NHD vurdering av suicidalitet?

[Gjest AnnaMolina]

Min datter har igjen tatt tabletter. Hun er igjen vurdert som å ikke å være suicidal.

Jeg må innrømme at for meg virker alt veldig usikkert og det er vondt for meg å virkelig stole på disse vurderingene. Noe jeg også har gitt uttrykk for.

Hun er på ferie med sin far nå og jeg vil egentlig helst ha henne hjem.

UK har vurdert det som trygt å fortsette ferie hos far.

Jeg har forklart de i klartekst at alle deres avgjørelser må gjøres med det faktum at de har ansvaret for min datters liv. Jeg vil slettes ikke støtte meg fullt og helt bak disse opplysningene. Det kan godt være jeg er på bærtur men da trenger jeg begrunnelser som gjør meg trygg på at de har rett og jeg feil.

Jeg konkluderte samtalen med at det at hun igjen og igjen blir vurdert som ikke å være suicidal ikke henger på greip. Hun planlegger og gjennomfører. Hun gjør det litt alvorligere for hver gang. Hun flytter grenser i seg selv.

Jeg har også sagt at jeg forstår hvor uhyre vanskelig det må være å vurdere noe saånt men konklusjonen henger bare ikke på greip.Så hun er suicidal sa jeg og hvordan man håndterer det må vi finne ut av. Jeg forstår at innleggelse ikke er svaret hver gang annet enn når ting er veldig akutt.

Jeg kjenner meg svært usikker. Er vel blitt en vanskelig mamma nå som stiller ubehagelige og enkle spørsmål.

[frosken]

Dette kan ikke vurderes med 100% sikkerhet, dessverre.

Jeg tenker på denne form for utagering som en variant at "russisk rullett". Hovedhensikten er mest sannsynlig ikke å ta livet av seg, men det kan allikevel komme til å skje som følge av feilberegning/uhell fra hennes side. Men hun kan komme til å få til akkurat det samme som innlagt.

Det spesielle med jenta di er etter min oppfatning hennes unge alder.

Hva sier hun selv til å fullføre ferien med far? Ønsker hun å avbryte den eller å bli?

Og har hun hatt utbytte sålangt av oppfølgningen fra det mobile teamet?

Det må være vondt for deg som mor å stå i denne situasjonen.

[frosken]

Et par ting til; du anses neppe som en spesielt vanskelig mamma - behandlingssystemet synes også at disse situasjonene er vanskelige.

Det er forskjell på villet selvskade og ønske om å ta sitt eget liv. Jeg vet ikke omstendighetene rundt denne siste runden med tabletter, men mange slike overdoser er ikke selvmordsforsøk, akkurat like lite som kutting på armene er det.

[Gjest AnnaMolina]

Dette kan ikke vurderes med 100% sikkerhet, dessverre.

Jeg tenker på denne form for utagering som en variant at "russisk rullett". Hovedhensikten er mest sannsynlig ikke å ta livet av seg, men det kan allikevel komme til å skje som følge av feilberegning/uhell fra hennes side. Men hun kan komme til å få til akkurat det samme som innlagt.

Det spesielle med jenta di er etter min oppfatning hennes unge alder.

Hva sier hun selv til å fullføre ferien med far? Ønsker hun å avbryte den eller å bli?

Og har hun hatt utbytte sålangt av oppfølgningen fra det mobile teamet?

Det må være vondt for deg som mor å stå i denne situasjonen.

Nei dette har du nok veldig rett i. Men jeg må jo som mamma i denne situasjonen gi fra meg kontroll og stole på andres vurderinger....det er ikke lett.

Hun har en hel uke forsøkt å komme hjem. Jeg har støttet henne i dette og forsøkt å få henne hjem. Far vil ikke gi slipp på henne.

Det er så undelig. etter en uke hvor jeg hører at hun er trist og lei og sitter på rommet sitt uten noe kontakt annet enn med meg og noen sms med mobilt team. Så snur hun dagen derpå og vil gjerne fortsette ferien.

