Kan jeg stevne den oppsagte?

[Elis31]

Jeg har tenkt tanken...

Men jeg er usikker på om det vil skade saken min.

Dersom du forutsetter at alt jeg har fortalt så langt er sant, tror du det vil skade saken?

Når systemet ikke fungerer så går jo folk til media. Men i barnevernssaker blir det vel brukt imot enn. Men i andre samfunnsinteressante saker, kan det jo hjelpe. Men du må vurdere det selv selvfølgelig. Hva med advokaten din, får du ikke noen bra tips fra han?

For en ung person som har gjort noe dumt, synes jeg det kan være greit at man kommer til enighet, slik at vedkommende får en ny sjanse en annen plass. Jeg synes og det burde si hvor lenge en person har vært ansatt. Har du bare vært ansatt et halvt år, og blir oppsagt, trenger ikke det å ødelegge fremtiden din. Men har du vært ansatt lenge, forventer jo folk at du har referanser etc.

[Elis31]

Når systemet ikke fungerer så går jo folk til media. Men i barnevernssaker blir det vel brukt imot enn. Men i andre samfunnsinteressante saker, kan det jo hjelpe. Men du må vurdere det selv selvfølgelig. Hva med advokaten din, får du ikke noen bra tips fra han?

For en ung person som har gjort noe dumt, synes jeg det kan være greit at man kommer til enighet, slik at vedkommende får en ny sjanse en annen plass. Jeg synes og det burde si hvor lenge en person har vært ansatt. Har du bare vært ansatt et halvt år, og blir oppsagt, trenger ikke det å ødelegge fremtiden din. Men har du vært ansatt lenge, forventer jo folk at du har referanser etc.

Nå uttrykte jeg meg litt dårlig. Men jeg tror på en måte at alle kan trå feil, og at det er i samfunnets interesse at vedkommende kommer ut i jobb igjen. Har dere noen gang vært inne på noe forlik eller noe? Men da tenker jeg egentlig at det ikke skal være noe i veien for at denne personen får seg jobb en annen plass for vedkommende har jo neppe vært lenge ansatt hos deg vil jeg tro?! Også synes jeg det er urimelig at man ikke kan sparke en ansatt som ikke duger, men det beste ville kanskje være forlik - at personen sier opp selv på en måte.

Kan du ikke melde deg inn i arbeidsgiverorganisasjon? Disse bør jo kan gi deg juridisk hjelp?

Hva mener advokaten din om oddsene dine? Bare tenker at en advokat som ikke tror på vinnersjanse i retten, heller ikke bør råde deg til å ta saken videre.

Ellers ville jeg hørt med en juridisk professor. Hørt med universitet i Oslo f.eks. hvem som er ekspert på arbeidsrett.

Evt rådført meg med en annen advokat. Det er vel noen som synes det er interessant også, som ikke nødvendigvis tar penger for det heller.

Og hvis jeg følte at samfunnet hadde forrådt meg så hadde jeg gått til avisene.

[Gjest Persille]

Nå uttrykte jeg meg litt dårlig. Men jeg tror på en måte at alle kan trå feil, og at det er i samfunnets interesse at vedkommende kommer ut i jobb igjen. Har dere noen gang vært inne på noe forlik eller noe? Men da tenker jeg egentlig at det ikke skal være noe i veien for at denne personen får seg jobb en annen plass for vedkommende har jo neppe vært lenge ansatt hos deg vil jeg tro?! Også synes jeg det er urimelig at man ikke kan sparke en ansatt som ikke duger, men det beste ville kanskje være forlik - at personen sier opp selv på en måte.

Kan du ikke melde deg inn i arbeidsgiverorganisasjon? Disse bør jo kan gi deg juridisk hjelp?

Hva mener advokaten din om oddsene dine? Bare tenker at en advokat som ikke tror på vinnersjanse i retten, heller ikke bør råde deg til å ta saken videre.

Ellers ville jeg hørt med en juridisk professor. Hørt med universitet i Oslo f.eks. hvem som er ekspert på arbeidsrett.

Evt rådført meg med en annen advokat. Det er vel noen som synes det er interessant også, som ikke nødvendigvis tar penger for det heller.

Og hvis jeg følte at samfunnet hadde forrådt meg så hadde jeg gått til avisene.

