Kan jeg stevne den oppsagte?

[Gjest KariKruskakli]

Jeg har drevet saken for langt??

Hva mener du jeg skal gjøre da? Betale hundretusener til et menneske som har svindlet meg, løyet, utsatt mitt og andre barn for fare - bare for å få fred?

Som arbeidsgiver er det faktisk svært lite annet man kan gjøre enn å akseptere situasjonen, betale det det koster å føre saken, og håpe at man klarer å dokumentere alt.

Det er IKKE SNAKK OM at jeg legger meg ned og betaler et menneske som er ute etter hevn så mye penger bare for å slippe bråket - det kan jeg love deg!

Det spiller ingen rolle hvor gammel jeg er, eller hvem som rent formelt eier hva - prinsippet her er at man ikke plager små barn, utsetter dem for fare, svindler og lyver for folk, og så får penger for det i tillegg. Det kan jeg ikke akseptere!

Og når jeg vinner, og motparten taper denne saken, så kommer jeg faktisk til å føle en viss glede, og gni meg litt i hendene over at h*n sitter med hundretusener i gjeld etterpå - det er straffen for å oppføre seg sånn. Det burde h*n ha tenkt på før h*n startet dette.

"Det spiller ingen rolle hvor gammel jeg er, eller hvem som rent formelt eier"

Nei, det spiller inge rolle, men saken er at du i et par år nå hele tiden har skrevet at du er eier ev en barnehage.

Jeg synes synd på deg da jeg leste innlegget ditt i dag, men jeg begynner å lure på om det er en grunn til at du havner i så mye trøbbel.

I dette "Hvor gammel er jeg" innlegget ditt, kom det frem at du eier et hus. Eier du også det sammen med moren din, i og med at du skrev huset "vårt" her i denne tråden. Så vidt jeg vet har du ingen samboer.

Det er ikke meningen å være frekk og dette har jeg egentlig ikke noe med, men man kommer som regel i trøbbel etterhvert om man ikke holder seg til sannheten fra første stund.

Ærlighet varer lengst.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg vet ikke?

Jeg skal uansett drøfte det med advokaten først.

Som du sier kan jeg ikke skjønne at de har lov til å ta beslag i penger som ikke egentlig er våre. Pengene er statlig tilskudd til lønn, mat, husleie etc til barnehagen, det er jo ikke våre private penger. Ref. § 2-5 og 2-4.

Jeg har mitt på det rene, alt jeg har skrevet er sant, og jeg har det dokumentert - og kan sånn sett "bevise" at det har skjedd. I tillegg er det en bhg. og det er jo veldig i vinden for tiden...

Jeg må tenke litt på det. Om jeg kan bli tatt for det i retten, at jeg har valgt den veien, så kan jeg ikke gjøre det.

"Som du sier kan jeg ikke skjønne at de har lov til å ta beslag i penger som ikke egentlig er våre"

Det er vel egentlig firmaet som er stevnet og da tar de penger derifra.

[Gjest Zuleika]

Joda, det kan jeg være.

I første runde trodde vi at vi kunne holde oss til det helt formelle, og vinne på det.

Det holdt ikke, ene og alene fordi h*n påberoper seg langvarige psykiske problemer, og dommeren (hvorav den ene psykolog) mener jeg burde tatt hensyn til det.

Problemet er bare at jeg aldri hadde hørt om det før vi sto i retten.

Når det er sagt, i neste runde innkaller jeg flere vitner, tidligere arbeidsgiver, tidligere samboer, venner - i det hele tatt, folk som kan bekrefte at det jeg sier er sant, at h*n lyver, svindler og gjør dette kun for å hevne seg, samt at h*n bevisst ikke har fortalt meg om psykiske problemer, kun for å bruke det mot meg i retten. Bare det i seg selv er ganske ille...

Så, når jeg vinner i lagmannsretten, så skal jeg faktisk glede meg over konsekvensene for motparten - de er nemlig mye verre enn for meg. Og jeg mener at det burde man tenkt på før man tok denne fighten.

