Kan jeg stevne den oppsagte?

[Gjest Persille]

"Det er MIN barnehage. Det er jeg som driver den, det er jeg som er ansvarlig..."

Lengre opp:

"..jeg er ikke formell eier av barnehagen, jeg er bare daglig leder ..."

Jeg tror du vil slite med å slippe unna ansvaret for denne ansatte så lenge det i realiteten er DIN barnehage...

Jeg skal da ikke slippe unna noe ansvar, jeg?

Jeg har jo nettopp skrevet flere steder at jeg har ALT ansvar for alt som har med denne bhg å gjøre.

[laguna1365380434]

Joda, det kan jeg være.

I første runde trodde vi at vi kunne holde oss til det helt formelle, og vinne på det.

Det holdt ikke, ene og alene fordi h*n påberoper seg langvarige psykiske problemer, og dommeren (hvorav den ene psykolog) mener jeg burde tatt hensyn til det.

Problemet er bare at jeg aldri hadde hørt om det før vi sto i retten.

Når det er sagt, i neste runde innkaller jeg flere vitner, tidligere arbeidsgiver, tidligere samboer, venner - i det hele tatt, folk som kan bekrefte at det jeg sier er sant, at h*n lyver, svindler og gjør dette kun for å hevne seg, samt at h*n bevisst ikke har fortalt meg om psykiske problemer, kun for å bruke det mot meg i retten. Bare det i seg selv er ganske ille...

Så, når jeg vinner i lagmannsretten, så skal jeg faktisk glede meg over konsekvensene for motparten - de er nemlig mye verre enn for meg. Og jeg mener at det burde man tenkt på før man tok denne fighten.

Jeg har IKKE greie på offisielle sidene av barnehagedrift eller rettsaker for den del..Men ville bare hviske deg at jeg ynes du hørs beinfornuftig, modig og tøff ut, og jeg synes det høres ut som du har rett,og jeg synes du møter mange totale vissvass argumenter i denne tråden.

Thats all. Ville bare sympe litt, for deet synes jeg IKKE du fikk nok av her, snarere tvert om!

:-)

[hare1365380455]

Hvordan går det? Håper alt dette styret ordner seg!

[Gjest Persille]

Du burde skjønne at det ikke er samme sak.

Jeg skrev svært lite detaljer om dette før vi var i retten og alt ble offentlig.

Men etter at dommen, og anken ble offentliggjort - så har jeg svært ærlig på de spørsmålene som har kommet, og tømt ut frustrasjon over de verste tingene her inne.

Det er langt flere aspekter i denne saken enn det som har kommet frem her, både fra min og motpartens side - men det er ikke alt jeg gidder/orker/ønsker skrive om.

Men det jeg har skrevet om, og bedt om råd for så langt - det er sant. Hva er vel vitsen ved å be om et råd for å løse noe, dersom man ikke forteller hvordan saken er? Da er jo rådet verdiløst? Da er det i så fall bare for å starte en diskusjon eller noe, og jeg har viktigere ting å gjøre enn å dikte historier for å sysselsette DOL'ere. Jeg spør om det jeg lurer på, og begrunner spørsmålet så godt det lar seg gjøre.

Ifht alt du rakker ned på meg for, alle problemer, alle diskusjoner, alt - så bør du tenke over at jeg skriver for å få hjelp til ting jeg ikke nødvendigvis klarer å løse selv, for å få ut frustrasjon, eller for rett og slett "snakke" med noen, nettopp fordi jeg ikke kan snakke med andre om dette, og fordi jeg er alene om å lede dette firmaet.

Man skriver ikke innlegg om alt det positive som skjer, det har jeg jo ingen problemer med å håndtere. Småting har vi heller ingen problemer med å håndtere. Det er først når jeg blir usikker på noe jeg spør - det sier seg selv.

F.eks spørsmålet om forbud ifht til valg av klær - eller bare veiledning.

Hadde jeg visst hva andre gjorde, og den perfekte løsningen, hadde jeg ikke trengt å spørre.

Det som provoserer meg med dine innlegg (det er egentlig helt latterlig at jeg lar meg provosere av et menneske jeg ikke vet hvem er) er at du har en så vanvittig "ovenefra og ned"-holdning til andre mennesker. Du vet alltid best, du gjør aldri feil, og du påberoper deg stadig rett. Du kritiserer meg som person, beskylder meg for ting, og er spydig. Det er så unødvendig. Du kan svare på det jeg spør om - eller holde deg unna.