Det som blir anderledes nå er at far har lagt planer for hver dag. Det blir en aktivitet hver dag. Det er bra!!!

Men hva blir lærdommen ut av dette? At en må putte i seg tabletter for å få til en endring?

Min datter har en jobb å gjøre i forhold til å fortelle hva hun trenger. Hun mangler ord.

Hun vil nå bli tettere fulgt opp av mobilt team.

Men igår var jeg ufyselig mot mobilt team og psykiater på ferie stedet. jeg sa til psykiater at far har kunn samvær under tilsyn. Jeg reagerte skarpt på at hun skulle sendes tilbake til han. Jeg forklarte mobilt team at psykiater på feriestedet ikke har rett og slett mulighet til å gjøre en reell vurdering. jeg sa til psykiater at det er forferdelig viktig at mobilt team får beskjed om å gjøre en egen selvstendig vurdering uten om hennes.

Mulig er dete trygget bedre nå.

Det værste er ... og da ble jeg litt sint. Mobilt team visste at min datter samlet tabletter. De hadde lovet henne å ikke si noe til meg. Jeg forklarte at med slike måter å bygge tillit på så står jeg maktesløs tilbake. Vi har nå en enigehet om at slike hemmligheter ikke holdes for meg mer.

Jeg har agert kraftig og jeg er meget skeptisk. Det er også forferdelig at jeg mangler totalt tillit til hennes far.

Og han virker jo så hyggelig......muligens tenker de at jeg er den som er sprø her.

Men men jeg har lovet min datter at det skal bli vanskelig å begå selvmord med meg i nærheten!

[frosken]

Nei dette har du nok veldig rett i. Men jeg må jo som mamma i denne situasjonen gi fra meg kontroll og stole på andres vurderinger....det er ikke lett.

Hun har en hel uke forsøkt å komme hjem. Jeg har støttet henne i dette og forsøkt å få henne hjem. Far vil ikke gi slipp på henne.

Det er så undelig. etter en uke hvor jeg hører at hun er trist og lei og sitter på rommet sitt uten noe kontakt annet enn med meg og noen sms med mobilt team. Så snur hun dagen derpå og vil gjerne fortsette ferien.

Det som blir anderledes nå er at far har lagt planer for hver dag. Det blir en aktivitet hver dag. Det er bra!!!

Men hva blir lærdommen ut av dette? At en må putte i seg tabletter for å få til en endring?

Min datter har en jobb å gjøre i forhold til å fortelle hva hun trenger. Hun mangler ord.

Hun vil nå bli tettere fulgt opp av mobilt team.

Men igår var jeg ufyselig mot mobilt team og psykiater på ferie stedet. jeg sa til psykiater at far har kunn samvær under tilsyn. Jeg reagerte skarpt på at hun skulle sendes tilbake til han. Jeg forklarte mobilt team at psykiater på feriestedet ikke har rett og slett mulighet til å gjøre en reell vurdering. jeg sa til psykiater at det er forferdelig viktig at mobilt team får beskjed om å gjøre en egen selvstendig vurdering uten om hennes.

Mulig er dete trygget bedre nå.

Det værste er ... og da ble jeg litt sint. Mobilt team visste at min datter samlet tabletter. De hadde lovet henne å ikke si noe til meg. Jeg forklarte at med slike måter å bygge tillit på så står jeg maktesløs tilbake. Vi har nå en enigehet om at slike hemmligheter ikke holdes for meg mer.

Jeg har agert kraftig og jeg er meget skeptisk. Det er også forferdelig at jeg mangler totalt tillit til hennes far.

Og han virker jo så hyggelig......muligens tenker de at jeg er den som er sprø her.

Men men jeg har lovet min datter at det skal bli vanskelig å begå selvmord med meg i nærheten!