Det er skremmende hvor sikker du er på at du vinner. Da har du ikke mye å gå på. Det kan være bra med fighting spirit, men jeg synes de argumentene dine at du skal samle så og så mange og bevise hvordan motparten er, er ganske ungdommelige. Motparten har allerede hatt noe på deg som har gjort at du har tapt i første omgang.

Det har mye å si her at du er ung hvis alt står i din mors navn og du nå trekker henne med deg i dette. Du eier ikke hus og barnehage så lenge hun står som eier av en eller annen praktisk grunn. Jeg forstår ikke hvorfor du har før fremstått som eier av det hele og nå kommer med at du har hatt din mor i ryggen hele tiden. Det er ikke det samme.

Det er en grunn til at ledere i arbeidslivet må som regel jobbe seg opp og har fått noen år på baken når de får personalansvar. Slik som jeg leser det nå er du skremmende naiv i dine tanker om at du har rett og ingen andre. Tror du ikke at det er mange andre som går i retten med de tankene?

[Elis31]

"Det spiller ingen rolle hvor gammel jeg er, eller hvem som rent formelt eier"

Nei, det spiller inge rolle, men saken er at du i et par år nå hele tiden har skrevet at du er eier ev en barnehage.

Jeg synes synd på deg da jeg leste innlegget ditt i dag, men jeg begynner å lure på om det er en grunn til at du havner i så mye trøbbel.

I dette "Hvor gammel er jeg" innlegget ditt, kom det frem at du eier et hus. Eier du også det sammen med moren din, i og med at du skrev huset "vårt" her i denne tråden. Så vidt jeg vet har du ingen samboer.

Det er ikke meningen å være frekk og dette har jeg egentlig ikke noe med, men man kommer som regel i trøbbel etterhvert om man ikke holder seg til sannheten fra første stund.

Ærlighet varer lengst.

Det hender jo at man omformulerer litt for at man ikke klart skal bli gjenkjent på nettet, det gjør ihvertfall jeg. Persille får jo både kritikk for at hun ikke har lagt ut hele og fulle sannheten, men også kritikk for at hun har lagt ut alt om saken.....

Jaja, det skal ikke være lett

[Elis31]

Det er skremmende hvor sikker du er på at du vinner. Da har du ikke mye å gå på. Det kan være bra med fighting spirit, men jeg synes de argumentene dine at du skal samle så og så mange og bevise hvordan motparten er, er ganske ungdommelige. Motparten har allerede hatt noe på deg som har gjort at du har tapt i første omgang.

Det har mye å si her at du er ung hvis alt står i din mors navn og du nå trekker henne med deg i dette. Du eier ikke hus og barnehage så lenge hun står som eier av en eller annen praktisk grunn. Jeg forstår ikke hvorfor du har før fremstått som eier av det hele og nå kommer med at du har hatt din mor i ryggen hele tiden. Det er ikke det samme.

Det er en grunn til at ledere i arbeidslivet må som regel jobbe seg opp og har fått noen år på baken når de får personalansvar. Slik som jeg leser det nå er du skremmende naiv i dine tanker om at du har rett og ingen andre. Tror du ikke at det er mange andre som går i retten med de tankene?

Men en grunn til at man går videre er vel at man er hellig overbevist i sitt indre, om at en er gjort urett. Akkurat det er det vel ikke noe galt i. Men selvfølgelig bør man jo stikke fingeren i jorda, og også se motpartens "sak". Men jeg må si jeg blir sjokkert hvis man ikke kan bli oppsagt i oppsigelsestiden, grunnet at man ikke har gjort jobben sin.

[Gjest KariKruskakli]

Det hender jo at man omformulerer litt for at man ikke klart skal bli gjenkjent på nettet, det gjør ihvertfall jeg. Persille får jo både kritikk for at hun ikke har lagt ut hele og fulle sannheten, men også kritikk for at hun har lagt ut alt om saken.....

Jaja, det skal ikke være lett

"Det hender jo at man omformulerer litt for at man ikke klart skal bli gjenkjent på nettet"

Ehhh he he, ja det skal du få meg til å tro:)

[Gjest Persille]

"Det spiller ingen rolle hvor gammel jeg er, eller hvem som rent formelt eier"

Nei, det spiller inge rolle, men saken er at du i et par år nå hele tiden har skrevet at du er eier ev en barnehage.