Du må jo innrømme selv at det er besynderlig at du alltid svarer ekstremt kritisk på alle mine innlegg? Hadde jeg skrevet med anonymt nick hadde du antagelig ikke svart en gang, det er fordi du har hengt deg opp i meg, og min måte å gjøre ting på.

Jeg kan fint tåle konstruktiv kritikk, det er ikke noe problem. Men du faller konsekvent tilbake på argumentet om at jeg er så ung og uerfaren, og at dere som er eldre vet bedre.

Med unntak av akkurat denne saken, vet du INGENTING om hva jeg har av erfaring, utdanning, eller hva jeg har opplevd.

For alt du vet kan jeg har rukket å erfare dobbelt så mye som deg, selv om jeg er bare halvparten så gammel.

Alder er ikke ensbetydende med erfaring og fornuft.

Og du kan godt ha i bakhodet at jeg her fremstiller ting veldig svart/hvitt for å få konkrete svar, men at jeg i virkeligheten fremstiller både meg selv, og meningene mine mer spiselige.

Om jeg har en ansatt som gjør et eller annet for dårlig - så sier jeg ikke "du gjør en dårlig jobb, og jeg er så drittlei", selv om det er det jeg skriver her. Det krever ikke så voldsomt mye innsikt for å forstå det.

Akkurat nå er en av de gangene jeg skulle ønske jeg kunne sende deg en mail med alle saksdokumentene, bare så du kan få se hva jeg egentlig står opp imot her, hva jeg har gjort, hvilke møter vi har hatt, og hva som egentlig har foregått - men det går ikke, dessverre.

Og bare så det er klart, jeg sier ikke at jeg aldri tar feil, det sier seg selv at jeg også har begått feil i denne saken her, og i mange andre saker. Men det er graden av feil det faller på til slutt.

Jeg trives stort sett inne på dette forumet, jeg har truffet mange mennesker jeg får mye positivt ut av, både konstruktiv kritikk, gode diskusjoner, humor - i det hele tatt. Men hver eneste gang jeg skriver et innlegg her, så veier jeg det jeg skriver på gullvekt, fordi jeg vet at du og en til ikke klarer å la være å kritisere på en måte jeg opplever som svært ufin, uten unntak, hver eneste gang. Og hver gang tenker jeg, denne gangen skal jeg ikke la meg provosere - men det varer dessverre ikke så lenge av gangen...

Du får skylde på alderen og umodenheten min - det må være den eneste logiske forklaringen på at jeg faktisk tar meg nær av måten du tiltaler meg på.

[Gjest Persille]

Hvordan går det? Håper alt dette styret ordner seg!

Har vært hos namsfogden nå, prøver å finne en måte jeg kan få tilbake pengene på.

Jeg prøver å overbevise om å ta pant i eiendom i stedet for - men de er så vanskelige.

Det handler om saksbehandlers personlige skjønn, og han mener penger er bedre enn eiendom. Jeg er enig i det, men konsekvensen er konkurs barnehage på mandag - og det synes jeg er å gå litt langt.

Så nå gjelder det bare å lene seg tilbake, og vente på at han skal behandle klagen...

[Gjest Persille]

Jeg har IKKE greie på offisielle sidene av barnehagedrift eller rettsaker for den del..Men ville bare hviske deg at jeg ynes du hørs beinfornuftig, modig og tøff ut, og jeg synes det høres ut som du har rett,og jeg synes du møter mange totale vissvass argumenter i denne tråden.

Thats all. Ville bare sympe litt, for deet synes jeg IKKE du fikk nok av her, snarere tvert om!

:-)

Takk - det trengte jeg virkelig nå!

Det irriterer meg sånn at jeg ikke bare kan publisere alt - så alle kunne se hva dette faktisk handler om...

Da hadde nok pipen fått en annen lyd tror jeg. Men om jeg går til avisen, så vil dere jo kjenne meg igjen, og få vite alt

[mariaflyfly]

Jeg har tenkt tanken...

Men jeg er usikker på om det vil skade saken min.

Dersom du forutsetter at alt jeg har fortalt så langt er sant, tror du det vil skade saken?

