Nå må vi visst avlive pusen...

[løvinne71]

...Hva mer kunne hun ha gjort for katten sin enn hva som allerede er gjort??

Det finnes sikkert folk som tar for lett på dette med å ha dyr. Men "mij" er definitivt ikke en av dem!

Hun har beholdt denne katten i 6 år!! tiltross for at den har problemadferd, og har krevd mye mere stell og innsats fra henne enn katter flest.

Og når hun nå vurderer å avlive den av, i mine øyne, tungtveiende og godt gjennomtenkte grunner, så synes jeg det er helt hårreisende hvilken uttalelser og sammenligninger enkelte har klart å komme med!

(Til og med at å velge bort katten vil være som å velge bort et barn!?)

For det må da være lov å komme til et punkt hvor man innser at nok er nok, uten å bli stemplet og fordømt som udugelig dyre eier, eller høre dumme kommentarer som at hun ikke burde skaffet katten i utgangspunktet?

For uansett hvordan man vrir og vender på det. Så skaffer folk seg kjæledyr fordi de ønsker å ha glede av dem, og dyret er faktisk der på eierens premisser!

Og når man, av ulike grunner, opplever at gleden er borte og byrdene større, så må det da vel lov å "ombestemme" seg, etter at man har gjort et redelig forsøk?

Er det liksom en selvfølge at absolutt alle katter (eller andre kjæledyr for den slags skyld) skal ha "rett" til å dø naturlig av alderdom, uansett hvilke adferd de har, eller problemer og byrder de er/blir for sin eier??

Jeg er veldig glad i dyr selv. Men synes nå likevel ikke at deres "rett" til liv skal gå på bekostning av eierens helse eller livskvalitet.

Man må ha glede av dyret sitt for å kunne være en god dyre eier.

Og som en god dyre eier, er man også innsiktsfull nok til å forstå dyrets beste når man ikke er er det lenger..

[Gjest Cezalion]

...Hva mer kunne hun ha gjort for katten sin enn hva som allerede er gjort??

Det finnes sikkert folk som tar for lett på dette med å ha dyr. Men "mij" er definitivt ikke en av dem!

Hun har beholdt denne katten i 6 år!! tiltross for at den har problemadferd, og har krevd mye mere stell og innsats fra henne enn katter flest.

Og når hun nå vurderer å avlive den av, i mine øyne, tungtveiende og godt gjennomtenkte grunner, så synes jeg det er helt hårreisende hvilken uttalelser og sammenligninger enkelte har klart å komme med!

(Til og med at å velge bort katten vil være som å velge bort et barn!?)

For det må da være lov å komme til et punkt hvor man innser at nok er nok, uten å bli stemplet og fordømt som udugelig dyre eier, eller høre dumme kommentarer som at hun ikke burde skaffet katten i utgangspunktet?

For uansett hvordan man vrir og vender på det. Så skaffer folk seg kjæledyr fordi de ønsker å ha glede av dem, og dyret er faktisk der på eierens premisser!

Og når man, av ulike grunner, opplever at gleden er borte og byrdene større, så må det da vel lov å "ombestemme" seg, etter at man har gjort et redelig forsøk?

Er det liksom en selvfølge at absolutt alle katter (eller andre kjæledyr for den slags skyld) skal ha "rett" til å dø naturlig av alderdom, uansett hvilke adferd de har, eller problemer og byrder de er/blir for sin eier??

Jeg er veldig glad i dyr selv. Men synes nå likevel ikke at deres "rett" til liv skal gå på bekostning av eierens helse eller livskvalitet.

Man må ha glede av dyret sitt for å kunne være en god dyre eier.

Og som en god dyre eier, er man også innsiktsfull nok til å forstå dyrets beste når man ikke er er det lenger..

Jeg synes, som mange andre her, at unnskyldningene for å kvitte seg med katten, var lite gode. For i det første innlegget, var det ikke allergi som ble vektlagt som hovedgrunn. Da var det også at hun ikke _orket_ å ha katten mer, fordi dem førte med seg så mye jobb.

mij sier samtidig at hun har høøøy kompetanse når det gjelder dyr. Men med det, bør man også vite hva et dyr faktisk krever. Man er ikke garantert at en dyr er 100% frisk eller problemfritt når man får det eller at det forblir det. Man bør også tenke litt frem i tid når man skaffer seg et dyr. Om man er i en alder der barn kan blir aktuelt om noen år, bør man tenke på om man har ork og tid til dyret når man får barn.

