Bo på landet eller i boligfelt?

[Gjest prust]

Barna er såpass små ennå at det venner de seg nok fint til. Personlig ville jeg ikke vært i tvil -jeg ville flyttet-, men jeg er jo ikke deg...

Har dere mulighet for å for eksempel "prøvebo" der en stund -lenger enn vanlig ferietid- og se hvordan dere trives. Helst ikke om sommeren, for sommertid er som regel alltid fantastisk.

Nei, vi har ikke mulighet til det, pga jobbene våre. Mannen min har lite ferie, bare 2 uker nå midt på sommeren, og han kan aldri ta fri mer enn to uker om gangen.

[laban]

Jo, det kunne jo absolutt være en mulighet. Foreløpig er det ikke aktuelt, fordi de to gamle bor der - men når de en dag ikke kan bo der mer, så skal gården føres over på mannen min, og i og med at det er bo og driveplikt der, så MÅ noen bo der.

Skal ha det med utleie i tankene!

Beklager at jeg blander meg inn såpass sent.

Kan du ikke få ham til å undersøke alt det økonomiske i detalj, som en begynnelse? Skal han ta gården på odel? Det er ingen spøk å overta en gård med bo- og driveplikt. Forpaktning er - såvidt jeg har forstått - mer innviklet enn vanlig utleie.

Jeg har en gang fylt ut et skjema for å overta en fritidsbolig. Det var samme papirmølla som når man overtar noe som er konsesjonspliktig. Det skjemaet fikk meg til å være veldig takknemlig for at det ikke var skog eller konsesjon knyttet til den aktuelle eiendommen - og jeg har ikke skjemaskrekk i utgangspunktet. Dette er en god del år siden, så ting kan være annerledes, men det er mye som bør være avklart mht. forpliktelser før dere evt. bestemmer dere.

Jeg har feriert mye på et sted der "bygdedyret" er veldig tydelig, og har mistet alle illusjoner om idyllen på småsteder. Men det trenger ikke være sånn der dere evt. skal bo, det er heller ikke samme kant av landet.

[Gjest prust]

Beklager at jeg blander meg inn såpass sent.

Kan du ikke få ham til å undersøke alt det økonomiske i detalj, som en begynnelse? Skal han ta gården på odel? Det er ingen spøk å overta en gård med bo- og driveplikt. Forpaktning er - såvidt jeg har forstått - mer innviklet enn vanlig utleie.

Jeg har en gang fylt ut et skjema for å overta en fritidsbolig. Det var samme papirmølla som når man overtar noe som er konsesjonspliktig. Det skjemaet fikk meg til å være veldig takknemlig for at det ikke var skog eller konsesjon knyttet til den aktuelle eiendommen - og jeg har ikke skjemaskrekk i utgangspunktet. Dette er en god del år siden, så ting kan være annerledes, men det er mye som bør være avklart mht. forpliktelser før dere evt. bestemmer dere.

Jeg har feriert mye på et sted der "bygdedyret" er veldig tydelig, og har mistet alle illusjoner om idyllen på småsteder. Men det trenger ikke være sånn der dere evt. skal bo, det er heller ikke samme kant av landet.

Helt i orden at du kommer inn i tråden nå :-)

Ja, vi må selvsagt undersøke det juridiske, men det har hele tiden vært opplagt at det er mannen min som skal overta, hvis han vil selv da. Hans besteforeldre fikk 6 barn, hvorav kun en av dem (min svigerfar) fikk barn - altså mannen min, og han er enebarn. Så det finnes rett og slett ikke andre.

Hadde ikke mannen min truffet meg, og vi hadde flyttet til Kristiansand, hadde han trolig overtatt for ca 10 år siden.

Jeg tror derfor at det ikke er så kronglete rent juridisk, men selvsagt må det fylles ut papirer. Spørsmålet er jo om vi vil flytte dit. jeg er litt usikker på hvordan reglene er i forhold til boplikt, når en gang (kanskje i løpet av fem år?) de gamle ikke kan bo der mer. Må vi da flytte dit men en gang?

