Følelser for X'en?

[Gjest Forvirret]

Både jeg og dama har hatt et tidligere langvarig forhold, som selvfølgelig medfører at man får sterke følelser for den personen. Men når et forhold tar slutt, går jo følelsene etterhvert over? Det gjør dem iallefall for meg. Jeg vil vel alltid tenke på x'n som en person som har betydd mye for meg og som jeg av den grunn er glad i, men jeg elsker henne ikke lengre.

Det er nå 2 år siden det ble slutt mellom dama mi og x'n hennes. Vi møttes for 5-6 måneder siden og har vært sammens siden. Vi har det stort sett godt sammens, og både hun og jeg elsker hverandre.

Problemet mitt er at jeg har tidvis følt, pga ting hun sier osv, at hun fremdeles har sterke følelser for x'n sin. Selv om han ikke akkurat var spesielt snill med henne da det ble slutt mellom dem. Jeg har spurt om hun angret noe om det som ble gjort mellom dem, at hun kankskje ønsket ham tilbake, men hun sier at det er for mye hat til at det ville fungere, dessuten er hun jo forelsket i meg og det er vi som er sammens nå. Det høres jo greit ut ikke sant? Men mistanken min forsvant ikke. Spesielt på grunn av ting som hun sier i fylla, gjør at jeg skjønner at om hun ikke akkurat går rundt å tenker på ham hver dag, så settes en del følelser i sving hos henne når navnet hans blir nevnt.

Så en kveld vi er hjemme og bare slapper av med noen pils og koser oss, prater om alt mulig, spør jeg henne om dette, og hun sier etter noe roing frem og tilbake, at hun elsker meg, men fremdeles også elsker x'n!!?? Er det mulig?? Hun vil ikke ha han tilbake og vil ikke ha kontakt med han, men hun elsker ham?? Etter så lang tid? Jeg ble selvfølgelig veldig såret over dette, og det har surret rundt i hodet mitt noen uker nå. Hva i all verden skal jeg gjøre? Gjøre det slutt? Det vil jeg ikke, hun elsker jo meg også. Hun sier følelsene hennes går mer og mer over for han og at de blir sterkere for meg, men når hun fremdeles elsker fyren etter 2 år, hvor lang tid skal det ta? Hvordan skal jeg kunne godta at jenta mi elsker en annen (en annen også)? Jeg tenker ikke alltid på dette, men når navnet hans blir nevnt kommer alle de vonde følelsene og tankene tilbake. Jeg blir nesten ikke glad når hun gir meg en klem og forteller hun elsker meg, for det blir liksom "hun elsker meg også", ikke bare meg. Hun bedyrer at hun elsker meg, og ikke vil klare å takle å miste meg, og selvfølgelig angret hun på at hun fortalte meg dette. Men det gjorde hun altså.

Er dette normalt? Hva burde jeg gjøre? Ingenting? Er det feil av meg å bli så nedfor av dette? Egoistisk? I mine øyne er dette uholdbart, for det sårer for mye og alle tankene som dukker opp gjør det bare værre, men jeg er jo så fryktelig glad i henne...

[Gjest OliviaDepasse]

Kanskje ikke store trøsten, men vær glad hun er ærlig i det minste. Det hadde vært verre hvis hun hadde gått å gnagd på dette uten å si noe som helst. Du ville garantert ha merket noe uansett og gått å lurt på hva det var.

Stol på henne når hun sier hun elsker deg. Du har jo ikke store valget allikevel, annet enn å gjøre det slutt. Det syntes jeg ikke du bør gjøre hvis du er glad i henne. Gi det litt tid. Du merker fort om det blir bedre eller om hun tenker mer og mer på x-en. Forstår du.....

Lykke til.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ganske vanlig å ha følelser for x-en selv om en har innledet et nytt forhold.

Det er altså ikke unormalt som du kanskje tror.

Når følelser for den tidligere partneren stadig dukker opp, henger det mest sannsynlig sammen med at forholdet enda ikke er oppgjort og avsluttet i følelsene, selv om bruddet forlengst er tilbakelagt, og fornuften sier at det er slutt.