Jeg har hund, som jeg skaffet meg noen år før vi fikk barn. Den har vært mye syk og medført mer hodebry enn først antatt. Selvsagt er det tungtvint. Man må tidlig opp å lufte den, gjerne med ungene på slep. Man kan ikke reise bort når som helst og man må alltid ta hensyn til den. Men det visste jeg jo når jeg fikk den! Og jeg visste da også at det ville bli mer tungvint når vi fikk barn. Men det kunne ikke falt meg inn å kvitte meg med den. Det er jo ikke dens skyld at livssituasjonen vår har forandret seg.

mij skriver også at katten ikke har det bra der mer. Den har tydeligvis hatt det bra i de seks årene den har vært der, så hvorfor skal det forandre seg nå?

Det er ikke kattens skyld at familien har blitt større, og at de dermed ikke orker mer. For det er jo det hun skriver. "Med en til på vei, orker jeg ikke tanken på å vaske gulvene annenhver dag". Vel, det er slik man før tenke på FØR man skaffer seg et dyr. Livet forandrer seg, og man bør være forberedt på at dyret skal passe inn i "alle" livsfaser.

[Gjest Ødse]

Jeg synes, som mange andre her, at unnskyldningene for å kvitte seg med katten, var lite gode. For i det første innlegget, var det ikke allergi som ble vektlagt som hovedgrunn. Da var det også at hun ikke _orket_ å ha katten mer, fordi dem førte med seg så mye jobb.

mij sier samtidig at hun har høøøy kompetanse når det gjelder dyr. Men med det, bør man også vite hva et dyr faktisk krever. Man er ikke garantert at en dyr er 100% frisk eller problemfritt når man får det eller at det forblir det. Man bør også tenke litt frem i tid når man skaffer seg et dyr. Om man er i en alder der barn kan blir aktuelt om noen år, bør man tenke på om man har ork og tid til dyret når man får barn.

Jeg har hund, som jeg skaffet meg noen år før vi fikk barn. Den har vært mye syk og medført mer hodebry enn først antatt. Selvsagt er det tungtvint. Man må tidlig opp å lufte den, gjerne med ungene på slep. Man kan ikke reise bort når som helst og man må alltid ta hensyn til den. Men det visste jeg jo når jeg fikk den! Og jeg visste da også at det ville bli mer tungvint når vi fikk barn. Men det kunne ikke falt meg inn å kvitte meg med den. Det er jo ikke dens skyld at livssituasjonen vår har forandret seg.

mij skriver også at katten ikke har det bra der mer. Den har tydeligvis hatt det bra i de seks årene den har vært der, så hvorfor skal det forandre seg nå?

Det er ikke kattens skyld at familien har blitt større, og at de dermed ikke orker mer. For det er jo det hun skriver. "Med en til på vei, orker jeg ikke tanken på å vaske gulvene annenhver dag". Vel, det er slik man før tenke på FØR man skaffer seg et dyr. Livet forandrer seg, og man bør være forberedt på at dyret skal passe inn i "alle" livsfaser.

KAtten skjønner da ikke at den skal avlives. Den får en spøryte og kan ikke få en mindre smertefull død.

Nei vet du hva. Det er et dyr og ikke et menneske det er snakk om.

[løvinne71]

Det er selvsagt en hard avgjørelse, og det burde det jo være også? Jeg har sympati for Mij som må gjøre dette.

Jeg har dog IKKE sympati for mere enn halvparten av argumentene som blir brukt, og skjønner ikke hvorfor de er skrevet ned i det hele tatt...Det er slike argumenter som skaper holdningene jeg prøver å adressere i mine tidligere innlegg.

Jeg håper jo at du har rett i forhold til hvorfor de står nedskrevet sammen med med mere tungtveiene årsaker, men jeg klarer ikke å sympatisere med at de er med på å rettferdiggjøre avlivning.