Jeg synes vanligvis at du gjør svært gode vurderinger og valg, men en ting er jeg helt uenig med deg i : Du har ingen mulighet til å stoppe din datter fra å ta overdoser, hun vil hele tiden kunne få tak i tabletter som hun kan putte i seg hvis hun vil. De finnes i ethvert hjem, på de fleste bad, og hun vil kunne kjøpe de i alle dagligvarebutikker, bensinstasjoner, apotek etc.

Datteren din må selv motiveres for å finne andre løsningsstategier enn overdoser, og du må ikke gi henne en illusjon av at dette er noe du kan ta ansvaret for. Det er som å fortelle henne at det er et sikkerhetsnett under henne når hun vil hoppe fra taket uten at nettet finnes.

Jeg er enig i at det kanskje ikke er noen god læring i at ferien nå er blitt mye morsommere, men læringsutbyttet er ikke så mye bedre av at hun lærer hvilken innflytelse på omgivelsene utagering har.

Hun har en form for kontroll over sin utagering, og hun bør ikke få argumentere med at dette evt. er noe hun ikke kontrollerer.

Synd at bakgrunnshistorien i forhold til far er så kjip :-(

[Gjest AnnaMolina]

Jeg synes vanligvis at du gjør svært gode vurderinger og valg, men en ting er jeg helt uenig med deg i : Du har ingen mulighet til å stoppe din datter fra å ta overdoser, hun vil hele tiden kunne få tak i tabletter som hun kan putte i seg hvis hun vil. De finnes i ethvert hjem, på de fleste bad, og hun vil kunne kjøpe de i alle dagligvarebutikker, bensinstasjoner, apotek etc.

Datteren din må selv motiveres for å finne andre løsningsstategier enn overdoser, og du må ikke gi henne en illusjon av at dette er noe du kan ta ansvaret for. Det er som å fortelle henne at det er et sikkerhetsnett under henne når hun vil hoppe fra taket uten at nettet finnes.

Jeg er enig i at det kanskje ikke er noen god læring i at ferien nå er blitt mye morsommere, men læringsutbyttet er ikke så mye bedre av at hun lærer hvilken innflytelse på omgivelsene utagering har.

Hun har en form for kontroll over sin utagering, og hun bør ikke få argumentere med at dette evt. er noe hun ikke kontrollerer.

Synd at bakgrunnshistorien i forhold til far er så kjip :-(

Nei dette vet jeg:-) og jeg overvåker henne heller ikke. Jeg er nødt til å stole på henne. Men jeg har sagt til henne dette ikke fordi jeg med 100 % sikkerhet kan hindre det. Jeg har jo nå et eget kodet skap(siden jeg ikke tør å ta ansvar for nøkler som kan bli borte) All medisin er i dette skapet. Jeg kommer til i den utstrekning jeg kan og som er rimlig kontrollere hennes handlinger. Medisin må selvges mens jeg ser på f.eks. Men jeg kommer ikke til å la være å forlate henne alene her hjemme. Jeg kommer ikke til å fotfølge henne. Det går bare ikke an å leve slik. Dessuten hade jeg vurdert henne til å være så suicidal så skulle hun være innlagt slik at alt ble kontrollert. Jeg kan bare gjøre det jeg kan. Og jeg ville satt himmel og jord i bevegelse om jeg trodde at hun burde være på sykehus.

Jeg er enig med deg i at innleggelser ikke er til det beste alltid. Men står livet på spill driter jeg i destruktive læringsprosesser på institusjon.

Jeg kommer til å be mobilt team om ett møte. Jeg vil ha en handlingsplan og jeg vil legge frem alle de sider jeg ser. Så vil jeg ha ett møte med min datter og mobilt team og jeg vil ha frem konkrete avtaler med datteren min.

Jeg vil også få fortalt disse mennesken at jeg er korrigerbar og tåler minst like mye kritikk som jeg strør om meg med.

