Kan jeg stevne den oppsagte?

[Gjest Persille]

Jeg ser daten funka.

Yeah baby!

Mulig jeg ikke synes det va rnoen god plan i morgen, men akkurat nå er det bra

[ShitDiddelyDo]

Yeah baby!

Mulig jeg ikke synes det va rnoen god plan i morgen, men akkurat nå er det bra

Det er bare å kaste deg på vannflaska og ikke finne senga før du er på nedadgående rus, så går det så bra så.

Lytt til erfarne drankere. Det her kan jeg.

[Sofline]

Jeg har IKKE greie på offisielle sidene av barnehagedrift eller rettsaker for den del..Men ville bare hviske deg at jeg ynes du hørs beinfornuftig, modig og tøff ut, og jeg synes det høres ut som du har rett,og jeg synes du møter mange totale vissvass argumenter i denne tråden.

Thats all. Ville bare sympe litt, for deet synes jeg IKKE du fikk nok av her, snarere tvert om!

:-)

Veldig enig med deg, laguna!

[Sofline]

Hadde jeg jobbet i den bhg, og lest alt dette på dol, hadde jeg sagt opp på dagen.

Det er mange som er involvert i denne barnehagen, ansatte, x-ansatte, foreldre + + leser en av disse her på dol, må de jo skjønne hvem barnehage det dreier seg om. Og hva med de som er involvert i retten? Hvem som helst kan være inne på dol!

Tror nok som andre her nevner at Persille ligger tynt ang taushetsplikten, hvis dette blir lest av "rett" person!

Hun kan da umulig ha taushetsplikt ovenfor noe som allerede står i offentlige dokumetner som er tilgjengelig for alle.

[tonie]

Vet du hva, Persille? Hvis jeg var deg ville jeg slutte å skrive om barnehagen og rettsaken og hele suppa nå. Det har gått for langt, og du har lagt ut altfor mange detaljer om saken. Dette handler om et virkelig menneske som folk som vet litt om saken lett kan kjenne igjen. Du bruker ord som trakassering, unnasluntring, lureri, bedrag, psykiske problemer og nå husker jeg ikke helt, men var det mishandel du brukte om hennes omgang med barna? Jeg synes ikke det passer seg i det hele tatt.

Jeg mener absolutt ikke å være slem. Du er sikkert et bra menneske, men her synes jeg ikke du handler særlig klokt.

En annen ting. De som har barn i barnehagen din vil vel lett kunne kjenne deg igjen på grunn av disse personalsakene du har skrevet så mye om? Det kan vel neppe være så lurt? Jeg for min del hadde blitt veldig skeptisk til å la barnet mitt gå i en barnehage med så mange og store problemer.

[Gjest seriøs barnehagedrift?]

Hun kan da umulig ha taushetsplikt ovenfor noe som allerede står i offentlige dokumetner som er tilgjengelig for alle.

La meg nevne en annen ting som Persille spurte om for noen uker tilbake. Da gjalt det en ansatt som søkte om permisjon en og en uke av gangen. Denne ansatte hadde ikke gitt videre beskjed om h*n søkte videre permisjon eller kom tilbake bla bla bla osv osv osv. Her kom det fram at vedkommende hadde et nært familiemedlem som var syk, derfor permisjon.

Er det evnt noen som leser på dol, og kjenner til bhg etter alt som har blitt skrevet om denne her på dol, ja så er det heller ikke vanskelig å skjønne hvilken ansatt som søker om permisjon, pga sykdom i nær familie, og som ikke holder avtaler ved videre søknad om permisjon osv. Folk klarer å legge sammen to + to!

Jeg syns alt dette Persille skriver om her inne blir på kanten av hva man kan skrive/fortelle andre om uten å bryte taushetsplikten.

Hadde jeg hatt noe med denne barnehagen å gjøre, og begynt å lese om alle detaljer rundt den her på nettet, ja da hadde jeg trukket meg langt vekk, ville ikke hatt noe med en så useriøs barnehage å gjøre!

[Gjest Persille]

Det er bare å kaste deg på vannflaska og ikke finne senga før du er på nedadgående rus, så går det så bra så.

Lytt til erfarne drankere. Det her kan jeg.

*host*

Dette leste jeg nå... Du er aldri til stede når jeg virkelig trenger det, du dukker bare opp og etterpåklok.

Og ja, jeg ser at du skrev dette for lenge siden, men siden jeg ikke leste det før nå - så blir det likevel din skyld

Gutter ass...

[Gjest Persille]

Vet du hva, Persille? Hvis jeg var deg ville jeg slutte å skrive om barnehagen og rettsaken og hele suppa nå. Det har gått for langt, og du har lagt ut altfor mange detaljer om saken. Dette handler om et virkelig menneske som folk som vet litt om saken lett kan kjenne igjen. Du bruker ord som trakassering, unnasluntring, lureri, bedrag, psykiske problemer og nå husker jeg ikke helt, men var det mishandel du brukte om hennes omgang med barna? Jeg synes ikke det passer seg i det hele tatt.