Det blir litt som om, for å sette det på spissen, om jeg sitter å hører på ei som vil kaste typen ut fra sofaen og inn i den mørke singeltilværelsen..;-) Fordi de har dårlig dynamikk,..han har slått henne..vært utro....Også tok han det siste skinkestykket og liker gult! Og særlig om det var snakk om bli sendt til det store intet og ikke til hybel med kjøleskap, playstation og TV liksom..Noe beside the point, men jeg kom ikke på noen bedre illustrasjon..;-P

Mij hadde fått mye mere av min sympati og medføelse i denne saken, om hun hadde styrt unna å snakke om at pus tro i vaska og slikt..Det synes jeg var flåsete og dumt i en sak som går på hennes personlige pusekatt væren eller ikke væren.

Her er jeg fullstendig uenig med deg!

Hvorfor skulle ikke slike negative ting være med vurderingen om man skal avlive en katt??

Hvis katten har adferd eller problemer som er utenom "normalen" så har man jo kanskje fått noe helt annet enn hva man hadde forventet når man skaffet seg dyret.

Dermed vil jo argumentet med at man ikke burde hatt dyr i utgangspunktet, virke helt meningsløst.

En jeg kjenner har 2 katter, hvorav den ene til stadighet markerer og tisser innendørs.

Hun har prøvd alle råd i boka om hva som kan gjøres med dette, men til ingen nytte.

Katten tisser ned vegger og gulv, møbler og sengetøy flere ganger i uka.

Om selvom hun vasker og vasker, noe som selvsagt er en kempestor ekstrajobb, så lukter det fortsatt kattepiss

i huset.

Hun har holdt på slik i to år, men er nå så lei at hun alvorlig vurderer å avlive katten, som ellers er ung, sunn og frisk!

Og vet du hva! Jeg forstår henne veldig godt!

Det var ikke dette hun hadde forventet da hun skaffet seg katter. Og nå begynner det negative å overskygge kosen ved å ha katten.

Så hva gjør man med en slik katt da??

Tror du det er lett å gi bort ett dyr med slik adferd??

Ville du ha hatt den??

Eller burde hun bare finne seg i å ha det slik i kanskje 15 år til??

[Goliath]

Jeg synes, som mange andre her, at unnskyldningene for å kvitte seg med katten, var lite gode. For i det første innlegget, var det ikke allergi som ble vektlagt som hovedgrunn. Da var det også at hun ikke _orket_ å ha katten mer, fordi dem førte med seg så mye jobb.

mij sier samtidig at hun har høøøy kompetanse når det gjelder dyr. Men med det, bør man også vite hva et dyr faktisk krever. Man er ikke garantert at en dyr er 100% frisk eller problemfritt når man får det eller at det forblir det. Man bør også tenke litt frem i tid når man skaffer seg et dyr. Om man er i en alder der barn kan blir aktuelt om noen år, bør man tenke på om man har ork og tid til dyret når man får barn.

Jeg har hund, som jeg skaffet meg noen år før vi fikk barn. Den har vært mye syk og medført mer hodebry enn først antatt. Selvsagt er det tungtvint. Man må tidlig opp å lufte den, gjerne med ungene på slep. Man kan ikke reise bort når som helst og man må alltid ta hensyn til den. Men det visste jeg jo når jeg fikk den! Og jeg visste da også at det ville bli mer tungvint når vi fikk barn. Men det kunne ikke falt meg inn å kvitte meg med den. Det er jo ikke dens skyld at livssituasjonen vår har forandret seg.

mij skriver også at katten ikke har det bra der mer. Den har tydeligvis hatt det bra i de seks årene den har vært der, så hvorfor skal det forandre seg nå?

Det er ikke kattens skyld at familien har blitt større, og at de dermed ikke orker mer. For det er jo det hun skriver. "Med en til på vei, orker jeg ikke tanken på å vaske gulvene annenhver dag". Vel, det er slik man før tenke på FØR man skaffer seg et dyr. Livet forandrer seg, og man bør være forberedt på at dyret skal passe inn i "alle" livsfaser.

Flere av dere skriver som om det er et menneske dere omtaler.

Dette gjelder et DYR som ikke har noen flere eller bedre følelser eller rettigheter enn de dyr de fleste av oss spiser tilnærmet hver dag.

Jeg kan respektere argumentene fra de som ikke medvirker til avlivning av dyr jevnlig, ved at de ikke spiser kjøtt eller benytter andre dyreprodukter som krever avliving av dyr.

Men dere andre benytter argumenter som kunne vært benyttet om det dreide seg om misshandling av dyr.

Hvilket dette IKKE er.....

[meg__123!]