Da vi var til megling (det må man før en evnt. stevning) så nektet de å opplyse hva de ville ha. Advokaten (motparten) mente jeg burde komme med et oppreisningstilbud, på minimum seks siffer. De pengene hadde jeg ikke, og hadde jeg hatt dem hadde jeg likevel ikke tilbudt det.

Jeg tror jeg kan vinne, advokaten min tror jeg kan vinne, og en annen bhg har akkurat vunnet en identisk sak.

Husk at dette ble gjort i _prøvetiden_ etter såvidt to mndrs ansettelse, og grove overtramp.

H*n vil ikke tilbake i jobb, heller ikke hos meg, h*n har begynt på skole i stedet. Det har også vært en plan hele tiden, jeg visste h*n skulle begynne på skole i august da jeg leverte oppsigelsen i april, men jeg turte ikke å la vedkommende være rundt barna mer, fordi jeg var redd noe skulle skje.

[Gjest Persille]

Virkelig forferdelig sak det her.

Jeg har ikke nok opplysninger til at jeg kan hjelpe deg, dessuten har du jo en advokat som jeg håper vet hva h*n gjør. Men jeg synes virkelig synd i deg, og håper det på en eller annen måte ordner seg til slutt.

Kan du noe om dette? Siden vi begge snakker om paragrafer ser det jo ut til at du vet noe om det...

Kanskje du vil sende meg en mail? [email protected]

[Gjest Zuleika]

Kjære deg. Du har drevet denne saken altfor langt. Stop nå med vettet i behold og lær av erfaringen. Ingen vinner i slike saker, men alle taper.

Hvis du er dømt til å betale saksomkostninger og domstolene sier at du har gjort feil så må du innrømme det. Jeg blir egentlig sjokkert etter å ha lest for kort tid siden at du er ganske ung og så nå plutselig kommer det frem at det er din mor som eier barnehagen.

Det er ikke mulig å sette seg inn i den saken på dol og vite hvem som har skylden i hva.

Jeg har hatt en sak og måttet betale en advokat. Selv om jeg "vant" saken og den fikk konsekvenser (rettferdige etter min mening) for den andre parten følte jeg ikke særlig glede ved det, bare lettelse over å få fred.

[Gjest prust]

Namsmannen blander seg inn fordi jeg tapte i tingretten, og motparten har begjært utleggsforretning.

Det betyr at de skal ta pant i våre verdier, for å sikre seg at jeg betaler dersom jeg taper neste gang. De kan ikke fysisk ta noe, men de registrerer panten, slik at jeg ikke kan skusle bort de midlene.

Man kan f.eks ikke selge en bil det er pant i.

Men; problemet er at de har tatt pant i kontantene våre, som er lik driftsmidlene.

Hadde de tatt pant i huset hadde det ikke hatt noen betydning. Da hadde vi fått pålegg om å skaffe pengene dersom vi taper neste gang, ellers tvangsselger de huset. Og da hadde jeg hatt litt tid på å finne de pengene - noe jeg ville klart uten problemer, f.eks har jeg jo kredittkort. Det er ikke mer enn 150.000 det er snakk om.

Men; når de nå har tatt de 150.000 vi hadde i bhg, så vil det si at jeg må tømme kredittkortet mitt for å få betalt lønn, og det er en veldig lite ønskelig situasjon. For det første er det steindyrt, for det andre synes jeg det er et helt urimelig krav.

Jeg skjønner at de skal ha pant i noe, men huset vårt er verdt dobbelt så mange millioner som vi har i gjeld, så det er verdier nok å hente her sånn sett.

F**ns drit...

Kreftene? Jeg har ikke fler nå. Jeg har grått og bannet siden kl 7.30 i morges, jeg har ringt advokaten, namsmannen, banken, økonomikonsulenten, banken vi har huslånet i, bydelen, fylkesmannen - i det hele tatt.

Alle andre enn namsmannen er sjokkert over at dette er mulig å gjøre - som alltid.

Det er tydelig at folk ikke er så vant til å havne i problemer, for dette er tydeligvis upløyd mark for dem alle.

Bydelen låner meg heldigivs 70.000 neste uke, så da får jeg rettet opp noe. Og så trekker de det litt over tid, det er enklere å håndtere. De ser jo at det er mer lønnsomt for dem å gjøre det, enn at jeg stenger.

Foreldrene har også tilbudt seg å hjelpe, de er jo ikke annet enn fantastiske. Og de ansatte sier jeg ikke trenger å betale dem alt jeg skylder i lønn, det er viktigere at vi klarer å holde driften i gang.