Vi er i alle fall enige om at vi ikke ønsker å selge gården. Vi ønsker nok begge to at gården skal gå videre som slektsgård, og at jorda blir holdt i hevd, og gjerne dyrka opp en del og beitet.

[Dorthe]

Helt i orden at du kommer inn i tråden nå :-)

Ja, vi må selvsagt undersøke det juridiske, men det har hele tiden vært opplagt at det er mannen min som skal overta, hvis han vil selv da. Hans besteforeldre fikk 6 barn, hvorav kun en av dem (min svigerfar) fikk barn - altså mannen min, og han er enebarn. Så det finnes rett og slett ikke andre.

Hadde ikke mannen min truffet meg, og vi hadde flyttet til Kristiansand, hadde han trolig overtatt for ca 10 år siden.

Jeg tror derfor at det ikke er så kronglete rent juridisk, men selvsagt må det fylles ut papirer. Spørsmålet er jo om vi vil flytte dit. jeg er litt usikker på hvordan reglene er i forhold til boplikt, når en gang (kanskje i løpet av fem år?) de gamle ikke kan bo der mer. Må vi da flytte dit men en gang?

Vi er i alle fall enige om at vi ikke ønsker å selge gården. Vi ønsker nok begge to at gården skal gå videre som slektsgård, og at jorda blir holdt i hevd, og gjerne dyrka opp en del og beitet.

Jeg tror det er boplikt på gårder med odel. I hvert fall var det det da faren til minstemann arvet gård i fjor. De var ikke interessert i å drive gården, heller ikke søsteren hans var, så den måtte selges. De prøvde å få skilt ut huset men det gikk heller ikke.

Men ellers så er jeg ikke så bevandret i slike lover.

Men til og med jeg måtte skrive under på at minstemann sa fra seg odelen, så nå er han ikke odelsgutt lenger ;o)

[Sofline]

Jeg tror det er boplikt på gårder med odel. I hvert fall var det det da faren til minstemann arvet gård i fjor. De var ikke interessert i å drive gården, heller ikke søsteren hans var, så den måtte selges. De prøvde å få skilt ut huset men det gikk heller ikke.

Men ellers så er jeg ikke så bevandret i slike lover.

Men til og med jeg måtte skrive under på at minstemann sa fra seg odelen, så nå er han ikke odelsgutt lenger ;o)

Det forskjellig fra kommune til kommune om det er boplikt eller ikke. Familien min har selv vært inne i papirmølla om å få fjernet den. Gården var ikke til å drive og vi fikk til slutt medhold.

[Dorthe]

Det forskjellig fra kommune til kommune om det er boplikt eller ikke. Familien min har selv vært inne i papirmølla om å få fjernet den. Gården var ikke til å drive og vi fikk til slutt medhold.

Det var ikke denne heller og jorda var allerede forpaktet bort men likevel måtte de drive gården sjøl i fem år før de kunne forpakte den bort. Synd, for det var et fint feriested.

[Sofline]

Det var ikke denne heller og jorda var allerede forpaktet bort men likevel måtte de drive gården sjøl i fem år før de kunne forpakte den bort. Synd, for det var et fint feriested.

Men da var det altså mulig å drive den, hvis de drev den. "Min" familiegård ligger i et sånt terreng at man må bruke gammeldagse redskaper for å drive jorda. Moderne landbruksredskaper kommer ikke til. Ikke en gang de slåmaskinene som de hadde for 100 år siden kan brukes i så bratt landskap. Da moren min og de to søstrene hennes overtok hadde den ikke vært drevet på over 30 år. Da bestefaren min overtok etter foreldrene sine, var det ikke bo- og driveplikt. Siden de var tre som overtok, krevde kommunen at alle skulle bo der. Det ville blitt tolv personer den gangen som skulle bodd i et hus uten bad når man inkluderer menn og barn.

Vi bruker i dag stedet som feriested.