KAtten skjønner da ikke at den skal avlives. Den får en spøryte og kan ikke få en mindre smertefull død.

Nei vet du hva. Det er et dyr og ikke et menneske det er snakk om.

katten har da et liv den og akkurat som et menneske.. stakkars dyr sier jeg bare.

[meg__123!]

Flere av dere skriver som om det er et menneske dere omtaler.

Dette gjelder et DYR som ikke har noen flere eller bedre følelser eller rettigheter enn de dyr de fleste av oss spiser tilnærmet hver dag.

Jeg kan respektere argumentene fra de som ikke medvirker til avlivning av dyr jevnlig, ved at de ikke spiser kjøtt eller benytter andre dyreprodukter som krever avliving av dyr.

Men dere andre benytter argumenter som kunne vært benyttet om det dreide seg om misshandling av dyr.

Hvilket dette IKKE er.....

den har da like mye rett til å leve som oss mennesker.. blir litt for drøyt når man tar så lett på det. "nei jeg tåler den ikke, så bare avliv den".. sier ikke at mij tar så lett på det, men virker som mange andre gjør det..

[Gjest Ødse]

Flere av dere skriver som om det er et menneske dere omtaler.

Dette gjelder et DYR som ikke har noen flere eller bedre følelser eller rettigheter enn de dyr de fleste av oss spiser tilnærmet hver dag.

Jeg kan respektere argumentene fra de som ikke medvirker til avlivning av dyr jevnlig, ved at de ikke spiser kjøtt eller benytter andre dyreprodukter som krever avliving av dyr.

Men dere andre benytter argumenter som kunne vært benyttet om det dreide seg om misshandling av dyr.

Hvilket dette IKKE er.....

Helt enig med deg. Jeg synes det blir hyklerisk av folk å spise dyr om de er så imot å avlive de.

[Goliath]

det kan ikke sammenliknes engang.. at det virkelig går an..

Så noen dyr er mer verdt enn andre - bare fordi du synes de er så "søte og uskyldige"?

Jeg hadde respektert dine argumenter og holdninger, og du hadde latt være å bidra til avliving av dyr gjennom å ikke spise eller på andre måter benyttet dyreprodukter som medfører behov for avliving av dyr.

Men gjør du ikke det, så er det bare grov dobbeltmoral du fremviser.

For det er ikke misshandling av dyr det her er snakk om. Det er human avliving av et dyr som har blitt tatt meget godt vare på i hele dens liv.

Hvilket er mye mer enn man kan si om f.eks de kyllingene du eventuelt spiser.....

[black wealch]

men katten skal lide for at hun ikke tåler den? er katten syk så kan jeg jo skjønne at hun vil avlive den, men..

Mennesker kommer faktisk foran dyrene.

Heldigvis, ellers ble det ikke mye mat på oss ;-)

[Goliath]

den har da like mye rett til å leve som oss mennesker.. blir litt for drøyt når man tar så lett på det. "nei jeg tåler den ikke, så bare avliv den".. sier ikke at mij tar så lett på det, men virker som mange andre gjør det..

Så langt har jeg ikke sett noen her som tar lett på det å avlive dyr.

Jeg har selv alltid hatt dyr, og har i dag 2 katter. Og jeg vet akkurat hvor vanskelig denne situasjonen må være for mij, for jeg har en gang vært der selv (fikk en samboer som var meget kattealergisk). Det finnes en del ting som desverre ikke kan planlegges.

Det løste seg heldigvis fordi vi fant noen som kunne ta hånd om dem. Men vi erfarte samtidig hvor vanskelig det kan være - enda det den gang gjaldt unge og friske katter.

Og jeg har flere ganger vært nødt til å avlive dyr som har blitt gamle og syke. Det er forferdelig vondt, men nødvendig.

Faktisk tror jeg at mange dyrevenner heller kan bryte med hva de burde gjøre "den andre veien". Fordi de er så glade i dyrene, så klarer de ikke å få de avlivet når de burde gjøre det - og lar dyret lide for lenge.

[Goliath]

at det går an.. vi kan spise kjøtt selv om vi aldri hadde klart å avlive kjæledyret vårt. får du gi deg..

Hvis du ikke klarer å avlive kjæledyret ditt når det en gang eventuelt skulle bli nødvendig (f.eks fordi det blir gammelt, får noen sykdommer og lider), så er det faktisk du som da "misshandler" dyret.

