Når ektemannen ikke åpner seg... (langt)

[Gjest isabellina]

Hei,

Jeg føler jeg er i en litt fortvila situasjon.

Problemet mitt er at mannen min ikke åpner seg for meg. Kun en gang har jeg fått vite hva han egentlig tenker, og da var vi nær en skilsmisse. Han er heller ikke veldig fysisk og kjærlig. I begynnelsen var han drømmeprinsen over alle drømmeprinser. Gaver, oppmerksomhet, nærhet, ol. Han kan være åpen om sin fortid, men aldri nåtid. Vi har vært gift i 7 år.

Både mannen min og jeg har skilte foreldre. Men min mor giftet seg på nytt, mens han har vokst opp med mor og søster. Han har hatt god telefonkontakt med faren sin.

Min mor og stefar var ganske fysiske mens jeg vokste opp: altså tok på hverandre, kysset, holdt hender, ol. Det synes jeg som barn var godt å se. Kan våre barndommer ha noe å si for hvordan vi er idag?

Han snakker masse med faren sin, venner og kollegaer. Men det er aldri noe følelsesmessig. Han snakker lite med meg synes jeg, og når det i lengden bare blir floskler om vær og vind blir jeg lei meg.

Vi har en sønn på snart 2 år. Og vi skal ha barn igjen om ikke så mange ukene. Mannen min er veldig opptatt av sønnen vår. Og det er jeg jo naturlig glad for. Men når han omtaler meg kun som Mamma, føler jeg til slutt at jeg bare er det. Jeg må legge til at jeg har vært hjemme siden midtveis i første graviditet, etter å ha blitt utbrent i arkitektyrket. Jeg innrømmer gjerne at jeg savner voksenkontakt, men altså ikke jobben.

Jeg skrev til han for noen uker siden (spesielt med hormoner som herjer, så slapp jeg sipping og kritikk ved å veie mine ord) om hvordan jeg hadde det. Jeg ville at han skulle si hva han følte, men han var bare ydmyk. En stund.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke "true" han med å reise fra han, men jeg føler jeg lever i et vakum som tærer veldig. Vet jo at jeg er ekstra hormonell nå, og det tror jeg han unnskylder meg litt med, men egentlig er jeg lei av hele situasjonen.

Hvordan kan jeg få han til å se alvoret, uten å true med noe som helst? Noen andre synspunkter, råd?

Skal jeg vente til barnet er født for å se om hormonene mine slutter å sende meg opp og ned bølgedaler? Har lest at barseltiden også er preget av humørsvigninger...

[Gjest Terje]

Virker som det har vært nedoverbakke en stund???

Hvordan er det egentlig med kjærligheten din til ham, er du åpen og viser ham nok oppmerksomhet. og ikke minst, er det noe sex-liv, selv om du er gravid. Man skal aldri skylde på sex'en, men den er mye viktigere for menn en dere jenter tror. En skuffet mann blir innesluttet.........Men i alle tilfelle ---Lykke til.

[Gjest angeline]

Som Terje sier, er en skuffet mann veldig innesluttet.

Menne er enkle, men krever oppmerksomhet, respekt, tillit, sex og tid... de sier ikke at de krever dette, for de vet det ikke...

Les "veien til mannens hjerte", der kan du lære et par ting...

Lykke til....

[brit]

Virker som det har vært nedoverbakke en stund???

Hvordan er det egentlig med kjærligheten din til ham, er du åpen og viser ham nok oppmerksomhet. og ikke minst, er det noe sex-liv, selv om du er gravid. Man skal aldri skylde på sex'en, men den er mye viktigere for menn en dere jenter tror. En skuffet mann blir innesluttet.........Men i alle tilfelle ---Lykke til.

Hei,

Jeg har prøvd flere strategier i forhold til ektemannen. En av dem har vært oppmerksomhet og sex. Men det er en stund siden.

Men, (og her er det antageligvis den grunnleggende forskjellen mellom mann og kvinne, som ofte ender i en ond sirkel), gir han meg oppmerksomhet i hverdagen så er jeg også mer interessert i sexlivet. For meg (og kvinner generelt tør jeg påstå), er god sex forbundet med oppmerksomhet og kjærtegn i "hverdagen". Altså først oppmerksomhet også sex. Mens for menn (generelt?) er det omvendt?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Jeg forstår at du er lei deg og sliten. Som gravid er det særlig viktig å kjenne støtte fra ektemannen. Når du opplever han som lukket og lite var for dine behov, blir påkjenningen for deg større.

Likevel vil jeg fraråde deg å tenke på evt. å bryte nå rett før fødselen. Det er dårlig timing.

Dere er åpenbart veldig ulike, både i personlighet og stil (atferd). Ikke glem det.

Kanskje du kan ha nytte av å lese om kjønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Det er den største årsaken til samlivsbrudd.

Du finner en artikkel under FAKTA, Sex og Samliv, som heter "Vi snakker ikke sammen lenger.-- Om Kjønnsforskjeller"

Lykke til!