[Dorthe]

Men da var det altså mulig å drive den, hvis de drev den. "Min" familiegård ligger i et sånt terreng at man må bruke gammeldagse redskaper for å drive jorda. Moderne landbruksredskaper kommer ikke til. Ikke en gang de slåmaskinene som de hadde for 100 år siden kan brukes i så bratt landskap. Da moren min og de to søstrene hennes overtok hadde den ikke vært drevet på over 30 år. Da bestefaren min overtok etter foreldrene sine, var det ikke bo- og driveplikt. Siden de var tre som overtok, krevde kommunen at alle skulle bo der. Det ville blitt tolv personer den gangen som skulle bodd i et hus uten bad når man inkluderer menn og barn.

Vi bruker i dag stedet som feriested.

Hehe, jeg skjønner at dere fikk det igjennom. Her er gården for liten til å leve av og ikke er noen av dem i stand sånn rent fysisk og drive den heller.

De siste årene har de hatt poteter, grønnsakshage og bærbusker bare og det holdt for dem å drive med.

[Sofline]

Hehe, jeg skjønner at dere fikk det igjennom. Her er gården for liten til å leve av og ikke er noen av dem i stand sånn rent fysisk og drive den heller.

De siste årene har de hatt poteter, grønnsakshage og bærbusker bare og det holdt for dem å drive med.

Tja, litt poteter og noen bærbusker kunne vi nok også selv hatt. Det står jo rent faktisk fortsatt noen bærbusker der som bærer bær fremdeles. Men om vi hadde tilplantet alle mulige plantesteder med rips, hadde det ikke vært til å leve for for tre familier, eller en for den saks skyld. Man kunne jo hatt jobb ved siden av og pusset opp huset, men det er over 20 kilometer til nærmeste tettsted og det bugner ikke akkurat av jobber.

[Gjest Mom33]

Jeg har vokst opp på en gård med god avstand til ALT! Jeg ville aldri i verden utsatt mine barn for det samme, selv om jeg ser at de nok ville klart seg "bedre"; de har hverandre, jeg hadde en mye eldre stebror og dett var dett.

Joda, det er luftig og stille og fint å ha dyr og slikt, men det er bare arbeid, arbeid, arbeid - og ensomhet.

Jeg ville aldri ha byttet ut barn og nabolag mot en gård, uansett om det var Kongsgården som sto og ventet.

Sorry.

[laban]

Helt i orden at du kommer inn i tråden nå :-)

Ja, vi må selvsagt undersøke det juridiske, men det har hele tiden vært opplagt at det er mannen min som skal overta, hvis han vil selv da. Hans besteforeldre fikk 6 barn, hvorav kun en av dem (min svigerfar) fikk barn - altså mannen min, og han er enebarn. Så det finnes rett og slett ikke andre.

Hadde ikke mannen min truffet meg, og vi hadde flyttet til Kristiansand, hadde han trolig overtatt for ca 10 år siden.

Jeg tror derfor at det ikke er så kronglete rent juridisk, men selvsagt må det fylles ut papirer. Spørsmålet er jo om vi vil flytte dit. jeg er litt usikker på hvordan reglene er i forhold til boplikt, når en gang (kanskje i løpet av fem år?) de gamle ikke kan bo der mer. Må vi da flytte dit men en gang?

Vi er i alle fall enige om at vi ikke ønsker å selge gården. Vi ønsker nok begge to at gården skal gå videre som slektsgård, og at jorda blir holdt i hevd, og gjerne dyrka opp en del og beitet.

Det var alle disse reglene jeg tenkte mest på - bo- og driveplikt i forhold til å evt. forpakte bort gården i noen år. Det er sikkert ikke så vanskelig å finne ut av, men det gir en del premisser for avgjørelsen.

Jeg synes Kristiansand virker som en veldig hyggelig by - passe stor og mange tilbud uten å bli for stressende - så jeg forstår godt at du ikke gløder for å komme derfra fortest mulig. Men det er mange hensyn å ta...