Jeg ville helt klart forhørt meg med advokaten minfør jeg tenkte på å gå ut med dette i tabloidpressen. Men jeg skjønner godt at du vurderer det.

[mariaflyfly]

Jeg har drevet saken for langt??

Hva mener du jeg skal gjøre da? Betale hundretusener til et menneske som har svindlet meg, løyet, utsatt mitt og andre barn for fare - bare for å få fred?

Som arbeidsgiver er det faktisk svært lite annet man kan gjøre enn å akseptere situasjonen, betale det det koster å føre saken, og håpe at man klarer å dokumentere alt.

Det er IKKE SNAKK OM at jeg legger meg ned og betaler et menneske som er ute etter hevn så mye penger bare for å slippe bråket - det kan jeg love deg!

Det spiller ingen rolle hvor gammel jeg er, eller hvem som rent formelt eier hva - prinsippet her er at man ikke plager små barn, utsetter dem for fare, svindler og lyver for folk, og så får penger for det i tillegg. Det kan jeg ikke akseptere!

Og når jeg vinner, og motparten taper denne saken, så kommer jeg faktisk til å føle en viss glede, og gni meg litt i hendene over at h*n sitter med hundretusener i gjeld etterpå - det er straffen for å oppføre seg sånn. Det burde h*n ha tenkt på før h*n startet dette.

Kjære deg, Persille, du skjønner vel hvem det er som gnåler over at "du er så ung og uerfaren"?

Den samme som alltid trekker fram det argumentet i en diskusjon...

[hare1365380455]

Har vært hos namsfogden nå, prøver å finne en måte jeg kan få tilbake pengene på.

Jeg prøver å overbevise om å ta pant i eiendom i stedet for - men de er så vanskelige.

Det handler om saksbehandlers personlige skjønn, og han mener penger er bedre enn eiendom. Jeg er enig i det, men konsekvensen er konkurs barnehage på mandag - og det synes jeg er å gå litt langt.

Så nå gjelder det bare å lene seg tilbake, og vente på at han skal behandle klagen...

Og hvor lang tid tar det? Så da er barnehagen stengt på mandag?

[Gjest mener nå jeg]

Jeg skal da ikke slippe unna noe ansvar, jeg?

Jeg har jo nettopp skrevet flere steder at jeg har ALT ansvar for alt som har med denne bhg å gjøre.

Ikke hiss deg så opp, da.

Du kan du neppe saksøke vedkommende som "medansatt" dersom du har alt ansvar.

[Gjest Persille]

Og hvor lang tid tar det? Så da er barnehagen stengt på mandag?

Det kan ta inntil to uker.

Per nå er den stengt - men om jeg finner ut en måte å skaffe 5.000 kroner dagen å betale lønn med, så åpner jeg igjen.

Foreldrene kan ta med matpakke, og husleien gjør jo ikke noe fra eller til uansett - den får jeg ikke betalt, ferdig med det.

Det er det at jeg pådrar meg 5.000 kroner dagen i lønnsutgifter som er det største problemet nå.

[Gjest Persille]

Kjære deg, Persille, du skjønner vel hvem det er som gnåler over at "du er så ung og uerfaren"?

Den samme som alltid trekker fram det argumentet i en diskusjon...

Diskuterer jeg med én person her?

Argh, hvor dum går det an å bli!? At jeg ikke har skjønt det før...

Der kan du se, man mister gangsynet når det er mye å tenke på...

Takk

[Gjest Persille]

Jeg ville helt klart forhørt meg med advokaten minfør jeg tenkte på å gå ut med dette i tabloidpressen. Men jeg skjønner godt at du vurderer det.

Ja, det er klart.

Han har sagt en gang tidligere at det skulle vært interessant å få prøvd det, nettopp fordi svært få er klar over konsekvensene en arbeidsgiver utsetter seg for ved å ansette noen.

Men jeg skal selvfølgelig ta det opp med ham først, jeg har lært meg til å ikke gjøre noe uten ham. Det er dyrt å betale ham 2000 kroner timen, men det er likevel billigere enn konsekvensene ved å ikke gjøre det!

[mariaflyfly]

Diskuterer jeg med én person her?

Argh, hvor dum går det an å bli!? At jeg ikke har skjønt det før...

Der kan du se, man mister gangsynet når det er mye å tenke på...

