jubalong70 Skrevet 14. november 2006 Del Skrevet 14. november 2006 Jeg er nå i gang med å gå ned i vekt. For å nå en vekt som gir meg normal BMi, må jeg ned ca. 60 kg! Hvordan skal jeg klare dette? Hvordan skal jeg klare å se et positive i at jeg går ned 1 kilo, når jeg bare ser at det da gjenstår 59? Hvordan skal jeg klare å bli kvitt avhengigheten jeg har av mat? Eller mer spesifikt - noe å stappe i munnen. Har du klart å gå mye ned i vekt og så holdt deg der? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest anonym på det Skrevet 14. november 2006 Del Skrevet 14. november 2006 Jeg må ned 20 kilo og er helt motløs. Skal vi prøve å holde hverandre oppe? Jeg tror det går lettere bare man kommer i gang. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
astridny Skrevet 14. november 2006 Del Skrevet 14. november 2006 Hei. Jeg var også veldig overvektig,og jeg hadde prøvd i flere år å slanke meg,uten resultater. Så tok jeg slankeoperasjon og har gått ned over 60 kg. Jeg har også vært gravid etter operajonen og jeg gikk ned 4 kg i svangerskapet. :-) Det er 1,5 år siden jeg tok operasjonen,og har ikke angret ett sekund på det. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Wita Skrevet 14. november 2006 Del Skrevet 14. november 2006 Positiv tenkning, positiv tekning,positiv tenkning:) Jeg har ikke vært i den situasjonen, men jeg innbiller meg at det blir på samme måte som når man skal gå ned en 2-3 kilo, du må bare være veldig mye mer tålmodig og ikke slippe til negative tanker. Bestem deg for å bruke lang tid på det. Det er nok det sunneste og best både fysisk og psykisk. Og husk at hvert minste gram er en seier. Det viktigste er at pila på vekten viser riktig vei. Ikke hvor fort det går. Lykke til:) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ylvali1365381015 Skrevet 14. november 2006 Del Skrevet 14. november 2006 Jeg må ned 20 kilo og er helt motløs. Skal vi prøve å holde hverandre oppe? Jeg tror det går lettere bare man kommer i gang. Jeg skal også ned en del, synes disse kiloene kom ufattelig snikende på. Vips, en dag ser man seg i speilet og virkelig _ser_... Tok tre år, og nå frykter jeg at må jeg bruke like lang til på å stabilisere meg på tidligere matchvekt?? Vil gjerne være med i klubben! :-/ Mvh, 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest anonym på det Skrevet 14. november 2006 Del Skrevet 14. november 2006 Jeg skal også ned en del, synes disse kiloene kom ufattelig snikende på. Vips, en dag ser man seg i speilet og virkelig _ser_... Tok tre år, og nå frykter jeg at må jeg bruke like lang til på å stabilisere meg på tidligere matchvekt?? Vil gjerne være med i klubben! :-/ Mvh, Det er fint! :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Wita Skrevet 14. november 2006 Del Skrevet 14. november 2006 Positiv tenkning, positiv tekning,positiv tenkning:) Jeg har ikke vært i den situasjonen, men jeg innbiller meg at det blir på samme måte som når man skal gå ned en 2-3 kilo, du må bare være veldig mye mer tålmodig og ikke slippe til negative tanker. Bestem deg for å bruke lang tid på det. Det er nok det sunneste og best både fysisk og psykisk. Og husk at hvert minste gram er en seier. Det viktigste er at pila på vekten viser riktig vei. Ikke hvor fort det går. Lykke til:) Du skal ikke tenke på hvor mye du har igjen, men hvor mye du har gått ned. I noen perioder vil det gå tregere enn i andre perioder. Dette er normalt og da må du ikke miste motet. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest GA Skrevet 14. november 2006 Del Skrevet 14. november 2006 Jeg tror det er lurt å sette seg delmål, f.eks 10 kg av gangen. Jeg har akkurat gått ned ca 12 kg, men lurer fremdeles litt på hvordan jeg skal klare å stabilisere vekta. -og jeg har forøvrig hatt god hjelp av en Reductil-kur. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
jubalong70 Skrevet 14. november 2006 Forfatter Del Skrevet 14. november 2006 Hei. Jeg var også veldig overvektig,og jeg hadde prøvd i flere år å slanke meg,uten resultater. Så tok jeg slankeoperasjon og har gått ned over 60 kg. Jeg har også vært gravid etter operajonen og jeg gikk ned 4 kg i svangerskapet. :-) Det er 1,5 år siden jeg tok operasjonen,og har ikke angret ett sekund på det. Tja, jeg har tenkt på operasjon, men det skremmer meg så veldig. Jeg har hørt om mange som sliter med store problemer etterpå, og jeg tror ikke jeg makter det. Men tanken er der... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