Jeg mener absolutt ikke å være slem. Du er sikkert et bra menneske, men her synes jeg ikke du handler særlig klokt.

En annen ting. De som har barn i barnehagen din vil vel lett kunne kjenne deg igjen på grunn av disse personalsakene du har skrevet så mye om? Det kan vel neppe være så lurt? Jeg for min del hadde blitt veldig skeptisk til å la barnet mitt gå i en barnehage med så mange og store problemer.

Mange og store problemer? Vi har hatt ETT!

Og det er foreldrene godt informert om, fordi det preger barnehagens økonomi i ganske stor grad, så det bekymrer meg ikke om noen kjenner igjen noen her.

De har alle lest dommen, og de har alle lest anken. To har vitnet i retten, to andre har levert skriflige vitnemål - i det hele tatt, mitt forhold til dem er godt.

Jeg har ikke skrevet at noen har psykiske problemer, jeg har ikke fortalt noe om personen det er snakk om, faktisk ikke engang kjønnet.

Jeg har skrevet hvordan JEG føler det, og det er en helt annen side av saken.

Jeg har skrevet hva jeg begrunnet oppsigelsen i, nettopp fordi jeg trengte fornuftige og konstruktive tilbakemeldinger, og da trenger man litt bakgrunnsinfo.

Hendelser i barnehagene er ikke på noen måte taushetsbelagt, og jeg bruker disse hendelsene for alt det er verdt når jeg lærer opp nyansatte, for å illustere hva som er greit, og hva som ikke er greit. Når jeg sier jeg ikke overlater noenting til sunn fornuft lenger, og vil ha alt på papir, og forklarer det med episoder fra dette - så forstår alle det. Det er ikke dermed sagt at man utleverer én person, det er kun snakk om å beskrive episoder.

At jeg føler meg trakassert, overkjørt og uten rettigheter i det hele tatt - er opp til meg å føle. Det er mine FØLELSER - og jeg har aldri noen gang beskrevet det som noe annet.

I motsetning til endel andre har jeg aldri opplevd sånne ting som dette før, hvert eneste aspekt i saken er fullstendig nytt for meg, og jeg må håndtere dem etterhvert som de kommer. De tingene jeg tar på strak arm er aldri noe problem, men innimellom - sånn som nå, dukker det opp ting jeg ikke klarer å håndtere uten videre. Og som ALLE andre mennesker, har også jeg behov for utløp for endel ting.

Jeg skrev at jeg inni hodet mitt har planlagt utallige hevnaksjoner, det er ikke så rart når noen river ned, ødelegger og gjør alt de kan for å sette en stopper for noe du har jobbet hardt for.

Akkurat i dag er jeg konkurs, pga et menneske som har lurt meg, svindlet meg og løyet for meg. Om det skyldes at jeg er lettlurt, eller at h*n er ond - det har jeg ikke skrevet noe om, jeg har bare skrevet at det er sånn det er.

Kan du tenke deg hvilken hvilken følelse det gir??

Hver eneste gang vi diskuterer noe som har med arbeidsforhold her inne, så får arbeidstakere massiv støtte i hva de har krav på, hva de har rett til, hva de burde gjøre, at man ikke skal ha dårlig samvittighet for sykemelde seg selv om man ikke egentlig er syk, at man ikke skal måtte holde ut med psykotiske sjefer, i det hele tatt. Det er sjelden noen sier noe om arbeidsgiveren oppi det hele - hva konsekvensene er for dem.

Vel, nå vet dere.

Jeg bryr meg egentlig fint lite om DU mener jeg har gått for langt. Jeg har ikke gjort noen ting, jeg har blitt dratt med i en runddans jeg ikke kan velge å ikke forholde meg til!

Og det spiller heller ingen rolle om noen kjenner meg igjen, det er ingenting som er skrevet her som ikke

1 allerede er offentlig informasjon

2 er mine følelser, og det har man rett til å ha

3 er sant, og jeg ikke kan stå for

Det kan godt hende jeg ikke er profesjonell, jeg har drevet firma i 18 måender, det gjør meg ikke til noen mester. Men de foreldrene som har barna sine i min barnehage, de setter umåtelig stor pris på at jeg gjør mitt ytterste for å sette deres barn først, og det har jeg bevist ved flere anledninger. De VET at jeg gjør alt som står i min makt for at deres barn skal ha det bra, og at jeg gjør det med hud og hår.

Det er barna som er det aller viktigste oppi dette - det er de som kommer først.

Når barna har det bra, er trygge, mette og varme - da kan jeg begynne å tenke på de andre aspektene av barnehagen.

Jeg driver ikke barnehage for at en gjeng voksne mennesker skal ha et hyggelig sted å drikke kaffe og skravle litt. Jeg driver barnehage fordi jeg ønsker å tilby noe til barna! De ansatte som skal jobbe hos/for meg, må dele den visjonen - de må ønske å være tilstede for barna, må ønske å yte noe for dem, må ville være her. Når de aspektene er på plass, så gjør jeg alt jeg kan for å opprettholde den viljen, og strekker meg tilsvarende langt for dem, som for barna.