Det emosjonelle i oss jobber ofte annerledes og senere enn det rasjonelle. Følelsene henger nesten litt etter og kan skape problemer for oss, ofte når vi ikke liker det eller ønsker det.

Jeg tror du må finne deg i at din kjæreste strever med å bearbeide for å avslutte gamle følelser. 2 år er ikke veldig lenge for å komme helt over et forhold. Det kan være hendelser og samspill der som du ikke noen gang vil forstå.

Men hvorfor tar du henne ikke på ordet når hun sier at det er deg hun elsker? Hun sier jo at følelsene for x blir svakere.

Fortsett med ditt kjæresteforhold og legg mindre vekt på hennes jobb med sitt liv. Det er ikke ditt ansvar.

[Gjest Nabakov]

Hei!

Det er ganske vanlig å ha følelser for x-en selv om en har innledet et nytt forhold.

Det er altså ikke unormalt som du kanskje tror.

Når følelser for den tidligere partneren stadig dukker opp, henger det mest sannsynlig sammen med at forholdet enda ikke er oppgjort og avsluttet i følelsene, selv om bruddet forlengst er tilbakelagt, og fornuften sier at det er slutt.

Det emosjonelle i oss jobber ofte annerledes og senere enn det rasjonelle. Følelsene henger nesten litt etter og kan skape problemer for oss, ofte når vi ikke liker det eller ønsker det.

Jeg tror du må finne deg i at din kjæreste strever med å bearbeide for å avslutte gamle følelser. 2 år er ikke veldig lenge for å komme helt over et forhold. Det kan være hendelser og samspill der som du ikke noen gang vil forstå.

Men hvorfor tar du henne ikke på ordet når hun sier at det er deg hun elsker? Hun sier jo at følelsene for x blir svakere.

Fortsett med ditt kjæresteforhold og legg mindre vekt på hennes jobb med sitt liv. Det er ikke ditt ansvar.

Jeg hadde ikke tenkt å si så mye, men bare det at jeg har medfølelse. Jeg har opplevd noe lignende, og det er i en sannhet svært sårende. Jeg hadde store problemer med å forstå at det var mulig å være forelsket i to samtidig.

[Gjest Forvirret]

Hei!

Det er ganske vanlig å ha følelser for x-en selv om en har innledet et nytt forhold.

Det er altså ikke unormalt som du kanskje tror.

Når følelser for den tidligere partneren stadig dukker opp, henger det mest sannsynlig sammen med at forholdet enda ikke er oppgjort og avsluttet i følelsene, selv om bruddet forlengst er tilbakelagt, og fornuften sier at det er slutt.

Det emosjonelle i oss jobber ofte annerledes og senere enn det rasjonelle. Følelsene henger nesten litt etter og kan skape problemer for oss, ofte når vi ikke liker det eller ønsker det.

Jeg tror du må finne deg i at din kjæreste strever med å bearbeide for å avslutte gamle følelser. 2 år er ikke veldig lenge for å komme helt over et forhold. Det kan være hendelser og samspill der som du ikke noen gang vil forstå.

Men hvorfor tar du henne ikke på ordet når hun sier at det er deg hun elsker? Hun sier jo at følelsene for x blir svakere.

Fortsett med ditt kjæresteforhold og legg mindre vekt på hennes jobb med sitt liv. Det er ikke ditt ansvar.

Det har skjedd litt mer nå...

Han ringte og ville snakke en kveld. Hun var usikker på om hun i det hele tatt ville, men det endte med at han hentet henne og dro hjem til ham for å prate. Dette likte jeg dårlig. Greit at hun ville prate med han, men at hun dro hjem til ham og ble der nesten hele kvelden var drøyt i mine øyne. Hun var iallefall ærlig denne gangen også. Det var blitt slutt mellom ham og dama for litt over en uke siden og han ville nå at jenta mi og ham skulle begynne å treffes igjen. Altså han ville ha henne tilbake. Det hadde ikke skjedd noe mellom dem den kvelden, vi pratet lenge og vel om dette (jeg hadde jo tusen spørsmål) og selvfølgelig var jeg redd for at hun kanskje hadde vært utro, men dette benektet hun. Han hadde faktisk ymtet frempå om sex, men hun hadde avslått blankt. Heller var hun ikke forelsket i ham lengre, han hadde forandret seg. Men likevel visste hun ikke helt va hun skulle gjøre (fortsette med meg eller prøve på nytt med han). Han kune ikke love at de ble sammens, men de kunne treffes og se hvordan det ville gå. Jeg ble fryktelig såret over at hun i det hele tatt vurderte å gå tilbake. Selv synes jeg fyren er en komplett idiot, men det kan jeg ikke si til henne, det ville nok ikke skaffet meg noen "ekstra poeng", men jeg skulle ønske hun inså dette.

