slutte hos psykolog/dps

[Gjest usikker i dag.]

Hei.

Vurderer å slutte hos psykologen jeg går til nå. Har gått der i ett år. Det har ikke noe med psykologen å gjøre, hun er en veldig hyggelig dame. Men jeg syntes selv ikke at jeg fortjener å ta opp den plassen, når andre som trenger og fortjener det mer enn meg kunne hatt plassen.

Men jeg orker ikke ta den diskusjonen med psykologen. Holder det å ringe og snakke med resepsjonen å si at jeg slutter?

på forhånd takk...

[Kvinnen med utopiene]

Nå er det sånn at det alltid vil være noen som har det verre. Og om man fortsatt ønsker å gå, bør ikke det at man begynner å bli bra være noen hindring.

Men om du ønsker å slutte, bør det være nok å si i fra til resepsjonen. Det er noen psykologer som skal krangle fælt, men om du har bestemt deg, er jo det noe hun må respektere.

[Gjest Bobsey]

Det er ikke din sak å vurdere og ta en avgjørelse på om "du fortjener" å oppta en plass. Hjelp er ikke noe man gjør dseg fortjent til. Hvis bare de aller aller sykeste skulle gå til psykolog, ville alle sluttet med en gang de ble litt bedre, og ingen ville fullført behandlingen til de ble friske. Lar du være å gå til legen med influensa, fordi de som har kreft fortjener legens oppmerksomhet mer?

[serenity777]

Nå er det sånn at det alltid vil være noen som har det verre. Og om man fortsatt ønsker å gå, bør ikke det at man begynner å bli bra være noen hindring.

Men om du ønsker å slutte, bør det være nok å si i fra til resepsjonen. Det er noen psykologer som skal krangle fælt, men om du har bestemt deg, er jo det noe hun må respektere.

Jeg synes ikke du skal slutte på den måten. Be heller om å få timer skjeldnere. Da frigjør du kapasitet, mens du samtidig har et sikkerhetsnett hvis du skulle bli dårligere. Det at du har skyldfølelse for at du tar opp plass, tyder jo dog på at du er alvorlig deprimert.

[bugge -jenta]

Jeg har selv sagt det samme som deg. Og nå gått i mange år. Kan det være at du bruker dette, sånn litt ubevisst, til å la være å gå dypere inn i ting. Jeg bare spør, og du kan grunne på det. For "vegring i terapi" kan vise seg på mange måter.

Vennlig hilsen

[Gjest Emalie]

Hvis du har utbytte av terapien og det hjelper deg i hverdagen så synes jeg ikke at du skal tenke at du ikke fortjener plassen. Hvis det var slik at du hadde altfor små problemer så hadde nok psykologen hintet litt om det, og foreslått at du skulle gå dit sjeldnere, eller eventuelt avslutte.

Så hvis dette ikke dreier seg om noe annet en din egen angst for å oppta plasss så synes jeg ikke du skal slutte.

Men jeg synes du skal prate med psykologen din om disse tankene. Tror det er vanlig å føle det slik i terapiprosess.

[Gjest usikker i dag.]

Jeg synes ikke du skal slutte på den måten. Be heller om å få timer skjeldnere. Da frigjør du kapasitet, mens du samtidig har et sikkerhetsnett hvis du skulle bli dårligere. Det at du har skyldfølelse for at du tar opp plass, tyder jo dog på at du er alvorlig deprimert.

Takk for svar.

Det med å be om sjeldnere timer var en god ide. Kanskje jeg tør å gjøre det i stedet for...

Jeg er vel ikke "frisk", men jeg har likevel ikke samvittighet til å ta opp den plassen...

Ha en god kveld/natt.

MVH meg

[Gjest usikker i dag.]

Nå er det sånn at det alltid vil være noen som har det verre. Og om man fortsatt ønsker å gå, bør ikke det at man begynner å bli bra være noen hindring.

Men om du ønsker å slutte, bør det være nok å si i fra til resepsjonen. Det er noen psykologer som skal krangle fælt, men om du har bestemt deg, er jo det noe hun må respektere.

takk for svar! =)

[Gjest usikker i dag.]

Det er ikke din sak å vurdere og ta en avgjørelse på om "du fortjener" å oppta en plass. Hjelp er ikke noe man gjør dseg fortjent til. Hvis bare de aller aller sykeste skulle gå til psykolog, ville alle sluttet med en gang de ble litt bedre, og ingen ville fullført behandlingen til de ble friske. Lar du være å gå til legen med influensa, fordi de som har kreft fortjener legens oppmerksomhet mer?

hehe, med min

_lille_ legeskrekk går jeg minst mulig til lege Men tusen takk for svar!

ha en god natt.

mvh meg

[Gjest usikker i dag.]

Jeg har selv sagt det samme som deg. Og nå gått i mange år. Kan det være at du bruker dette, sånn litt ubevisst, til å la være å gå dypere inn i ting. Jeg bare spør, og du kan grunne på det. For "vegring i terapi" kan vise seg på mange måter.

Vennlig hilsen

Takk for svaret ditt. Du stiller et meget godt spørsmål. Er vel fort mye lettere å stikke av enn å svare på vanskelig spørsmål... Kan vel hende det er en kombinasjon av begge to. Turte ikke ringe i dag, så kanskje det er håp

Ha en god aften!

mvh meg

[Gjest usikker i dag.]

Hvis du har utbytte av terapien og det hjelper deg i hverdagen så synes jeg ikke at du skal tenke at du ikke fortjener plassen. Hvis det var slik at du hadde altfor små problemer så hadde nok psykologen hintet litt om det, og foreslått at du skulle gå dit sjeldnere, eller eventuelt avslutte.

Så hvis dette ikke dreier seg om noe annet en din egen angst for å oppta plasss så synes jeg ikke du skal slutte.

Men jeg synes du skal prate med psykologen din om disse tankene. Tror det er vanlig å føle det slik i terapiprosess.

Tusen takk for du svarte meg.

Foreløpig vet jeg ikke helt om jeg har hatt så mye utbytte av terapien, ting er ikke på vei, jeg er suicidal som et uvær og rimelig ustabil. Samtidig veit jeg ikke hvor jeg hadde vært uten terapien...

Skal tenke litt mer over saken. Har ikke klart å bestemme ennå. Men igjen, takk for svar. Ha en god natt!

mvh meg