Nå må vi visst avlive pusen...

[Gjest Hymla]

Jeg tror du burde revurdere din virkelighetssans, eller evt lese alle innleggene mine i denne tråden.

Hva får deg til å tro at jeg skulle anskaffe ny pus senere, når allergi allerede er et problem? Jeg er sikkert dum i dine øyne, men det får da være grenser. :-)

Fordi jeg kjenner flere som har kvittet seg med katten pga allergi, også kommer de igjen med ny katt etter noen år fordi de hadde "vokst" fra allergien. Da snakker jeg om voksne mennesker.

Og siden hverken du eller jeg kan vurdere hva som er best for katten med tanke på omplassering, så brude du gi katten tvilen til gode. Det kan jo hende katten kommer til en god familie som tar seg tid til å bli kjendt med han og hvor katten blir trygg. En familie som lar han være den han er og kanskje får det bedre enn han hadde det hos deg.

[Gjest Hymla]

ja det er jo et liv det er snakk om også..

Ja nettopp. Jeg synst katten burde få en sjanse til et videre liv når den bare er 6 år gammel. Men jeg sjønner godt at det enkleste er å bare dra til vetriæren.

[meg__123!]

Ja nettopp. Jeg synst katten burde få en sjanse til et videre liv når den bare er 6 år gammel. Men jeg sjønner godt at det enkleste er å bare dra til vetriæren.

ja enig.. men kan jo være den kan få det bra hos andre også.. jeg hadde aldri klart å avlive noen dyr hvertfall...

[Gjest Humlepungen]

lever han hos en plass der de omplasserer katter. Gjør et siste forsøk. Et liv er et liv. Er veldig motstander av at dere skal avlive pus

[Gjest mij]

Fordi jeg kjenner flere som har kvittet seg med katten pga allergi, også kommer de igjen med ny katt etter noen år fordi de hadde "vokst" fra allergien. Da snakker jeg om voksne mennesker.

Og siden hverken du eller jeg kan vurdere hva som er best for katten med tanke på omplassering, så brude du gi katten tvilen til gode. Det kan jo hende katten kommer til en god familie som tar seg tid til å bli kjendt med han og hvor katten blir trygg. En familie som lar han være den han er og kanskje får det bedre enn han hadde det hos deg.

All den tid man ikke kan _spørre_ hva katten selv mener, må jeg som eier være den ansvarlige - akkurat som foreldre er ansvarlig overfor umyndige barn - og ta den avgjørelsen jeg mener er rett.

Sånn er det bare.

[meg__123!]

All den tid man ikke kan _spørre_ hva katten selv mener, må jeg som eier være den ansvarlige - akkurat som foreldre er ansvarlig overfor umyndige barn - og ta den avgjørelsen jeg mener er rett.

Sånn er det bare.

så du mener det er rett å ta livet av et liv fordi dere ikke tåler den?

[Gjest Hymla]

ja enig.. men kan jo være den kan få det bra hos andre også.. jeg hadde aldri klart å avlive noen dyr hvertfall...

Ja, omplassering bør forsøkes først. Jeg har selv avlivet en katt, men da hadde katten akutt nyresvikt og alle organene begynnte å svikte. Katten kastet opp blod og hadde store smerter. Før det gikk så langt hadde vi prøvd all behandling, men nyresviken var uungålig. Katten ble bare 10 år, og pga smertene så ble dette bestemt.

Jeg sliter endel med samvittigheten ennå da jeg mener katter bør få dø naturlig de også, men å drukne i sitt eget blod er litt for mye.

Avliving av en 6 år gammel relativt frisk katt sliter jeg med å forstå.

[meg__123!]

Ja, omplassering bør forsøkes først. Jeg har selv avlivet en katt, men da hadde katten akutt nyresvikt og alle organene begynnte å svikte. Katten kastet opp blod og hadde store smerter. Før det gikk så langt hadde vi prøvd all behandling, men nyresviken var uungålig. Katten ble bare 10 år, og pga smertene så ble dette bestemt.

Jeg sliter endel med samvittigheten ennå da jeg mener katter bør få dø naturlig de også, men å drukne i sitt eget blod er litt for mye.

