Prostitusjon i ekteskapet

[Gjest Forundret venn]

Har ei venninne som er åpen og ærlig overfor meg om hennes sex med sin mann.

Hun elsker ikke denne mannen lenger og føler overhodet ikke noen tiltrekning til ham. Eneste grunnen til at hun holder sammen med ham er at hun er redd for hvordan han kommer til å ta et brudd mellom dem. Og enda viktigere for henne er de 2 barna på 3 og 5 år. Hun vil ikke ødelegge forholdet deres til faren og seg selv. Og så ser hun den sosiale "statusen" hun har. Mener at alle venner forventer at de er lykkelige og skal holde sammen.

Hun var 17 år når hun ble forlovet med ham. Han er 10 år eldre enn henne. Hun er nå passert 30 år, og føler at de har vokst fra hverandre.

Hun har aldri hatt sex med noen andre enn ham. Hun har aldri hatt orgasme i lag med ham. Bare ved onani har hun klart å få til det. Hun har aldri simulert orgasme, så han er fullstendig klar over det.

Føler at når hun forteller noe blir det ikke registrert, og ikke tatt hensyn til. Kort forspill og kjør på. Ikke følger han med på hennes ansiktsuttrykk og signaler. Klarer ikke å se hva hun vil.

Hun har også problemer med å fortelle hva hun ønsker, og har prøvd en gang å hjelpe seg selv i akten, etter oppfordring fra meg. Dette syntes hun var så flaut at hun måtte bare slutte.

(Når en følger med på henne er det lett å se hva hun liker og ikke.)

Men hun føler seg forpliktet til å ha sex med ham av og til. Men prøver det beste hun kan til enten å legge seg før ham eller etter ham.

Til tider føler hun ubehag og smerter som han ikke legger merke til (eller bryr seg om?).

Spørsmålet mitt blir derfor: Er det vanlig at kvinner føler seg forpliktet til å ha sex med mannen?

Hjelp meg til å forstå dere kvinner. Og som en siste oppfordring, snakk med hverandre før problemene blir så store at dere ikke kan det. Bagateller blir til slutt store. Og ikke føl dere forpliktet til sex hvis dere bare føler ubehag. Vi menn har også ansvar i å følge med hva dere liker.

[morsan]

Man kan si mangt om denne kvinenns forhold til sin mann, men jeg synes overskriften din var fryktelig drøy.

[trissie]

Jeg synes det er veldig drøyt, som morsan skriver, å kalle det prostitusjon i ekteskapet.

Og jeg stiller spørsmål ved at hun forteller slikt til deg, en venn?

Det kaller jeg sosialprostitusjon og utlevering av partneren!

Jeg har faktisk veldig liten sympati med de som gjør dette MOT partneren i stedet for å kommunisere MED han om sine savn og samlivet.

Siden jeg har vært i denne situasjonen selv og kjenner igjen tendensen, har jeg en liten mistanke om et fortrolig forhold på si her... med deg?

Hvorfor ellers skulle du overse det egentlige problemet?

Kommunikasjon!

Hvorfor ikke utfordre henne til å gjøre noe med sin egen situasjon og forhold i stedet for å kalle det prostitusjon?

[Speak]

Har hatt mye sex uten å ha lyst. Det ble en balansegang. Han var mye "bedre å ha i hus" noen dager etter sex, og da vurderte jeg at det var en gode for meg i etterkant.

Men det virker ikke i lengden.

Jeg fortalte han at jeg ikke satt pris på sex osv., men vet jo ikke selv hva som skal til for at jeg skal ha det bra. Så jeg kan ikke lære han opp:-(

[Lillemus]

Å kalle det prostitusjon i ekteskapet er vel litt drøyt, hun kan jo utmerket godt si nei. Jo, det mener jeg hun kan. Så lenge hun ikke sier stopp så kommer han vel til å fortsette og tro at det er sånn rimelig greit for henne i det minste - "hun sa jo aldri noe!". Dette må hun faktisk ta ansvar for selv etter min mening.

Kjæresten min og jeg har sex ofte, men er det en gang eller to at en av oss tar initiativ og den andre ikke har lyst så er det ikke noe problem å si nei - ingen sure miner av den grunn. Heldigvis.

[willow]

Ofte er det ikke like enkelt å si nei. Man vil jo være god mot partneren sin, og noen ganger ønsker man at akkurat den gangen skal være den gangen der det plutselig blir godt likevel. Jeg forstår det slik som din venninne er altfor redd, og det høres ut som hun enten må ut av forholdet eller søke å bli mer ærlig i det. Om ikke ødelegger hun både seg selv og ham.

[Bookworm]

Jeg synes det er veldig drøyt, som morsan skriver, å kalle det prostitusjon i ekteskapet.

Og jeg stiller spørsmål ved at hun forteller slikt til deg, en venn?

Det kaller jeg sosialprostitusjon og utlevering av partneren!

Jeg har faktisk veldig liten sympati med de som gjør dette MOT partneren i stedet for å kommunisere MED han om sine savn og samlivet.

Siden jeg har vært i denne situasjonen selv og kjenner igjen tendensen, har jeg en liten mistanke om et fortrolig forhold på si her... med deg?

Hvorfor ellers skulle du overse det egentlige problemet?

Kommunikasjon!

Hvorfor ikke utfordre henne til å gjøre noe med sin egen situasjon og forhold i stedet for å kalle det prostitusjon?

