jeg fikk da jeg kom inn i systemet var Anafranil,var til vurdering hos psykiatriker men da jeg etterpå kom til psykolog sa han at dette skulle jeg ikke bruke for det var beregnet på tunge psykiatriske pasienter og at man kunne miste hår og tenner av det.

Seroxat var også et av de ad jeg ikke tålte så det har vært en lang vei og gå for og finne det rette .

Tror ikke du skal være redd for de strømstøtene i hodet ,

jeg har hatt det en stund jeg også på opptrapping av cipralex

men nå er de borte.

Jeg har GAD Generalisert angst og før jeg begynte på medisinene var jeg redd alt,katastrofer,helseangst sosialangst,som sagt redd det meste,jeg hadde panikkanfall også var ganske hysterisk.

Hadde kanskje hjulpet deg med xanor ,det eneste som er skremmende er nedtrappingen som visst bør skje hver 8 mnd for at man ikke skal bli avhengig.

Kanskje du skulle trappe litt opp ikke godt og si men målet er jo ikke og ha hodet over vannet men å ha det noenlunde godt.

Har du en flink fastlege som kan hjelpe deg videre?

Klart du er sliten,du må jo være totalt utslitt av og ha det sånn.

Håper du snart får hjelp for som psykiatrikeren sa til meg før Jul SÅNN SKAL INGEN MENNESKER HA DET.

vi snakkes.

[email protected]