Høygravid og full fart nedoverbakke...

[Gjest Marolita]

Klokka er kvart på 5 om natta, og her sitter jeg. Stor mage og ett enda større hull inni meg.

Ett eller annet har gått galt. Svangerskapet har gått så fint frem til nå. Jeg bruker Lamictal og hadde nesten begynt å tro at det ville gå bra denne gangen,

Det begynte men en ukes opptur. Kjente at jeg kanskje var litt i overkant, men det passet bra midt i eksamenstiden. Dessuten sov og spiste jeg bra og trodde derfor jeg tålte det.

Forrige uke ble jeg hentet med ambulanse i veikanten etter ett illebefinnende. Jeg greide ikke kjøre mer, og måtte bare stoppe der jeg var.

På sykehuset kom de til at det sto bra til og at jeg nok hadde hatt ett av disse "gravide svimer av i blant tilfellene". Det var først da jeg skjønte at jeg hadde dratt det så langt at kroppen ikke greide mer.

Humøret har vært jevnt synkende siste uken, og i går kveld var jeg lengre nede enn jeg har vært på flere år. I natt våknet jeg kvart over tre, og kunne ikke sove mer.

Jeg greier ikke spise. Blir bare kvalm og vil kaste opp.

Angsten kommer snikende tilbake etter lang tids fravær. Dagene funker, men kveldene blir bare verre og verre. Eksamen er rett rundt hjørnet, men snart orker jeg ikke bry meg lengre.

Jeg har en psykiater som skal følge meg opp gjennom graviditeten, men hva kan hun gjøre? Øke medisinen slik han pleier, men bortsett fra det er jeg alene.

Føler meg som en maskin som en putter piller på når jeg stopper å virke.

Jeg har lovet meg selv at jeg heller vil dø enn å innlegges en gang til. Innleggelser fører bare med seg mer smerte og problemer. Men ikke kan jeg gjøre slutt på det hele heller nå som jeg har en liten gutt som spreller inne i meg.

Så sitter jeg her da, og ser på at sola går opp. I dag er det søndag og nok en dag hvor jeg kan bli dratt enda lengre ned enn jeg var i går...

[Gjest Hei33]

Det var trist å lese innlegget ditt. Skjønner at du har det veldig vondt nå. Jeg tror nok du burde ta kontakt med psykiateren din ganske snart. Da kan du helt sikkert få en samtale eller flere også, hvis du føler at det kan hjelpe.

Lykke til!

[Gjest til høygravid]

Det høres ut som en god idè å kontakte psykiateren din. Det kan høres ut som du strever endel, både i forhold til skole med eksamen og ellers. Gravid er en bare en sjelden gang, eksamen kan en ta igjen. Hva med å kutte ned på arbeidet, slik at du føler det blir overkommelig. Kanskje utsette eksamen...

Det er tungt å gå høygravid, hormonene raser, tanker og følelser følger etter, til tider kan en føle seg irrasjonell og det går fortere i bølgedaler enn ellers.

Det å besvime er (desverre) også en av virkningen noen får av å være gravid.

Jeg håper du kan forsøke å slappe av og tenke med glede på babyen som snart kommer. Forsøk å gjøre noe bare for at du selv skal ha det godt nå i denne tiden.

Ønsker deg lykke til.