Skal jeg fortelle henne det...?

[Gjest Pripps]

Var sammen med ei herlig jente i 3 mnd. Vi var begge veldig forelska, og det fungerte veldig fint. Jeg begynte å få troen på at dette ville vare, til tross for at hun har hatt problemer med å fungere i forhold før. Hun har hatt en del forhold, og synes det er synd at det går galt hver gang. Jeg ønsket at denne gangen skulle det være annerledes, og trodde også det, da hun i et brev til meg skrev at hun var så glad for å ha truffet meg, og trodde at vi begge hadde funnet den vi hadde lett etter. Hun ville gjøre alt for å få dette til å fungere, og gledet seg til tiden framover.

Jeg syntes dette var fantastisk, flotteste brevet jeg har fått noensinne, og følte dte betryggende å vite at hun følte det sånn. Noen dager senere bestilte jeg tur til Egypt for oss to, det var ment å være en overraskelse, og hun vet fremdeles ikke at jeg gjorde det. Hun syntes det var så leit at hun aldri hadde fått reise på tur med en kjæreste, og siden jeg alltid har hatt lyst til å reise til Egypt, la jeg to og to sammen. Gledet meg så vanvittig til å fortelle henne det, og reise på tur sammen med henne.

Rundt en uke etter dette brevet, kjølnet ting av, og endte opp med at hun ville avbryte forholdet. Fikk aldri noen skikkelig forklaring syns jeg, det var ikke noe feil jeg hadde gjort, hun følte bare ikke det samme. Det var et stort sjokk, og i dag, 5-6 uker senere, sliter jeg fremdeles med dette. Jeg tror det er det at hun forandret mening så fort som gjør det så vanskelig, jeg ble så innstilt på henne.. På oss.

Hun var tydelig lei seg og skuffa da hun fortalte meg at hun ikke ville lenger. Hun visste hvor forelska jeg var i henne, og ville vel helst også at det skulle fungere. Etter den dagen har vi pratet sammen et par ganger, og de 4 siste ukene har jeg ikke hørt noe fra henne. Sendte en mail for å spørre om hvorfor, men fikk aldri svar.

I dag har jeg lyst til å la henne få vite hva jeg hadde planlagt for oss, turen som nå er avbestilt. Vil la henne vite hva jeg ville gjøre for henne, så vet hun hvor skuffa jeg er.. Det gikk så bra, nå sitter jeg bare med et brev som ikke betyr noe mer, det betydde så mye da jeg først fikk det..

Jeg jobber med å komme meg over dette, men vil allikevel la henne få vite at vi skulle på tur. Kanskje bryr det henne ikke, men allikevel. Gledet meg sånn, jeg vet hun ville ha satt stor pris på det.. Det tjener nok ikke noe formål å fortelle dette, men jeg er så skuffa, jeg tror jeg skal nevne det "tilfeldig" for en av våre felles venner.. Kanskje litt teit, jeg får henne jo ikke tilbake, men jeg vil hun skal vite det...

[Gjest nei, det bør du ikke]

Nei, jeg ville ikke fortalt det, du vil bare fremstå som desperat og ynkelig, og lite attraktiv.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Hvis du tror det vil hjelpe deg med å komme over kjærlighetssorgen, ved å la henne få vite hva du hadde planlagt for dere felles, kan du informere hennne. Hvis det er for å fiske etter håp om gjenforening, er jeg mer usikker. Det vil kanskje gjøre deg mer trist hvis hun skuffer deg igjen.

Det er spesielt følsomt og vondt å bli avvist i et kjærlighetsforhold. Særlig når du var midt i forventninger om felles fremtid og ferietur.

Jeg skulle ønske at vi mennesker kunne bli flinkere til å fortelle hverandre hvorfor vi velger noe vekk. Men det har med mot og trygghet å gjøre.

[Gjest Pripps]

Hei!

Hvis du tror det vil hjelpe deg med å komme over kjærlighetssorgen, ved å la henne få vite hva du hadde planlagt for dere felles, kan du informere hennne. Hvis det er for å fiske etter håp om gjenforening, er jeg mer usikker. Det vil kanskje gjøre deg mer trist hvis hun skuffer deg igjen.

Det er spesielt følsomt og vondt å bli avvist i et kjærlighetsforhold. Særlig når du var midt i forventninger om felles fremtid og ferietur.

Jeg skulle ønske at vi mennesker kunne bli flinkere til å fortelle hverandre hvorfor vi velger noe vekk. Men det har med mot og trygghet å gjøre.

Jeg har ikke lyst til å gjøre henne vondt på noen måte, jeg vil vel egentlig bare la henne vite at denne gangen fant hun en som ville satse på henne. Samtidig får hun kanskje føle litt av min enorme skuffelse.. Jeg mener hun kunne ha gitt oss litt tid, og ikke hoppet av med en gang.. Vi kunne ha vært bare venner en stund vel, eller fungerer det ikke slik? Jeg foreslo at vi kunne dra på hyttetur for oss selv og få litt tid på egenhånd, vi to, og se om dette var noe som var verdt og redde. Uten at det var noe seksuelt eller noe med i bildet, med mindre hun ønsket det.. Men hun hadde bestemt seg..

Jeg føler meg litt dårlig behandla, hun kunne ha fortalt meg hvorfor.. Spesielt siden hun rett før bruddet kom med Den Store Kjærlighetserklæringen..

[Gjest not]

Nei, jeg ville ikke fortalt det, du vil bare fremstå som desperat og ynkelig, og lite attraktiv.

Glem henne - selv om du ikke orker tanken på det! Hun er ikke verdt den fantastiske turen du hadde planlagt - men det er det sikkert mange andre som er! Og en av dem kommer du garantert til å treffe en dag! HVOR mye du setter pris på henne trenger hun vel ikke vite siden hun allikevel ikke bryr seg om deg. Derfor trenger hun vel ikke vite om turen heller. Ha en fin vår allikevel!