Jeg synes synd på deg da jeg leste innlegget ditt i dag, men jeg begynner å lure på om det er en grunn til at du havner i så mye trøbbel.

I dette "Hvor gammel er jeg" innlegget ditt, kom det frem at du eier et hus. Eier du også det sammen med moren din, i og med at du skrev huset "vårt" her i denne tråden. Så vidt jeg vet har du ingen samboer.

Det er ikke meningen å være frekk og dette har jeg egentlig ikke noe med, men man kommer som regel i trøbbel etterhvert om man ikke holder seg til sannheten fra første stund.

Ærlighet varer lengst.

Det er MIN barnehage. Det er jeg som driver den, det er jeg som er ansvarlig, men firmaet står av praktiske årsaker registrert i et annet menneskes navn.

Hvem jeg eier huset med eller ikke er langt fra relevant i noen som helst sammenheng.

Og jeg synes helt ærlig at du trekker strikken jævlig lang akkurat nå.

Jeg bryr meg akkurat INGENTING om DU tror meg eller ikke, du er en hvilkensomhelst på internett. Det som er viktig for meg er at jeg har tro på meg selv, at de som kjenner meg vet hvem jeg er og hva jeg står for.

Når jeg skriver her skriver jeg for å be om råd og å finne ut hvilke muligheter jeg har i enkelte situasjoner, ikke for at du skal uttale deg om hva DU mener om MEG. Jeg ber om råd for en SITUASJON.

Dessuten; hva som skjer RL og på nettet er og bør være to forskjellige ting. Jeg kunne lagt om org.nr., hvem som står registrert som hva, adresser, ligninger og verdier - men man gjør ikke det av årsaker jeg antar at du forstår.

Maken til bedreviter skal man lete lenge etter.

[Gjest Persille]

Tips til god advokat på arbeidsrett: http://www.steenstrup.no/1/n/medarbeidere/adv.asp?id=93&st=4&m=2&um=30&link=1&stilling=

Takk

[Gjest Persille]

Det er skremmende hvor sikker du er på at du vinner. Da har du ikke mye å gå på. Det kan være bra med fighting spirit, men jeg synes de argumentene dine at du skal samle så og så mange og bevise hvordan motparten er, er ganske ungdommelige. Motparten har allerede hatt noe på deg som har gjort at du har tapt i første omgang.

Det har mye å si her at du er ung hvis alt står i din mors navn og du nå trekker henne med deg i dette. Du eier ikke hus og barnehage så lenge hun står som eier av en eller annen praktisk grunn. Jeg forstår ikke hvorfor du har før fremstått som eier av det hele og nå kommer med at du har hatt din mor i ryggen hele tiden. Det er ikke det samme.

Det er en grunn til at ledere i arbeidslivet må som regel jobbe seg opp og har fått noen år på baken når de får personalansvar. Slik som jeg leser det nå er du skremmende naiv i dine tanker om at du har rett og ingen andre. Tror du ikke at det er mange andre som går i retten med de tankene?

Jeg har ingen i ryggen, og jeg har ikke trukket med meg noen i dette.

Og, jeg har flere ganger tidligere skrevet at barnehagen formelt står i en annens navn, så jeg føler virkelig ikke at jeg har unnalurt informasjon på det området.

Jeg står ene og alene ansvarlig for alt dette, og det var jeg som forsvarte vår side i saken i retten, selv om hun måtte sitte på samme side som meg.

Det er meg alle er ansatt hos, det er jeg som har signert alle dokumenter, og det er jeg som har alt det økonomiske ansvaret.

[Gjest Persille]

"Som du sier kan jeg ikke skjønne at de har lov til å ta beslag i penger som ikke egentlig er våre"

Det er vel egentlig firmaet som er stevnet og da tar de penger derifra.

Nei - fordi det er et enkeltmannsforetak, da er det person man stevner, ikke firma.

[Gjest tror nå jeg....]