Og akkurat det mener jeg burde være en selvfølge i enhver barnehage...

Om du mener at det er et sted du ikke ville ha barnet ditt - greit for meg, det er nok av foreldre som verdsetter den innsatsen vi som jobber her gjør både for barna deres, og for dem.

Og vet du hva - jeg hadde tatt det samme valget igjen! Ingen skal noen gang få utsette verken mitt eller andres barn for den behandlingen, og slippe unna med det så lenge jeg kan gjøre noe med det!

Så får jeg heller leve med at du mener jeg er uproff når jeg skriver om det - det er et lite offer i den store sammenhengen.

[Gjest Persille]

La meg nevne en annen ting som Persille spurte om for noen uker tilbake. Da gjalt det en ansatt som søkte om permisjon en og en uke av gangen. Denne ansatte hadde ikke gitt videre beskjed om h*n søkte videre permisjon eller kom tilbake bla bla bla osv osv osv. Her kom det fram at vedkommende hadde et nært familiemedlem som var syk, derfor permisjon.

Er det evnt noen som leser på dol, og kjenner til bhg etter alt som har blitt skrevet om denne her på dol, ja så er det heller ikke vanskelig å skjønne hvilken ansatt som søker om permisjon, pga sykdom i nær familie, og som ikke holder avtaler ved videre søknad om permisjon osv. Folk klarer å legge sammen to + to!

Jeg syns alt dette Persille skriver om her inne blir på kanten av hva man kan skrive/fortelle andre om uten å bryte taushetsplikten.

Hadde jeg hatt noe med denne barnehagen å gjøre, og begynt å lese om alle detaljer rundt den her på nettet, ja da hadde jeg trukket meg langt vekk, ville ikke hatt noe med en så useriøs barnehage å gjøre!

Skal vi se, når er alle i vår barnehage informert om at denne personen har permisjon pga sykdom i nær familie, etter vedkommendes eget ønske. Det er for å unngå spekulasjoner, spørsmål og sånne ting som du driver med nå.

Det eneste jeg spurte om her var hvordan jeg skulle formulere brevet så det ble tydelig både lovmessig, og for den som leste - og det fikk jeg hjelp til.

Jeg spurte også hva jeg skulle gjøre når vedkommende ikke fulgte sin del av avtalen, og fikk hjelp til, og løst det også.

Ingenting hemmelig med det!

Du er så veldig ute etter å finne ting å ta meg på, men skal du gjøre det må du faktisk underbygge det du skriver litt mer.

Ingenting i oppsigelsessaken er hemmelig eller taushetsbelagt, jeg har ikke skrevet en eneste ting om personen, ikke engang kjønn, kun hva som har skjedd, og hvordan JEG forholder meg til det.

Ingenting i permisjonssaken er hemmelig, en ansatt (heller ikke her vet du noe mer enn at vedkommende er ansatt) har et sykt familiemedlem, og har etter eget ønske valgt å informere de andre ansatte og foreldrene om det. Hvilken skade mener du det da gjør at jeg ber om hjelp til å formulere brevet?

Om du ikke har noe mer konstruktivt enn dette å komme med, så foreslår jeg du lar være - dette er bare unødendig oppgulp.

[MsSophie]

Skal vi se, når er alle i vår barnehage informert om at denne personen har permisjon pga sykdom i nær familie, etter vedkommendes eget ønske. Det er for å unngå spekulasjoner, spørsmål og sånne ting som du driver med nå.

Det eneste jeg spurte om her var hvordan jeg skulle formulere brevet så det ble tydelig både lovmessig, og for den som leste - og det fikk jeg hjelp til.

Jeg spurte også hva jeg skulle gjøre når vedkommende ikke fulgte sin del av avtalen, og fikk hjelp til, og løst det også.

Ingenting hemmelig med det!

Du er så veldig ute etter å finne ting å ta meg på, men skal du gjøre det må du faktisk underbygge det du skriver litt mer.

Ingenting i oppsigelsessaken er hemmelig eller taushetsbelagt, jeg har ikke skrevet en eneste ting om personen, ikke engang kjønn, kun hva som har skjedd, og hvordan JEG forholder meg til det.

Ingenting i permisjonssaken er hemmelig, en ansatt (heller ikke her vet du noe mer enn at vedkommende er ansatt) har et sykt familiemedlem, og har etter eget ønske valgt å informere de andre ansatte og foreldrene om det. Hvilken skade mener du det da gjør at jeg ber om hjelp til å formulere brevet?

Om du ikke har noe mer konstruktivt enn dette å komme med, så foreslår jeg du lar være - dette er bare unødendig oppgulp.

Det er en viss forskjell å informere ansatte og foreldre, jeg tror neppe vedkommende er like interessert i å lese om det på internett.

