Hvordan vil det være for barna

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har bykymringer for mine barn.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet. Men jeg har en kjæreste som jeg etterhvert er blitt veldig glad i og har tro på fremtiden med ham.

Barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna mine på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall på grunn av dette.

Jeg vet at jeg ikke kan stoppe dette giftemålet. Men jeg har sagt til barnefaren at jeg er bekymret og at dersom dette skulle vise seg å være skadelig for barna på en annen måte, ønsker jeg å endre samværsmåte med barna.

De to afrikanske barn som kommer til Norge etterhvert vil da bor i det huset hele tiden, mens mine barn skal være der halv parten av tiden. Vil de føle mindre hjemme på grunn av det? Vil de bli forskjells behandlet av den afrikansk kona til pappaen når hun selv har to barn?

Hva tror dere?

Trenger virkelig råd og kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har bykymringer for mine barn.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet. Men jeg har en kjæreste som jeg etterhvert er blitt veldig glad i og har tro på fremtiden med ham.

Barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna mine på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall på grunn av dette.

Jeg vet at jeg ikke kan stoppe dette giftemålet. Men jeg har sagt til barnefaren at jeg er bekymret og at dersom dette skulle vise seg å være skadelig for barna på en annen måte, ønsker jeg å endre samværsmåte med barna.

De to afrikanske barn som kommer til Norge etterhvert vil da bor i det huset hele tiden, mens mine barn skal være der halv parten av tiden. Vil de føle mindre hjemme på grunn av det? Vil de bli forskjells behandlet av den afrikansk kona til pappaen når hun selv har to barn?

Hva tror dere?

Trenger virkelig råd og kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har bykymringer for mine barn.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet. Men jeg har en kjæreste som jeg etterhvert er blitt veldig glad i og har tro på fremtiden med ham.

Barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna mine på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall på grunn av dette.

Jeg vet at jeg ikke kan stoppe dette giftemålet. Men jeg har sagt til barnefaren at jeg er bekymret og at dersom dette skulle vise seg å være skadelig for barna på en annen måte, ønsker jeg å endre samværsmåte med barna.

De to afrikanske barn som kommer til Norge etterhvert vil da bor i det huset hele tiden, mens mine barn skal være der halv parten av tiden. Vil de føle mindre hjemme på grunn av det? Vil de bli forskjells behandlet av den afrikansk kona til pappaen når hun selv har to barn?

Hva tror dere?

Trenger virkelig råd og kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har bykymringer for mine barn.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet. Men jeg har en kjæreste som jeg etterhvert er blitt veldig glad i og har tro på fremtiden med ham.

Barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna mine på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall på grunn av dette.

Jeg vet at jeg ikke kan stoppe dette giftemålet. Men jeg har sagt til barnefaren at jeg er bekymret og at dersom dette skulle vise seg å være skadelig for barna på en annen måte, ønsker jeg å endre samværsmåte med barna.

De to afrikanske barn som kommer til Norge etterhvert vil da bor i det huset hele tiden, mens mine barn skal være der halv parten av tiden. Vil de føle mindre hjemme på grunn av det? Vil de bli forskjells behandlet av den afrikansk kona til pappaen når hun selv har to barn?

Hva tror dere?

Trenger virkelig råd og kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har bykymringer for mine barn.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet. Men jeg har en kjæreste som jeg etterhvert er blitt veldig glad i og har tro på fremtiden med ham.

Barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna mine på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall på grunn av dette.

Jeg vet at jeg ikke kan stoppe dette giftemålet. Men jeg har sagt til barnefaren at jeg er bekymret og at dersom dette skulle vise seg å være skadelig for barna på en annen måte, ønsker jeg å endre samværsmåte med barna.

De to afrikanske barn som kommer til Norge etterhvert vil da bor i det huset hele tiden, mens mine barn skal være der halv parten av tiden. Vil de føle mindre hjemme på grunn av det? Vil de bli forskjells behandlet av den afrikansk kona til pappaen når hun selv har to barn?

Hva tror dere?

Trenger virkelig råd og kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har bykymringer for mine barn.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet. Men jeg har en kjæreste som jeg etterhvert er blitt veldig glad i og har tro på fremtiden med ham.

Barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna mine på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall på grunn av dette.

Jeg vet at jeg ikke kan stoppe dette giftemålet. Men jeg har sagt til barnefaren at jeg er bekymret og at dersom dette skulle vise seg å være skadelig for barna på en annen måte, ønsker jeg å endre samværsmåte med barna.

