Hvordan kvitter man seg med mamman sin?

[Gjest Valnøtt]

Jeg er en oppegående dame med to barn og en tøff skilsmisse bak meg. Livet er ikke så verst, har til og med en kjæreste jeg er glad i og en jobb jeg liker. Bakgrunnen min er det man kaller løvetannbarn. En fraværende far og en alvorlig syk (paranoid psykose) mor med et alkoholproblem. Jeg har tatt med av mine foreldre hele livet frem til jeg for en stund siden skilte meg fra min mishandlende ektemann og samtidig fikk tatt et oppgjør med foreldrene mine og sagt fra at jeg ikke er deres emosjonelle avfallsbeholder heretter. Min far fikset dette greit etterhvert og vi har et godt forhold. Min mor derimot ble helt vill. Etter to måneder med trusler om at hun skulle ringe barnevernet, gjøre meg arveløs, påstander om at jeg var gal, burde vært sperret inne, fratatt barna osv osv sa jeg fra til henne at jeg ikke orker å se henne mer så lenge jeg lever. Det får være grenser. Etter dette trakasserte hun meg på telefonen sent og tidlig i flere måneder - mye på natten, og skrek ut beskyldninger til alle som orket å høre på om at jeg er narkoman, barnemishandler osv osv. Hun ringte alle vennene mine og ble dermed en medvirkende årsak til at mange av de jeg kjente forlot meg underveis i dette og skilsmissen som pågikk samtidig. jeg ble sliten til slutt og et endte med at jeg anmeldte henne. Det var da gått over et halvt år siden jeg svarte henne på noe som helst, men hun fortsatte å sende tekstmeldinger og ringe og legge igjen beskjeder på telefonsvareren min på jobben. Det kunne være ti meldinger på en kveld mens hun satt og drakk seg full. Hørte det på stemmen hennes på beskjedene. Til slutt fikk hun fem måneders besøksforbud, og da ble det endelig rolig. Nå er besøksforbudet gått ut og hun er i full gang igjen med meldinger. Hun har itt bort leiligheten sin for at jeg ikke skal arve henne når den tiden kommer skriver hun, og hun sier at jeg trenger ikke glede meg til jul for innen da skal jeg miste det kjæreste jeg har, da skal jeg fratas barna mine. Hun påstår at jeg er under overvåkning osv osv.

Jeg er oppegående, jeg er i en ansvarsfull jobb, har eget hus, bil, reier på ferie, lever et temmelig vanlig liv. Selvsag bruker jeg ingen former for narkotika og alt hun kommer med av påstander er bare tull. Jeg har snakket med skolen til ungene og informert dem om at hun ikke er helt hundre his hun skulle dukke opp der og gjort det jeg kan for å begrense skadene. Men jeg blir så sliten av alt dette hatet. Nå er det 16 måneder siden jeg sluttet å svare henne på noe som helst og enda er hun like intens - hvor lenge kan sånt pågå?

Hun har ikke jobb, og ingen venner eller familie rundt seg så det er ingen som tar av for litt trykk i andre endren. Jeg har ringt kommunelegen der hun bor, men det skjer ikke noe. Jeg aner ikke he fastlegen hennes heter, for hun bytter ganske ofte så jeg vet aktisk ikke hva jeg skal gjøre. Må jeg bae ha det sånn? Tar det aldri slutt?

[Gjest Elextra]

Oi, skal si du har og har hatt det tøft. Føler med deg, selv om jeg ikke helt har forutsetninger for det.

Har ingen gode råd, moren din synes å ha store psykiske problemer og sliter kanskje også med skyldfølelse overfor deg.

Håper du får noen gode råd og at det ordner seg for deg.

[fuji1365380447]

Jeg kan ikke noe om dine muligheter, men jeg vil bare gi deg en trøsteklem og si at det er flott at du endlig har tatt grep om livet ditt, og nekter å la deg utnytte lenger.

Jeg vet ikke hvor lenge hun kan fortsette slik, men taushet er den eneste responsen som er levelig. Hold ut.

[Gjest Valnøtt]

Oi, skal si du har og har hatt det tøft. Føler med deg, selv om jeg ikke helt har forutsetninger for det.

Har ingen gode råd, moren din synes å ha store psykiske problemer og sliter kanskje også med skyldfølelse overfor deg.

Håper du får noen gode råd og at det ordner seg for deg.