De aller fleste ansettelses- og personalforhold blir i de fleste instanser behandlet konfidensielt. På min jobb er det kun et fåtall som har tilgang til personalmappene. Skal disse sendes til andre enheter innad i systemet kreves det rekomandert sending i dobbelt konvolutt. Dette enda mappene som regel ikke innholder annet enn arbeidskontrakter med spesifisering av tjenestested og avlønning samt søknader om permisjoner etc. Altså informasjon som også er lett tilgjengelig via skattelister og bedriftens nettside - men likevel kreves altså disse forhåndsreglene.

Ikke gå rett i angrepsposisjon når du får konstruktive innspill (altså, de av oss som ikke bare stryker deg med hårene), sett deg heller ned å tenke deg litt om - og kanskje du vil innse at det faktisk er noe klokt i det en del av oss prøver å fortelle deg.

Å drive en bedrift krever både selvinnsikt og modenhet.

[Gjest Nei nå]

Mange og store problemer? Vi har hatt ETT!

Og det er foreldrene godt informert om, fordi det preger barnehagens økonomi i ganske stor grad, så det bekymrer meg ikke om noen kjenner igjen noen her.

De har alle lest dommen, og de har alle lest anken. To har vitnet i retten, to andre har levert skriflige vitnemål - i det hele tatt, mitt forhold til dem er godt.

Jeg har ikke skrevet at noen har psykiske problemer, jeg har ikke fortalt noe om personen det er snakk om, faktisk ikke engang kjønnet.

Jeg har skrevet hvordan JEG føler det, og det er en helt annen side av saken.

Jeg har skrevet hva jeg begrunnet oppsigelsen i, nettopp fordi jeg trengte fornuftige og konstruktive tilbakemeldinger, og da trenger man litt bakgrunnsinfo.

Hendelser i barnehagene er ikke på noen måte taushetsbelagt, og jeg bruker disse hendelsene for alt det er verdt når jeg lærer opp nyansatte, for å illustere hva som er greit, og hva som ikke er greit. Når jeg sier jeg ikke overlater noenting til sunn fornuft lenger, og vil ha alt på papir, og forklarer det med episoder fra dette - så forstår alle det. Det er ikke dermed sagt at man utleverer én person, det er kun snakk om å beskrive episoder.

At jeg føler meg trakassert, overkjørt og uten rettigheter i det hele tatt - er opp til meg å føle. Det er mine FØLELSER - og jeg har aldri noen gang beskrevet det som noe annet.

I motsetning til endel andre har jeg aldri opplevd sånne ting som dette før, hvert eneste aspekt i saken er fullstendig nytt for meg, og jeg må håndtere dem etterhvert som de kommer. De tingene jeg tar på strak arm er aldri noe problem, men innimellom - sånn som nå, dukker det opp ting jeg ikke klarer å håndtere uten videre. Og som ALLE andre mennesker, har også jeg behov for utløp for endel ting.

Jeg skrev at jeg inni hodet mitt har planlagt utallige hevnaksjoner, det er ikke så rart når noen river ned, ødelegger og gjør alt de kan for å sette en stopper for noe du har jobbet hardt for.

Akkurat i dag er jeg konkurs, pga et menneske som har lurt meg, svindlet meg og løyet for meg. Om det skyldes at jeg er lettlurt, eller at h*n er ond - det har jeg ikke skrevet noe om, jeg har bare skrevet at det er sånn det er.

Kan du tenke deg hvilken hvilken følelse det gir??

Hver eneste gang vi diskuterer noe som har med arbeidsforhold her inne, så får arbeidstakere massiv støtte i hva de har krav på, hva de har rett til, hva de burde gjøre, at man ikke skal ha dårlig samvittighet for sykemelde seg selv om man ikke egentlig er syk, at man ikke skal måtte holde ut med psykotiske sjefer, i det hele tatt. Det er sjelden noen sier noe om arbeidsgiveren oppi det hele - hva konsekvensene er for dem.

Vel, nå vet dere.

Jeg bryr meg egentlig fint lite om DU mener jeg har gått for langt. Jeg har ikke gjort noen ting, jeg har blitt dratt med i en runddans jeg ikke kan velge å ikke forholde meg til!

Og det spiller heller ingen rolle om noen kjenner meg igjen, det er ingenting som er skrevet her som ikke

1 allerede er offentlig informasjon

2 er mine følelser, og det har man rett til å ha

3 er sant, og jeg ikke kan stå for

Det kan godt hende jeg ikke er profesjonell, jeg har drevet firma i 18 måender, det gjør meg ikke til noen mester. Men de foreldrene som har barna sine i min barnehage, de setter umåtelig stor pris på at jeg gjør mitt ytterste for å sette deres barn først, og det har jeg bevist ved flere anledninger. De VET at jeg gjør alt som står i min makt for at deres barn skal ha det bra, og at jeg gjør det med hud og hår.

Det er barna som er det aller viktigste oppi dette - det er de som kommer først.

Når barna har det bra, er trygge, mette og varme - da kan jeg begynne å tenke på de andre aspektene av barnehagen.

