Hvor farlig er egentlig b-preparater?

[Berret]

Hei!

Jeg har sterk angst og har vært plaget med depresjon i 4 år, mer eller mindre. Går på cipramil 40 mg og xanor 20 mg hver dag.Er fryktelig redd for å bli avhengig av xanor, for man hører jo stadig om hvor farlig disse b-preparatene er. Psykologen min, som jeg går til hver uke prøver å berolige meg. Hun påstår at undersøkelser har vist at xanor ikke er så vanedannende. Har tatt xanor et halvt år, med opphold i 2 måneder.Oppholdete var et mareritt med isolasjon og mange turer til legevakt med sterke angstanfall!! Hva/hvem skal jeg tro på angående b-preparater.Psykologen min anbefaler meg å fortsette med å ta dem til jeg blir litt sterkere, og i tillegg øke cipramil til 60 mg! Dette blir da fryktelig mye medisiner! Og farlig?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For det første synes jeg du skal vurdere rådet om økning av Cipramil.

Når det gjelder spørsmålet i overskriften, må jeg stille et motspørsmål: "I forhold til hva?"

Risikoen for å utvikle avhengighet avhenger av stoffet, pasientens psyke og personlighet og biologiske forhold.

En kjenner folk som er blitt avhengige på noen måneder, og folk som har brukt en liten dose Valium om kvelden i 30 år uten skader, toleranseutvikling eller merforbruk.

Ut fra et "føre var"- prinsipp skal en være forsiktig, fordi en ikke kan forutsi hvem som blir avhengige, og hvem som ikke blir.

En annen sak er spørsmålet: "Hva er alternativet?" Noen ganger må en velge mellom arbeidsførhet med Xanor eller uføretrygd uten Xanor. Hva er best?

Er det farligere å være avhengig av Xanor enn å være uføretrygdet?

Når jeg underviser leger om panikklidelse, sier jeg at det er to indikasjoner for Xanor. Den første og uproblematsike er de første tre ukene på SSRI hvor symptomene ofte blir verre uten b-prep.

Den andre er dersom alt annet er prøvd hva gjelder SSRI og kognitiv terapi. Da står en noen ganger igjen med Xanor som en siste mulighet. Før en begir seg inn på dette, skal lege og pasient ta en alvorlig prat. En har kommet til et point of no return. Går en inn på denne behandlingen, må en være forberedt på at en ikke kommer av igjen. Ikke bare fordi stoffet er vanedannende, men fordi en har en alvorlig variant av denne livslange sykdommsdisposisjonen.

Hvis jeg for egen del måtte velge mellom et normalt liv med Xanor eller et engstelig, innestengt liv i uførhet uten Xanor, ville valget være lett.....