Takk :-)

Det er det eneste jeg kan si med sikkerhet - hun sliter IKKE med skyldfølelse. I hennes verden er hun manifestasjonen på selve godheten, hun har aldri gjort en feil. I den grad hun har gjort feil noen gang er det andre som har tvunget det frem. Hun er alltid urettferdig behandlet, alltid misforstått. Det er alltid synd på henne og alle andre er alltid onde, spesielt jeg. Nå for tiden er påstandene at jeg mishandler ungene, deltar i narko-orgier, er i dårlige miljøer og lager sammensvergelser for å drepe henne og ta pengene hennes. (Siden ingen her kjenner meg kan jeg legge til at jeg er vel en av de kjedeligste husmødrene på planeten. Jeg trener, jobber, er mamma på heltid, drømmer om fine ferier en gang i fremtiden, vasker hus og klapper katta. Minstepensjonen til moren min er ikke stort mer enn en månedslønn for meg, så den er jeg ikke så opptatt av.

[Gjest Elextra]

Takk :-)

Det er det eneste jeg kan si med sikkerhet - hun sliter IKKE med skyldfølelse. I hennes verden er hun manifestasjonen på selve godheten, hun har aldri gjort en feil. I den grad hun har gjort feil noen gang er det andre som har tvunget det frem. Hun er alltid urettferdig behandlet, alltid misforstått. Det er alltid synd på henne og alle andre er alltid onde, spesielt jeg. Nå for tiden er påstandene at jeg mishandler ungene, deltar i narko-orgier, er i dårlige miljøer og lager sammensvergelser for å drepe henne og ta pengene hennes. (Siden ingen her kjenner meg kan jeg legge til at jeg er vel en av de kjedeligste husmødrene på planeten. Jeg trener, jobber, er mamma på heltid, drømmer om fine ferier en gang i fremtiden, vasker hus og klapper katta. Minstepensjonen til moren min er ikke stort mer enn en månedslønn for meg, så den er jeg ikke så opptatt av.

I så fall er vel hennes problemer større enn man kan ane...

Lykke til!

[Gjest Valnøtt]

Jeg kan ikke noe om dine muligheter, men jeg vil bare gi deg en trøsteklem og si at det er flott at du endlig har tatt grep om livet ditt, og nekter å la deg utnytte lenger.

Jeg vet ikke hvor lenge hun kan fortsette slik, men taushet er den eneste responsen som er levelig. Hold ut.

Takk, det gjør godt med en klem også. Veldig godt til og med. Også har jeg det jo bra på mange måter. Jeg har et hus jeg liker, trives på jobben, elsker ungene og er helt frelst på kjæresten min. Nettopp hatt en uke i sola på ferie og kan glede meg over at alt man ikke dør av, vokser man på :-)

[Gjest Valnøtt]

I så fall er vel hennes problemer større enn man kan ane...

Lykke til!

Det er de, og hun anser seg selv som frisk og grei...

Takk :-)

[frosken]

Dette ble jeg helt satt ut av å lese om, Valnøtt :-( Moren din har tydeligvis fått en nytt livsinnhold som handler om å plage deg. Tror ikke det er sykdommen hennes som primært får henne til å handle slik, det er vel personligheten hennes.

Jeg forestiller meg at det eneste fornuftige er å fortsette å avvise henne. Ta farvel med henne emosjonelt, gi blaffen i at du ikke arver noe, sats på at hennes vanvidd ikke vil få noen konkrete konsekvenser for deg samme hvor mye hun kontakter barnevern ol.

Kanskje bør det opprettes nytt besøksforbud? Tror jeg ville ha skrevet til kommunelegen der hun bor og orientert om situasjonen, slik at du har skriftlig dokumentasjon på at du har oppfordret helsevesenet til å ivareta hennes helse (i tilfelle at hennes rabiate atferd kan forklares ut fra psykose).

Ta vare på deg selv og familien din som best du kan, La moren din ta ansvar for sitt liv, hun har ødelagt nok for deg.

Egentlig kjennes det litt meningsløst å prøve å "gi råd" i en så vanskelig situasjon hvor du allerede ser ut til å ha prøvd det meste...

Håper hun snart lar deg være i fred.

[Gjest togli]

Jeg har desverre ingen gode råd å komme med, men måtte bare få sagt at jeg beundrer motet ditt og det at du tross alt har klart deg så bra i livet!!!!

*god klem om du vil ha*

[tzatziki1365380058]

Hei Valnøtt!

