Gjest Stillheten Skrevet 5. mai 2006 Del Skrevet 5. mai 2006 Jeg har det gangske bra for tiden, men tenker allikevel mye på døden, og på det og ta en hel haug av medisiner. Hvorfor tenker jeg sånn nå. Leste en gang av død kan bety at man ønsker å begrave noe, for å kunne åpne en ny dør, og starte på et bedre liv. Dette pleier jeg og trøste meg med. Tankene svirrer og det er ikke fordi jeg søker oppmerksomhet, for det har jeg mer enn nok av. Hva kan jeg gjøre? Tiden står stille. Det føles som det har skjedd noe forferdelig og alt jeg kna gjøre er å gråte, og si at jeg ikke klarer mer. Vet ikke hvem jeg er , fryktelig ekkelt. Det føles som jeg aldri blir bra, og har jeg det bedre så gjør jeg hva som helst for og ha det dårlig. Jeg forstå ikke meg selv lenger. Kjenner meg selv ikke igjen. Klarer ikke henge med på jobben og dessverre ikke hjemme med barn lekser og fritidsinteresser. Jeg bare eksisterer. Jeg er fortvilet og spiser Sobril. Trangen til og dytte i meg tabletter er der, men fornuften sier at det skal jeg ikke gjøre. Men tenk om denne fornuften forsvinner og jeg blir gal. Kan man bli sånn plutselig gal? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.