Jeg driver ikke barnehage for at en gjeng voksne mennesker skal ha et hyggelig sted å drikke kaffe og skravle litt. Jeg driver barnehage fordi jeg ønsker å tilby noe til barna! De ansatte som skal jobbe hos/for meg, må dele den visjonen - de må ønske å være tilstede for barna, må ønske å yte noe for dem, må ville være her. Når de aspektene er på plass, så gjør jeg alt jeg kan for å opprettholde den viljen, og strekker meg tilsvarende langt for dem, som for barna.

Og akkurat det mener jeg burde være en selvfølge i enhver barnehage...

Om du mener at det er et sted du ikke ville ha barnet ditt - greit for meg, det er nok av foreldre som verdsetter den innsatsen vi som jobber her gjør både for barna deres, og for dem.

Og vet du hva - jeg hadde tatt det samme valget igjen! Ingen skal noen gang få utsette verken mitt eller andres barn for den behandlingen, og slippe unna med det så lenge jeg kan gjøre noe med det!

Så får jeg heller leve med at du mener jeg er uproff når jeg skriver om det - det er et lite offer i den store sammenhengen.

Persille - du trenger hjelp. Virkelig!

Gjør deg selv en tjeneste og ton ned alt dette nå.

[tonie]

Mange og store problemer? Vi har hatt ETT!

Og det er foreldrene godt informert om, fordi det preger barnehagens økonomi i ganske stor grad, så det bekymrer meg ikke om noen kjenner igjen noen her.

De har alle lest dommen, og de har alle lest anken. To har vitnet i retten, to andre har levert skriflige vitnemål - i det hele tatt, mitt forhold til dem er godt.

Jeg har ikke skrevet at noen har psykiske problemer, jeg har ikke fortalt noe om personen det er snakk om, faktisk ikke engang kjønnet.

Jeg har skrevet hvordan JEG føler det, og det er en helt annen side av saken.

Jeg har skrevet hva jeg begrunnet oppsigelsen i, nettopp fordi jeg trengte fornuftige og konstruktive tilbakemeldinger, og da trenger man litt bakgrunnsinfo.

Hendelser i barnehagene er ikke på noen måte taushetsbelagt, og jeg bruker disse hendelsene for alt det er verdt når jeg lærer opp nyansatte, for å illustere hva som er greit, og hva som ikke er greit. Når jeg sier jeg ikke overlater noenting til sunn fornuft lenger, og vil ha alt på papir, og forklarer det med episoder fra dette - så forstår alle det. Det er ikke dermed sagt at man utleverer én person, det er kun snakk om å beskrive episoder.

At jeg føler meg trakassert, overkjørt og uten rettigheter i det hele tatt - er opp til meg å føle. Det er mine FØLELSER - og jeg har aldri noen gang beskrevet det som noe annet.

I motsetning til endel andre har jeg aldri opplevd sånne ting som dette før, hvert eneste aspekt i saken er fullstendig nytt for meg, og jeg må håndtere dem etterhvert som de kommer. De tingene jeg tar på strak arm er aldri noe problem, men innimellom - sånn som nå, dukker det opp ting jeg ikke klarer å håndtere uten videre. Og som ALLE andre mennesker, har også jeg behov for utløp for endel ting.

Jeg skrev at jeg inni hodet mitt har planlagt utallige hevnaksjoner, det er ikke så rart når noen river ned, ødelegger og gjør alt de kan for å sette en stopper for noe du har jobbet hardt for.

Akkurat i dag er jeg konkurs, pga et menneske som har lurt meg, svindlet meg og løyet for meg. Om det skyldes at jeg er lettlurt, eller at h*n er ond - det har jeg ikke skrevet noe om, jeg har bare skrevet at det er sånn det er.

Kan du tenke deg hvilken hvilken følelse det gir??

Hver eneste gang vi diskuterer noe som har med arbeidsforhold her inne, så får arbeidstakere massiv støtte i hva de har krav på, hva de har rett til, hva de burde gjøre, at man ikke skal ha dårlig samvittighet for sykemelde seg selv om man ikke egentlig er syk, at man ikke skal måtte holde ut med psykotiske sjefer, i det hele tatt. Det er sjelden noen sier noe om arbeidsgiveren oppi det hele - hva konsekvensene er for dem.

Vel, nå vet dere.

Jeg bryr meg egentlig fint lite om DU mener jeg har gått for langt. Jeg har ikke gjort noen ting, jeg har blitt dratt med i en runddans jeg ikke kan velge å ikke forholde meg til!

Og det spiller heller ingen rolle om noen kjenner meg igjen, det er ingenting som er skrevet her som ikke

1 allerede er offentlig informasjon

2 er mine følelser, og det har man rett til å ha

3 er sant, og jeg ikke kan stå for

Det kan godt hende jeg ikke er profesjonell, jeg har drevet firma i 18 måender, det gjør meg ikke til noen mester. Men de foreldrene som har barna sine i min barnehage, de setter umåtelig stor pris på at jeg gjør mitt ytterste for å sette deres barn først, og det har jeg bevist ved flere anledninger. De VET at jeg gjør alt som står i min makt for at deres barn skal ha det bra, og at jeg gjør det med hud og hår.