Du er flink, du! Har kommet ut av et vanskelig ekteskap, har tatt et oppgjør med foreldrene dine, fikser jobb, hus og barn, og er det ikke du som stadig har rapportert om et stort helseprosjekt du har hatt på gang, også? Ressurssterk, stri løvetann, med andre ord!

Moren din kommer aldri til å forandre seg, tror jeg - hun er ikke frisk, og heller ikke ung, sikkert. Og sjansen for at hun skal endre seg veldig tror jeg ikke er veldig stor. Du har sikkert vurdert hemmelig telefonnummer? Da kan hun i det minste ikke ringe deg ned til stadighet. Det er et litt drastisk, men tross alt enkelt tiltak som kan verne deg - i alle fall en periode.

Ellers har jeg ikke noen råd å gi deg, dessverre. Du kan kanskje søke om nytt besøksforbud, eller anmelde henne på nytt, men det er vel ikke sånne ting politiet tar tyngst på, dessverre.

Føler med deg!

Klem fra

[Gjest Valnøtt]

Dette ble jeg helt satt ut av å lese om, Valnøtt :-( Moren din har tydeligvis fått en nytt livsinnhold som handler om å plage deg. Tror ikke det er sykdommen hennes som primært får henne til å handle slik, det er vel personligheten hennes.

Jeg forestiller meg at det eneste fornuftige er å fortsette å avvise henne. Ta farvel med henne emosjonelt, gi blaffen i at du ikke arver noe, sats på at hennes vanvidd ikke vil få noen konkrete konsekvenser for deg samme hvor mye hun kontakter barnevern ol.

Kanskje bør det opprettes nytt besøksforbud? Tror jeg ville ha skrevet til kommunelegen der hun bor og orientert om situasjonen, slik at du har skriftlig dokumentasjon på at du har oppfordret helsevesenet til å ivareta hennes helse (i tilfelle at hennes rabiate atferd kan forklares ut fra psykose).

Ta vare på deg selv og familien din som best du kan, La moren din ta ansvar for sitt liv, hun har ødelagt nok for deg.

Egentlig kjennes det litt meningsløst å prøve å "gi råd" i en så vanskelig situasjon hvor du allerede ser ut til å ha prøvd det meste...

Håper hun snart lar deg være i fred.

Takker. Jeg har avskrevet henne så godt jeg kan og innsett at i det man legger i begrepet "mor", så har ikke jeg noen sådan. Min virker ikke. Arven gir jeg blanke i. Jeg tjener godt, så jeg klarer meg fint uten henne og har alt jeg trenger av materielle ting uten noe behov for det hun måtte ha av verdier.

Men det er vondt å få dette hatet dyttet i vrangstrupen hele tiden likevel. Jeg har jo ikke gjort henne annet galt enn å bli født av henne.

[Gjest Valnøtt]

Hei Valnøtt!

Du er flink, du! Har kommet ut av et vanskelig ekteskap, har tatt et oppgjør med foreldrene dine, fikser jobb, hus og barn, og er det ikke du som stadig har rapportert om et stort helseprosjekt du har hatt på gang, også? Ressurssterk, stri løvetann, med andre ord!

Moren din kommer aldri til å forandre seg, tror jeg - hun er ikke frisk, og heller ikke ung, sikkert. Og sjansen for at hun skal endre seg veldig tror jeg ikke er veldig stor. Du har sikkert vurdert hemmelig telefonnummer? Da kan hun i det minste ikke ringe deg ned til stadighet. Det er et litt drastisk, men tross alt enkelt tiltak som kan verne deg - i alle fall en periode.

Ellers har jeg ikke noen råd å gi deg, dessverre. Du kan kanskje søke om nytt besøksforbud, eller anmelde henne på nytt, men det er vel ikke sånne ting politiet tar tyngst på, dessverre.

Føler med deg!

Klem fra

Hei, jo det er jeg som er på slankern også :-)

Hadde det pyton i alle ender for et par år siden, så jeg har på en måte ryddet punkt for punkt i tilværelsen og samlet krefter til å prøve meg på å rett og slett ha det bra :-)

Jeg gir meg som regel ikke så lett, og det er jeg glad for, men denne damen her begynner å bli litt mye for meg. Jeg vurderer en ny anmeldelse for å be om et nytt besøksforbud.

[Gjest Valnøtt]

Jeg har desverre ingen gode råd å komme med, men måtte bare få sagt at jeg beundrer motet ditt og det at du tross alt har klart deg så bra i livet!!!!