Takk

Jeg tror ikke du diskuterer med en person her, men noen er lettere å kjenne igjen enn andre. Særlig argumentet om at man er så ung, dum og uvitende, for det har jeg fått til stadighet sjøl.

[mariaflyfly]

Ja, det er klart.

Han har sagt en gang tidligere at det skulle vært interessant å få prøvd det, nettopp fordi svært få er klar over konsekvensene en arbeidsgiver utsetter seg for ved å ansette noen.

Men jeg skal selvfølgelig ta det opp med ham først, jeg har lært meg til å ikke gjøre noe uten ham. Det er dyrt å betale ham 2000 kroner timen, men det er likevel billigere enn konsekvensene ved å ikke gjøre det!

Tenk grundig gjennom konsekvensene av det først, ihvertfall.

Mtw - jeg veit om en som gnir seg i henda med tanke på slike snuskete storyer, så du kan jo sende meg en mail hvis det skulle bli aktuelt.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg skrev svært lite detaljer om dette før vi var i retten og alt ble offentlig.

Men etter at dommen, og anken ble offentliggjort - så har jeg svært ærlig på de spørsmålene som har kommet, og tømt ut frustrasjon over de verste tingene her inne.

Det er langt flere aspekter i denne saken enn det som har kommet frem her, både fra min og motpartens side - men det er ikke alt jeg gidder/orker/ønsker skrive om.

Men det jeg har skrevet om, og bedt om råd for så langt - det er sant. Hva er vel vitsen ved å be om et råd for å løse noe, dersom man ikke forteller hvordan saken er? Da er jo rådet verdiløst? Da er det i så fall bare for å starte en diskusjon eller noe, og jeg har viktigere ting å gjøre enn å dikte historier for å sysselsette DOL'ere. Jeg spør om det jeg lurer på, og begrunner spørsmålet så godt det lar seg gjøre.

Ifht alt du rakker ned på meg for, alle problemer, alle diskusjoner, alt - så bør du tenke over at jeg skriver for å få hjelp til ting jeg ikke nødvendigvis klarer å løse selv, for å få ut frustrasjon, eller for rett og slett "snakke" med noen, nettopp fordi jeg ikke kan snakke med andre om dette, og fordi jeg er alene om å lede dette firmaet.

Man skriver ikke innlegg om alt det positive som skjer, det har jeg jo ingen problemer med å håndtere. Småting har vi heller ingen problemer med å håndtere. Det er først når jeg blir usikker på noe jeg spør - det sier seg selv.

F.eks spørsmålet om forbud ifht til valg av klær - eller bare veiledning.

Hadde jeg visst hva andre gjorde, og den perfekte løsningen, hadde jeg ikke trengt å spørre.

Det som provoserer meg med dine innlegg (det er egentlig helt latterlig at jeg lar meg provosere av et menneske jeg ikke vet hvem er) er at du har en så vanvittig "ovenefra og ned"-holdning til andre mennesker. Du vet alltid best, du gjør aldri feil, og du påberoper deg stadig rett. Du kritiserer meg som person, beskylder meg for ting, og er spydig. Det er så unødvendig. Du kan svare på det jeg spør om - eller holde deg unna.

Du må jo innrømme selv at det er besynderlig at du alltid svarer ekstremt kritisk på alle mine innlegg? Hadde jeg skrevet med anonymt nick hadde du antagelig ikke svart en gang, det er fordi du har hengt deg opp i meg, og min måte å gjøre ting på.

Jeg kan fint tåle konstruktiv kritikk, det er ikke noe problem. Men du faller konsekvent tilbake på argumentet om at jeg er så ung og uerfaren, og at dere som er eldre vet bedre.

Med unntak av akkurat denne saken, vet du INGENTING om hva jeg har av erfaring, utdanning, eller hva jeg har opplevd.

For alt du vet kan jeg har rukket å erfare dobbelt så mye som deg, selv om jeg er bare halvparten så gammel.

Alder er ikke ensbetydende med erfaring og fornuft.

Og du kan godt ha i bakhodet at jeg her fremstiller ting veldig svart/hvitt for å få konkrete svar, men at jeg i virkeligheten fremstiller både meg selv, og meningene mine mer spiselige.

Om jeg har en ansatt som gjør et eller annet for dårlig - så sier jeg ikke "du gjør en dårlig jobb, og jeg er så drittlei", selv om det er det jeg skriver her. Det krever ikke så voldsomt mye innsikt for å forstå det.