Det er barna som er det aller viktigste oppi dette - det er de som kommer først.

Når barna har det bra, er trygge, mette og varme - da kan jeg begynne å tenke på de andre aspektene av barnehagen.

Jeg driver ikke barnehage for at en gjeng voksne mennesker skal ha et hyggelig sted å drikke kaffe og skravle litt. Jeg driver barnehage fordi jeg ønsker å tilby noe til barna! De ansatte som skal jobbe hos/for meg, må dele den visjonen - de må ønske å være tilstede for barna, må ønske å yte noe for dem, må ville være her. Når de aspektene er på plass, så gjør jeg alt jeg kan for å opprettholde den viljen, og strekker meg tilsvarende langt for dem, som for barna.

Og akkurat det mener jeg burde være en selvfølge i enhver barnehage...

Om du mener at det er et sted du ikke ville ha barnet ditt - greit for meg, det er nok av foreldre som verdsetter den innsatsen vi som jobber her gjør både for barna deres, og for dem.

Og vet du hva - jeg hadde tatt det samme valget igjen! Ingen skal noen gang få utsette verken mitt eller andres barn for den behandlingen, og slippe unna med det så lenge jeg kan gjøre noe med det!

Så får jeg heller leve med at du mener jeg er uproff når jeg skriver om det - det er et lite offer i den store sammenhengen.

Ville du synes det var like ok at din egen sjef (for jeg har forstått det som du jobber et annet sted selv?) la slike opplysninger ut på et stort norsk nettsted hvis du kom i konflikt med ham en gang? Ville du sett på ham som profesjonell og seriøs?

Jeg synes det er drøyt at du ikke er i stand til å se at det du gjør er kritikkverdig.

[mumitrollet]

Vet du hva, Persille? Hvis jeg var deg ville jeg slutte å skrive om barnehagen og rettsaken og hele suppa nå. Det har gått for langt, og du har lagt ut altfor mange detaljer om saken. Dette handler om et virkelig menneske som folk som vet litt om saken lett kan kjenne igjen. Du bruker ord som trakassering, unnasluntring, lureri, bedrag, psykiske problemer og nå husker jeg ikke helt, men var det mishandel du brukte om hennes omgang med barna? Jeg synes ikke det passer seg i det hele tatt.

Jeg mener absolutt ikke å være slem. Du er sikkert et bra menneske, men her synes jeg ikke du handler særlig klokt.

En annen ting. De som har barn i barnehagen din vil vel lett kunne kjenne deg igjen på grunn av disse personalsakene du har skrevet så mye om? Det kan vel neppe være så lurt? Jeg for min del hadde blitt veldig skeptisk til å la barnet mitt gå i en barnehage med så mange og store problemer.

Veldig enig. Jeg har opplevd en lignende sak selv, også fra arbeidsgiversiden (styret i barnehagen). Denne saken ble i sin tid slått opp i media. Jeg kunne ikke tenke meg å legge ut så mange detaljer som Persille har gjort her. Vi søkte råd fra passende ekspertise (advokat osv), kunne ikke falle meg inn å be om råd fra dolerne.

[mumitrollet]

Skal vi se, når er alle i vår barnehage informert om at denne personen har permisjon pga sykdom i nær familie, etter vedkommendes eget ønske. Det er for å unngå spekulasjoner, spørsmål og sånne ting som du driver med nå.

Det eneste jeg spurte om her var hvordan jeg skulle formulere brevet så det ble tydelig både lovmessig, og for den som leste - og det fikk jeg hjelp til.

Jeg spurte også hva jeg skulle gjøre når vedkommende ikke fulgte sin del av avtalen, og fikk hjelp til, og løst det også.

Ingenting hemmelig med det!

Du er så veldig ute etter å finne ting å ta meg på, men skal du gjøre det må du faktisk underbygge det du skriver litt mer.

Ingenting i oppsigelsessaken er hemmelig eller taushetsbelagt, jeg har ikke skrevet en eneste ting om personen, ikke engang kjønn, kun hva som har skjedd, og hvordan JEG forholder meg til det.

Ingenting i permisjonssaken er hemmelig, en ansatt (heller ikke her vet du noe mer enn at vedkommende er ansatt) har et sykt familiemedlem, og har etter eget ønske valgt å informere de andre ansatte og foreldrene om det. Hvilken skade mener du det da gjør at jeg ber om hjelp til å formulere brevet?

Om du ikke har noe mer konstruktivt enn dette å komme med, så foreslår jeg du lar være - dette er bare unødendig oppgulp.

"Det eneste jeg spurte om her var hvordan jeg skulle formulere brevet så det ble tydelig både lovmessig, og for den som leste - og det fikk jeg hjelp til."

Stoler du virkelig på at den hjelpen du får fra "en-eller-annen" på internett er riktig? Er det ikke bedre å snakke med en jurist?

