Gjest emalie Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 Jeg lurer på om det er noe veldig galt med meg. Jeg er 25 år, er singel. Hadde en kjæreste for noen år siden. jeg synes prat om bryllup er dritkjedelig. klasseveninner prater om at de skal gifte seg og det skal være så romantisk etc, men jeg synes bare at det er gørr kjedelig. Om jeg så fant mr right, så kan jeg heller ikke se for meg at vi skal gifte oss med det samme. Jeg ser heller på det som noe man gjøre etter å ha vært sammen en lang stund og at det er mer en formalitet. jeg klarer ikke helt å se den store romantikken i det. Ville heller brukt bryllupskostnadene til å reise til et eksotisk sted. hvorfor synes jeg ikke det er så spennende og romatisk med bryllup? er det noe alvorlig galt med meg? 0 Siter
flisa Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 Sånn var jeg også - helt til jeg var 34 år og fant han jeg ABSOLUTT ville gjøre alt det dille-romantiske med 0 Siter
Gjest emalie Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 Sånn var jeg også - helt til jeg var 34 år og fant han jeg ABSOLUTT ville gjøre alt det dille-romantiske med godt å høre. Da har jeg ennå noen år på meg. 0 Siter
Gemini Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 Sånn var jeg også - helt til jeg var 34 år og fant han jeg ABSOLUTT ville gjøre alt det dille-romantiske med Jeg også! :-) 0 Siter
Gemini Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 men man trodde det ikke! Nei. Ikke da jeg var i starten av bryllupsplanleggingen heller, skulle ikke bli så tussete, men jammen blei jeg det. Ikke på langt nær så ille som de verste på kvinneguidens bryllupsforum, men ille nok, når man ser seg tilbake... hehe 0 Siter
Glimtipper Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 Jeg har aldri drømt om å gifte meg og synes ikke det gjør den store forskjellen. Det er praktisk på enkelte vis å være gift, så om man allikevel får barn og flytter sammen, så kan det være greit å gjøre det. Slik jeg ser giftermål, så er det en religiøs opplevelse. Jeg er overhodet ikke kristen, så kan derfor ikke se hva jeg vil få ut av det. Barnet mitt er ikke døpt. Vi kunne jo hatt en slags sermoni allikevel, men valgte det bort, for vi så ikke at det ville gi oss noe som helst. I tillegg er det noe med at man lover å være sammen til man dør. Det høres ikke ut som noe jeg kan love noen, jeg vet ikke hva som vil skje i framtiden. 0 Siter
Lucretia Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 jeg har aldri drømt om noe stort bryllup, ikke om et lite heller for den saks skyld. Jeg er ikke sånn som må gifte meg, men kan godt gjøre det, liksom. Isåfall borgerlig (der er jeg og min kjære enige iallefall), og så vil jeg helst ha en liten bryllupsfest med bare de nærmeste. Men sambo vil helst leie en hel øy! Dette skal ikke være anonymt sier han hehe. Sukk. Sosial angst gjør at dette ikke frister helt. Men han har klart å berolige meg da, sånn at det ikke er så farlig med stor fest... Jeg skal slippe å holde tale og sånne skumle ting Søstera mi (29) vil heller ikke gifte seg, selv om hun mener hun har funnet mannen i sitt liv. Så du er ikke alene. 0 Siter
flisa Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 Jeg har aldri drømt om å gifte meg og synes ikke det gjør den store forskjellen. Det er praktisk på enkelte vis å være gift, så om man allikevel får barn og flytter sammen, så kan det være greit å gjøre det. Slik jeg ser giftermål, så er det en religiøs opplevelse. Jeg er overhodet ikke kristen, så kan derfor ikke se hva jeg vil få ut av det. Barnet mitt er ikke døpt. Vi kunne jo hatt en slags sermoni allikevel, men valgte det bort, for vi så ikke at det ville gi oss noe som helst. I tillegg er det noe med at man lover å være sammen til man dør. Det høres ikke ut som noe jeg kan love noen, jeg vet ikke hva som vil skje i framtiden. Man kan da godt gifte seg borgerlig? 0 Siter