Det er viktig å ha respekt for også dyrs liv - spesielt med tanke på hvordan det blir behandlet den tiden det lever.

Men av ulike årsaker kan det være nødvendig med "planlagt avliving".

Og det behøver ikke på noen som helst måte ha noe med manglende respekt for dyrs liv å gjøre.

[Gjest ødse]

"Javel, så er du allergisk..Hvorfor da blande inn alle de andre tingene du nevner? At det er jobb med pus, og at pus gjør slik og slik? Sånt bør en sette seg inn i at kan skje når en påtar seg ansvar for et lite liv."

Godt sagt.

"......................................"

Om alle skulle tenkt sånn hvor skulle katte fått hjem da?

Tror du at så mange hadde vågd å ha en katt om man skulle stille så strenge krav til seg selv. Da hadde nok mange kattunger blitt avlivet i stede og da hadde de fått et enda kortere liv? Er det noe bedre?

[Goliath]

men katten skal lide for at hun ikke tåler den? er katten syk så kan jeg jo skjønne at hun vil avlive den, men..

Hun VIL ikke avlive den, men hun må.

Hun vurderer det dit hen at alle andre løsninger vil medføre en stor sansynlighet for at katten DA vil lide.

Og katten lider ikke under en avliving foretatt av en veterinær.

[laguna1365380434]

Her er jeg fullstendig uenig med deg!

Hvorfor skulle ikke slike negative ting være med vurderingen om man skal avlive en katt??

Hvis katten har adferd eller problemer som er utenom "normalen" så har man jo kanskje fått noe helt annet enn hva man hadde forventet når man skaffet seg dyret.

Dermed vil jo argumentet med at man ikke burde hatt dyr i utgangspunktet, virke helt meningsløst.

En jeg kjenner har 2 katter, hvorav den ene til stadighet markerer og tisser innendørs.

Hun har prøvd alle råd i boka om hva som kan gjøres med dette, men til ingen nytte.

Katten tisser ned vegger og gulv, møbler og sengetøy flere ganger i uka.

Om selvom hun vasker og vasker, noe som selvsagt er en kempestor ekstrajobb, så lukter det fortsatt kattepiss

i huset.

Hun har holdt på slik i to år, men er nå så lei at hun alvorlig vurderer å avlive katten, som ellers er ung, sunn og frisk!

Og vet du hva! Jeg forstår henne veldig godt!

Det var ikke dette hun hadde forventet da hun skaffet seg katter. Og nå begynner det negative å overskygge kosen ved å ha katten.

Så hva gjør man med en slik katt da??

Tror du det er lett å gi bort ett dyr med slik adferd??

Ville du ha hatt den??

Eller burde hun bare finne seg i å ha det slik i kanskje 15 år til??

Jeg synes ikke man veier slike praktiske hensyn opp mot et uskyldig lite dyreliv..For meg blir det totalt uakseptabelt og etisk galt.

Jeg har selv en katt med store atferdsproblemer, dvs han tisser inne fra tid til annen.

Dette er selvsagt dritfrustrerende, men å avlive pus uten at han er syk eller har det vondt kommer for meg ikke på tale.

Jeg tok på meg ansvaret for et lite liv når jeg fikk ham, og dette ansvaret veier for meg MYE mere enn at det tidvis er mye jobb med ham. Jeg har blitt mere og mere glad i pus også, han er kompisen min, og selvfølgelig er det da ikke rom for "enkle og greie" løsninger som å bare ta ham, om han ikke tår helt til forventningene.

Mij har skrevet mange innlegg, der det kommer frem at hun legger mere vekt på tungtveiene årsaker som sykdom og allergi. Det har jeg respkt for.

Din argumentasjon har jeg på den annen side ingen respekt for.

At pus kan finne på å tisse inne, gulpe hårballer eller skitne til klesvaska er ting en burde være klar over at kunne skje før en tar på seg dyreeier-ansvar. En kan ikke bare helle ut dyret eller ta livet av det om det blir litt jobb.

Ærlig talt, jeg har mye mere respekt for folk som i det minste ikke anskaffer seg dyr, fordi de mener det er mere stress enn kos, eller til og med åpent innrømmer at de ikke ser magien, enn sånne liksom dyrevenner som synes det er OK å kverke kompisen for at det blir gulpa noen hårballer. (Til DEG, ikke til mij)

Synes jeg oppriktig!!