[Gjest Persille]

Veldig enig. Jeg har opplevd en lignende sak selv, også fra arbeidsgiversiden (styret i barnehagen). Denne saken ble i sin tid slått opp i media. Jeg kunne ikke tenke meg å legge ut så mange detaljer som Persille har gjort her. Vi søkte råd fra passende ekspertise (advokat osv), kunne ikke falle meg inn å be om råd fra dolerne.

Dere er billigere enn advokat - om enn mer kranglete og kritiske.

[Gjest Persille]

"Det eneste jeg spurte om her var hvordan jeg skulle formulere brevet så det ble tydelig både lovmessig, og for den som leste - og det fikk jeg hjelp til."

Stoler du virkelig på at den hjelpen du får fra "en-eller-annen" på internett er riktig? Er det ikke bedre å snakke med en jurist?

Det koster 2000 kroner timen å gjøre det, og det var formuleringen overfor den som leser jeg var ute etter, ikke det juridiske.

Det spiller ingen rolle om et brev er juridisk riktig, dersom den som leser ikke skjønner hva som står der...

[mumitrollet]

Dere er billigere enn advokat - om enn mer kranglete og kritiske.

"billigere..."

Hjelp, du har ikke skjønt mye.

[mumitrollet]

Det koster 2000 kroner timen å gjøre det, og det var formuleringen overfor den som leser jeg var ute etter, ikke det juridiske.

Det spiller ingen rolle om et brev er juridisk riktig, dersom den som leser ikke skjønner hva som står der...

"Det spiller ingen rolle om et brev er juridisk riktig, dersom den som leser ikke skjønner hva som står der... "

Jo, faktisk gjør det det. I slike saker må man være pinlig nøye med det formelle/juridiske. Så får heller mottakeren av brevet søke hjelp til å tyde det.

I "vår" oppsigelsessak fikk vi all den hjelp vi trengte fra advokat (rådgivning, brevformulering etc for ca 3000). Og det var alt vi trengte, vi gjorde alt helt korrekt og ingen hadde noe som helst å "ta oss" på. Du får gjort mye på en time eller to, og akvokater skriver timer helt ned til ett kvarter.

En ting har jeg lært gjennom min jobb (har ikke noe med barnehage å gjøre), og det er at det er mye bedre å bruke noen kroner på advokat/ordentlige rådgivere tidlig i prosessen enn å forsøke å "lappe" på det etterpå. Det koster langt mer å hyre advokat til en rettsak enn et par timer til brev etc. Jeg har lært at det er en _grunn_ til at advokater koster mye.

[KaVa]

Mange og store problemer? Vi har hatt ETT!

Og det er foreldrene godt informert om, fordi det preger barnehagens økonomi i ganske stor grad, så det bekymrer meg ikke om noen kjenner igjen noen her.

De har alle lest dommen, og de har alle lest anken. To har vitnet i retten, to andre har levert skriflige vitnemål - i det hele tatt, mitt forhold til dem er godt.

Jeg har ikke skrevet at noen har psykiske problemer, jeg har ikke fortalt noe om personen det er snakk om, faktisk ikke engang kjønnet.

Jeg har skrevet hvordan JEG føler det, og det er en helt annen side av saken.

Jeg har skrevet hva jeg begrunnet oppsigelsen i, nettopp fordi jeg trengte fornuftige og konstruktive tilbakemeldinger, og da trenger man litt bakgrunnsinfo.

Hendelser i barnehagene er ikke på noen måte taushetsbelagt, og jeg bruker disse hendelsene for alt det er verdt når jeg lærer opp nyansatte, for å illustere hva som er greit, og hva som ikke er greit. Når jeg sier jeg ikke overlater noenting til sunn fornuft lenger, og vil ha alt på papir, og forklarer det med episoder fra dette - så forstår alle det. Det er ikke dermed sagt at man utleverer én person, det er kun snakk om å beskrive episoder.

At jeg føler meg trakassert, overkjørt og uten rettigheter i det hele tatt - er opp til meg å føle. Det er mine FØLELSER - og jeg har aldri noen gang beskrevet det som noe annet.

I motsetning til endel andre har jeg aldri opplevd sånne ting som dette før, hvert eneste aspekt i saken er fullstendig nytt for meg, og jeg må håndtere dem etterhvert som de kommer. De tingene jeg tar på strak arm er aldri noe problem, men innimellom - sånn som nå, dukker det opp ting jeg ikke klarer å håndtere uten videre. Og som ALLE andre mennesker, har også jeg behov for utløp for endel ting.

Jeg skrev at jeg inni hodet mitt har planlagt utallige hevnaksjoner, det er ikke så rart når noen river ned, ødelegger og gjør alt de kan for å sette en stopper for noe du har jobbet hardt for.

Akkurat i dag er jeg konkurs, pga et menneske som har lurt meg, svindlet meg og løyet for meg. Om det skyldes at jeg er lettlurt, eller at h*n er ond - det har jeg ikke skrevet noe om, jeg har bare skrevet at det er sånn det er.