Det er MIN barnehage. Det er jeg som driver den, det er jeg som er ansvarlig, men firmaet står av praktiske årsaker registrert i et annet menneskes navn.

Hvem jeg eier huset med eller ikke er langt fra relevant i noen som helst sammenheng.

Og jeg synes helt ærlig at du trekker strikken jævlig lang akkurat nå.

Jeg bryr meg akkurat INGENTING om DU tror meg eller ikke, du er en hvilkensomhelst på internett. Det som er viktig for meg er at jeg har tro på meg selv, at de som kjenner meg vet hvem jeg er og hva jeg står for.

Når jeg skriver her skriver jeg for å be om råd og å finne ut hvilke muligheter jeg har i enkelte situasjoner, ikke for at du skal uttale deg om hva DU mener om MEG. Jeg ber om råd for en SITUASJON.

Dessuten; hva som skjer RL og på nettet er og bør være to forskjellige ting. Jeg kunne lagt om org.nr., hvem som står registrert som hva, adresser, ligninger og verdier - men man gjør ikke det av årsaker jeg antar at du forstår.

Maken til bedreviter skal man lete lenge etter.

"Det er MIN barnehage. Det er jeg som driver den, det er jeg som er ansvarlig..."

Lengre opp:

"..jeg er ikke formell eier av barnehagen, jeg er bare daglig leder ..."

Jeg tror du vil slite med å slippe unna ansvaret for denne ansatte så lenge det i realiteten er DIN barnehage...

[Gjest KariKruskakli]

Det er MIN barnehage. Det er jeg som driver den, det er jeg som er ansvarlig, men firmaet står av praktiske årsaker registrert i et annet menneskes navn.

Hvem jeg eier huset med eller ikke er langt fra relevant i noen som helst sammenheng.

Og jeg synes helt ærlig at du trekker strikken jævlig lang akkurat nå.

Jeg bryr meg akkurat INGENTING om DU tror meg eller ikke, du er en hvilkensomhelst på internett. Det som er viktig for meg er at jeg har tro på meg selv, at de som kjenner meg vet hvem jeg er og hva jeg står for.

Når jeg skriver her skriver jeg for å be om råd og å finne ut hvilke muligheter jeg har i enkelte situasjoner, ikke for at du skal uttale deg om hva DU mener om MEG. Jeg ber om råd for en SITUASJON.

Dessuten; hva som skjer RL og på nettet er og bør være to forskjellige ting. Jeg kunne lagt om org.nr., hvem som står registrert som hva, adresser, ligninger og verdier - men man gjør ikke det av årsaker jeg antar at du forstår.

Maken til bedreviter skal man lete lenge etter.

"Maken til bedreviter skal man lete lenge etter"

Nei, det er jeg ikke.

Men vi har nok litt forskjellige holdninger i forhold til taushetsplikt og hva som er ok å skrive.

Og hvem som er eier/ikke eier spiller forsåvidt ingen rolle, men man begynner bare å lure på hva som er sant/ikke sant av resten av den lange historien også. Jeg synes nesten den høres verre ut for hver gang.

Selv vil jeg ikke skrive noenting om jobben min her inne.

I og med at det er et anonymt forum, bryter man ikke taushetsplikten, men det er litt på kanten alikevel av en arbeidsgiver og holde på slik du har gjort over lang tid nå.

Jeg har sagt det før også og andre har sagt det, men du har likevel kjørt på.

Dette kan selvfølgelig unnskyldes med at du er ung og lar deg styre av impulser og sinne over det du har opplevd.

Jeg synes virkelig at det er trist situasjon du har havnet i. Du forsøker bare å drive en barnehage og du har blitt alt for hardt straffet for en mulig liten formfeil.

Jeg synes ikke du har fortjent det. Derfor synes jeg det er synd det som har skjedd nå.

Men jeg kan ikke få sagt det nok ganger.

Tenk om du som arbeidsgiver blir gjenkjent til slutt her.

Jeg er redd at de problemene du nå opplever kan bli enda større.

[Nellie]

Som arbeidsgiver med personalansvar må jeg si at jeg blir svært skeptiskover hvor mye informasjon du deler med offentligheten.