Slik jeg ser det kan det jo være at det er meg som er min datters kærneproblem. Det kan være faren. Det kan være en oppvekst hvor hun har sett mamma få bank. Det kan være en ADD det kan være en begynnene personlighetsfortyrrelse og det kan være en begynnene mer alvorlig lidelse. Hva som er hva er jo ett lite detektivarbeid å gjøre.

Jeg er åpen.

Men jeg kommer forstatt til å fortelle min datter at jeg er stor og sterk og kommer til å gjøre alt i min makt.....samtidig så er jeg jo bare lite og kjemperedd.

Men trenger jo ikke hun å vite...

Det som gjør meg bekymret er at jeg kjenner at jeg begynner å få symptomer som jeg kjenner så alt for godt. Jeg holder på å bevege meg inn i en depresjon igjen. Det passer veldig dårlig nå!

[frosken]

Nei dette vet jeg:-) og jeg overvåker henne heller ikke. Jeg er nødt til å stole på henne. Men jeg har sagt til henne dette ikke fordi jeg med 100 % sikkerhet kan hindre det. Jeg har jo nå et eget kodet skap(siden jeg ikke tør å ta ansvar for nøkler som kan bli borte) All medisin er i dette skapet. Jeg kommer til i den utstrekning jeg kan og som er rimlig kontrollere hennes handlinger. Medisin må selvges mens jeg ser på f.eks. Men jeg kommer ikke til å la være å forlate henne alene her hjemme. Jeg kommer ikke til å fotfølge henne. Det går bare ikke an å leve slik. Dessuten hade jeg vurdert henne til å være så suicidal så skulle hun være innlagt slik at alt ble kontrollert. Jeg kan bare gjøre det jeg kan. Og jeg ville satt himmel og jord i bevegelse om jeg trodde at hun burde være på sykehus.

Jeg er enig med deg i at innleggelser ikke er til det beste alltid. Men står livet på spill driter jeg i destruktive læringsprosesser på institusjon.

Jeg kommer til å be mobilt team om ett møte. Jeg vil ha en handlingsplan og jeg vil legge frem alle de sider jeg ser. Så vil jeg ha ett møte med min datter og mobilt team og jeg vil ha frem konkrete avtaler med datteren min.

Jeg vil også få fortalt disse mennesken at jeg er korrigerbar og tåler minst like mye kritikk som jeg strør om meg med.

Slik jeg ser det kan det jo være at det er meg som er min datters kærneproblem. Det kan være faren. Det kan være en oppvekst hvor hun har sett mamma få bank. Det kan være en ADD det kan være en begynnene personlighetsfortyrrelse og det kan være en begynnene mer alvorlig lidelse. Hva som er hva er jo ett lite detektivarbeid å gjøre.

Jeg er åpen.

Men jeg kommer forstatt til å fortelle min datter at jeg er stor og sterk og kommer til å gjøre alt i min makt.....samtidig så er jeg jo bare lite og kjemperedd.

Men trenger jo ikke hun å vite...

Det som gjør meg bekymret er at jeg kjenner at jeg begynner å få symptomer som jeg kjenner så alt for godt. Jeg holder på å bevege meg inn i en depresjon igjen. Det passer veldig dårlig nå!

Ingen er så sterk at de kan holde en annen person i livet. Din datter er svært ung, men dersom hun ikke bruker sin egen styrke på å bekjempe det destruktive, så vil hennes krefter være mer enn nok til evt. å foreta destruktive handlinger. Jeg mener at du bommer dersom du forsøker å formidle at du kan beskytte henne mot hennes egen destruktivitet.

Hun kan som sagt kjøpe medikamenter hvor som helst og når som helst, så det vil ikke være til hjelp å låse inne medikamenter ol.

Enig at det blir viktig med en plan fremover og med tydelige avtaler. Men det gjenstår å se om din datter klarer å mobilisere nok motivasjon til å holde avtaler ol foreløpig.