jubalong70 Skrevet 14. november 2006 Forfatter Del Skrevet 14. november 2006 Jeg må ned 20 kilo og er helt motløs. Skal vi prøve å holde hverandre oppe? Jeg tror det går lettere bare man kommer i gang. Ingen dum tanke det å støtte hverandre. Jeg er i gang. Har vært hos lege på Dr. Lindberg-klinikken og har gått ned snart 6 kg på 2,5 uke. Veldig fornøyd med det. Men jeg klarer ikke å slutte å tenke på at jeg fremdeles har 58 kg som skal bort. Herremin - det er jo en hel person! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ylvali1365381015 Skrevet 14. november 2006 Del Skrevet 14. november 2006 Tja, jeg har tenkt på operasjon, men det skremmer meg så veldig. Jeg har hørt om mange som sliter med store problemer etterpå, og jeg tror ikke jeg makter det. Men tanken er der... Prøv heller naturmetoden. Vi kan støtte hverandre! :-) Jeg trenger å gå ned minst ti kg, det trengs en omlegging av kosthold og livsstil egentlig. Hva sier du? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Violsa Skrevet 14. november 2006 Del Skrevet 14. november 2006 Mitt beste tips er å begynne på en "kur" livstilsendring du vet du kan ha resten av livet. Det gjelder også treningsformer. Man må gjøre det rimelig lysbetetont til at den fysiske aktiviteten og maten er noe man kan leve med. Utrolig mange hopper på fedon etc eller bestemmer seg for å leve på salat. Men så hater de å spise salat 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
jubalong70 Skrevet 14. november 2006 Forfatter Del Skrevet 14. november 2006 Jeg skal også ned en del, synes disse kiloene kom ufattelig snikende på. Vips, en dag ser man seg i speilet og virkelig _ser_... Tok tre år, og nå frykter jeg at må jeg bruke like lang til på å stabilisere meg på tidligere matchvekt?? Vil gjerne være med i klubben! :-/ Mvh, Den er grei vet du 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
ylvali1365381015 Skrevet 14. november 2006 Del Skrevet 14. november 2006 Ingen dum tanke det å støtte hverandre. Jeg er i gang. Har vært hos lege på Dr. Lindberg-klinikken og har gått ned snart 6 kg på 2,5 uke. Veldig fornøyd med det. Men jeg klarer ikke å slutte å tenke på at jeg fremdeles har 58 kg som skal bort. Herremin - det er jo en hel person! 6 kg på 2,5 uke er jo bare suverent!! Jeg har prøvd denne uka, skal på veiing på libra i morgen, så får vi se. Skled ut i helga, det spørs om jeg holder tritt med deg! Hva spiser dere lindbergere da? :-) 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
jubalong70 Skrevet 14. november 2006 Forfatter Del Skrevet 14. november 2006 Positiv tenkning, positiv tekning,positiv tenkning:) Jeg har ikke vært i den situasjonen, men jeg innbiller meg at det blir på samme måte som når man skal gå ned en 2-3 kilo, du må bare være veldig mye mer tålmodig og ikke slippe til negative tanker. Bestem deg for å bruke lang tid på det. Det er nok det sunneste og best både fysisk og psykisk. Og husk at hvert minste gram er en seier. Det viktigste er at pila på vekten viser riktig vei. Ikke hvor fort det går. Lykke til:) Teorien kan jeg Det er praksisen det skorter på. Jeg tviler veldig sterkt på at det å skulle gå ned 60 kilo kan sammenlignes med å skulle ned 2-3 kilo. Skal man ned 3 kilo kan man ta det på langen - og bruke 1-1,5 mnd. Så er det stabiliseringen som gjenstår. Skal jeg ta dette på langen så vil det gå 2-3-4 år før jeg har nådd vektmålet. Hvem i alle dager klarer å holde motviasjonen oppe til å slanke seg i 4 år???? Ikke jeg i alle fall. Derfor må det litt sterkere skyts til - og dr. Lindberg er "my man"! Men selv om jeg får hjelp til å gå litt fortere ned i begynnelsen for så å ta det roligere, så klarer jeg ikke å la være å se mørkt på fremtiden. Mat har vært min eneste trøst for lenge, jeg vet ikke hvor jeg skal finne erstatning... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest anonym på det Skrevet 14. november 2006 Del Skrevet 14. november 2006 Ingen dum tanke det å støtte hverandre. Jeg er i gang. Har vært hos lege på Dr. Lindberg-klinikken og har gått ned snart 6 kg på 2,5 uke. Veldig fornøyd med det. Men jeg klarer ikke å slutte å tenke på at jeg fremdeles har 58 kg som skal bort. Herremin - det er jo en hel person! Det er da kjempebra! Da er du i gang. :-) Jeg får ikke veid meg siden jeg ikke har vekt, men jeg sliter med å kutte ut brus og annet søtt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