De to afrikanske barn som kommer til Norge etterhvert vil da bor i det huset hele tiden, mens mine barn skal være der halv parten av tiden. Vil de føle mindre hjemme på grunn av det? Vil de bli forskjells behandlet av den afrikansk kona til pappaen når hun selv har to barn?

Hva tror dere?

Trenger virkelig råd og kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har bykymringer for mine barn.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet. Men jeg har en kjæreste som jeg etterhvert er blitt veldig glad i og har tro på fremtiden med ham.

Barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna mine på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall på grunn av dette.

Jeg vet at jeg ikke kan stoppe dette giftemålet. Men jeg har sagt til barnefaren at jeg er bekymret og at dersom dette skulle vise seg å være skadelig for barna på en annen måte, ønsker jeg å endre samværsmåte med barna.

De to afrikanske barn som kommer til Norge etterhvert vil da bor i det huset hele tiden, mens mine barn skal være der halv parten av tiden. Vil de føle mindre hjemme på grunn av det? Vil de bli forskjells behandlet av den afrikansk kona til pappaen når hun selv har to barn?

Hva tror dere?

Trenger virkelig råd og kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har bykymringer for mine barn.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet. Men jeg har en kjæreste som jeg etterhvert er blitt veldig glad i og har tro på fremtiden med ham.

Barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna mine på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall på grunn av dette.

Jeg vet at jeg ikke kan stoppe dette giftemålet. Men jeg har sagt til barnefaren at jeg er bekymret og at dersom dette skulle vise seg å være skadelig for barna på en annen måte, ønsker jeg å endre samværsmåte med barna.

De to afrikanske barn som kommer til Norge etterhvert vil da bor i det huset hele tiden, mens mine barn skal være der halv parten av tiden. Vil de føle mindre hjemme på grunn av det? Vil de bli forskjells behandlet av den afrikansk kona til pappaen når hun selv har to barn?

Hva tror dere?

Trenger virkelig råd og kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har bykymringer for mine barn.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet. Men jeg har en kjæreste som jeg etterhvert er blitt veldig glad i og har tro på fremtiden med ham.

Barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna mine på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall på grunn av dette.

Jeg vet at jeg ikke kan stoppe dette giftemålet. Men jeg har sagt til barnefaren at jeg er bekymret og at dersom dette skulle vise seg å være skadelig for barna på en annen måte, ønsker jeg å endre samværsmåte med barna.

De to afrikanske barn som kommer til Norge etterhvert vil da bor i det huset hele tiden, mens mine barn skal være der halv parten av tiden. Vil de føle mindre hjemme på grunn av det? Vil de bli forskjells behandlet av den afrikansk kona til pappaen når hun selv har to barn?

Hva tror dere?

Trenger virkelig råd og kommentarer.

Hilsen

[Trenger hjelp]

Hei. Jeg kommer her for å søke hjelp. Jeg har bykymringer for mine barn.

Litt fakta om meg: er kvinne i 34 år. Har 2 barn som jeg deler 50-50 med barnefaren. Guttene mine er 3 og 5 år. Det er nesten 3 år siden jeg hadde samlivsbrudd. Dette har preget meg mye. Jeg har hatt meget vanskelig periode etter det på grunn av min drøm om familie og trygg tilværelser for barna er blitt skadet. Men jeg har en kjæreste som jeg etterhvert er blitt veldig glad i og har tro på fremtiden med ham.

Barnefaren skal gifte seg med en afrikansk dame som har to barn. Giftemålet kommer meget brått da dama har kun vært i Norge i 1 måned. Da det er ellers vanskelig med visum og oppholdstillatelse bestemte de seg for å gifte seg.

Jeg er bekymret for barna mine på grunn av jeg mener dette ekteskap ikke har solid nok grunnlag på grunn av tiden. Jeg mener at 1 måned er for lite å kunne være sikker på om dette vil fungere. Jeg er også redd for at ting vil være vanskelig for mine barn. Spesielt når barna til dama kommer til Norge fra Afrika. De vil måtte lære seg norsk. Ingen i Norge har truffet dem og vet ikke om de er greie eller ikke.

Jeg prøver å tenke positivt og kan stort sett ha positiv holding. Men noen ganger får jeg depressiv anfall på grunn av dette.

