Gå til innhold

Utroskap - kan man etablere tillit etter 7 måneder med løgn.


Gjest Bedratt til gangs
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest Bedratt til gangs

Jeg har vært sammen med min kone som nå er 38 år siden 1987. Vi har etter min mening alltid vært lykkelige, og har vært privilegrte med god økonomi (det er jeg som har besørget). Vi har to barn på 11 og snart 14 år. Min kone har slitt med dårlig selvfølelse, og jeg har hele vårt samliv backet henne opp for å få henne til å få større tro på seg selv. Ved årsskiftet 05/06 skiftet hun jobb. Etter 6 måneder i jobben var utroskapet et faktum. Jeg hadde mistanke om at noe var galt allerede tidlig høst 2006, så jeg besillte en spesifisert telefonregning for hennes mobil. Ut fra den kan jeg lese at det har vært ekstremt intens kontakt. opptil 15 SMS og telefoner daglig. Hun har altså ligget i vår seng og ventet på at jeg har falt i søvn, for så å sende meldinger. Og fortsatt når hun har stått opp før meg for å lufte hunden. Når vi har vært på familesamlinger, begravelser og jubileer ferier i inn.- og utland har det også vært kontakt. Dette oppdaget jeg den 22 desember , så det var en lite hyggelig julegave. Hun nektet selvfølgelig for at det var noe annet enn enn flørt, men tilsto senere at det var mere. Hun har ikke fortalt allt- det vet jeg, og jeg vet egentlig nok. Forutsetningen for å forsøke å fortsette fra min side var at hun sa opp jobben - brøt all kontakt med han og selvfølgelig aldri deltok på arrangementer hvor han er tilstede. Dette aksepterte hun og skal begynne i ny jobb i august. hennes nåværende sjef arrangerte det slik at hun ikke omgås min "rival" på jobben. Jeg har en jobb med mye reisevirksomhet, og under en tur i Finland i mars var hun ute med sine kvinnelig kolleger. Når de skilte lag på kvelden dro hun på jobben hvor hun viste han var. Dette fant jeg ut av da jeg forlangte å passordet til en ny hemmleig mailadresse hun hadde opprettet. Der kunne jeg lese. " Jeg aksepterer ditt valg, men jog oppnåde bare å bli enda mere forelsket, Håper jeg allikevel kan være en liten del av livet ditt. Kontakt meg på denne superhemmlige mailen som jeg bare skal åpne når jeg helt alene hjemme. " Jeg leser ikke dette som noe annet enn at hun ønsker å fortsette med løgnene og å bedra meg, og føler ikke at jeg kjenner igjen den personen jeg har delt livet med. Min holdning i livet har vært null toleranse overfor utroskap i mitt liv, og hun har i grunnen hatt samme holdning trodde jeg. Dette selv om jeg ikke dømmer andre, da hver og en får ta ansvar for seg og sine handlinger og lyster. Når jeg selv blir ramt reagerer jeg annerledes enn jeg forutsetningsvis skulle jeg prøver å forsone meg med det. samtidig føler jeg at jeg deler livet med en som har helt andre verdier enn meg, og er usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg har gode dager og kanskje uker, men så skylder det en bølge innover meg som sier at dette kan uansett ikke vare, jeg blir nok ikke gammel med henne allikevel - det er bedre at det ender her og nå. Jeg elsker henne, selv omjeg vet at hun ikke får den plass og den tillit hun har hatt i mitt liv i frem tiden. Fortsetter jeg fordi jeg ønsker det, eller fortsetter jeg forholdet på grunn av barna - jeg vet ikke. Er jeg en feig blåøyd dust som ikke er sterk nok til å gjøre det slutt, og som håper at alt går over? - jeg føler meg av til slik. Jeg har forelsått å gå til familierådgiver for å få en tredjeperson til å reise alle de vanskelig spørsmålene,,og tvinge oss til å besvare dem. Dette er hun også skepstisk til, noe jeg stiller meg undrende til. Min situasjon er sikkert ikke unik, selv om jeg føler det slik. Men den er for meg veldig vanskelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Babette

Det går an å finne sammen igjen og etablere tillit etter utroskap. Men det fordrer at den som er utro legger seg helt flat og viser på alle måter at hun angrer og ber om en ny sjanse.

Jeg leser ingenting om dette i innlegget ditt. Og det er du som har presset på i forhold til å distansere henne fra elskeren, ikke hun. Hun gjør som du sier, men det virker ikke som om hun har tatt et endelig oppgjør med seg selv.