Så rundt meg har jeg en gjeng fantastiske mennesker som stiller opp med alt de har - og det er eneste grunnen til at jeg ikke stenger mandag.

Men, nå er det slutt, jeg orker ikke mer. Nå må jeg bli kvitt dette mennesket.

Hadde enda saken kommet opp så vi ble ferdige...

For en fæl situasjon du er havnet i! Godt du har gode venner og familie rundt deg da, som støtter deg både moralsk og evt økonomisk!

Håper dette snart kan få en ende! Det kan vel ikke være særlig greit for motparten heller å holde på slik i evigheter?

[Mary Poppins]

Kan du noe om dette? Siden vi begge snakker om paragrafer ser det jo ut til at du vet noe om det...

Kanskje du vil sende meg en mail? [email protected]

Jeg er ikke advokat, men snart økonom, men jeg har en del økonomisk jus på skolen (og jeg er veldig god i det) derfor jeg kan dette. Likevel er nok en advokat ganske mye mer kompetent enn meg:)

Men jeg ser noen råder deg til å gå til media. Jeg synes forsåvidt ikke det er så dum idé. Det du må tenke på er hvilke konsekvenser det kan ha for deg, hva er det verste som kan skje hvis du går til media og forteller om saken din? Er det egentlig noe ille som kan komme ut av det?

[Gjest Persille]

Kjære deg. Du har drevet denne saken altfor langt. Stop nå med vettet i behold og lær av erfaringen. Ingen vinner i slike saker, men alle taper.

Hvis du er dømt til å betale saksomkostninger og domstolene sier at du har gjort feil så må du innrømme det. Jeg blir egentlig sjokkert etter å ha lest for kort tid siden at du er ganske ung og så nå plutselig kommer det frem at det er din mor som eier barnehagen.

Det er ikke mulig å sette seg inn i den saken på dol og vite hvem som har skylden i hva.

Jeg har hatt en sak og måttet betale en advokat. Selv om jeg "vant" saken og den fikk konsekvenser (rettferdige etter min mening) for den andre parten følte jeg ikke særlig glede ved det, bare lettelse over å få fred.

Jeg har drevet saken for langt??

Hva mener du jeg skal gjøre da? Betale hundretusener til et menneske som har svindlet meg, løyet, utsatt mitt og andre barn for fare - bare for å få fred?

Som arbeidsgiver er det faktisk svært lite annet man kan gjøre enn å akseptere situasjonen, betale det det koster å føre saken, og håpe at man klarer å dokumentere alt.

Det er IKKE SNAKK OM at jeg legger meg ned og betaler et menneske som er ute etter hevn så mye penger bare for å slippe bråket - det kan jeg love deg!

Det spiller ingen rolle hvor gammel jeg er, eller hvem som rent formelt eier hva - prinsippet her er at man ikke plager små barn, utsetter dem for fare, svindler og lyver for folk, og så får penger for det i tillegg. Det kan jeg ikke akseptere!

Og når jeg vinner, og motparten taper denne saken, så kommer jeg faktisk til å føle en viss glede, og gni meg litt i hendene over at h*n sitter med hundretusener i gjeld etterpå - det er straffen for å oppføre seg sånn. Det burde h*n ha tenkt på før h*n startet dette.

[Elis31]

Da vi var til megling (det må man før en evnt. stevning) så nektet de å opplyse hva de ville ha. Advokaten (motparten) mente jeg burde komme med et oppreisningstilbud, på minimum seks siffer. De pengene hadde jeg ikke, og hadde jeg hatt dem hadde jeg likevel ikke tilbudt det.

Jeg tror jeg kan vinne, advokaten min tror jeg kan vinne, og en annen bhg har akkurat vunnet en identisk sak.

Husk at dette ble gjort i _prøvetiden_ etter såvidt to mndrs ansettelse, og grove overtramp.

H*n vil ikke tilbake i jobb, heller ikke hos meg, h*n har begynt på skole i stedet. Det har også vært en plan hele tiden, jeg visste h*n skulle begynne på skole i august da jeg leverte oppsigelsen i april, men jeg turte ikke å la vedkommende være rundt barna mer, fordi jeg var redd noe skulle skje.

Hvis han har jobbet hos deg i to månedere og i prøvetiden, så høres det helt sykt ut at retten kan gå i hans favør.