Jeg vet at jeg ikke kan stoppe dette giftemålet. Men jeg har sagt til barnefaren at jeg er bekymret og at dersom dette skulle vise seg å være skadelig for barna på en annen måte, ønsker jeg å endre samværsmåte med barna.

De to afrikanske barn som kommer til Norge etterhvert vil da bor i det huset hele tiden, mens mine barn skal være der halv parten av tiden. Vil de føle mindre hjemme på grunn av det? Vil de bli forskjells behandlet av den afrikansk kona til pappaen når hun selv har to barn?

Hva tror dere?

Trenger virkelig råd og kommentarer.

Hilsen

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære bekymret mor!

Jeg forstår at du urolig for din barns far og hans nye bekjentskaper.

Mange vil nok støtte deg i at det er uvanlig brått å gifte seg etter 1 mnd.

Det som vedrører deg her er foreldrelskapet til far. Og hva betyr det for guttene dine?

Det vil nok bli en stor overgang at pappan deres får ny kone og to barn i huset. Mye nytt å møte og mye å vende seg til.

Min erfaring er likvel at barn takler slikt ofte bedre enn oss voksne. Vi tar forbehold og ser problemene først.

Jeg vil råde deg til å ta saken opp med barnas far snarest.

Bruk gjerne familiekontoret til hjelp.

Kanskje delt omsorg er for mye i den første tiden?

Kan guttene være hos pappa noe mindre til å begynne med?

Jeg ville forklare guttene hvorfor det eventuelt blir en forandring i en overgansfase, (barn på 3 og 5 år forstår mye), for å bli kjent med de nye menneskene.

Slik jeg ser det vil jeg ikke ta bort eller endre samværet selv om far skal gifte seg, så lenge det ikke er andre problemer som du mener er uheldig for din barns utvikling.

Det kan jo hende at dette blir et god situasjon for barnas pappa og guttene dine?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære bekymret mor!

Jeg forstår at du urolig for din barns far og hans nye bekjentskaper.

Mange vil nok støtte deg i at det er uvanlig brått å gifte seg etter 1 mnd.

Det som vedrører deg her er foreldrelskapet til far. Og hva betyr det for guttene dine?

Det vil nok bli en stor overgang at pappan deres får ny kone og to barn i huset. Mye nytt å møte og mye å vende seg til.

Min erfaring er likvel at barn takler slikt ofte bedre enn oss voksne. Vi tar forbehold og ser problemene først.

Jeg vil råde deg til å ta saken opp med barnas far snarest.

Bruk gjerne familiekontoret til hjelp.

Kanskje delt omsorg er for mye i den første tiden?

Kan guttene være hos pappa noe mindre til å begynne med?

Jeg ville forklare guttene hvorfor det eventuelt blir en forandring i en overgansfase, (barn på 3 og 5 år forstår mye), for å bli kjent med de nye menneskene.

Slik jeg ser det vil jeg ikke ta bort eller endre samværet selv om far skal gifte seg, så lenge det ikke er andre problemer som du mener er uheldig for din barns utvikling.

Det kan jo hende at dette blir et god situasjon for barnas pappa og guttene dine?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære bekymret mor!

Jeg forstår at du urolig for din barns far og hans nye bekjentskaper.

Mange vil nok støtte deg i at det er uvanlig brått å gifte seg etter 1 mnd.

Det som vedrører deg her er foreldrelskapet til far. Og hva betyr det for guttene dine?

Det vil nok bli en stor overgang at pappan deres får ny kone og to barn i huset. Mye nytt å møte og mye å vende seg til.

Min erfaring er likvel at barn takler slikt ofte bedre enn oss voksne. Vi tar forbehold og ser problemene først.

Jeg vil råde deg til å ta saken opp med barnas far snarest.

Bruk gjerne familiekontoret til hjelp.

Kanskje delt omsorg er for mye i den første tiden?

Kan guttene være hos pappa noe mindre til å begynne med?

Jeg ville forklare guttene hvorfor det eventuelt blir en forandring i en overgansfase, (barn på 3 og 5 år forstår mye), for å bli kjent med de nye menneskene.

Slik jeg ser det vil jeg ikke ta bort eller endre samværet selv om far skal gifte seg, så lenge det ikke er andre problemer som du mener er uheldig for din barns utvikling.

Det kan jo hende at dette blir et god situasjon for barnas pappa og guttene dine?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære bekymret mor!