[AAA]

Flere av dere skriver som om det er et menneske dere omtaler.

Dette gjelder et DYR som ikke har noen flere eller bedre følelser eller rettigheter enn de dyr de fleste av oss spiser tilnærmet hver dag.

Jeg kan respektere argumentene fra de som ikke medvirker til avlivning av dyr jevnlig, ved at de ikke spiser kjøtt eller benytter andre dyreprodukter som krever avliving av dyr.

Men dere andre benytter argumenter som kunne vært benyttet om det dreide seg om misshandling av dyr.

Hvilket dette IKKE er.....

Takk skal u ha - Du sa det! )

Jeg er glad i dyr - inkludert katter - selv, men makan til hysterisk tullprat som i denne tråden er det lenge siden jeg har hatt.

Det er ikke dumt å ha i bakhodet at det faktisk er dyr man snakker om, ikke mennesker.

Og før noen fyker i halsen på meg: Hvis du kjørte en bil som plutselig mistet bremsene, og hadde 2 valg, enten å kjøre over katten din eller 2-åringen din, hva hadde du valgt? Så ikke kom å si at de to livene er like mye verdt, det finnes nyanser her i verden.

[meg__123!]

Så langt har jeg ikke sett noen her som tar lett på det å avlive dyr.

Jeg har selv alltid hatt dyr, og har i dag 2 katter. Og jeg vet akkurat hvor vanskelig denne situasjonen må være for mij, for jeg har en gang vært der selv (fikk en samboer som var meget kattealergisk). Det finnes en del ting som desverre ikke kan planlegges.

Det løste seg heldigvis fordi vi fant noen som kunne ta hånd om dem. Men vi erfarte samtidig hvor vanskelig det kan være - enda det den gang gjaldt unge og friske katter.

Og jeg har flere ganger vært nødt til å avlive dyr som har blitt gamle og syke. Det er forferdelig vondt, men nødvendig.

Faktisk tror jeg at mange dyrevenner heller kan bryte med hva de burde gjøre "den andre veien". Fordi de er så glade i dyrene, så klarer de ikke å få de avlivet når de burde gjøre det - og lar dyret lide for lenge.

om dyret er sykt så skal man jo avlive det. selfølgelig.. men jeg snakker om at når eiern ikke tåler dyret.. så skal dyret lide for det??

[meg__123!]

Så noen dyr er mer verdt enn andre - bare fordi du synes de er så "søte og uskyldige"?

Jeg hadde respektert dine argumenter og holdninger, og du hadde latt være å bidra til avliving av dyr gjennom å ikke spise eller på andre måter benyttet dyreprodukter som medfører behov for avliving av dyr.

Men gjør du ikke det, så er det bare grov dobbeltmoral du fremviser.

For det er ikke misshandling av dyr det her er snakk om. Det er human avliving av et dyr som har blitt tatt meget godt vare på i hele dens liv.

Hvilket er mye mer enn man kan si om f.eks de kyllingene du eventuelt spiser.....

det kan ikke sammenliknes.. ei ku blir uansett avlivet. jeg spiser ikke katter eller hunder. så ikke kom å sammenlikn det engang.. tull...

[meg__123!]

Hvis du ikke klarer å avlive kjæledyret ditt når det en gang eventuelt skulle bli nødvendig (f.eks fordi det blir gammelt, får noen sykdommer og lider), så er det faktisk du som da "misshandler" dyret.

Det er viktig å ha respekt for også dyrs liv - spesielt med tanke på hvordan det blir behandlet den tiden det lever.

Men av ulike årsaker kan det være nødvendig med "planlagt avliving".

Og det behøver ikke på noen som helst måte ha noe med manglende respekt for dyrs liv å gjøre.

jeg har aldri sagt at jeg ikke avliver det om det er sykt!! jeg snakker om at hvis jeg ikke hadde tålt den.. hadde da aldri tatt livet av det stakkars dyret da...

[Goliath]

om dyret er sykt så skal man jo avlive det. selfølgelig.. men jeg snakker om at når eiern ikke tåler dyret.. så skal dyret lide for det??

Dyret skal ikke lide av den grunn.

Nettopp derfor må eieren vurdere hva som er riktigst å gjøre, også med tanke på dyret - vilket mij har gjort.

Og et dyr lider ikke når det avlives på korrekt måte.