Gjest rar75 Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 For litt over to måneder siden, tok min hustru ut separasjon. Jeg var allerede sykemeldt, og var forskrevet Citalopram. I tillegg bruker jeg Zopliklon for å kunne ha en mere normal døgnrytme. Etter samlivsbruddet har jeg begynt å gå til voksen psyiatrik poliklinikk. Jeg synes depreasjonen bare øker i omfavn. De gledene jeg hadde i livet er borte. Og jeg sitter pr idag og vuderer en best mulig måte for meg å avslutte livet mitt. Jeg har flere forsøk bak meg, og en del forskjellige metoder. Hadde jeg hatt skytevåpen hadde saken vært straks enklere. I mine "bedre" stunder lurer jeg på om det er en vei inn i livet igjen? 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
pekkaline Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 ''I mine "bedre" stunder lurer jeg på om det er en vei inn i livet igjen?'' Selvfølgelig har du en fremtid! Vet du noe rart, at du skaper din egen virkelighet. Det du vil det får du til. (husk på barndommens vilje, og finn den frem igjen) Gå til samtalene med fremtid i tankene, ikke fortid! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
orpah Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 En nær venn av meg opplevde at kona hans etter 20 års giftemål tok ut seperasjon. Dette gikk så dypt inn på han at han også vurderte selvmord.Han fikk profesjonell hjelp og kom seg igjenom dette og opplevde også kjærligheten igjen. Det er kanskje vanskelig å forestille seg lyset når du vandrer i mørket. Men med en god terapeut og støtte fra familie og venner så kan du komme deg igjenom tunnelen. Husk at selvmord er er permanent løsning på et midlertidig problem. Vet ikke hva jeg skal si men håper at du holder ut! 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mista nikket Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 En nær venn av meg opplevde at kona hans etter 20 års giftemål tok ut seperasjon. Dette gikk så dypt inn på han at han også vurderte selvmord.Han fikk profesjonell hjelp og kom seg igjenom dette og opplevde også kjærligheten igjen. Det er kanskje vanskelig å forestille seg lyset når du vandrer i mørket. Men med en god terapeut og støtte fra familie og venner så kan du komme deg igjenom tunnelen. Husk at selvmord er er permanent løsning på et midlertidig problem. Vet ikke hva jeg skal si men håper at du holder ut! ''Husk at selvmord er er permanent løsning på et midlertidig problem'' For et flott sitat. Noe til ettertanke 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Skrevet 17. juli 2007 Del Skrevet 17. juli 2007 ''I mine "bedre" stunder lurer jeg på om det er en vei inn i livet igjen?'' Selvfølgelig har du en fremtid! Vet du noe rart, at du skaper din egen virkelighet. Det du vil det får du til. (husk på barndommens vilje, og finn den frem igjen) Gå til samtalene med fremtid i tankene, ikke fortid! Er enig i "Husk at selvmord er er permanent løsning på et midlertidig problem". Men følelser er ofte irrasjonelle. Akkurat nå er jeg splittet, en del av meg ønsker en permanent løsning, og en del av meg er nysgjerrig på ??? Jeg vil betegne meg som en årvåken intelligent mann, som ikke alltid er like stabil i følelsan. I ekteskapet som var, jobbet jeg 100%, tok alt husarbeid utenom klesvasken og hjalp min x med skolearbeidet. Nå så ville hun ikke se meg, annet enn hvis hun trenger noen til å passe kattan eller noe annet. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Dorthe Skrevet 18. juli 2007 Del Skrevet 18. juli 2007 ''Husk at selvmord er er permanent løsning på et midlertidig problem'' For et flott sitat. Noe til ettertanke Nja, fint sitat, men jeg er ikke enig i det bestandig. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest En etterlatt... Skrevet 18. juli 2007 Del Skrevet 18. juli 2007 Hei du! Dette vil jeg fortelle deg: min ektefelle tok livet sitt for over 5 år siden. Selv har jeg slitt med depresjon siden da. Jeg har vært så langt nede, at jeg har vurdert å avslutte mitt eget liv. Men...siden jeg selv er en etterlatt og vet hva et selvmord gjør med dem som blir igjen, så velger jeg å leve. Jeg ønsker ikke å etterlate folk i en sånn psykisk smerte som min ektefelle gjorde. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mista nikket Skrevet 18. juli 2007 Del Skrevet 18. juli 2007 Nja, fint sitat, men jeg er ikke enig i det bestandig. Når det er som svartest er det kanskje vanskelig å se det. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
orpah Skrevet 18. juli 2007 Del Skrevet 18. juli 2007 Når det er som svartest er det kanskje vanskelig å se det. Men selvmord skjer jo ofte ikke nødvendigvis fordi personen har så veldig lyst til å dø. Det skjer ofte fordi personen er dypt fortvilet og i en så intens smerte og har det så vondt. Motivet er altså egentlig å bli kvitt sorgen og smerten. Ikke nødvendigvis at de ikke har lyst å leve lenger. Det er bare min teori 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mista nikket Skrevet 18. juli 2007 Del Skrevet 18. juli 2007 Men selvmord skjer jo ofte ikke nødvendigvis fordi personen har så veldig lyst til å dø. Det skjer ofte fordi personen er dypt fortvilet og i en så intens smerte og har det så vondt. Motivet er altså egentlig å bli kvitt sorgen og smerten. Ikke nødvendigvis at de ikke har lyst å leve lenger. Det er bare min teori Jeg har snakket med noen som har sett selvmord som eneste utvei. De sier de har det vondt og ønsker å dø, De vil vekk fra problemene/det vonde og tror at familie og venner vil få det bedre når de er vekk. De vil ikke bringe flere bekymringer til de. Samme hva en sier er det sjeldent en når inn for alt er svart. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Dorthe Skrevet 18. juli 2007 Del Skrevet 18. juli 2007 Jeg har snakket med noen som har sett selvmord som eneste utvei. De sier de har det vondt og ønsker å dø, De vil vekk fra problemene/det vonde og tror at familie og venner vil få det bedre når de er vekk. De vil ikke bringe flere bekymringer til de. Samme hva en sier er det sjeldent en når inn for alt er svart. Selvmord er ikke noe man har lyst til, det er noe man ikke klarer å la være og gjøre og da er det på tide å få besøk av en eller annen hvis man ikke har lyst til å dø. Ellers er det nok fare for at en gjør det. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest En etterlatt... Skrevet 20. juli 2007 Del Skrevet 20. juli 2007 Hei....jeg kopierer et svar jeg har skrevet tidligere her på DOL. : Dette vil jeg fortelle deg: min ektefelle tok livet sitt for over 5 år siden. Selv har jeg slitt med depresjon siden da. Jeg har vært så langt nede, at jeg har vurdert å avslutte mitt eget liv. Men...siden jeg selv er en etterlatt og vet hva et selvmord gjør med dem som blir igjen, så velger jeg å leve. Jeg ønsker ikke å etterlate folk i en sånn psykisk smerte som min ektefelle gjorde. 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest En etterlatt... Skrevet 20. juli 2007 Del Skrevet 20. juli 2007 Hei....jeg kopierer et svar jeg har skrevet tidligere her på DOL. : Dette vil jeg fortelle deg: min ektefelle tok livet sitt for over 5 år siden. Selv har jeg slitt med depresjon siden da. Jeg har vært så langt nede, at jeg har vurdert å avslutte mitt eget liv. Men...siden jeg selv er en etterlatt og vet hva et selvmord gjør med dem som blir igjen, så velger jeg å leve. Jeg ønsker ikke å etterlate folk i en sånn psykisk smerte som min ektefelle gjorde. Limte inn på feil sted, selvfølgelig. Men en god ting kan vel ikke sies for mange ganger... 0 Siter Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.