Utbrent?

[Gjest Sliten optimist]

Utbrenthet. I mange år har jeg jobbet hardt. Studier, full jobb og ansvar for mange mennesker med tildels store hjelpebehov. Mange har blitt fulgt opp på fritiden. Etter en kort sykmelding sa det stopp. Jeg orket ikke gå på jobb, kjente meg trøtt, trøtt og trøtt. Måtte bare sove. Fikk en litt lengre sykmelding og det ble mer og mer klart for meg at "strikken" var tøyet for langt. Jeg ble friskmeldt og min lege (ny turnuslege) mente at sommerferien ville hjelpe. Andre har sagt til meg at nå må det til et lengre opphold. Arbeidsgiver uttrykker at jeg må komme meg på jobb igjen. Det vil hjelpe. Mitt spørsmål er hva kan hjelpe en ut av en en slik avmaktsfølelse i forhold til arbeid og arbeidsplass som man har bare hatt glede av å jobbe ved.Har noen erfaring med dette, og kan gi meg noen tips?

[cathlin]

Kanskje sette av mer tid til deg selv og finne ut hva du egentlig har lyst til å gjøre?

[Gjest nieves]

Hvilke behov har du. Uansett hvilke roller en går inn i arbeidslivet, har en en grunn. Du har valgt et arbeide hvor andre trenger deg og din følelsesmessige energi. Da kan det lønne seg å tenke over, ihvilken grad du har behov for at andre skal trenge deg.

Vi utvikler oss hele livet. Jeg hadde selv en "hjelperjobb" og ble trøtt av det. Det begynte med å miste gnisten en må han for å jobbe med andre mennekser som trenger ens følelsesmessige og praktiske støtte. Plutselig ble jeg lei av å gi og gi. Jeg valgte å gjøre det på den måten at jeg jobbet og utdannet meg ved siden, med det mål å komme over i annen jobb hvor de jeg jobbet med var friskere.

Det fikk jeg til. Men jeg hadde ikke greid det uten en klok gammel fastlege, og en psykiater jeg gikk til en stund, hvor det ble klart at jeg alltid hadde vært en "omsorgsgiver" overfor andre, også i familien.

Jeg kom frem til at jeg ville ha det annerledes. Ikke det at ikke skulle gi omsorg lengre, men jeg følte mere behovet for å gi omsorg til familien, hjemmet, og i vennekretsen.

Tror jeg ville ha bytte til en eldre erfaren lege var jeg deg, og lyttet til hans/hennes råd. Arbeidsgiver vil selvfølgelig ha deg tilbake. Det er ikke sikkert han tenker så mye på deg. Vær også forsiktig med å la arbeidsgiver begynne å blande seg borti hva du skal gjøre for å bli frisk igjen å få igjen gnisten.

Han/er din arbeidsgiver - din sjef på jobben - ikke din behandler. Dette må du skille på! Hvis arbeidergiver går ut over sin myndighet og begynner å delta i behandlingen av deg ved å hva du bør gjøre og hva som er best for, da bør alle alarambjeller ringe.

Forhold deg til noen få, maks tre "hjelpe"personer, og begrens ddet til å v'rere fastkegen (skaff deg strakk en god gammel erfraren elegsså vil du greie bedre å finne deg selv igjen, kanskje på en helt ny måtr, jo