Når det gjelder mine tidligere poeng, så tror jeg grensen er hårfin før man plutselig kan gjøre noe galt, så det tror jeg kan skje alle. Derfor er jeg opptatt av at det skal være mulig å komme seg tilbake i jobb igjen. Dessverre ser det ut til samfunnet er blitt slik at det er ikke om å gjøre å innrømme sine feil, også vokse på det, dessverre.

[Gjest Persille]

Jeg er ikke advokat, men snart økonom, men jeg har en del økonomisk jus på skolen (og jeg er veldig god i det) derfor jeg kan dette. Likevel er nok en advokat ganske mye mer kompetent enn meg:)

Men jeg ser noen råder deg til å gå til media. Jeg synes forsåvidt ikke det er så dum idé. Det du må tenke på er hvilke konsekvenser det kan ha for deg, hva er det verste som kan skje hvis du går til media og forteller om saken din? Er det egentlig noe ille som kan komme ut av det?

Jeg vet ikke?

Jeg skal uansett drøfte det med advokaten først.

Som du sier kan jeg ikke skjønne at de har lov til å ta beslag i penger som ikke egentlig er våre. Pengene er statlig tilskudd til lønn, mat, husleie etc til barnehagen, det er jo ikke våre private penger. Ref. § 2-5 og 2-4.

Jeg har mitt på det rene, alt jeg har skrevet er sant, og jeg har det dokumentert - og kan sånn sett "bevise" at det har skjedd. I tillegg er det en bhg. og det er jo veldig i vinden for tiden...

Jeg må tenke litt på det. Om jeg kan bli tatt for det i retten, at jeg har valgt den veien, så kan jeg ikke gjøre det.

[Gjest Persille]

Hvis han har jobbet hos deg i to månedere og i prøvetiden, så høres det helt sykt ut at retten kan gå i hans favør.

Når det gjelder mine tidligere poeng, så tror jeg grensen er hårfin før man plutselig kan gjøre noe galt, så det tror jeg kan skje alle. Derfor er jeg opptatt av at det skal være mulig å komme seg tilbake i jobb igjen. Dessverre ser det ut til samfunnet er blitt slik at det er ikke om å gjøre å innrømme sine feil, også vokse på det, dessverre.

H*n påberopte seg psykiske problemer, at h*n har fortalt meg om det, og derfor burde ha blitt behandlet annerledes enn de andre ansatte. Det var det ene, det andre var at nettopp pga dette burdde h*n ha fått flere sjanser enn de fire h*n fikk.

Jeg synes selv jeg strakk meg langt ved å ha hele fire møter, og nesten daglige samtaler før jeg gjorde noe - men det mente ikke retten.

[Gjest Persille]

For en fæl situasjon du er havnet i! Godt du har gode venner og familie rundt deg da, som støtter deg både moralsk og evt økonomisk!

Håper dette snart kan få en ende! Det kan vel ikke være særlig greit for motparten heller å holde på slik i evigheter?

Hvis jeg skal være helt ærlig, så tror jeg ikke assistenten er den jeg sloss mot - jeg tror det er advokaten.

Tidlig i denne saken sa h*n så mye som tydet på at det ikke var dette h*n ville, og i retten var h*n enig i alt jeg sa - før advokaten nektet vedkommende å snakke mer.

Det er advokaten som kjører denne saken, ikke assistenten. H*n sa til og med da vi var forhandlinger at h*n aldri hadde sagt h*n ville ha noen rettssak ut av dette.

Men så; hvis advokaten har lovt hundretusener i "belønning" er h*n enkel nok til å tro på det, uten å forstå at det har en konsekvens.

På vitnelisten min står min pedagog, to assistenter, tidligere arbeidsgiver, tidligere samboer, venninder, og meg selv.

Bare tenk deg å være 22 år, sitte i en rettssal uten en eneste støttespiller foruten advokaten og få høre så mye negativt om seg selv....

Forrige sak, for tingretten, så hadde jeg med meg søsteren min, og en juristvenninde. Som støttespillere og tilhørere. H*n hadde INGEN. 21 år, ingen foreldre, ingen venner, INGEN. Det er rart, trist, og bekymringsverdig spør du meg...

[Mary Poppins]

Jeg vet ikke?

Jeg skal uansett drøfte det med advokaten først.