Kan du tenke deg hvilken hvilken følelse det gir??

Hver eneste gang vi diskuterer noe som har med arbeidsforhold her inne, så får arbeidstakere massiv støtte i hva de har krav på, hva de har rett til, hva de burde gjøre, at man ikke skal ha dårlig samvittighet for sykemelde seg selv om man ikke egentlig er syk, at man ikke skal måtte holde ut med psykotiske sjefer, i det hele tatt. Det er sjelden noen sier noe om arbeidsgiveren oppi det hele - hva konsekvensene er for dem.

Vel, nå vet dere.

Jeg bryr meg egentlig fint lite om DU mener jeg har gått for langt. Jeg har ikke gjort noen ting, jeg har blitt dratt med i en runddans jeg ikke kan velge å ikke forholde meg til!

Og det spiller heller ingen rolle om noen kjenner meg igjen, det er ingenting som er skrevet her som ikke

1 allerede er offentlig informasjon

2 er mine følelser, og det har man rett til å ha

3 er sant, og jeg ikke kan stå for

Det kan godt hende jeg ikke er profesjonell, jeg har drevet firma i 18 måender, det gjør meg ikke til noen mester. Men de foreldrene som har barna sine i min barnehage, de setter umåtelig stor pris på at jeg gjør mitt ytterste for å sette deres barn først, og det har jeg bevist ved flere anledninger. De VET at jeg gjør alt som står i min makt for at deres barn skal ha det bra, og at jeg gjør det med hud og hår.

Det er barna som er det aller viktigste oppi dette - det er de som kommer først.

Når barna har det bra, er trygge, mette og varme - da kan jeg begynne å tenke på de andre aspektene av barnehagen.

Jeg driver ikke barnehage for at en gjeng voksne mennesker skal ha et hyggelig sted å drikke kaffe og skravle litt. Jeg driver barnehage fordi jeg ønsker å tilby noe til barna! De ansatte som skal jobbe hos/for meg, må dele den visjonen - de må ønske å være tilstede for barna, må ønske å yte noe for dem, må ville være her. Når de aspektene er på plass, så gjør jeg alt jeg kan for å opprettholde den viljen, og strekker meg tilsvarende langt for dem, som for barna.

Og akkurat det mener jeg burde være en selvfølge i enhver barnehage...

Om du mener at det er et sted du ikke ville ha barnet ditt - greit for meg, det er nok av foreldre som verdsetter den innsatsen vi som jobber her gjør både for barna deres, og for dem.

Og vet du hva - jeg hadde tatt det samme valget igjen! Ingen skal noen gang få utsette verken mitt eller andres barn for den behandlingen, og slippe unna med det så lenge jeg kan gjøre noe med det!

Så får jeg heller leve med at du mener jeg er uproff når jeg skriver om det - det er et lite offer i den store sammenhengen.

Jeg har lest noen av innleggene dine ang. saken, men langt fra alle. Jeg har sympati med deg og den situasjonen du har havnet i.

Når det gjelder spørsmålet ditt: Du vil anmelde den oppsagte. Det kan du selvsagt gjøre. Men du bør i så fall kunne vise til hvordan vedkomne har trakassert deg - gjennom brev/sms/epost etc. Dersom ingenting skriftlig finnes, logfør alle episodene du finner trakasserende.

På den annen side: En slik anmeldelse vil kunne åpne et vepsebol. Dersom den oppsagte kommer over en del av det du har skrevet om h*n her, vil h*n kunne gå til en motanmeldelse. (om karakteristikkene du har gitt stemmer, må du kunne bevise det i retten, og det er vanskelig)

Jeg håper striden snart slutter - for alle involvertes del.

[Gjest Persille]

"Det spiller ingen rolle om et brev er juridisk riktig, dersom den som leser ikke skjønner hva som står der... "

Jo, faktisk gjør det det. I slike saker må man være pinlig nøye med det formelle/juridiske. Så får heller mottakeren av brevet søke hjelp til å tyde det.

I "vår" oppsigelsessak fikk vi all den hjelp vi trengte fra advokat (rådgivning, brevformulering etc for ca 3000). Og det var alt vi trengte, vi gjorde alt helt korrekt og ingen hadde noe som helst å "ta oss" på. Du får gjort mye på en time eller to, og akvokater skriver timer helt ned til ett kvarter.

En ting har jeg lært gjennom min jobb (har ikke noe med barnehage å gjøre), og det er at det er mye bedre å bruke noen kroner på advokat/ordentlige rådgivere tidlig i prosessen enn å forsøke å "lappe" på det etterpå. Det koster langt mer å hyre advokat til en rettsak enn et par timer til brev etc. Jeg har lært at det er en _grunn_ til at advokater koster mye.

Kan vi prøve å skille mellom de to sakene her?

I den saken vi snakker om her var jeg bare ute etter å formulere noen setninger sånn at vanlige folk skjønte dem, men uten at innholdet ble endret. Det fikk jeg hjelp til her, og var unødvendig å bruke advokat på.