Avliving av en 6 år gammel relativt frisk katt sliter jeg med å forstå.

ja om katten er så syk så kan jeg jo skjønne det. men skjønner ikke at noen klarer å ta livet av et dyr pga av de ikke tåler den...

[Gjest Hymla]

All den tid man ikke kan _spørre_ hva katten selv mener, må jeg som eier være den ansvarlige - akkurat som foreldre er ansvarlig overfor umyndige barn - og ta den avgjørelsen jeg mener er rett.

Sånn er det bare.

Jo, men foreldre avliver ikke barnet sitt uansett hvor sykt og funksjonshemmet barnet er. Viss du skal vurdere katten som barnet ditt, så burde samme følelsene være tilstedet (og det er jo det selvfølgelig ikke) og derfor bør du vurdere katten som et selvstendig og levende individ som i sin bevisthet ønsker å leve like mye som du.

[Gjest mij]

Jo, men foreldre avliver ikke barnet sitt uansett hvor sykt og funksjonshemmet barnet er. Viss du skal vurdere katten som barnet ditt, så burde samme følelsene være tilstedet (og det er jo det selvfølgelig ikke) og derfor bør du vurdere katten som et selvstendig og levende individ som i sin bevisthet ønsker å leve like mye som du.

Jeg prøvde faktisk å være saklig, men når du vrir meningene mine til at jeg argumenterer for å avlive barn, da synes jeg det får være nok.

Du får mene hva du vil.

[meg__123!]

Jeg prøvde faktisk å være saklig, men når du vrir meningene mine til at jeg argumenterer for å avlive barn, da synes jeg det får være nok.

Du får mene hva du vil.

et liv er et liv... men ditt valg

[Osiris]

Jo, men foreldre avliver ikke barnet sitt uansett hvor sykt og funksjonshemmet barnet er. Viss du skal vurdere katten som barnet ditt, så burde samme følelsene være tilstedet (og det er jo det selvfølgelig ikke) og derfor bør du vurdere katten som et selvstendig og levende individ som i sin bevisthet ønsker å leve like mye som du.

Nå syns jeg du skal slutte med ditt forsøk på å få andre til å få dårlig samvittighet! Vi HAR forstått hva du mener.

[Gjest Hymla]

Jeg prøvde faktisk å være saklig, men når du vrir meningene mine til at jeg argumenterer for å avlive barn, da synes jeg det får være nok.

Du får mene hva du vil.

Det var ikke meningen å vri argumentene dine, men du begynnte med å sammeligne forholdet ditt til katten som et foreldre/barn forhold og dette er en feilaktig vurdering fordi du aldri har de samme følelsene for en katt som for et barn. Mente ikke du vil avlive barn selv om du vil avlive katten.

Du bør heller se på katten som et levene vesen med en egen bevisthet og et eget ønske om å leve. Vi som er mennesker har desverre stor makt, og derfor har vi et stort ansvar å sørge for å respektere at f.eks en katt ønsker å leve like mye som du vil. Selv under vanskelige forhold tror jeg de fleste mennesker ønsker å leve, viss alternativet er døden. Hvorfor er katter annerledes?

[Gjest mij]

så du mener det er rett å ta livet av et liv fordi dere ikke tåler den?

Jeg tror ikke helt du henger med.

[Prozak]

Og der kom besserwisseren som tror han har bedre peiling enn den som selv skriver innlegget.

Jeg har jobbet mye med dyr, har mye omsorg for dyr, og vil at de skal ha det bra. Jeg innser at vi er kommet dithen at vi ikke kan ta oss av ham lenger. Å reise bort en helg er nå umulig pga allergi i familien. Har ikke hjerte til å gi ham til fremmede eller sette ham i kennel.

Kanskje du vil ha ham?

Det var en kommentar på at du kom med noe á la "og nå er den jævla katta i sofaen som den VET den ikke får lov til igjen".

Kall meg hva du vil, forøvrig. Det får deg til å fremstå spesiellt saklig, synes du ikke?

"......................................."

[meg__123!]

Jeg tror ikke helt du henger med.

jo... dere tåler den ikke derfor vil dere ta livet av den....

[Prozak]

At Prozak er glad i katter vet jeg, men han trenger ikke oppføre seg som en idiot av den grunn.