*god klem om du vil ha*

Det vil jeg gjerne ha :-) Tilbakeklem.

[Gjest Valnøtt]

Hei Valnøtt!

Du er flink, du! Har kommet ut av et vanskelig ekteskap, har tatt et oppgjør med foreldrene dine, fikser jobb, hus og barn, og er det ikke du som stadig har rapportert om et stort helseprosjekt du har hatt på gang, også? Ressurssterk, stri løvetann, med andre ord!

Moren din kommer aldri til å forandre seg, tror jeg - hun er ikke frisk, og heller ikke ung, sikkert. Og sjansen for at hun skal endre seg veldig tror jeg ikke er veldig stor. Du har sikkert vurdert hemmelig telefonnummer? Da kan hun i det minste ikke ringe deg ned til stadighet. Det er et litt drastisk, men tross alt enkelt tiltak som kan verne deg - i alle fall en periode.

Ellers har jeg ikke noen råd å gi deg, dessverre. Du kan kanskje søke om nytt besøksforbud, eller anmelde henne på nytt, men det er vel ikke sånne ting politiet tar tyngst på, dessverre.

Føler med deg!

Klem fra

Har vurdert det med telefonnummer, men det er stort sett jobbtelefonen min hun holder på med, så det er ikke så lett dessverre.

[tzatziki1365380058]

Hei, jo det er jeg som er på slankern også :-)

Hadde det pyton i alle ender for et par år siden, så jeg har på en måte ryddet punkt for punkt i tilværelsen og samlet krefter til å prøve meg på å rett og slett ha det bra :-)

Jeg gir meg som regel ikke så lett, og det er jeg glad for, men denne damen her begynner å bli litt mye for meg. Jeg vurderer en ny anmeldelse for å be om et nytt besøksforbud.

Utrolig bra at du har klart å "rydde unna" den ene vanskeligheten etter den andre! Gratulerer!

Jeg ville nok vurdert ny anmeldelse. Utrolig at damen retter seg etter besøksforbud, egentlig. Da har hun jo en viss kontroll over seg selv, selv om det ikke høres sånn ut i forholdet til deg.

Ønsker deg all mulig lykke til!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du må anmelde henne på nytt slik at hun får en nytt og lengrevarig besøk/kontaktforbud.

[frosken]

Takker. Jeg har avskrevet henne så godt jeg kan og innsett at i det man legger i begrepet "mor", så har ikke jeg noen sådan. Min virker ikke. Arven gir jeg blanke i. Jeg tjener godt, så jeg klarer meg fint uten henne og har alt jeg trenger av materielle ting uten noe behov for det hun måtte ha av verdier.

Men det er vondt å få dette hatet dyttet i vrangstrupen hele tiden likevel. Jeg har jo ikke gjort henne annet galt enn å bli født av henne.

Du har vært usedvanlig uheldig ved tildelingen av "mor"...

Merker jeg blir sint på dine vegne!

[morsan]

Du har sannelig vært gjennom mye, og det er utrolig tøft av deg å klare å ta oppgjør med alt.

Jeg har ikke noen råd å gi deg mht moren din, og heldigvis må jeg vel nesten si;-) Jeg vil helst beholde min så lenge som mulig...;-)

Men jeg vil gjerne gi deg en trøste- og oppmuntringsklem og håpe at de holder ut og at du slipper altfor mye trøbbel med henne i fremtiden! *klem*

[Gjest Valnøtt]

Du må anmelde henne på nytt slik at hun får en nytt og lengrevarig besøk/kontaktforbud.

Har tenkt på det. Men finnes det noen svar på hvor lenge hun kommer til å holde på, eller om hun noen gang vil la meg være i fred?

[Gjest Valnøtt]

Utrolig bra at du har klart å "rydde unna" den ene vanskeligheten etter den andre! Gratulerer!

Jeg ville nok vurdert ny anmeldelse. Utrolig at damen retter seg etter besøksforbud, egentlig. Da har hun jo en viss kontroll over seg selv, selv om det ikke høres sånn ut i forholdet til deg.

Ønsker deg all mulig lykke til!

Jeg diskuterte henne med min egen lege fordi jeg syntes det var veldig vanskelig å faktisk anmelde min egen mor Og han sa at sålenge hun klarer å rette seg etter besøksforbud så er hun ikke sykere enn at hun gjør dette fordi hun vil, ikke fordi hun ikke klarer la være. Da ble det lettere å komme over skyldfølelsene jeg hadde. Noen mennesker er bare ikke snille.