Hun hadde litt kontakt med han dagen etter bare for å få bekreftet det han hadde sagt kvelden før, at han var villig til å prøve, men kunne ikke love noe da han selv heller ikke hvisste hva han følte for henne lengre.

Til slutt sa hun at hun ville ikke tilbake til ham. Han var ikke den samme personen som hun husket lengre, han som hun hadde villet ha tilbake helt til hun traff meg. Men det var godt å få pratet med han og sortert følelsene liksom. Hun er glad i han, men vet liksom ikke om hun virkelig elsker han enda (bare trøstende ord for meg?) Hun elsket meg og ville at vi skulle fortsette på det vi hadde sammen, hvis jeg fremdeles ville da... Jeg fikk følelsen av at jeg var et godt andre valg siden han ikke kunne love noe sikkert liksom?

Ikke hvisste jeg hva jeg skulle gjøre. Stoltheten min sa "STOPP!!", men følesene mine sa noe annet. Det endte med at jeg ringte min x... bare for å få pratet med noen. Hun hjalp meg litt på veien til å se ting litt anderledes enn jeg selv så på det. At enkelte ting jeg tenkte bare var teit og at jeg burde være glad hun valgte meg, det hviste jo at jeg kom fremfor han mente hun.

Vi har iallefall pratet ut, og vi skal fortsette. Hun har gitt ham beskjed om at han ikke skal kontakte henne mer, og hun har lovet meg at hun ikke blir å kontakte ham eller svare hvis han skulle gjøre det. Jeg velger å stole på henne, og tro at det er meg hun vil ha. Jeg vet jo selv hvordan det kan være når følelsene sliter i deg. Hun har såret meg dypt, men jeg tror jeg kan tilgi henne etterhvert, jeg klarer liksom ikke bare svelge alt på en gang og "greit". Det må fordøyes. Vi har vært sammens hver eneste dag siden vi ble sammens, men nå blir det pga av familie greier 1 uke til vi sees. Vi har vel noe å tenke på begge to, og jeg tror det passer bra at vi får litt tid fra hverandre. Så regner jeg med, at når jeg henter henne på flyplassen om en uke, så vil jeg skjønne hvem hun har savnet og tenkt på og hvem hun ikke savner...

Takk til alle som har giddet å lese de lange innleggene mine og svart på dem. Det setter jeg pris på

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det har skjedd litt mer nå...

Han ringte og ville snakke en kveld. Hun var usikker på om hun i det hele tatt ville, men det endte med at han hentet henne og dro hjem til ham for å prate. Dette likte jeg dårlig. Greit at hun ville prate med han, men at hun dro hjem til ham og ble der nesten hele kvelden var drøyt i mine øyne. Hun var iallefall ærlig denne gangen også. Det var blitt slutt mellom ham og dama for litt over en uke siden og han ville nå at jenta mi og ham skulle begynne å treffes igjen. Altså han ville ha henne tilbake. Det hadde ikke skjedd noe mellom dem den kvelden, vi pratet lenge og vel om dette (jeg hadde jo tusen spørsmål) og selvfølgelig var jeg redd for at hun kanskje hadde vært utro, men dette benektet hun. Han hadde faktisk ymtet frempå om sex, men hun hadde avslått blankt. Heller var hun ikke forelsket i ham lengre, han hadde forandret seg. Men likevel visste hun ikke helt va hun skulle gjøre (fortsette med meg eller prøve på nytt med han). Han kune ikke love at de ble sammens, men de kunne treffes og se hvordan det ville gå. Jeg ble fryktelig såret over at hun i det hele tatt vurderte å gå tilbake. Selv synes jeg fyren er en komplett idiot, men det kan jeg ikke si til henne, det ville nok ikke skaffet meg noen "ekstra poeng", men jeg skulle ønske hun inså dette.

