Jeg er sliten...

[hidi]

Men noen ganger føler man at man når bunn, og alt blir ett ork.

Da kan det hjelpe at man får satt ord på det, får tips og råd om hvordan komme seg opp.

Jeg synes du er flink, har møtt motgang og klart deg bra, kjempeflott!

Men vi kan alle bli slitne, og man har lov og si i fra om det, man blir ikke automatisk ei sutrete kjerring for det.

Sutrete og sytendes blir man når man bare snakker om hvor sliten man er, og ikke har rom for andre enn sin egen følelse.

Og det inntrykket har jeg ikke av Glimtipper.

Men vi får si oss uenige her, eller hva? )

Jeg har ikke vært flink en plass...Ingen med kroniske smerter er flinke, vi har ingen andre valg.

Jeg liker Glimtipper, men ikveld synes jeg hun klager unødvendig... _Jeg_ synes ikke synd på henne.

Vi må alle kjempe...

[Gjest Shira12]

Det er ikke det, når de må bekjempes hver dag.

Vet du også har tøffe tak, men sjeldent du klager her...

Jeg sier bare hva _jeg_ mener, om det er annerledes enn alle deres mening, så sier jeg det likevel!

klem

Jeg klager kanskje ikke her, men det er fordi jeg har andre plasser og ty til. Bare spør Dorthe, hun lytter når jeg føler at nå orker jeg ikke mer. Og da stiger humøret litt etter litt. Og Dol er en plass der man kan få ting ut, uten at man overkjører noen med tankene sine. Og man får som sagt, mange råd og tips, til og finne tilbake til sitt blide jeg.

Jeg ler mye, og har ett godt liv, men noen ganger blir ting for mye, og da hjelper det veldig og sette ord på det, og gjerne høste litt råd i samme slengen

Jeg er ikke i mot at du sier meningen din, så lenge jeg får komme med min ;o)

[hidi]

Var det deilig å få ut litt klagegruff? ;-)

Jaaa, men jeg synes noen klager over lite. De kan klage så mye de vil, det er en menneskerett, men at jeg er enig er det ikke.

Hun får så mye støtte, da må hun vel tåle at jeg sier min mening...?

[Gjest Shira12]

Jeg har også spenningshodepine, og det er mer enn slitsomt nok å skulle fungere i hverdagen når den kommer.

Den er ikke noe særlig nei.

Jeg hadde god hjelp i og lære meg og slappe av, for den kunsten hadde jeg mistet på veien )

[Lurveline]

Kjære Gud, dere støtter opp om en sutrende mor, som har det såå vondt og såå vanskelig...

Hun har ett barn og barnefaren er i bildet, hun er hjemmeværende og har vondt her og der!

Hva er det med dere? Skal mor alltid støttes uansett? Det finnes mødre med kreft som klager mindre...

Har kroniske smerter selv og kjempet mot det i 13 år.

Så unnskyld meg, men kaller henne sutrete!

Det finnes da folk _uten_ barn som kan ha det vondt og vanskelig også!

[Gjest Shira12]

Jeg har ikke vært flink en plass...Ingen med kroniske smerter er flinke, vi har ingen andre valg.

Jeg liker Glimtipper, men ikveld synes jeg hun klager unødvendig... _Jeg_ synes ikke synd på henne.

Vi må alle kjempe...

Jo, vi kunne gitt opp...

Men det gjør vi ikke, og da trenger vi og få høre at vi er flinke! )

[Glimtipper]

Ja, jeg synes du klager litt...

Har oppdratt tre barn og den siste hadde jeg alltid hos meg. Aldri avlastning pluss to gutter i hverdagen. Jeg tok gymnas, gikk på høyskole, alt mens barn skulle i barnehage, skole, hentes, lage mat og alt alene. På kvelden gjorde jeg lekser.

Så hva i himmelens navn klager du over? Barnet ditt har en far, som tar ansvar avogtil, du går hjemme (eller?)...

Uansett, jeg synes ikke synd på deg en plass! Men at du har lov til å syte? Det har vi alle, men du får ingen medfølelse fra meg...

Du er et koselig menneske, du

Trenger ikke medfølelse, er like glad for de som kommer med konstruktive råd.

Og jeg må jo legge til, selv om jeg ikke ønsker å være krass, at du har nå jammen meg brukt mye av min tråd til å fortelle hvor oppofrende og fantastisk du er. Kanskje du skal starte en ny tråd om du trenger litt skryt?

[hidi]

Jeg klager kanskje ikke her, men det er fordi jeg har andre plasser og ty til. Bare spør Dorthe, hun lytter når jeg føler at nå orker jeg ikke mer. Og da stiger humøret litt etter litt. Og Dol er en plass der man kan få ting ut, uten at man overkjører noen med tankene sine. Og man får som sagt, mange råd og tips, til og finne tilbake til sitt blide jeg.

