okab Skrevet 21. november 2006 Del Skrevet 21. november 2006 har lest en del om schizofreni,og har da oppfatta at det er en gruppe mennesker med mase ensomhet. det jeg lurer på er om de har samme følelser som normale i forhold til forelskelse og kjærlighet? føler de like sterkt eller er de mer likegyldige? må en vere mer forsiktig når en nærmer seg? kan de ha et normalt forhold? jeg snakker nå i forhold til personer med medikamenter. er det på sikt mulig å slutte helt eller delvis med disse medikamentene? vil følelsen av å være tappa for energi vedvare så lenge medikamenter blir brukt? er det mulig å få et greit liv? kor godt går det an å holde stemmer i sjakk? hva kan gjøres når en ser at personen har stemmer? hvordan være mest støttende? tusen takk for svar. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Orio Skrevet 21. november 2006 Del Skrevet 21. november 2006 Mennesker med schizofreni kan bli hodestups forelsket. Hvorfor skulle de ikke kunne det? Medisinene er ingen hindring for det, kanskje heller en forutsetning i mange tilfeller. Hva mennesker med schizofreni trenger? Profesjonelle behandlere og gode venner, ikke en blanding av venn/behandler. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Mann, undrende Skrevet 21. november 2006 Del Skrevet 21. november 2006 Jeg er ikke schizofren, men har opplevd en schizofren psykose. Da var jeg ustyrtelig forelsket i en person jeg aldri hadde snakket med... Tror egentlig dette er noe alle som er isolerte fra omverdenen kan bli jeg (og det er jo ofte tilfellet med schizofreni)... som en slags forsvarsmekanisme for den forferdelige troen på at man aldri kommer til å finne noen... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
okab Skrevet 22. november 2006 Forfatter Del Skrevet 22. november 2006 Jeg er ikke schizofren, men har opplevd en schizofren psykose. Da var jeg ustyrtelig forelsket i en person jeg aldri hadde snakket med... Tror egentlig dette er noe alle som er isolerte fra omverdenen kan bli jeg (og det er jo ofte tilfellet med schizofreni)... som en slags forsvarsmekanisme for den forferdelige troen på at man aldri kommer til å finne noen... takk for kjempefint svar! har en gode venn som er innlagt og får en del medikamenter. han sier han har blitt likegyldig til masse inkl følelser etter mange år i psykiatrien. han har vert veldig syk,men begynner å bli klar til et liv i bolig m andre i samme situasjon. jeg er velig glad i denne gutten,men vet ikke hvordan jeg kan hjelpe. han er også veldig ensom,jeg ringer og skriver og besøker,men han kan jo være ensom selvom.. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.