Lillemus Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 Jeg har heller aldri drømt om å være "prinsesse for en dag", hvit kjole og alt det der. Nå ble jeg riktignok gift i kirken med kjole og alt, men det har aldri vært noen drøm for meg i grunnen. Kun av praktiske årsaker. Nå er jeg skilt og har ny kjæreste og vi har overhode ingen gifteplaner. ) 0 Siter
Glimtipper Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 Man kan da godt gifte seg borgerlig? Jo, men det blir som sagt meningsløst for meg. Jeg forstår behovet for en sermoni når det har sammenheng med religion. Når det ikke har det, hva skal jeg bruke sermonien til? Love noe jeg ikke aner om jeg kan holde? 0 Siter
Platina Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 Jeg har aldri drømt om å gifte meg, men ser ikke bort fra at det kommer om jeg treffer den rette. 0 Siter
jubalong70 Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 Nei, det er ikke noe alvorlig galt med deg, du er bare deg selv! 0 Siter
Angela1365380318 Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 Jeg vil heller ikke gifte meg, og tror ikke jeg har lyst på barn heller, men før ønsket jeg med begge deler. Jeg håper lysten på barn kommer tilbake om noen år. Du er nok ikke unormal, men følger ikke flertallet. 0 Siter
Ugga Bugga Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 Jeg ser det romantiske i bryllup. Men jeg har aldri gått rundt og fantasert om vakre brudekjoler, bordsetting og farge på servietter. Ei heller fantaserer jeg om frieri på kne med en vakker ring og vakre roser eller noe sånt. Men jeg ser ikke bort i fra at jeg vil gifte meg med den jeg ønsker å tilbringe livet med og stifte familie med. Men da er det ikke selve bryllupsfesten som lokker, men heller den tryggheten og stabiliteten som et ekteskap ville føre med seg. Men det har ikke noen hast. Jeg har det fint som ugift, og kommer nok til å fortsette med å være det en stund til. 0 Siter
flisa Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 Jo, men det blir som sagt meningsløst for meg. Jeg forstår behovet for en sermoni når det har sammenheng med religion. Når det ikke har det, hva skal jeg bruke sermonien til? Love noe jeg ikke aner om jeg kan holde? Det har jo noe juridisk å ta med seg da arv etc... 0 Siter
Glimtipper Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 Det har jo noe juridisk å ta med seg da arv etc... Ja, det sa jeg jo også Det er greit å få det gjort. 0 Siter
Lillemus Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 Jeg ser det romantiske i bryllup. Men jeg har aldri gått rundt og fantasert om vakre brudekjoler, bordsetting og farge på servietter. Ei heller fantaserer jeg om frieri på kne med en vakker ring og vakre roser eller noe sånt. Men jeg ser ikke bort i fra at jeg vil gifte meg med den jeg ønsker å tilbringe livet med og stifte familie med. Men da er det ikke selve bryllupsfesten som lokker, men heller den tryggheten og stabiliteten som et ekteskap ville føre med seg. Men det har ikke noen hast. Jeg har det fint som ugift, og kommer nok til å fortsette med å være det en stund til. "Ei heller fantaserer jeg om frieri på kne med en vakker ring og vakre roser eller noe sånt." *Hehe* Hadde min kjære gått ned på kne med en bukett roser og en ring hadde jeg smeltet, men også lurt på hvem som hadde slått ham i hodet med noe hardt... ;o) Han kan være romantisk, men såååå romantisk er han dog ikke! 0 Siter
flisa Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 "Ei heller fantaserer jeg om frieri på kne med en vakker ring og vakre roser eller noe sånt." *Hehe* Hadde min kjære gått ned på kne med en bukett roser og en ring hadde jeg smeltet, men også lurt på hvem som hadde slått ham i hodet med noe hardt... ;o) Han kan være romantisk, men såååå romantisk er han dog ikke! Jeg hadde sikkert kritisert ringen - jeg hater overraskelser 0 Siter
citygirl Skrevet 23. august 2006 Skrevet 23. august 2006 Jeg hadde sikkert kritisert ringen - jeg hater overraskelser Stakkars fyr som manner seg opp med andre ord... "liker a' den her... eller den... eller den" *lol* 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.