Hun hadde litt kontakt med han dagen etter bare for å få bekreftet det han hadde sagt kvelden før, at han var villig til å prøve, men kunne ikke love noe da han selv heller ikke hvisste hva han følte for henne lengre.

Til slutt sa hun at hun ville ikke tilbake til ham. Han var ikke den samme personen som hun husket lengre, han som hun hadde villet ha tilbake helt til hun traff meg. Men det var godt å få pratet med han og sortert følelsene liksom. Hun er glad i han, men vet liksom ikke om hun virkelig elsker han enda (bare trøstende ord for meg?) Hun elsket meg og ville at vi skulle fortsette på det vi hadde sammen, hvis jeg fremdeles ville da... Jeg fikk følelsen av at jeg var et godt andre valg siden han ikke kunne love noe sikkert liksom?

Ikke hvisste jeg hva jeg skulle gjøre. Stoltheten min sa "STOPP!!", men følesene mine sa noe annet. Det endte med at jeg ringte min x... bare for å få pratet med noen. Hun hjalp meg litt på veien til å se ting litt anderledes enn jeg selv så på det. At enkelte ting jeg tenkte bare var teit og at jeg burde være glad hun valgte meg, det hviste jo at jeg kom fremfor han mente hun.

Vi har iallefall pratet ut, og vi skal fortsette. Hun har gitt ham beskjed om at han ikke skal kontakte henne mer, og hun har lovet meg at hun ikke blir å kontakte ham eller svare hvis han skulle gjøre det. Jeg velger å stole på henne, og tro at det er meg hun vil ha. Jeg vet jo selv hvordan det kan være når følelsene sliter i deg. Hun har såret meg dypt, men jeg tror jeg kan tilgi henne etterhvert, jeg klarer liksom ikke bare svelge alt på en gang og "greit". Det må fordøyes. Vi har vært sammens hver eneste dag siden vi ble sammens, men nå blir det pga av familie greier 1 uke til vi sees. Vi har vel noe å tenke på begge to, og jeg tror det passer bra at vi får litt tid fra hverandre. Så regner jeg med, at når jeg henter henne på flyplassen om en uke, så vil jeg skjønne hvem hun har savnet og tenkt på og hvem hun ikke savner...

Takk til alle som har giddet å lese de lange innleggene mine og svart på dem. Det setter jeg pris på

Hei!

Jeg har lest hele innlegget ditt. Jeg synes dere har gjort en bra jobb med å lufte ut det som trengs, og fått klarlagt hva dere ønsker og vil nå. Dette er god kommunikasjon.

Og det fremmer gode realsjoner og trygghet i et parforhold.

[Gjest lilleJ]

Det har skjedd litt mer nå...

Han ringte og ville snakke en kveld. Hun var usikker på om hun i det hele tatt ville, men det endte med at han hentet henne og dro hjem til ham for å prate. Dette likte jeg dårlig. Greit at hun ville prate med han, men at hun dro hjem til ham og ble der nesten hele kvelden var drøyt i mine øyne. Hun var iallefall ærlig denne gangen også. Det var blitt slutt mellom ham og dama for litt over en uke siden og han ville nå at jenta mi og ham skulle begynne å treffes igjen. Altså han ville ha henne tilbake. Det hadde ikke skjedd noe mellom dem den kvelden, vi pratet lenge og vel om dette (jeg hadde jo tusen spørsmål) og selvfølgelig var jeg redd for at hun kanskje hadde vært utro, men dette benektet hun. Han hadde faktisk ymtet frempå om sex, men hun hadde avslått blankt. Heller var hun ikke forelsket i ham lengre, han hadde forandret seg. Men likevel visste hun ikke helt va hun skulle gjøre (fortsette med meg eller prøve på nytt med han). Han kune ikke love at de ble sammens, men de kunne treffes og se hvordan det ville gå. Jeg ble fryktelig såret over at hun i det hele tatt vurderte å gå tilbake. Selv synes jeg fyren er en komplett idiot, men det kan jeg ikke si til henne, det ville nok ikke skaffet meg noen "ekstra poeng", men jeg skulle ønske hun inså dette.