[nanny911]

Dette var leit å høre :-(

Jeg lurer på om du har vurdert noen form for sjalusi som et mulig motiv/sidemotiv?

Det var sjokkerende at teamet holder på slike hemmeligheter når barnet er langt under 18!

[Gjest AnnaMolina]

Ingen er så sterk at de kan holde en annen person i livet. Din datter er svært ung, men dersom hun ikke bruker sin egen styrke på å bekjempe det destruktive, så vil hennes krefter være mer enn nok til evt. å foreta destruktive handlinger. Jeg mener at du bommer dersom du forsøker å formidle at du kan beskytte henne mot hennes egen destruktivitet.

Hun kan som sagt kjøpe medikamenter hvor som helst og når som helst, så det vil ikke være til hjelp å låse inne medikamenter ol.

Enig at det blir viktig med en plan fremover og med tydelige avtaler. Men det gjenstår å se om din datter klarer å mobilisere nok motivasjon til å holde avtaler ol foreløpig.

Kjære frosken

Nå blir jeg irritert! jeg kan slettes ikke som mor godta disse tingene. Og det jeg gjør er mer av symbolverdi enn av reell kontroll. Jeg vil fortsette å låse inn medikamenter. og jeg har ikke hørt noe sted at det er ufornuftig av meg å gjøre det på den måten. Om hun vil ta livet av seg er jo ikke noe jeg ikke kan gjøre noe med. jeg kan ikke kontrollere det. men jeg vil ikke på noen måte formidle til min datter at jeg ikke bryr meg.

[Gjest AnnaMolina]

Dette var leit å høre :-(

Jeg lurer på om du har vurdert noen form for sjalusi som et mulig motiv/sidemotiv?

Det var sjokkerende at teamet holder på slike hemmeligheter når barnet er langt under 18!

Jeg vet ikke. Jeg vet lite annet enn at det kan være mange forklaringer.

Hun orker i følelsene hun får i kroppen der og da. Men jeg tror ikke egentlig at hun vil dø.

Hun er dessuten lit dramatisk annlagt og jeg er redd hun ikke helt fatter rekkevidden av hva hun gjør.

Som frosken sier: Det r som en rusisk rulett. Hun vil ved å feilvurdere komme til å skade seg ta livet av seg selv om hun ikke vil.

Det er skrekkelig å tenke på.

[nanny911]

Jeg vet ikke. Jeg vet lite annet enn at det kan være mange forklaringer.

Hun orker i følelsene hun får i kroppen der og da. Men jeg tror ikke egentlig at hun vil dø.

Hun er dessuten lit dramatisk annlagt og jeg er redd hun ikke helt fatter rekkevidden av hva hun gjør.

Som frosken sier: Det r som en rusisk rulett. Hun vil ved å feilvurdere komme til å skade seg ta livet av seg selv om hun ikke vil.

Det er skrekkelig å tenke på.

Jeg husker at forrige gang ble utløst av en krangel. Har du fått vite om det var en paralell situasjon denne gangen?

Dette er sannelig ikke noe gøy!

[frosken]

Kjære frosken

Nå blir jeg irritert! jeg kan slettes ikke som mor godta disse tingene. Og det jeg gjør er mer av symbolverdi enn av reell kontroll. Jeg vil fortsette å låse inn medikamenter. og jeg har ikke hørt noe sted at det er ufornuftig av meg å gjøre det på den måten. Om hun vil ta livet av seg er jo ikke noe jeg ikke kan gjøre noe med. jeg kan ikke kontrollere det. men jeg vil ikke på noen måte formidle til min datter at jeg ikke bryr meg.

Du skal selvfølgelig ikke formidle til din datter at du ikke bryr deg, kanskje skal du etterhvert til og med fortelle henne hvor vondt det er også for deg å se hvordan hun sliter.

Jeg mener virkelig at jeg tror det kan være enda verre å stå i dette som mor til den som er selvdestruktiv, enn det er for den destruktive.