Akkurat nå er en av de gangene jeg skulle ønske jeg kunne sende deg en mail med alle saksdokumentene, bare så du kan få se hva jeg egentlig står opp imot her, hva jeg har gjort, hvilke møter vi har hatt, og hva som egentlig har foregått - men det går ikke, dessverre.

Og bare så det er klart, jeg sier ikke at jeg aldri tar feil, det sier seg selv at jeg også har begått feil i denne saken her, og i mange andre saker. Men det er graden av feil det faller på til slutt.

Jeg trives stort sett inne på dette forumet, jeg har truffet mange mennesker jeg får mye positivt ut av, både konstruktiv kritikk, gode diskusjoner, humor - i det hele tatt. Men hver eneste gang jeg skriver et innlegg her, så veier jeg det jeg skriver på gullvekt, fordi jeg vet at du og en til ikke klarer å la være å kritisere på en måte jeg opplever som svært ufin, uten unntak, hver eneste gang. Og hver gang tenker jeg, denne gangen skal jeg ikke la meg provosere - men det varer dessverre ikke så lenge av gangen...

Du får skylde på alderen og umodenheten min - det må være den eneste logiske forklaringen på at jeg faktisk tar meg nær av måten du tiltaler meg på.

Ja, dette var litt av en salve.

Hvis du føler at jeg rakker ned på deg, må jeg så pent få be om unnskyldning.

Jeg har reagert på hvordan du legger ut om saken (som flere har gjort her) og sagt i fra om det.

Nå jeg nevnte alderen din var ikke det for å rakke ned på deg, tvert i mot, så mente jeg at det taler til din fordel.

Det kan forklare hvorfor du gjør som du gjør.

Når det gjelder andre saker vi har diskutert så går det på sak og ikke person.

Ofte har vi vært uenige og det er bare fordi vi politisk står langt i fra hverandre.

Ofte er jeg enig med deg og da blir det ingen diskusjon. Det sier seg selv.

Vi er inne på et diskusjonsforum nå. Her diskuterer vi og hvis du ser nærmere etter, så kan du se at jeg diskuterer med andre også.

Noen ganger kan diskusjonen bli het. Slik utvikler det seg gjerne når man er uenig.

Det er ingen grunn til at slike diskusjoner skal sette dype spor. Det er jo bare en diskusjon.

Jeg synes det er morro å diskutere med noen man er uenig med. Sånn sett synes jeg diskusjonene med deg har vært interesante.

Noen ganger er man uenige, andre ganger enige.

Slik har jeg det i forhold til alle dolere her inne. Du er intet unntak i så måte.

[Gjest Persille]

Jeg tror ikke du diskuterer med en person her, men noen er lettere å kjenne igjen enn andre. Særlig argumentet om at man er så ung, dum og uvitende, for det har jeg fått til stadighet sjøl.

Ok, det forklarer mye... Takk for tipset

[Gjest Persille]

Tenk grundig gjennom konsekvensene av det først, ihvertfall.

Mtw - jeg veit om en som gnir seg i henda med tanke på slike snuskete storyer, så du kan jo sende meg en mail hvis det skulle bli aktuelt.

Det skal jeg gjøre

[Gjest KariKruskakli]

Jeg skrev svært lite detaljer om dette før vi var i retten og alt ble offentlig.

Men etter at dommen, og anken ble offentliggjort - så har jeg svært ærlig på de spørsmålene som har kommet, og tømt ut frustrasjon over de verste tingene her inne.

Det er langt flere aspekter i denne saken enn det som har kommet frem her, både fra min og motpartens side - men det er ikke alt jeg gidder/orker/ønsker skrive om.

Men det jeg har skrevet om, og bedt om råd for så langt - det er sant. Hva er vel vitsen ved å be om et råd for å løse noe, dersom man ikke forteller hvordan saken er? Da er jo rådet verdiløst? Da er det i så fall bare for å starte en diskusjon eller noe, og jeg har viktigere ting å gjøre enn å dikte historier for å sysselsette DOL'ere. Jeg spør om det jeg lurer på, og begrunner spørsmålet så godt det lar seg gjøre.