Hehe, jeg tenkte akkurat det samme som deg... spesielt siden det ble skrevet i innlegget "man ser veldig godt på henne hva hun liker og ikke"... Hvordan kan "forundret venn" vite dette - hun kan si det, men det er jo tross alt bare noe hun tror.... Litt ugler i mosen her, kanskje?

[Lillemus]

Ofte er det ikke like enkelt å si nei. Man vil jo være god mot partneren sin, og noen ganger ønsker man at akkurat den gangen skal være den gangen der det plutselig blir godt likevel. Jeg forstår det slik som din venninne er altfor redd, og det høres ut som hun enten må ut av forholdet eller søke å bli mer ærlig i det. Om ikke ødelegger hun både seg selv og ham.

"Ofte er det ikke like enkelt å si nei."

Jeg forventer faktisk av min partner at om jeg foreslår noe han ikke vil (enten i sengen eller utenfor) så sier han nei. Jeg oppdaget nemlig en gang at han opptil flere ganger hadde presset seg selv til noe (i sengen) som han egentlig ikke likte og da sa jeg at han måtte si fra, ikke presse seg selv på den måten og han lovte at han skulle gjøre det heretter. Vi er tross alt voksne begge to!

[Babette]

Forundret elsker, kanskje?

[willow]

"Ofte er det ikke like enkelt å si nei."

Jeg forventer faktisk av min partner at om jeg foreslår noe han ikke vil (enten i sengen eller utenfor) så sier han nei. Jeg oppdaget nemlig en gang at han opptil flere ganger hadde presset seg selv til noe (i sengen) som han egentlig ikke likte og da sa jeg at han måtte si fra, ikke presse seg selv på den måten og han lovte at han skulle gjøre det heretter. Vi er tross alt voksne begge to!

Det er nok det ideele, men det finnes en del mennesker som går mer på akkord med seg selv/vil gjøre det for partneren. Eller ja: er redde. Det er bra du og din partner ikke er slik.

[Gjest mrs Bing]

"Spørsmålet mitt blir derfor: Er det vanlig at kvinner føler seg forpliktet til å ha sex med mannen?"

-Jeg håper det ikke er vanlig, jeg gjør det ikke (føler meg forpliktet altså). Men begge ektefeller føler vel et visst ansvar for at sexlivet fungerer, så det er sikkert mange som har en del "halvgod"sex innimellom, men håp om at det skal ta seg opp. Hun må ta ansvar for sitt eget sexliv, sitt eget ekteskap og sin egen ektefelle ved ikke å utlevere ham slik hun gjør! Din venninnne burde definitivt snakke med sin mann om dette, og ikke deg! Hvis dere har et forhold, er det klart hun framstiller sexlivet med mannen sin som dårlig, og at hun bare har sex med ham fordi hun føler seg "forpliktet". Antageligvis har de det helt ok.

[Gjest Phenomena]

Jeg hadde det sånn som din venninne beskriver med min eks. Han gjorde det han syntes at jeg skulle like og ga blaffen i hvordan jeg hadde det. Jeg prøvde alle triksene, en flaske vin først for å slappe av, legge meg før ham, etter ham, mensen ti dager per måned... You name it.

Til slutt fant jeg en mann som så meg, og ikke bare speilet seg selv i meg. Da kom orgasmene også - men altså med en annen mann da.

[nanny911]

Tja, hvem er det egentlig som utnytter hvem i dette ekteskapet. Han får sex, noe han vel har lov å regne med i et ekteskap, eller?

Hun får sosial status osv, som hun tydeligvis setter pris på?

Jeg tror han er den som blir mest snytt her, hvis hun ikke har fortalt ham at hun ikke elsker ham!

Hvis hun prostituerer seg, er det ihvertfall ikke snakk om tvang, hun selger kroppen sin for å opprettholde fasaden og slippe å konfrontere sin mann og resten av verden med at hun ikke elsker ham.

[en mann]

Jeg synes det er veldig drøyt, som morsan skriver, å kalle det prostitusjon i ekteskapet.

Og jeg stiller spørsmål ved at hun forteller slikt til deg, en venn?

Det kaller jeg sosialprostitusjon og utlevering av partneren!

Jeg har faktisk veldig liten sympati med de som gjør dette MOT partneren i stedet for å kommunisere MED han om sine savn og samlivet.

Siden jeg har vært i denne situasjonen selv og kjenner igjen tendensen, har jeg en liten mistanke om et fortrolig forhold på si her... med deg?

Hvorfor ellers skulle du overse det egentlige problemet?

Kommunikasjon!

Hvorfor ikke utfordre henne til å gjøre noe med sin egen situasjon og forhold i stedet for å kalle det prostitusjon?

Veldig bra trissie! :-)

[en mann]

Man kan bli temmelig oppgitt av å lese sånt.

Hun må lære seg å si fra om behovet sitt på en skikkelig måte, hvis mannen hennes skal klare å ta mensyn til det. I et ekteskap må begge gi så det virkelig holder, skal man få det bra. Sånne halvhjerta greier ender bare med langsom kveling av kjærlighet. Å baksnakke ektemann hvordan han er i senga, finner jeg høyst usmakelig!

[trissie]

Veldig bra trissie! :-)

Takk *o* det varmet!

[Gjest voldtekt]

Tror dette er ganske utbredt. Tenk bare på hvor store mørketall det er når det gjelder voldtekt i hjemmet. Det er ikke alle kvinner som er like glad i sex. Noen av oss er bundet av fortiden. Før skulle jo ikke kvinner ha nytelse.