Mitt hovedbudskap har kanskje mest vært at det ikke er sikkert at hun ønsker å ta livet av seg. Det dere vet er at hun gjennomfører selvdestruktive handlinger. Disse handlingene kan ha et annet formål primært enn selvmord, men samtidig er hennes handlinger såpass farlige at de kan få et fatalt utfall.

Dersom hun tolkes som suicidal uten at det er hennes primære hensikt, så kan det bli vanskeligere for henne å snu enn om hun kanskje blir tolket på en noe annen måte.

Siden hun er så ung, så håper jeg at det etterhvert blir gjennomført en del familiesamtaler.

Skjønner at det ville vært mer oversiktlig om ferien hos faren hadde blitt avbrutt, og håper at teamet som kjenner henne går litt dypere inn i dette enn en evt. lokal psykiater der hun er nå.

Tror du vet at jeg ikke mener å såre deg.

[Gjest AnnaMolina]

Jeg husker at forrige gang ble utløst av en krangel. Har du fått vite om det var en paralell situasjon denne gangen?

Dette er sannelig ikke noe gøy!

Denne gangen var det ikke noe bestemt som utløste det annet enn at hun satt isolert mens pappa og brødrene leker med paint ball i skogen. Ikke bra for henne å sitte isolert.

Heller ikke bra for henne med for lange opphold fra behandlings teamet.

Men forrige gang var det også ett lengere opphold fra behandlings teamet.

Frosken har rett i at jeg ikke kan redde henne. Men jeg trenger så godt jeg kan i å henge med i svingene her.

Jeg kommer til så godt jeg kan å passe på.

Men til syvende og sist så må min datter gjøre jobben.

Jeg vet hvor hardt det er og hun er bare 15 år!!!

[Gjest AnnaMolina]

Du skal selvfølgelig ikke formidle til din datter at du ikke bryr deg, kanskje skal du etterhvert til og med fortelle henne hvor vondt det er også for deg å se hvordan hun sliter.

Jeg mener virkelig at jeg tror det kan være enda verre å stå i dette som mor til den som er selvdestruktiv, enn det er for den destruktive.

Mitt hovedbudskap har kanskje mest vært at det ikke er sikkert at hun ønsker å ta livet av seg. Det dere vet er at hun gjennomfører selvdestruktive handlinger. Disse handlingene kan ha et annet formål primært enn selvmord, men samtidig er hennes handlinger såpass farlige at de kan få et fatalt utfall.

Dersom hun tolkes som suicidal uten at det er hennes primære hensikt, så kan det bli vanskeligere for henne å snu enn om hun kanskje blir tolket på en noe annen måte.

Siden hun er så ung, så håper jeg at det etterhvert blir gjennomført en del familiesamtaler.

Skjønner at det ville vært mer oversiktlig om ferien hos faren hadde blitt avbrutt, og håper at teamet som kjenner henne går litt dypere inn i dette enn en evt. lokal psykiater der hun er nå.

Tror du vet at jeg ikke mener å såre deg.

Neida jeg vet det og jeg setter pris på innlegg fra deg alltid!!!!fordi du er reflektert og setter iallefall mitt hode i sving.

Jeg vet du har rett i at min datter selv må, ved egne krefter komme seg ut av dette. Min rolle er å være der og støtte. Jeg tror at er det noe jeg kanskje har gjort feil i forhold til min datter så er det at hun alltid har måttet klare mer enn sin alder. Hun er eldst og har måttet være stor.

Nå sier jeg symbolsk at jeg er stor og sterk og passer på. Jeg tror det er viktig. Men jeg tillegger ikke min egen person mer betydning enn det. Jeg låser inn medisiner og jeg vil herretter forlange å se at hun svelger tabletter. det er en konsekvens av hennes handlinger.

Men jeg trenger hjelp! Jeg trenger hjelp til å orientere meg i dette.