Det kan også virke som om hun fortsatt er forelsket i den andre.

Så jeg beklager - men dette ser ut til å være vanskelig å reparere. Og da særlig fordi hun ikke viser den nødvendige viljen og innsatsen til å gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest mitt råd

Det er nok lett å bli tatt som en selvfølge etter 20 års ekteskap der mye går på rutine og forutsigbarhet. I tillegg nærmer hun seg også førtiårskrisen. En forelskelse vil alltid gå over så gi henne tid hvis du ønsker å kjempe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fineline

Du stoler i hvert fall ikke på henne når du bestiller for deg utskrift av hennes privat tlf., og siden presser henne til å gi deg et hemmelig passord.

Hun er ikke din eiendom selvom du har besørget for god økonomi. Hun er et menneske med selvstendige følelser og hvis du elsker henne og vil ha henne så gir du henne tid. Det ser ikke ut som du har den tiden. Det ser heller ikke ut som du har gått noe særlig i deg selv. Utroskap er for deg uakseptabelt og det trodde du var for henne også. Er det mer som du tror og ikke vet om henne?

Utroskap er ofte uakseptabel til en forelsker seg. Da viker fornuften. Forelskelse og kjærlighet er ikke den samme følelsen. Din kone har nok savnet en del i ekteskapet, og det kan godt hende at du har gjort det også. Hun har forelsket seg, men ikke gjort opp for seg hvem hun egentlig elsker.

Dere bør søke hjelp,og finne en vei sammen hvor dere er enige. Ikke bare at du stiller noen ultimatum. Jeg grøsser litt når jeg leser innlegget ditt for det minner meg om min egen skilsmisse. Du lyder som min eksmann som var den minst selvsikre mannen som finnes,men prøvde å vise seg som en Mann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

petter smart

Du stoler i hvert fall ikke på henne når du bestiller for deg utskrift av hennes privat tlf., og siden presser henne til å gi deg et hemmelig passord.

Hun er ikke din eiendom selvom du har besørget for god økonomi. Hun er et menneske med selvstendige følelser og hvis du elsker henne og vil ha henne så gir du henne tid. Det ser ikke ut som du har den tiden. Det ser heller ikke ut som du har gått noe særlig i deg selv. Utroskap er for deg uakseptabelt og det trodde du var for henne også. Er det mer som du tror og ikke vet om henne?

Utroskap er ofte uakseptabel til en forelsker seg. Da viker fornuften. Forelskelse og kjærlighet er ikke den samme følelsen. Din kone har nok savnet en del i ekteskapet, og det kan godt hende at du har gjort det også. Hun har forelsket seg, men ikke gjort opp for seg hvem hun egentlig elsker.

Dere bør søke hjelp,og finne en vei sammen hvor dere er enige. Ikke bare at du stiller noen ultimatum. Jeg grøsser litt når jeg leser innlegget ditt for det minner meg om min egen skilsmisse. Du lyder som min eksmann som var den minst selvsikre mannen som finnes,men prøvde å vise seg som en Mann.

Og jeg grøsser når jeg leser innlegget ditt. Snakk om mangel på empati.

Du prøver å skyve ansvaret for hennes utroskap over på han. Du overser glatt at hun verken innrømmet utroskapet eller la seg flat eller prøvde å redde forholdet. Alt er tydeligvis hans feil.

Når hun ikke legger seg flat og bryter all kontakt++ så er det vel ikke så rart at han stiller ultimatum?!

Det er alltid den som er utro som har ansvaret. Føler en at en mangler noe i forholdet får en fortelle om dette og prøve å løse problemene. Evt får en bryte ut. Å gå bak ryggen på den andre er aldri akseptabelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trissie

Du stoler i hvert fall ikke på henne når du bestiller for deg utskrift av hennes privat tlf., og siden presser henne til å gi deg et hemmelig passord.

Hun er ikke din eiendom selvom du har besørget for god økonomi. Hun er et menneske med selvstendige følelser og hvis du elsker henne og vil ha henne så gir du henne tid. Det ser ikke ut som du har den tiden. Det ser heller ikke ut som du har gått noe særlig i deg selv. Utroskap er for deg uakseptabelt og det trodde du var for henne også. Er det mer som du tror og ikke vet om henne?