Jeg ler mye, og har ett godt liv, men noen ganger blir ting for mye, og da hjelper det veldig og sette ord på det, og gjerne høste litt råd i samme slengen

Jeg er ikke i mot at du sier meningen din, så lenge jeg får komme med min ;o)

Har aldri nektet noen å si sin mening. Ikke Glimtipper heller, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig med henne...

Dorthe, er vel DOLENS sjel! Hun er herlig...

Men er jeg uenig, sier jeg ifra, og det gjelder Dorthe òg.

[estima]

Du er et koselig menneske, du

Trenger ikke medfølelse, er like glad for de som kommer med konstruktive råd.

Og jeg må jo legge til, selv om jeg ikke ønsker å være krass, at du har nå jammen meg brukt mye av min tråd til å fortelle hvor oppofrende og fantastisk du er. Kanskje du skal starte en ny tråd om du trenger litt skryt?

ja der var jeg enig med deg gitt ;-)))

[Glimtipper]

Glemte å si at jeg har kroniske smerter, som gjør meg ufør...

Jeg har selv hatt leddgikt, så jeg vet hva kroniske smerter er. Sliter fremdeles med leddene.

Jeg har hatt migrene som har kommet flere ganger i uka og har ikke hatt hjelp med sønnen min da heller, så jeg tror du skal sette deg på din høye hest

[Gjest Shira12]

Har aldri nektet noen å si sin mening. Ikke Glimtipper heller, men jeg forbeholder meg retten til å være uenig med henne...

Dorthe, er vel DOLENS sjel! Hun er herlig...

Men er jeg uenig, sier jeg ifra, og det gjelder Dorthe òg.

Det gjør jeg også det, samme hvilket nick det er.

Men jeg revurdere gjerne meningene mine, o jeg får gode argumenter for eller imot, fakta eller andres opplevelser.

Og noen ganger er jeg steil. Men dette er en annen diskusjon )

[Lurveline]

Har du ikke noen som kan passe barnet ditt noen dager slik at du får reist bort en tur? Det er utrolig hva et miljøskifte gjør med en, selv for bare en kort stund.

[Mekri]

Der fant jeg svar på det forrige spørsmålet mitt til deg..

Det er lov å være sliten etter en sånn høst! Egentlig er det veldig lov til å være sliten bare etter opplevelsene de siste dagene. Ta vare på deg selv!

Klem

[hidi]

Du er et koselig menneske, du

Trenger ikke medfølelse, er like glad for de som kommer med konstruktive råd.

Og jeg må jo legge til, selv om jeg ikke ønsker å være krass, at du har nå jammen meg brukt mye av min tråd til å fortelle hvor oppofrende og fantastisk du er. Kanskje du skal starte en ny tråd om du trenger litt skryt?

Er langt fra selvoppfordrende. Det er umulig.

Men for å kunne argumentere imot, må jeg jo bruke argumentasjon, og det gjorde jeg.

Ikke for å være bedre (det blir for dumt), men for å være ærlig.

Du spurte og jeg svarte. Hvis meningen er at alle skal holde med deg, så beklager jeg virkelig. Hvis meningen var å høre hva andre mennesker faktisk mener, så er jeg uskyldig...

[Glimtipper]

Kjære Gud, dere støtter opp om en sutrende mor, som har det såå vondt og såå vanskelig...

Hun har ett barn og barnefaren er i bildet, hun er hjemmeværende og har vondt her og der!

Hva er det med dere? Skal mor alltid støttes uansett? Det finnes mødre med kreft som klager mindre...

Har kroniske smerter selv og kjempet mot det i 13 år.

Så unnskyld meg, men kaller henne sutrete!

Du kjenner meg ikke. Jeg klager veldig sjelden og har ikke bedt om hjelp fra noen selv når jeg hadde nyrebekkenbetennelse, migrene, forstuet håndledd/ankel og rygg som var så vond at jeg kastet opp hver gang jeg måtte løfte minstemann ut/inn av stolen sin. Jeg har bare ristet på hodet og ledd, fordi det var helt vilt hvor mye som skjedde på en gang.

Nå hadde jeg behov for å få ut litt frustrasjon etter at de fysiske problemene har ramlet inn etter samlivsbruddet, fordi jeg ikke har lyst til å være tøff _hele_ tiden.

[Sofline]

Den er ikke noe særlig nei.

Jeg hadde god hjelp i og lære meg og slappe av, for den kunsten hadde jeg mistet på veien )

Jeg trenger også å slappe av. Jeg bekymrer meg altfor mye har jeg funnet ut av...