Hun hadde litt kontakt med han dagen etter bare for å få bekreftet det han hadde sagt kvelden før, at han var villig til å prøve, men kunne ikke love noe da han selv heller ikke hvisste hva han følte for henne lengre.

Til slutt sa hun at hun ville ikke tilbake til ham. Han var ikke den samme personen som hun husket lengre, han som hun hadde villet ha tilbake helt til hun traff meg. Men det var godt å få pratet med han og sortert følelsene liksom. Hun er glad i han, men vet liksom ikke om hun virkelig elsker han enda (bare trøstende ord for meg?) Hun elsket meg og ville at vi skulle fortsette på det vi hadde sammen, hvis jeg fremdeles ville da... Jeg fikk følelsen av at jeg var et godt andre valg siden han ikke kunne love noe sikkert liksom?

Ikke hvisste jeg hva jeg skulle gjøre. Stoltheten min sa "STOPP!!", men følesene mine sa noe annet. Det endte med at jeg ringte min x... bare for å få pratet med noen. Hun hjalp meg litt på veien til å se ting litt anderledes enn jeg selv så på det. At enkelte ting jeg tenkte bare var teit og at jeg burde være glad hun valgte meg, det hviste jo at jeg kom fremfor han mente hun.

Vi har iallefall pratet ut, og vi skal fortsette. Hun har gitt ham beskjed om at han ikke skal kontakte henne mer, og hun har lovet meg at hun ikke blir å kontakte ham eller svare hvis han skulle gjøre det. Jeg velger å stole på henne, og tro at det er meg hun vil ha. Jeg vet jo selv hvordan det kan være når følelsene sliter i deg. Hun har såret meg dypt, men jeg tror jeg kan tilgi henne etterhvert, jeg klarer liksom ikke bare svelge alt på en gang og "greit". Det må fordøyes. Vi har vært sammens hver eneste dag siden vi ble sammens, men nå blir det pga av familie greier 1 uke til vi sees. Vi har vel noe å tenke på begge to, og jeg tror det passer bra at vi får litt tid fra hverandre. Så regner jeg med, at når jeg henter henne på flyplassen om en uke, så vil jeg skjønne hvem hun har savnet og tenkt på og hvem hun ikke savner...

Takk til alle som har giddet å lese de lange innleggene mine og svart på dem. Det setter jeg pris på

Saken med eks-kjærester og avsluttede langvarige forhold er gjerne at de setter litt flere spor enn man ønsker, det er ihvertfall min erfaring. De aller fleste har følelser for eksen sin (jeg har ihvertfall det... for noen er følelsene positive, for andre er de nagative, men følelsene er der), men jeg synes det er sterke ord å si at man elsker eksen sin etter 2 år... men det er selvfølgelig kjæresten din som må stå for de ordene.

Jeg har vært i en lignende situasjon som henne, og jeg vet at det ikke alltid er så lett å bearbeide følelsene når man har blitt såret av en person som har stått en så nært. Du fortjener likevel at hun gjør et valg, og satser hun på deg, så må det være helhjertet. Når hun har innrømmet følelser for ham bør hun ha forståelse for at du ikke aksepterer at de har kontakt, og utfra det hun skriver bør hun velge deg. Og følelsene bør gå over etter en tid, det gjør de for de fleste. Det innebærer derimot ikke at forholdet ikke har satt sine spor, og reaksjoner som har sin opprinnelse i deres fortid kan fortsatt dukke opp, f.eks. når man drikker. Da må du gi henne rom for å bearbeide det, og være en støtte for henne...

Jeg synes egentlig det første svaret til Solveig Vennesland var ganske godt... jeg tror nemlig at forhold til ekser ikke egentlig dreier seg om følelsene i seg selv, men at man ikke er ferdig med å bearbeide de følelsene man har hatt. Så stol på henne når hun sier at det er deg hun elsker... mest sannsynlig er det en helt annen type følelser hun har for eksen sin, og når hun deler de med deg stoler hun ihvertfall på deg. Vær glad for det og bygg videre på den prosessen dere nå har startet...