Utroskap er ofte uakseptabel til en forelsker seg. Da viker fornuften. Forelskelse og kjærlighet er ikke den samme følelsen. Din kone har nok savnet en del i ekteskapet, og det kan godt hende at du har gjort det også. Hun har forelsket seg, men ikke gjort opp for seg hvem hun egentlig elsker.

Dere bør søke hjelp,og finne en vei sammen hvor dere er enige. Ikke bare at du stiller noen ultimatum. Jeg grøsser litt når jeg leser innlegget ditt for det minner meg om min egen skilsmisse. Du lyder som min eksmann som var den minst selvsikre mannen som finnes,men prøvde å vise seg som en Mann.

Ja dette var kreativt...

Jeg forstår faktisk ikke hvorfor du grøsser, eller hvordan du har oppfattet innlegget.

Det er meget stor forskjell på å kontrollere noe ETTER at mistanke er vekket, og på det å kontrollere uten grunn.

Så hvis du lurer, ja jeg veit hva jeg snakker om!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

frosken

Og jeg grøsser når jeg leser innlegget ditt. Snakk om mangel på empati.

Du prøver å skyve ansvaret for hennes utroskap over på han. Du overser glatt at hun verken innrømmet utroskapet eller la seg flat eller prøvde å redde forholdet. Alt er tydeligvis hans feil.

Når hun ikke legger seg flat og bryter all kontakt++ så er det vel ikke så rart at han stiller ultimatum?!

Det er alltid den som er utro som har ansvaret. Føler en at en mangler noe i forholdet får en fortelle om dette og prøve å løse problemene. Evt får en bryte ut. Å gå bak ryggen på den andre er aldri akseptabelt.

Enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fineline

Ja dette var kreativt...

Jeg forstår faktisk ikke hvorfor du grøsser, eller hvordan du har oppfattet innlegget.

Det er meget stor forskjell på å kontrollere noe ETTER at mistanke er vekket, og på det å kontrollere uten grunn.

Så hvis du lurer, ja jeg veit hva jeg snakker om!

Jeg har vært der selv også, og derfor snakker jeg og grøsser ut fra egen erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fineline

Og jeg grøsser når jeg leser innlegget ditt. Snakk om mangel på empati.

Du prøver å skyve ansvaret for hennes utroskap over på han. Du overser glatt at hun verken innrømmet utroskapet eller la seg flat eller prøvde å redde forholdet. Alt er tydeligvis hans feil.

Når hun ikke legger seg flat og bryter all kontakt++ så er det vel ikke så rart at han stiller ultimatum?!

Det er alltid den som er utro som har ansvaret. Føler en at en mangler noe i forholdet får en fortelle om dette og prøve å løse problemene. Evt får en bryte ut. Å gå bak ryggen på den andre er aldri akseptabelt.

Jeg skyver ikke ansvaret overpå noen. Det er aldri noen som har ansvar for at ekteskap ikke fungerer.

Jeg grøsser fordi innlegget ga meg minner om min private krise. Ikke pga. innleggskriver. Å synes synd på han alene gjør jeg ikke. Han skriver ut fra sin virkelighet, det mangler hennes.

Jeg støtter ikke utroskap, men jeg disktuerer den ikke noe særlig heller i mine innlegg. Utroskap er og har vært i alle aldre et resultat av at mennesker har alltid hatt følelser. Å fordømme følelser har vært gjort av religiøse ledere bl.a. for å kontrollere. At kvinner blir dømt hardere for utroskap er et faktum og har vært det lenge. Bare se på Iran og flere land.

Jeg prøver å la være å fordømme andre mennesker som jeg ikke har sett eller hørt. Hvorfor skulle jeg det.

Hvorvidt du dømmer meg for mangel på empati spiller ingen rolle. Hva er empati? Har du definisjonen klar? I dette tilfelle å ta standpunkt med den ene mot den andre? Slik forklares ikke empati i faglitteraturen. Enda mindre at empati er å være enig med mengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fineline

Var mannen din utro?

Jeg har ikke lyst å diskutere detaljene i min skilsmisse, men jeg grøsset pga. min egen erfaring ikke pga. innleggskriver. Jeg beklager hvis det ble misforstått.

Jeg har vært skilt en god del år og har møtt mange igjennom tiden som sliter i ekteskapet. Det har alltid vært slik. Før i tiden så var det ikke mulig å gå sin vei. Nå er det mulig for oss i den vestlige verden. Ikke er jeg nødvendigvis sikker på at vi er lykkeligere av den grunn.