Er du ikke redd for at det skal slå tilbake på deg?

[Gemini]

"Maken til bedreviter skal man lete lenge etter"

Nei, det er jeg ikke.

Men vi har nok litt forskjellige holdninger i forhold til taushetsplikt og hva som er ok å skrive.

Og hvem som er eier/ikke eier spiller forsåvidt ingen rolle, men man begynner bare å lure på hva som er sant/ikke sant av resten av den lange historien også. Jeg synes nesten den høres verre ut for hver gang.

Selv vil jeg ikke skrive noenting om jobben min her inne.

I og med at det er et anonymt forum, bryter man ikke taushetsplikten, men det er litt på kanten alikevel av en arbeidsgiver og holde på slik du har gjort over lang tid nå.

Jeg har sagt det før også og andre har sagt det, men du har likevel kjørt på.

Dette kan selvfølgelig unnskyldes med at du er ung og lar deg styre av impulser og sinne over det du har opplevd.

Jeg synes virkelig at det er trist situasjon du har havnet i. Du forsøker bare å drive en barnehage og du har blitt alt for hardt straffet for en mulig liten formfeil.

Jeg synes ikke du har fortjent det. Derfor synes jeg det er synd det som har skjedd nå.

Men jeg kan ikke få sagt det nok ganger.

Tenk om du som arbeidsgiver blir gjenkjent til slutt her.

Jeg er redd at de problemene du nå opplever kan bli enda større.

"I og med at det er et anonymt forum, bryter man ikke taushetsplikten..." skriver du. Dette er ikke nødvendigvis sant. Hvis man er omfattet av taushetsplikt i en eller annen sammenheng, så er det ikke nok å unngå å nevne navn, man skal heller ikke formidle såpass mange/vesentlige opplysninger at personer kan gjenkjennes.

Når noe da ligger på et åpent forum, som i teorien ethvert menneske (som forstår norsk) kan lese, så er det opplagt at det i en sak som denne er gitt opplysninger mer enn tilstrekkelig til gjenkjennelse.

Jeg har også stor forståelse for Persilles vanskelige situasjon, men deler bekymringen om brudd på taushetsplikt. Eller, hvis jeg tar feil i det ovennevnte, så er det i alle fall nær taushetsplikts-brudd...

[Gjest KariKruskakli]

"I og med at det er et anonymt forum, bryter man ikke taushetsplikten..." skriver du. Dette er ikke nødvendigvis sant. Hvis man er omfattet av taushetsplikt i en eller annen sammenheng, så er det ikke nok å unngå å nevne navn, man skal heller ikke formidle såpass mange/vesentlige opplysninger at personer kan gjenkjennes.

Når noe da ligger på et åpent forum, som i teorien ethvert menneske (som forstår norsk) kan lese, så er det opplagt at det i en sak som denne er gitt opplysninger mer enn tilstrekkelig til gjenkjennelse.

Jeg har også stor forståelse for Persilles vanskelige situasjon, men deler bekymringen om brudd på taushetsplikt. Eller, hvis jeg tar feil i det ovennevnte, så er det i alle fall nær taushetsplikts-brudd...

Vi er nok ganske så enige.

[Gjest Mener nå jeg]

"I og med at det er et anonymt forum, bryter man ikke taushetsplikten..." skriver du. Dette er ikke nødvendigvis sant. Hvis man er omfattet av taushetsplikt i en eller annen sammenheng, så er det ikke nok å unngå å nevne navn, man skal heller ikke formidle såpass mange/vesentlige opplysninger at personer kan gjenkjennes.

Når noe da ligger på et åpent forum, som i teorien ethvert menneske (som forstår norsk) kan lese, så er det opplagt at det i en sak som denne er gitt opplysninger mer enn tilstrekkelig til gjenkjennelse.

Jeg har også stor forståelse for Persilles vanskelige situasjon, men deler bekymringen om brudd på taushetsplikt. Eller, hvis jeg tar feil i det ovennevnte, så er det i alle fall nær taushetsplikts-brudd...

Dette MÅ da være et brudd på taushetsplikten.

Enhver med litt kjennskap til saken vil skjønne hvem dette handler om hvis de leser her.