Som du sier kan jeg ikke skjønne at de har lov til å ta beslag i penger som ikke egentlig er våre. Pengene er statlig tilskudd til lønn, mat, husleie etc til barnehagen, det er jo ikke våre private penger. Ref. § 2-5 og 2-4.

Jeg har mitt på det rene, alt jeg har skrevet er sant, og jeg har det dokumentert - og kan sånn sett "bevise" at det har skjedd. I tillegg er det en bhg. og det er jo veldig i vinden for tiden...

Jeg må tenke litt på det. Om jeg kan bli tatt for det i retten, at jeg har valgt den veien, så kan jeg ikke gjøre det.

Ja jeg synes det er veldig rart at de kan ta penger som egentlig ikke er deres. Det kan jo gå utover dine ansattes underholdsplikt i husstanden så jeg kan ikke skjønne annet enn at de ikke har lov til dette.

Det som kan forsvare namnsfogdens handling er hvis utlegg søkes for erstatningskrav/oppreisningskrav for skade som skylderen har voldt forsettelig eller grovt uaktsomt. Jeg er usikker på om psykisk skade kan gå under disse betingelsene. Isåfall kan loven i §2-5 fravikes. Men likevel har du jo §2-4 på din side.

Ang å gå til media, drøft det med advokaten din og se hva h*n sier, men akkurat sånn i farten kan jeg ikke se hva negativt som kan komme ut av det. Men kanskje advokaten har andre erfaringer.

[Gjest Persille]

Ja jeg synes det er veldig rart at de kan ta penger som egentlig ikke er deres. Det kan jo gå utover dine ansattes underholdsplikt i husstanden så jeg kan ikke skjønne annet enn at de ikke har lov til dette.

Det som kan forsvare namnsfogdens handling er hvis utlegg søkes for erstatningskrav/oppreisningskrav for skade som skylderen har voldt forsettelig eller grovt uaktsomt. Jeg er usikker på om psykisk skade kan gå under disse betingelsene. Isåfall kan loven i §2-5 fravikes. Men likevel har du jo §2-4 på din side.

Ang å gå til media, drøft det med advokaten din og se hva h*n sier, men akkurat sånn i farten kan jeg ikke se hva negativt som kan komme ut av det. Men kanskje advokaten har andre erfaringer.

H*n sier ikke at jeg har voldt psykiske problemer, det har h*n visstnok hatt hele livet, men at jeg pga det burde tatt ekstra hensyn.

Da jeg snakket med namsmannen i går var de ekstremt lite forståelsesfulle. De sa jeg bare kunne gå i banken å låne penger for det første, for det andre sa de at de ansatte kunne kontakte lønnsgarantifondet.

Men vi er jo ikke konkurs, da må vi slås konkurs, selge huset, og så betale lønn av de pengene før lønnsgarantifondet trår inn. Eller?

Uansett synes jeg dette er over grensen urimelig, de kan ta pant i eiendommen. Motparten har skrevet at de foretrekker pant i fast eiendom og konti - men ikke spesifisert noe utover det.

Jeg mener de da i verste fall (for oss) kan dekke 50% på hver av de to, ikke 10/90 som nå.

[Gjest Zuleika]

Jeg har drevet saken for langt??

Hva mener du jeg skal gjøre da? Betale hundretusener til et menneske som har svindlet meg, løyet, utsatt mitt og andre barn for fare - bare for å få fred?

Som arbeidsgiver er det faktisk svært lite annet man kan gjøre enn å akseptere situasjonen, betale det det koster å føre saken, og håpe at man klarer å dokumentere alt.

Det er IKKE SNAKK OM at jeg legger meg ned og betaler et menneske som er ute etter hevn så mye penger bare for å slippe bråket - det kan jeg love deg!

Det spiller ingen rolle hvor gammel jeg er, eller hvem som rent formelt eier hva - prinsippet her er at man ikke plager små barn, utsetter dem for fare, svindler og lyver for folk, og så får penger for det i tillegg. Det kan jeg ikke akseptere!

Og når jeg vinner, og motparten taper denne saken, så kommer jeg faktisk til å føle en viss glede, og gni meg litt i hendene over at h*n sitter med hundretusener i gjeld etterpå - det er straffen for å oppføre seg sånn. Det burde h*n ha tenkt på før h*n startet dette.

Jeg forsto det slik at du hadde tapt saken. Hvordan kan du da gni deg i hendene i glede over at hun taper saken?