Å bli forelsket i en annen og miste fornuften er utrolig vanlig. Det gjelder både menn og kvinner. Å tenke logisk og klart går ikke, men redsel for straff eller konsekvenser kan styre handlinger.

Jeg er ikke ferdig med alle såre følelser etter skilsmissen, og blir det nok aldri. Årene har mildnet smerten og erfaring har lært meg å la være å dømme. Å kontrollere andres mennesker tlf. eller email er forståelig handling, men ikke god for noen. Det sliter ut alle og bygger ikke opp noe positivt.

Et innlegg blir skrevet i en følelsesmessig tilstand der og da. Det har jeg full forståelse for. Derfor har vi dol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jeg har klart meg gjennom utroskap...

Det går an å finne sammen igjen og etablere tillit etter utroskap. Men det fordrer at den som er utro legger seg helt flat og viser på alle måter at hun angrer og ber om en ny sjanse.

Jeg leser ingenting om dette i innlegget ditt. Og det er du som har presset på i forhold til å distansere henne fra elskeren, ikke hun. Hun gjør som du sier, men det virker ikke som om hun har tatt et endelig oppgjør med seg selv.

Det kan også virke som om hun fortsatt er forelsket i den andre.

Så jeg beklager - men dette ser ut til å være vanskelig å reparere. Og da særlig fordi hun ikke viser den nødvendige viljen og innsatsen til å gjøre det.

Enig med deg Babette. Utroskap kan rettes på, og samlivet kan faktisk bli bedre enn før, men enn hvis innrømmelse fra kvinnen i dette tilfelle må han faktisk få- Det er helt klart at hun ikke har bestemt seg for hvem hun vil dele resten av livet med. Sannsynligvis blir det ingen av de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

trissie

Jeg har ikke lyst å diskutere detaljene i min skilsmisse, men jeg grøsset pga. min egen erfaring ikke pga. innleggskriver. Jeg beklager hvis det ble misforstått.

Jeg har vært skilt en god del år og har møtt mange igjennom tiden som sliter i ekteskapet. Det har alltid vært slik. Før i tiden så var det ikke mulig å gå sin vei. Nå er det mulig for oss i den vestlige verden. Ikke er jeg nødvendigvis sikker på at vi er lykkeligere av den grunn.

Å bli forelsket i en annen og miste fornuften er utrolig vanlig. Det gjelder både menn og kvinner. Å tenke logisk og klart går ikke, men redsel for straff eller konsekvenser kan styre handlinger.

Jeg er ikke ferdig med alle såre følelser etter skilsmissen, og blir det nok aldri. Årene har mildnet smerten og erfaring har lært meg å la være å dømme. Å kontrollere andres mennesker tlf. eller email er forståelig handling, men ikke god for noen. Det sliter ut alle og bygger ikke opp noe positivt.

Et innlegg blir skrevet i en følelsesmessig tilstand der og da. Det har jeg full forståelse for. Derfor har vi dol.

Mitt poeng og utgangspunkt er det motsatte av ditt!

For det første, jeg var den utro parten, og jeg valgte å være mer nøye med å analysere hvem jeg var og hvilke valg jeg gjorde enn å forsvare meg.

Det betyr også at jeg etterhvert har fått et helt annet syn på min manns reaksjoner. Derfor velger jeg også å imøtegå slike reaksjoner som jeg mener er årsak til mye elendighet i parforhold. Mye mer enn kontrollerende menn!

Det er rett og slett sjølbedrag å tro at vi ikke kan styre følelser.

"La følelsene seire", sier mange og misunner de som endelig har opplevd sitring i kroppen av spenning av oppmerksomhet :-) Det MÅ jo være noe ekte og bra, ikke sant? Og vi tenker på den "kjedelige" karen vi har hjemme. Svak og lite selvtillit, frastøtende...?.

Har du noen gang hørt om noen som har blitt evig lykkelig av å la følelsene seire?

Hva vil skje dersom man lar seg styre av fristelse?

Hva vil skje dersom man ikke bearbeider sorg, bitterhet eller skuffelse?

Det er jo kun de som forstår å ta kontroll over følelsene, som klarer å bearbeide eller bevisst skape/pleie følelser som blir hele mennesker.