Ifht alt du rakker ned på meg for, alle problemer, alle diskusjoner, alt - så bør du tenke over at jeg skriver for å få hjelp til ting jeg ikke nødvendigvis klarer å løse selv, for å få ut frustrasjon, eller for rett og slett "snakke" med noen, nettopp fordi jeg ikke kan snakke med andre om dette, og fordi jeg er alene om å lede dette firmaet.

Man skriver ikke innlegg om alt det positive som skjer, det har jeg jo ingen problemer med å håndtere. Småting har vi heller ingen problemer med å håndtere. Det er først når jeg blir usikker på noe jeg spør - det sier seg selv.

F.eks spørsmålet om forbud ifht til valg av klær - eller bare veiledning.

Hadde jeg visst hva andre gjorde, og den perfekte løsningen, hadde jeg ikke trengt å spørre.

Det som provoserer meg med dine innlegg (det er egentlig helt latterlig at jeg lar meg provosere av et menneske jeg ikke vet hvem er) er at du har en så vanvittig "ovenefra og ned"-holdning til andre mennesker. Du vet alltid best, du gjør aldri feil, og du påberoper deg stadig rett. Du kritiserer meg som person, beskylder meg for ting, og er spydig. Det er så unødvendig. Du kan svare på det jeg spør om - eller holde deg unna.

Du må jo innrømme selv at det er besynderlig at du alltid svarer ekstremt kritisk på alle mine innlegg? Hadde jeg skrevet med anonymt nick hadde du antagelig ikke svart en gang, det er fordi du har hengt deg opp i meg, og min måte å gjøre ting på.

Jeg kan fint tåle konstruktiv kritikk, det er ikke noe problem. Men du faller konsekvent tilbake på argumentet om at jeg er så ung og uerfaren, og at dere som er eldre vet bedre.

Med unntak av akkurat denne saken, vet du INGENTING om hva jeg har av erfaring, utdanning, eller hva jeg har opplevd.

For alt du vet kan jeg har rukket å erfare dobbelt så mye som deg, selv om jeg er bare halvparten så gammel.

Alder er ikke ensbetydende med erfaring og fornuft.

Og du kan godt ha i bakhodet at jeg her fremstiller ting veldig svart/hvitt for å få konkrete svar, men at jeg i virkeligheten fremstiller både meg selv, og meningene mine mer spiselige.

Om jeg har en ansatt som gjør et eller annet for dårlig - så sier jeg ikke "du gjør en dårlig jobb, og jeg er så drittlei", selv om det er det jeg skriver her. Det krever ikke så voldsomt mye innsikt for å forstå det.

Akkurat nå er en av de gangene jeg skulle ønske jeg kunne sende deg en mail med alle saksdokumentene, bare så du kan få se hva jeg egentlig står opp imot her, hva jeg har gjort, hvilke møter vi har hatt, og hva som egentlig har foregått - men det går ikke, dessverre.

Og bare så det er klart, jeg sier ikke at jeg aldri tar feil, det sier seg selv at jeg også har begått feil i denne saken her, og i mange andre saker. Men det er graden av feil det faller på til slutt.

Jeg trives stort sett inne på dette forumet, jeg har truffet mange mennesker jeg får mye positivt ut av, både konstruktiv kritikk, gode diskusjoner, humor - i det hele tatt. Men hver eneste gang jeg skriver et innlegg her, så veier jeg det jeg skriver på gullvekt, fordi jeg vet at du og en til ikke klarer å la være å kritisere på en måte jeg opplever som svært ufin, uten unntak, hver eneste gang. Og hver gang tenker jeg, denne gangen skal jeg ikke la meg provosere - men det varer dessverre ikke så lenge av gangen...

Du får skylde på alderen og umodenheten min - det må være den eneste logiske forklaringen på at jeg faktisk tar meg nær av måten du tiltaler meg på.

Og hvis det skulle være noen tvil, så synes jeg som sagt at det er veldig trist at du skulle havne i en slik situasjon, etter å ha gjort så godt du har kunnet for å drive en forsvarlig barnehagedrift.

Jeg synes også du er tøff.

Det er kun dette med åpenheten din i forhold til denne saken jeg har reagert på.

[ShitDiddelyDo]

Jeg har ikke peiling på denne typen saker, men jeg synes du er knalltøff, og jeg skal holde fingra kryssa når du entrer lagmannsretten.

Og mine fingre gjør underverker.

Fortsett og stå på, og jeg håper du vinner!