Gå til innhold

Hjelp!


Aramir
 Del

Anbefalte innlegg

Aramir

Jeg driver å trapper ned medisiner; risperdal, litionit og lamictal. Jeg har allerede gått av risperdal uten problemer. Nå er jeg i gang med litium og begynner å bli redd. Jeg føler at jeg er i ferd med å synke ned til et sted jeg ikke vil være (ikke depresjon). Jeg begynner å få panikk. Skyldes dette at jeg trapper ned eller at jeg allerede er på vei inn i en altfor kjent tilstand? Jeg begynner virkelig å hetta her! Jeg vet jo at jeg bare kan begynne igjen men så vil jeg så gjerne få avkreftet diagnosen bipolar.

Jeg har i hvert fall bestemt meg for en del ting: ikke noe alkohol, mosjonere hver dag, holde huset ryddig slik at det blir hyggelig å være der, kun se komedier, dra ut på byen for å se på andre mennesker og minne meg selv på at jeg ikke er den eneste med problemer her i verden. Det er alltid bra å gjøre oppløftende ting.

Det er skremmende å være inni denne boblen. Jeg lurer på om jeg skal holde ut og forsette nedtrappingen eller krype til korset og starte igjen.

Det hjalp faktisk å skrive dette. Kanskje jeg kan skrive det hele av meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest xbellax

er det viktigere å få avkreftet diagnosen enn å unngå en evt depresjon igjen? trapper du ned ved hjelp av lege, og hva sier vedkommende til dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orio

Hva med et tredje alternativ; du fortsetter med de medisinene du tar i dag, uten å trappe ned mer. Hvis det går greit, kan du begynne på nedtrappingen igjen, går det ikke greit har du forhåpentlig oppdaget det før du blir alt for dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aramir

Hva med et tredje alternativ; du fortsetter med de medisinene du tar i dag, uten å trappe ned mer. Hvis det går greit, kan du begynne på nedtrappingen igjen, går det ikke greit har du forhåpentlig oppdaget det før du blir alt for dårlig.

Det var et godt forslag. Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aramir

er det viktigere å få avkreftet diagnosen enn å unngå en evt depresjon igjen? trapper du ned ved hjelp av lege, og hva sier vedkommende til dette?

Psykiateren min sier at jeg bare må begynne igjen hvis jeg føler at det blir for hardt. Kanskje det bare er dumt å pine seg. Jeg vet ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bipolarII...jeg visst

¨Så det du sier er egentlig at du totalseponerer for å bevise at du ikke har en affektiv lidelelse? Når du allerede nå under begynnende nedtrapning av stemningsstabiliserende merker at du er på vei nedover, sier det seg vel selv at denne nedtrappingen ikke er spesielt smart. At du føler det slik, bekrefter vel snarere tilbakevendene depresjoner hos deg.

Kanskje du heller skal konsentere deg om å slå deg til ro med diagnosen? Om du mener diagnosen du har fått er feil fordi du aldri er mer "høyt oppe" enn normalt, kan du være unipolar med bare nedoversvingninger og gjentatte depressive episoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Majja Kr.

hvorfor vil du så gjerne få avkreftet diagnosen? Det er ingen skam å ha bipolar lidelse. Be proud of yourself!

Tror du bør være svært nøye på å legge deg, sovne og stå opp til samme tid hver eneste dag om du skal ha håp for å klare deg uten meds. Ikke drikke alkohol...

lykke til...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aramir

hvorfor vil du så gjerne få avkreftet diagnosen? Det er ingen skam å ha bipolar lidelse. Be proud of yourself!

Tror du bør være svært nøye på å legge deg, sovne og stå opp til samme tid hver eneste dag om du skal ha håp for å klare deg uten meds. Ikke drikke alkohol...

lykke til...

Jeg tror vel rett og slett at psykiateren kan ta feil. At hvis jeg bare gjør de rette tingene og tenker de rette tankene så vil problemene mine løse seg. Nå er det akkurat det jeg har gjort tidligere uten suksess, men allikevel.... Jeg tenker også at hvis jeg nå skulle komme til å skyte opp eller ramle ned, så vil jeg kunne slå meg til ro med diagnosen.

Uansett, det har vært godt å få luftet dette her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Majja Kr.

Jeg tror vel rett og slett at psykiateren kan ta feil. At hvis jeg bare gjør de rette tingene og tenker de rette tankene så vil problemene mine løse seg. Nå er det akkurat det jeg har gjort tidligere uten suksess, men allikevel.... Jeg tenker også at hvis jeg nå skulle komme til å skyte opp eller ramle ned, så vil jeg kunne slå meg til ro med diagnosen.

Uansett, det har vært godt å få luftet dette her inne.

Vi må liksom teste det ut en siste gang:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bipolarII...jeg visst

Jeg tror vel rett og slett at psykiateren kan ta feil. At hvis jeg bare gjør de rette tingene og tenker de rette tankene så vil problemene mine løse seg. Nå er det akkurat det jeg har gjort tidligere uten suksess, men allikevel.... Jeg tenker også at hvis jeg nå skulle komme til å skyte opp eller ramle ned, så vil jeg kunne slå meg til ro med diagnosen.

Uansett, det har vært godt å få luftet dette her inne.

Bare et lite varsku. Så en info et sted at hadde man først begynt med Litium og så sluttet ville man ha 50% forhøyet risk for å bli verre enn det man var før man startet på medisinen. I tllegg at effekten om man begynte på igjen etter en seponering, aldri kunne bli like god som under førstegangsmedisineringen.

Vet ikke om det stemmer. Det var en amerikansk psykiater som uttalte det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Majja Kr.

Bare et lite varsku. Så en info et sted at hadde man først begynt med Litium og så sluttet ville man ha 50% forhøyet risk for å bli verre enn det man var før man startet på medisinen. I tllegg at effekten om man begynte på igjen etter en seponering, aldri kunne bli like god som under førstegangsmedisineringen.

Vet ikke om det stemmer. Det var en amerikansk psykiater som uttalte det.

Da er det isåfall uforsvarlig å gi litium til unge kvinner som trolig en dag i fremtiden vil bli gravide, for da må en jo slutte med litium for så å begynne igjen etterpå.

?? :S ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bipolarII..jeg visst

Da er det isåfall uforsvarlig å gi litium til unge kvinner som trolig en dag i fremtiden vil bli gravide, for da må en jo slutte med litium for så å begynne igjen etterpå.

?? :S ?

Jeg aner ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...