Hjelp!

[Aramir]

Jeg driver å trapper ned medisiner; risperdal, litionit og lamictal. Jeg har allerede gått av risperdal uten problemer. Nå er jeg i gang med litium og begynner å bli redd. Jeg føler at jeg er i ferd med å synke ned til et sted jeg ikke vil være (ikke depresjon). Jeg begynner å få panikk. Skyldes dette at jeg trapper ned eller at jeg allerede er på vei inn i en altfor kjent tilstand? Jeg begynner virkelig å hetta her! Jeg vet jo at jeg bare kan begynne igjen men så vil jeg så gjerne få avkreftet diagnosen bipolar.

Jeg har i hvert fall bestemt meg for en del ting: ikke noe alkohol, mosjonere hver dag, holde huset ryddig slik at det blir hyggelig å være der, kun se komedier, dra ut på byen for å se på andre mennesker og minne meg selv på at jeg ikke er den eneste med problemer her i verden. Det er alltid bra å gjøre oppløftende ting.

Det er skremmende å være inni denne boblen. Jeg lurer på om jeg skal holde ut og forsette nedtrappingen eller krype til korset og starte igjen.

Det hjalp faktisk å skrive dette. Kanskje jeg kan skrive det hele av meg.

[Gjest xbellax]

er det viktigere å få avkreftet diagnosen enn å unngå en evt depresjon igjen? trapper du ned ved hjelp av lege, og hva sier vedkommende til dette?

[Orio]

Hva med et tredje alternativ; du fortsetter med de medisinene du tar i dag, uten å trappe ned mer. Hvis det går greit, kan du begynne på nedtrappingen igjen, går det ikke greit har du forhåpentlig oppdaget det før du blir alt for dårlig.

[Aramir]

Hva med et tredje alternativ; du fortsetter med de medisinene du tar i dag, uten å trappe ned mer. Hvis det går greit, kan du begynne på nedtrappingen igjen, går det ikke greit har du forhåpentlig oppdaget det før du blir alt for dårlig.

Det var et godt forslag. Takk!

[Aramir]

er det viktigere å få avkreftet diagnosen enn å unngå en evt depresjon igjen? trapper du ned ved hjelp av lege, og hva sier vedkommende til dette?

Psykiateren min sier at jeg bare må begynne igjen hvis jeg føler at det blir for hardt. Kanskje det bare er dumt å pine seg. Jeg vet ikke

[Gjest bipolarII...jeg visst]

¨Så det du sier er egentlig at du totalseponerer for å bevise at du ikke har en affektiv lidelelse? Når du allerede nå under begynnende nedtrapning av stemningsstabiliserende merker at du er på vei nedover, sier det seg vel selv at denne nedtrappingen ikke er spesielt smart. At du føler det slik, bekrefter vel snarere tilbakevendene depresjoner hos deg.

Kanskje du heller skal konsentere deg om å slå deg til ro med diagnosen? Om du mener diagnosen du har fått er feil fordi du aldri er mer "høyt oppe" enn normalt, kan du være unipolar med bare nedoversvingninger og gjentatte depressive episoder.

[Orio]

Det var et godt forslag. Takk!

Da har jeg kanskje vært til nytte for et annet menneske i dag? Ikke verst.

[Gjest Majja Kr.]

hvorfor vil du så gjerne få avkreftet diagnosen? Det er ingen skam å ha bipolar lidelse. Be proud of yourself!

Tror du bør være svært nøye på å legge deg, sovne og stå opp til samme tid hver eneste dag om du skal ha håp for å klare deg uten meds. Ikke drikke alkohol...

lykke til...

[Aramir]

hvorfor vil du så gjerne få avkreftet diagnosen? Det er ingen skam å ha bipolar lidelse. Be proud of yourself!

Tror du bør være svært nøye på å legge deg, sovne og stå opp til samme tid hver eneste dag om du skal ha håp for å klare deg uten meds. Ikke drikke alkohol...

lykke til...

Jeg tror vel rett og slett at psykiateren kan ta feil. At hvis jeg bare gjør de rette tingene og tenker de rette tankene så vil problemene mine løse seg. Nå er det akkurat det jeg har gjort tidligere uten suksess, men allikevel.... Jeg tenker også at hvis jeg nå skulle komme til å skyte opp eller ramle ned, så vil jeg kunne slå meg til ro med diagnosen.

Uansett, det har vært godt å få luftet dette her inne.

[Gjest Majja Kr.]

Jeg tror vel rett og slett at psykiateren kan ta feil. At hvis jeg bare gjør de rette tingene og tenker de rette tankene så vil problemene mine løse seg. Nå er det akkurat det jeg har gjort tidligere uten suksess, men allikevel.... Jeg tenker også at hvis jeg nå skulle komme til å skyte opp eller ramle ned, så vil jeg kunne slå meg til ro med diagnosen.

Uansett, det har vært godt å få luftet dette her inne.

Vi må liksom teste det ut en siste gang:)

[Gjest bipolarII...jeg visst]

Jeg tror vel rett og slett at psykiateren kan ta feil. At hvis jeg bare gjør de rette tingene og tenker de rette tankene så vil problemene mine løse seg. Nå er det akkurat det jeg har gjort tidligere uten suksess, men allikevel.... Jeg tenker også at hvis jeg nå skulle komme til å skyte opp eller ramle ned, så vil jeg kunne slå meg til ro med diagnosen.

Uansett, det har vært godt å få luftet dette her inne.

Bare et lite varsku. Så en info et sted at hadde man først begynt med Litium og så sluttet ville man ha 50% forhøyet risk for å bli verre enn det man var før man startet på medisinen. I tllegg at effekten om man begynte på igjen etter en seponering, aldri kunne bli like god som under førstegangsmedisineringen.

Vet ikke om det stemmer. Det var en amerikansk psykiater som uttalte det.

[Gjest Majja Kr.]

Bare et lite varsku. Så en info et sted at hadde man først begynt med Litium og så sluttet ville man ha 50% forhøyet risk for å bli verre enn det man var før man startet på medisinen. I tllegg at effekten om man begynte på igjen etter en seponering, aldri kunne bli like god som under førstegangsmedisineringen.

Vet ikke om det stemmer. Det var en amerikansk psykiater som uttalte det.

Da er det isåfall uforsvarlig å gi litium til unge kvinner som trolig en dag i fremtiden vil bli gravide, for da må en jo slutte med litium for så å begynne igjen etterpå.

?? :S ?

[Gjest bipolarII..jeg visst]

Da er det isåfall uforsvarlig å gi litium til unge kvinner som trolig en dag i fremtiden vil bli gravide, for da må en jo slutte med litium for så å begynne igjen etterpå.

?? :S ?

Jeg aner ikke.