[Gjest er lykkelig i dag]

Ja, jeg synes du klager litt...

Har oppdratt tre barn og den siste hadde jeg alltid hos meg. Aldri avlastning pluss to gutter i hverdagen. Jeg tok gymnas, gikk på høyskole, alt mens barn skulle i barnehage, skole, hentes, lage mat og alt alene. På kvelden gjorde jeg lekser.

Så hva i himmelens navn klager du over? Barnet ditt har en far, som tar ansvar avogtil, du går hjemme (eller?)...

Uansett, jeg synes ikke synd på deg en plass! Men at du har lov til å syte? Det har vi alle, men du får ingen medfølelse fra meg...

Må støtte deg litt her jeg altså.

Ingen vonde ord om Glimtipper, men jeg synes vel også det kan bli litt for mye innimellom.

Ble selv alene med to barn, det minste bare tre måneder gammel, og far, joda, han hadde største innimellom han, og den minste etterhvert også, men så var han skikkelig stygg og prøvde å psyke meg i senk. Tre helvetes år, ikke en natts søvn, 49 kg.

Alene til legevakta, 40 min med bil, alene 17 mai, alene tilstelninger i b.hager og etterhvert skole.

Faren tok bil, sine møbler, noen av mine, mobil etc. etc. Måtte jobbe meg opp fra ingen ting.

Har kjøpt leilighet, har kjøpt hus, bil, utdannet meg, fått godt betalt jobb.

Og jo, jeg slet også med sykdom den tiden den gang.

Det er godt, og skal være mulig for alle å syte og klage litt, det gjør godt å få frustrasjonene ut, men når man har det såpass greit som Glimtipper her så bør man kanskje vurdere om en bør gjøre noe mer aktivt selv for å få litt mer energi og livslyst.

[Glimtipper]

Er langt fra selvoppfordrende. Det er umulig.

Men for å kunne argumentere imot, må jeg jo bruke argumentasjon, og det gjorde jeg.

Ikke for å være bedre (det blir for dumt), men for å være ærlig.

Du spurte og jeg svarte. Hvis meningen er at alle skal holde med deg, så beklager jeg virkelig. Hvis meningen var å høre hva andre mennesker faktisk mener, så er jeg uskyldig...

Jeg sa da selv at nå trengte jeg å klage litt? At du mener jeg er sytete trenger jeg jo da ikke å høre?

Ikke truet jeg med å legge meg ned å gi opp, ikke snakket jeg om at jeg skulle ringe rundt og forlange hjelp fra folk rundt meg... Så hva var da poenget ditt med å demonstrere hva folk _kan_ klare? Det vet jeg faktisk alt om. Minst like mye som deg, hidi

[Angelica :o)]

Ja, jeg synes du klager litt...

Har oppdratt tre barn og den siste hadde jeg alltid hos meg. Aldri avlastning pluss to gutter i hverdagen. Jeg tok gymnas, gikk på høyskole, alt mens barn skulle i barnehage, skole, hentes, lage mat og alt alene. På kvelden gjorde jeg lekser.

Så hva i himmelens navn klager du over? Barnet ditt har en far, som tar ansvar avogtil, du går hjemme (eller?)...

Uansett, jeg synes ikke synd på deg en plass! Men at du har lov til å syte? Det har vi alle, men du får ingen medfølelse fra meg...

Ehh.. Du dømmer veldig her!!

Jeg kjenner Glimtipper, og hun er ikke den som syter og klager for den minste ting!

[Angelica :o)]

Må støtte deg litt her jeg altså.

Ingen vonde ord om Glimtipper, men jeg synes vel også det kan bli litt for mye innimellom.

Ble selv alene med to barn, det minste bare tre måneder gammel, og far, joda, han hadde største innimellom han, og den minste etterhvert også, men så var han skikkelig stygg og prøvde å psyke meg i senk. Tre helvetes år, ikke en natts søvn, 49 kg.

Alene til legevakta, 40 min med bil, alene 17 mai, alene tilstelninger i b.hager og etterhvert skole.

Faren tok bil, sine møbler, noen av mine, mobil etc. etc. Måtte jobbe meg opp fra ingen ting.

Har kjøpt leilighet, har kjøpt hus, bil, utdannet meg, fått godt betalt jobb.

Og jo, jeg slet også med sykdom den tiden den gang.

Det er godt, og skal være mulig for alle å syte og klage litt, det gjør godt å få frustrasjonene ut, men når man har det såpass greit som Glimtipper her så bør man kanskje vurdere om en bør gjøre noe mer aktivt selv for å få litt mer energi og livslyst.

Så du var absolutt ikke sliten på den tiden??

Dæven. Nesten som superwoman du da.