Jeg forstår at du urolig for din barns far og hans nye bekjentskaper.

Mange vil nok støtte deg i at det er uvanlig brått å gifte seg etter 1 mnd.

Det som vedrører deg her er foreldrelskapet til far. Og hva betyr det for guttene dine?

Det vil nok bli en stor overgang at pappan deres får ny kone og to barn i huset. Mye nytt å møte og mye å vende seg til.

Min erfaring er likvel at barn takler slikt ofte bedre enn oss voksne. Vi tar forbehold og ser problemene først.

Jeg vil råde deg til å ta saken opp med barnas far snarest.

Bruk gjerne familiekontoret til hjelp.

Kanskje delt omsorg er for mye i den første tiden?

Kan guttene være hos pappa noe mindre til å begynne med?

Jeg ville forklare guttene hvorfor det eventuelt blir en forandring i en overgansfase, (barn på 3 og 5 år forstår mye), for å bli kjent med de nye menneskene.

Slik jeg ser det vil jeg ikke ta bort eller endre samværet selv om far skal gifte seg, så lenge det ikke er andre problemer som du mener er uheldig for din barns utvikling.

Det kan jo hende at dette blir et god situasjon for barnas pappa og guttene dine?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære bekymret mor!

Jeg forstår at du urolig for din barns far og hans nye bekjentskaper.

Mange vil nok støtte deg i at det er uvanlig brått å gifte seg etter 1 mnd.

Det som vedrører deg her er foreldrelskapet til far. Og hva betyr det for guttene dine?

Det vil nok bli en stor overgang at pappan deres får ny kone og to barn i huset. Mye nytt å møte og mye å vende seg til.

Min erfaring er likvel at barn takler slikt ofte bedre enn oss voksne. Vi tar forbehold og ser problemene først.

Jeg vil råde deg til å ta saken opp med barnas far snarest.

Bruk gjerne familiekontoret til hjelp.

Kanskje delt omsorg er for mye i den første tiden?

Kan guttene være hos pappa noe mindre til å begynne med?

Jeg ville forklare guttene hvorfor det eventuelt blir en forandring i en overgansfase, (barn på 3 og 5 år forstår mye), for å bli kjent med de nye menneskene.

Slik jeg ser det vil jeg ikke ta bort eller endre samværet selv om far skal gifte seg, så lenge det ikke er andre problemer som du mener er uheldig for din barns utvikling.

Det kan jo hende at dette blir et god situasjon for barnas pappa og guttene dine?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære bekymret mor!

Jeg forstår at du urolig for din barns far og hans nye bekjentskaper.

Mange vil nok støtte deg i at det er uvanlig brått å gifte seg etter 1 mnd.

Det som vedrører deg her er foreldrelskapet til far. Og hva betyr det for guttene dine?

Det vil nok bli en stor overgang at pappan deres får ny kone og to barn i huset. Mye nytt å møte og mye å vende seg til.

Min erfaring er likvel at barn takler slikt ofte bedre enn oss voksne. Vi tar forbehold og ser problemene først.

Jeg vil råde deg til å ta saken opp med barnas far snarest.

Bruk gjerne familiekontoret til hjelp.

Kanskje delt omsorg er for mye i den første tiden?

Kan guttene være hos pappa noe mindre til å begynne med?

Jeg ville forklare guttene hvorfor det eventuelt blir en forandring i en overgansfase, (barn på 3 og 5 år forstår mye), for å bli kjent med de nye menneskene.

Slik jeg ser det vil jeg ikke ta bort eller endre samværet selv om far skal gifte seg, så lenge det ikke er andre problemer som du mener er uheldig for din barns utvikling.

Det kan jo hende at dette blir et god situasjon for barnas pappa og guttene dine?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære bekymret mor!

Jeg forstår at du urolig for din barns far og hans nye bekjentskaper.

Mange vil nok støtte deg i at det er uvanlig brått å gifte seg etter 1 mnd.

Det som vedrører deg her er foreldrelskapet til far. Og hva betyr det for guttene dine?

Det vil nok bli en stor overgang at pappan deres får ny kone og to barn i huset. Mye nytt å møte og mye å vende seg til.

Min erfaring er likvel at barn takler slikt ofte bedre enn oss voksne. Vi tar forbehold og ser problemene først.

Jeg vil råde deg til å ta saken opp med barnas far snarest.