Av en eller annen grunn ble du dømt til å betale det ene og det andre. Jeg nekter å tro at norske domstoler er så dårlige og korrupte at de ikke gjør det med hold i loven.

Jeg forstår at du kan anke, men sikker på å vinne kan du ikke være hvis du har tapt den i begynnelsen.

[Gjest Persille]

Jeg forsto det slik at du hadde tapt saken. Hvordan kan du da gni deg i hendene i glede over at hun taper saken?

Av en eller annen grunn ble du dømt til å betale det ene og det andre. Jeg nekter å tro at norske domstoler er så dårlige og korrupte at de ikke gjør det med hold i loven.

Jeg forstår at du kan anke, men sikker på å vinne kan du ikke være hvis du har tapt den i begynnelsen.

Joda, det kan jeg være.

I første runde trodde vi at vi kunne holde oss til det helt formelle, og vinne på det.

Det holdt ikke, ene og alene fordi h*n påberoper seg langvarige psykiske problemer, og dommeren (hvorav den ene psykolog) mener jeg burde tatt hensyn til det.

Problemet er bare at jeg aldri hadde hørt om det før vi sto i retten.

Når det er sagt, i neste runde innkaller jeg flere vitner, tidligere arbeidsgiver, tidligere samboer, venner - i det hele tatt, folk som kan bekrefte at det jeg sier er sant, at h*n lyver, svindler og gjør dette kun for å hevne seg, samt at h*n bevisst ikke har fortalt meg om psykiske problemer, kun for å bruke det mot meg i retten. Bare det i seg selv er ganske ille...

Så, når jeg vinner i lagmannsretten, så skal jeg faktisk glede meg over konsekvensene for motparten - de er nemlig mye verre enn for meg. Og jeg mener at det burde man tenkt på før man tok denne fighten.

[MsSophie]

Joda, det kan jeg være.

I første runde trodde vi at vi kunne holde oss til det helt formelle, og vinne på det.

Det holdt ikke, ene og alene fordi h*n påberoper seg langvarige psykiske problemer, og dommeren (hvorav den ene psykolog) mener jeg burde tatt hensyn til det.

Problemet er bare at jeg aldri hadde hørt om det før vi sto i retten.

Når det er sagt, i neste runde innkaller jeg flere vitner, tidligere arbeidsgiver, tidligere samboer, venner - i det hele tatt, folk som kan bekrefte at det jeg sier er sant, at h*n lyver, svindler og gjør dette kun for å hevne seg, samt at h*n bevisst ikke har fortalt meg om psykiske problemer, kun for å bruke det mot meg i retten. Bare det i seg selv er ganske ille...

Så, når jeg vinner i lagmannsretten, så skal jeg faktisk glede meg over konsekvensene for motparten - de er nemlig mye verre enn for meg. Og jeg mener at det burde man tenkt på før man tok denne fighten.

Saken, slik den er fremstilt her inne, bør være veldig lett gjennkjennelig for de den berører.

Skulle vedkommende du er i tvist med komme over alt det du har lagt ut om h*n her inne, tatt en print for så å ta med seg i retten, tror jeg du vil stå ovenfor et kjempeproblem når du skal prøve å fremstille deg som en seriøs arbeidsgiver.

[Gjest vær varsom]

Saken, slik den er fremstilt her inne, bør være veldig lett gjennkjennelig for de den berører.

Skulle vedkommende du er i tvist med komme over alt det du har lagt ut om h*n her inne, tatt en print for så å ta med seg i retten, tror jeg du vil stå ovenfor et kjempeproblem når du skal prøve å fremstille deg som en seriøs arbeidsgiver.

Stygt redd for at det er noe i det MsSophie skriver, ja.....

[Gjest KariKruskakli]

Saken, slik den er fremstilt her inne, bør være veldig lett gjennkjennelig for de den berører.

Skulle vedkommende du er i tvist med komme over alt det du har lagt ut om h*n her inne, tatt en print for så å ta med seg i retten, tror jeg du vil stå ovenfor et kjempeproblem når du skal prøve å fremstille deg som en seriøs arbeidsgiver.

Du har et veldig godt poeng.

[Gjest nei ikke i dag]

Tips til god advokat på arbeidsrett: http://www.steenstrup.no/1/n/medarbeidere/adv.asp?id=93&st=4&m=2&um=30&link=1&stilling=