Og når Persille da legger ut om motpartens psykiske problemer osv., synes jeg hun har gått langt over streken.

[Gjest Persille]

"Maken til bedreviter skal man lete lenge etter"

Nei, det er jeg ikke.

Men vi har nok litt forskjellige holdninger i forhold til taushetsplikt og hva som er ok å skrive.

Og hvem som er eier/ikke eier spiller forsåvidt ingen rolle, men man begynner bare å lure på hva som er sant/ikke sant av resten av den lange historien også. Jeg synes nesten den høres verre ut for hver gang.

Selv vil jeg ikke skrive noenting om jobben min her inne.

I og med at det er et anonymt forum, bryter man ikke taushetsplikten, men det er litt på kanten alikevel av en arbeidsgiver og holde på slik du har gjort over lang tid nå.

Jeg har sagt det før også og andre har sagt det, men du har likevel kjørt på.

Dette kan selvfølgelig unnskyldes med at du er ung og lar deg styre av impulser og sinne over det du har opplevd.

Jeg synes virkelig at det er trist situasjon du har havnet i. Du forsøker bare å drive en barnehage og du har blitt alt for hardt straffet for en mulig liten formfeil.

Jeg synes ikke du har fortjent det. Derfor synes jeg det er synd det som har skjedd nå.

Men jeg kan ikke få sagt det nok ganger.

Tenk om du som arbeidsgiver blir gjenkjent til slutt her.

Jeg er redd at de problemene du nå opplever kan bli enda større.

Husk at alt dette er offentlig informasjon og kan leses av alle som ønsker.

Saken er holdt i offentlig rett, all informasjon jeg har skrevet her er publisert på andre nettsteder, av offentlige instanser.

Der er både mitt navn, og motpartens navn - og personnummer, fullt leselig for alle.

Det er bare å ringe Oslo Tingrett og be om å få oversendt dommen i nevnte sak - så kan du lese alt du vil.

[Gjest Persille]

Dette MÅ da være et brudd på taushetsplikten.

Enhver med litt kjennskap til saken vil skjønne hvem dette handler om hvis de leser her.

Og når Persille da legger ut om motpartens psykiske problemer osv., synes jeg hun har gått langt over streken.

Jeg har ikke skrevet noe om hva slags psykiske problemer, kun at h*n hevder h*n har det.

[Gjest Persille]

"I og med at det er et anonymt forum, bryter man ikke taushetsplikten..." skriver du. Dette er ikke nødvendigvis sant. Hvis man er omfattet av taushetsplikt i en eller annen sammenheng, så er det ikke nok å unngå å nevne navn, man skal heller ikke formidle såpass mange/vesentlige opplysninger at personer kan gjenkjennes.

Når noe da ligger på et åpent forum, som i teorien ethvert menneske (som forstår norsk) kan lese, så er det opplagt at det i en sak som denne er gitt opplysninger mer enn tilstrekkelig til gjenkjennelse.

Jeg har også stor forståelse for Persilles vanskelige situasjon, men deler bekymringen om brudd på taushetsplikt. Eller, hvis jeg tar feil i det ovennevnte, så er det i alle fall nær taushetsplikts-brudd...

Husk at saken er kjørt for åpen og offentlig rett. Du kan ringe Oslo Tingrett og be om å få tilsendt dommen & anken, og lese alt jeg har skrevet her.

Jeg ba om å få kjørt saken for lukket rett av hensyn til de andre ansatte, fordi de også får lagt frem sensitiv informasjon om seg selv, men fikk avslag på det.

Så nå er alt offentlig informasjon.

[Gjest KariKruskakli]

Husk at alt dette er offentlig informasjon og kan leses av alle som ønsker.

Saken er holdt i offentlig rett, all informasjon jeg har skrevet her er publisert på andre nettsteder, av offentlige instanser.

Der er både mitt navn, og motpartens navn - og personnummer, fullt leselig for alle.

Det er bare å ringe Oslo Tingrett og be om å få oversendt dommen i nevnte sak - så kan du lese alt du vil.

Du burde skjønne at det ikke er samme sak.