Midt oppe i det hele er jeg glad for at dette skjer nå mens hun er så ung. Ikke når hun er voksen og ikke har den støtten hun får nå.

Neida frosken jeg vet at du gir råd ikke for å være bedrevitende eller belærende men fordi dette er ting du interesserer deg dypt for.

Jeg blir ikke såret. Jeg er ikke noe persilleblad og jeg tåler kritikk. Men jeg biter igjen om jeg er uenig;-)

Tusen takk for at du engasjerer deg!

[Gjest AnnaMolina]

Du skal selvfølgelig ikke formidle til din datter at du ikke bryr deg, kanskje skal du etterhvert til og med fortelle henne hvor vondt det er også for deg å se hvordan hun sliter.

Jeg mener virkelig at jeg tror det kan være enda verre å stå i dette som mor til den som er selvdestruktiv, enn det er for den destruktive.

Mitt hovedbudskap har kanskje mest vært at det ikke er sikkert at hun ønsker å ta livet av seg. Det dere vet er at hun gjennomfører selvdestruktive handlinger. Disse handlingene kan ha et annet formål primært enn selvmord, men samtidig er hennes handlinger såpass farlige at de kan få et fatalt utfall.

Dersom hun tolkes som suicidal uten at det er hennes primære hensikt, så kan det bli vanskeligere for henne å snu enn om hun kanskje blir tolket på en noe annen måte.

Siden hun er så ung, så håper jeg at det etterhvert blir gjennomført en del familiesamtaler.

Skjønner at det ville vært mer oversiktlig om ferien hos faren hadde blitt avbrutt, og håper at teamet som kjenner henne går litt dypere inn i dette enn en evt. lokal psykiater der hun er nå.

Tror du vet at jeg ikke mener å såre deg.

Jeg tror du har dannet deg et rett inntrykk. Min datter er ikke suicidal men troenens til å gjøre en overilt handling som kan koste henne livet eller skade hennes helse.

Det i seg selv er såpass alvorlig som det er.

Dette har jeg formiddlet til mobilt team.

Datteren min er dessuten manipulerende og de har nå forstått at hun sier det ene og gjør det andre.

Jenta i mobilt team var ganske tøff mot datteren min i forhold til tillit. en tillit hun også selvfølgelig følte var blitt brutt ettersom hun hadde denne hemmligheten med henne om tablettene.

Nei du har rett i at jeg ikke kan redde henne. men jeg kan spille en rolle i dette. Jeg vil gjerne at min rolle blir slik og at jeg blir såpass klok underveis at jeg kan være en støtte og en sterk mamma for henne.

Hun skriker jo egentlig etter rammer.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg støtter de svar du har fått av frosken.

Dette har sannsynligvis ikke noe med suicidalitet å gjøre. Dette dreier seg om "villet egenskade" sannsynligvis med en kombinert årsak: Få oppmerksomhet og fordi hun har det vondt og ikke kjenner noen mer konstruktiv adferd.

Det er viktig at det ikke først og fremst er denne adferden som gir henne oppmerksomhet. Prøv å gi positiv oppmerksomhet på fravær av denne type adferd og kommunikasjon.

[Gjest AnnaMolina]

Jeg støtter de svar du har fått av frosken.

Dette har sannsynligvis ikke noe med suicidalitet å gjøre. Dette dreier seg om "villet egenskade" sannsynligvis med en kombinert årsak: Få oppmerksomhet og fordi hun har det vondt og ikke kjenner noen mer konstruktiv adferd.

Det er viktig at det ikke først og fremst er denne adferden som gir henne oppmerksomhet. Prøv å gi positiv oppmerksomhet på fravær av denne type adferd og kommunikasjon.

Ja jeg tror både du og frosken har rett i dette. Jeg har tenkt det selv. Min angst oppe i det hele er at hun kan ved å feilbedømme det hun gjør kan enten klare ett selvmord eller skade helsa for livet.