Og kanskje klarer å se hvem mannen egentlig var også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

m67

Hmmm mye av dette er som om jeg skulle skrevet det selv. Historien ligner delvis. Jeg har mye av de samme tankene som deg om dette vil vare eller ikke. Livet går opp og ned enda det er to år siden. Ønsker du å utveksle tanker så gjør jeg gjerne det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

m67

Hmmm mye av dette er som om jeg skulle skrevet det selv. Historien ligner delvis. Jeg har mye av de samme tankene som deg om dette vil vare eller ikke. Livet går opp og ned enda det er to år siden. Ønsker du å utveksle tanker så gjør jeg gjerne det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

m67

Du stoler i hvert fall ikke på henne når du bestiller for deg utskrift av hennes privat tlf., og siden presser henne til å gi deg et hemmelig passord.

Hun er ikke din eiendom selvom du har besørget for god økonomi. Hun er et menneske med selvstendige følelser og hvis du elsker henne og vil ha henne så gir du henne tid. Det ser ikke ut som du har den tiden. Det ser heller ikke ut som du har gått noe særlig i deg selv. Utroskap er for deg uakseptabelt og det trodde du var for henne også. Er det mer som du tror og ikke vet om henne?

Utroskap er ofte uakseptabel til en forelsker seg. Da viker fornuften. Forelskelse og kjærlighet er ikke den samme følelsen. Din kone har nok savnet en del i ekteskapet, og det kan godt hende at du har gjort det også. Hun har forelsket seg, men ikke gjort opp for seg hvem hun egentlig elsker.

Dere bør søke hjelp,og finne en vei sammen hvor dere er enige. Ikke bare at du stiller noen ultimatum. Jeg grøsser litt når jeg leser innlegget ditt for det minner meg om min egen skilsmisse. Du lyder som min eksmann som var den minst selvsikre mannen som finnes,men prøvde å vise seg som en Mann.

Hmm dette ligner litt på både hva jeg har opplevd og mine tanker rundt det hele. Om du vil utveskle tanker og erfaringer gjør jeg gjerne det. Ikke minst for min egen del.

[email protected]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fineline

Mitt poeng og utgangspunkt er det motsatte av ditt!

For det første, jeg var den utro parten, og jeg valgte å være mer nøye med å analysere hvem jeg var og hvilke valg jeg gjorde enn å forsvare meg.

Det betyr også at jeg etterhvert har fått et helt annet syn på min manns reaksjoner. Derfor velger jeg også å imøtegå slike reaksjoner som jeg mener er årsak til mye elendighet i parforhold. Mye mer enn kontrollerende menn!

Det er rett og slett sjølbedrag å tro at vi ikke kan styre følelser.

"La følelsene seire", sier mange og misunner de som endelig har opplevd sitring i kroppen av spenning av oppmerksomhet :-) Det MÅ jo være noe ekte og bra, ikke sant? Og vi tenker på den "kjedelige" karen vi har hjemme. Svak og lite selvtillit, frastøtende...?.

Har du noen gang hørt om noen som har blitt evig lykkelig av å la følelsene seire?

Hva vil skje dersom man lar seg styre av fristelse?

Hva vil skje dersom man ikke bearbeider sorg, bitterhet eller skuffelse?

Det er jo kun de som forstår å ta kontroll over følelsene, som klarer å bearbeide eller bevisst skape/pleie følelser som blir hele mennesker.

Og kanskje klarer å se hvem mannen egentlig var også?

Jeg har vært en utro part, og etter skilsmissen har jeg vært sammen med en gift mann. Jeg har erfaring i det vide og brede med utroskap, tilgivelse, prøve og feile.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fineline

Hmm dette ligner litt på både hva jeg har opplevd og mine tanker rundt det hele. Om du vil utveskle tanker og erfaringer gjør jeg gjerne det. Ikke minst for min egen del.

[email protected]

Jeg skal skrive til deg når jeg får opprettet en anonym emailadresse. Jeg er forsiktig med å gi opp min riktige identitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fineline

Hmm dette ligner litt på både hva jeg har opplevd og mine tanker rundt det hele. Om du vil utveskle tanker og erfaringer gjør jeg gjerne det. Ikke minst for min egen del.

[email protected]

Du skulle sikkert ikke skrive til meg. Jeg forsto det etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest ikke nu

Jeg har vært en utro part, og etter skilsmissen har jeg vært sammen med en gift mann. Jeg har erfaring i det vide og brede med utroskap, tilgivelse, prøve og feile.

Siden du har erfaring fra egen skilsmisse skulle man da tro at du ungikk å gå inn i et forhold til en gift mann...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...