jubalong70 Skrevet 14. november 2006 Forfatter Del Skrevet 14. november 2006 Jeg tror det er lurt å sette seg delmål, f.eks 10 kg av gangen. Jeg har akkurat gått ned ca 12 kg, men lurer fremdeles litt på hvordan jeg skal klare å stabilisere vekta. -og jeg har forøvrig hatt god hjelp av en Reductil-kur. Så flink du har vært!!! Jeg har vurdert Reductil, men har begynt på Eurodiet nå. (Dr. Lindberg-opplegg.) Får se om jeg prøver det etterhvert. Hva synes du Reductil har vært til hjelp for? Jeg prøver å sette meg delmål. Tenkte å gi meg selv en form for belønning etter hver 5 kg som ble borte. Men jeg sliter med å finne på belønninger Ikke lett dette... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest mallet Skrevet 14. november 2006 Del Skrevet 14. november 2006 Jeg skal ned ca 15 kg, og er omtrent halvveis nå. Det viktigste for meg har vært seiersfølelsen for hvert eneste kilo. Den morgenen vekta viser 77.9 i stedet for 78.1, f.eks (jeg er ikke så høy). Da vet jeg at det går rett vei. Jeg har valgt å ta det veldig sakte, men så lenge pilen går nedover går det rett vei. Du må nesten innstille deg på at dette kommer til å ta lang tid. Det er lov å føle seg litt motløs når vekten står stille eller går litt oppover igjen. Men ikke gi opp av den grunn! Det er som du sikkert vet helt normalt at det ikke går en helt jevn linje nedover. Menssyklusen har sitt å si, og litt ekstra salt i maten en helg binder vann i kroppen. Sammenlign vekten måned for måned, så ser du at det går rett vei. Det som har fungert for meg er å prøve meg fram til jeg fant et kosthold som jeg kan leve med til daglig. Jeg har prøvd å slanke meg før uten å lykkes. Men nå spiser jeg mat som gjør at det ikke føles som noen slankekur. Søtsuget ga seg faktisk etterhvert som jeg vente meg av å skulle ha sukker hele tiden. Jeg merker fort at det kommer tilbake hvis jeg har bevilget meg godteri en dag, så jeg prøver å unngå det totalt. Den største endringen jeg gjorde i kostholdet mitt var å slutte å spise når jeg er passe mett. Jeg er et matvrak, og har alltid spist til jeg var stappmett. Nå spiser jeg i stedet til jeg ikke er sulten lenger, og fyller heller på med et knekkebrød eller to noen timer senere. Det tok også noe tilvenning. Men det hjelper veldig å aldri gå sulten. Jeg spiser *litt* med en gang jeg er sulten (eller helst til faste tider, før jeg blir skrubbsulten). Så er jeg ikke utsultet til middag, og da har jeg ikke så lett for å overspise. Det hjelper på humøret også, jeg blir en skikkelig grizzlybjørn å være i hus med hvis blodsukkeret blir lavt. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
jubalong70 Skrevet 14. november 2006 Forfatter Del Skrevet 14. november 2006 Mitt beste tips er å begynne på en "kur" livstilsendring du vet du kan ha resten av livet. Det gjelder også treningsformer. Man må gjøre det rimelig lysbetetont til at den fysiske aktiviteten og maten er noe man kan leve med. Utrolig mange hopper på fedon etc eller bestemmer seg for å leve på salat. Men så hater de å spise salat He, he, jeg er heldigvis glad i både grønnsaker og salat! Og Fedon er min gode venn. Tror hovedproblemet ligger i det å finne noe som "trøster" like godt som mat/snop. Og det å finne tid til trening når man er alene med 3 barn. Men, det er jo en mulighet - jeg må bare finne den 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest gjerne minus 30 Skrevet 14. november 2006 Del Skrevet 14. november 2006 Jeg skal også ned en del, synes disse kiloene kom ufattelig snikende på. Vips, en dag ser man seg i speilet og virkelig _ser_... Tok tre år, og nå frykter jeg at må jeg bruke like lang til på å stabilisere meg på tidligere matchvekt?? Vil gjerne være med i klubben! :-/ Mvh, meg også.... Men jeg har ikke tid til å trene, ikke tid til å gå til noen lege på lindbergklinikken, ikke tid til å tenke gjennom hva vi skal ha ti middag, ikke tid til å lage middag annet enn noe som går raskt, ikke råd til å bare kjøpe filet og rent kjøtt, ikke overskudd til tenke helt nytt og endre kosthold, det er ille nok å finne på noe å ha til middag fra dag til dag. Så da kan jeg vel bare melde meg ut igjen med en gang? Fatter ikke hvordan jeg skal kunne endre på noe som helst sånn som jeg lever nå. Mer fiber. Jaha, hva da? Mindre karbohydrater. Jaha, hva skal man spiser til frokost hvis man ikke skel spise brød under pålegget? OG alt er jo tilsatt sukker nå til dags. Poteter er fy, pasta er fy, alt er fy unntatt linser, som ikke smaker godt, og som må koke i evigheter. hjelpes meg. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.