Bruk gjerne familiekontoret til hjelp.

Kanskje delt omsorg er for mye i den første tiden?

Kan guttene være hos pappa noe mindre til å begynne med?

Jeg ville forklare guttene hvorfor det eventuelt blir en forandring i en overgansfase, (barn på 3 og 5 år forstår mye), for å bli kjent med de nye menneskene.

Slik jeg ser det vil jeg ikke ta bort eller endre samværet selv om far skal gifte seg, så lenge det ikke er andre problemer som du mener er uheldig for din barns utvikling.

Det kan jo hende at dette blir et god situasjon for barnas pappa og guttene dine?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære bekymret mor!

Jeg forstår at du urolig for din barns far og hans nye bekjentskaper.

Mange vil nok støtte deg i at det er uvanlig brått å gifte seg etter 1 mnd.

Det som vedrører deg her er foreldrelskapet til far. Og hva betyr det for guttene dine?

Det vil nok bli en stor overgang at pappan deres får ny kone og to barn i huset. Mye nytt å møte og mye å vende seg til.

Min erfaring er likvel at barn takler slikt ofte bedre enn oss voksne. Vi tar forbehold og ser problemene først.

Jeg vil råde deg til å ta saken opp med barnas far snarest.

Bruk gjerne familiekontoret til hjelp.

Kanskje delt omsorg er for mye i den første tiden?

Kan guttene være hos pappa noe mindre til å begynne med?

Jeg ville forklare guttene hvorfor det eventuelt blir en forandring i en overgansfase, (barn på 3 og 5 år forstår mye), for å bli kjent med de nye menneskene.

Slik jeg ser det vil jeg ikke ta bort eller endre samværet selv om far skal gifte seg, så lenge det ikke er andre problemer som du mener er uheldig for din barns utvikling.

Det kan jo hende at dette blir et god situasjon for barnas pappa og guttene dine?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære bekymret mor!

Jeg forstår at du urolig for din barns far og hans nye bekjentskaper.

Mange vil nok støtte deg i at det er uvanlig brått å gifte seg etter 1 mnd.

Det som vedrører deg her er foreldrelskapet til far. Og hva betyr det for guttene dine?

Det vil nok bli en stor overgang at pappan deres får ny kone og to barn i huset. Mye nytt å møte og mye å vende seg til.

Min erfaring er likvel at barn takler slikt ofte bedre enn oss voksne. Vi tar forbehold og ser problemene først.

Jeg vil råde deg til å ta saken opp med barnas far snarest.

Bruk gjerne familiekontoret til hjelp.

Kanskje delt omsorg er for mye i den første tiden?

Kan guttene være hos pappa noe mindre til å begynne med?

Jeg ville forklare guttene hvorfor det eventuelt blir en forandring i en overgansfase, (barn på 3 og 5 år forstår mye), for å bli kjent med de nye menneskene.

Slik jeg ser det vil jeg ikke ta bort eller endre samværet selv om far skal gifte seg, så lenge det ikke er andre problemer som du mener er uheldig for din barns utvikling.

Det kan jo hende at dette blir et god situasjon for barnas pappa og guttene dine?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære bekymret mor!

Jeg forstår at du urolig for din barns far og hans nye bekjentskaper.

Mange vil nok støtte deg i at det er uvanlig brått å gifte seg etter 1 mnd.

Det som vedrører deg her er foreldrelskapet til far. Og hva betyr det for guttene dine?

Det vil nok bli en stor overgang at pappan deres får ny kone og to barn i huset. Mye nytt å møte og mye å vende seg til.

Min erfaring er likvel at barn takler slikt ofte bedre enn oss voksne. Vi tar forbehold og ser problemene først.

Jeg vil råde deg til å ta saken opp med barnas far snarest.

Bruk gjerne familiekontoret til hjelp.

Kanskje delt omsorg er for mye i den første tiden?

Kan guttene være hos pappa noe mindre til å begynne med?

Jeg ville forklare guttene hvorfor det eventuelt blir en forandring i en overgansfase, (barn på 3 og 5 år forstår mye), for å bli kjent med de nye menneskene.

Slik jeg ser det vil jeg ikke ta bort eller endre samværet selv om far skal gifte seg, så lenge det ikke er andre problemer som du mener er uheldig for din barns utvikling.

Det kan jo hende at dette blir et god situasjon for barnas pappa og guttene dine?