Det virker som om pusen har hatt det utmerket hos dere. Familien betyr mest, selv om det høres kynisk ut å avlive. Skjønner veldig godt at dere velger det dere gjør, selv om det jo er triste greier.

"At Prozak er glad i katter vet jeg, men han trenger ikke oppføre seg som en idiot av den grunn."

Saklig og intelligent uttalelse fra deg, gitt.

Dette skriver mij:

"mens jeg avslutter innlegget hører jeg en lyd bak meg, og der sitter pus og spyr hårballer i den hvite sofaen på gjesterommet...Han vet godt at han ikke får hoppe opp i den, men tar sjangsen så fort den byr seg. Sukk. 2-åringen er i seng, men katta holder det gående."

Synes du det høres ut som noen som vet hva det innebærer å ha katt? det gjør ikke jeg.

At du har en trang til å kalle meg idiot fordi jeg hinter til at vedkommende kanskje i utg.punktet ikke er egnet til å ha katt, får stå for din regning. Null kommentar fra meg.

"......................................."

[Prozak]

Du må gjerne overta pusen min? Og - har du lest innelgget mitt skikkelig før du argumenterer?

For allergien er en realitet, og har du virkelig noen som helst peiling så ville du visst at man kan utvikle allergi i voksen alder. Jeg utviklet den for 3 år siden, mens jeg jobbet full tid med dyr. Måtte da ta et valg fordi jeg ikke både kunne være eksponert for dyr på jobb hele dagen og samtidig ha en ekstremt røytende katt hjemme.

Jeg valgte faktisk å finne meg en annen jobb for å kunne beholde pusen min. Tross i at det var dyr jeg var ment å skulle jobbe med. Hvem ville sagt opp den hardt ervervede jobben sin for å beholde et dyr?

Nå er jeg blitt enda mer allergisk, kan ikke klappe den uten å snørre og klø i øynene. Svigerfar er verre enn meg. Vi har ingen annen familie eller bekjente som passer til å ha dyr.

Vi må derfor holde oss hjemme hver helg fordi ingen kan passe ham i noen dager.

Kunne ikke ramle meg inn å plassere ham i et allerede overfylt kattehus hos dyrebeskyttelsen eller rykke inn annonse i avisa, da vet man aldri hvor han havner, har ikke hjerte til å tenke på det engang.

Man skal strekke seg langt for et dyr man har påtatt seg ansvaret for, men man må samtidig være ansvarlig _nok_ til å innse når man ikke lenger strekker til.

"Kunne ikke ramle meg inn å plassere ham i et allerede overfylt kattehus hos dyrebeskyttelsen eller rykke inn annonse i avisa, da vet man aldri hvor han havner, har ikke hjerte til å tenke på det engang."

Dyr som blir omplassert via dyrebeskyttelsen har i utg.punktet samme muligheter til å få det bra som den har det hos deg. De fleste som jobber med slikt bryr seg om hvem som får katter derfra. Ikke er det gratis, heller. At voksne katter har små sjanser for å bli adoptert bort er en annen sak, selvfølgelig.

"......................................."

[Gjest mij]

Det var en kommentar på at du kom med noe á la "og nå er den jævla katta i sofaen som den VET den ikke får lov til igjen".

Kall meg hva du vil, forøvrig. Det får deg til å fremstå spesiellt saklig, synes du ikke?

"......................................."

Akkurat, du konkluderer med at jeg ikke er kompetent til å ha dyr, kun ut i fra den ene frustrerte kommentaren.

Vet ikke hvem som er mest saklig her jeg.

[Prozak]

Jeg var i en liknende situasjon en gang, og valgte da å avlive katten hos veterinær. Det var trist der og da, men det kjentes riktig etterpå.

Ikke hør på idioter som sier du bør ha dårlig samvittighet. Det er DU som lever med den katten, i din livssituasjon, ikke de.

Jeg støtter deg fullt ut i ditt valg.

Tullete utsagn. Selvfølgelig "bør" man ha dårlig samvittighet for noe slikt. Det er et tegn på at det ikke er en lett avgjørelse. Og litt dårlig samvittighet for noe slikt er naturlig, og det kan man leve med, selv om det i noen tilfeller faktisk er den beste løsningen.

"........................................."