Bo på landet eller i boligfelt?

[Gjest prust]

Som mange av dere vet, så bor vi i Kristiansand, i en 10 år gammel enebolig. Huset ligger 200 meter fra barneskolen og 400 meter fra butikken, og 11 km fra byen. Det vrimler av andre barn, og området ligger nær sjøen og skogen og det er sykkelvennlig. Jeg har min familie i nærheten (dvs foreldre + søster og hennes barn)

Mannen min kommer fra ei bygd i Hordaland. Han har odel på en gård, der det nå bor en gammel onkel og ei tante. Om noen få år er de for gamle til å bo på gården.

Det å flytte er et stadig tilbakevendende tema for oss. Vi er her i nesten hver ferie, men har bare et par venner utenom familien til mannen min. Gården ligger nydelig til, men så langt fra skole og butikk at barna må ta skolebuss, og kjøres til både aktiviteter og venner. Naturen her er fantastisk, med fjell og skog - men ikke sjø.

Huset er ca 100 år gammelt og alle rom må pusses opp. En del ble gjort på 70-tallet, men det må gjøres igjen. Ytre vedlikehold er OK. Ungene elsker å være her på besøk, og løper omkring og herjer og leker og finner mange spennende ting på gården.

Mannen min er veldig nevenyttig og praktisk flink.Det er ikke jeg. Det kan bli knallfint det huset - men det er enormt med arbeid å sette det i stand. Mye å gjøre ute også, med planering av hage og slå kanter og rydde småskog. Mannen min er veldig knyttet til gården og vil gjerne bo her, men vi er veldig i tvil på hvordan vivil trives her hvis vi skal BO her og ikke bare være på besøk.

Jeg vet jeg har spurt her før, men jeg spør igjen: Har dere noen erfaringer å dele med det å flytte fra byen til landet, og det å bo usentralt? Også det å flytte i seg selv for barna (de er nå 3, 6 og 8 år).

[thuva1365380402]

Jeg hadde nok flyttet. Tenk så flott for barna å vokse opp på landet i nærheten av skog etc.

Vi flyttet i fjor fra Sandefjord til en liten bygd i akershus (nabokommunen til der jeg er født og oppvokst). Og vi trives kjempegodt. Selvom det ikke er så mange butikker her som i Sandefjord så er det likevel sentralt. Er ikke langt å kjøre til noen større tettsteder og for oss har ikke det vært noe problem. Vi flyttet da vår eldste var 3 år. Det var ikke noe problem.

Lykke til med bestemmelsen.

[Lillemus]

Kan dere f.eks. bytte bolig med onkel og tante i ett år for å se hvordan det fungerer? Eller leie ut huset hjemme en periode i begynnelsen?

[Gjest Persille]

Vel, dette er meg om noen år - så jeg er spent på svarene du får

Det der er vel "straffen" ved å være sammen med en odelsgutt, ikke i form av gården, men valget...

[Gjest prust]

Kan dere f.eks. bytte bolig med onkel og tante i ett år for å se hvordan det fungerer? Eller leie ut huset hjemme en periode i begynnelsen?

Det går ikke - det er 45 mil mellom Kristiansand og gården...

Det jeg ser for meg er at vi evt kunne beholde huset i kristiansand, og ta opp lån for oppussing. Vi skal trolig ikke betale noe for gården, siden mannen min er eneste arving.

[Gjest prust]

Vel, dette er meg om noen år - så jeg er spent på svarene du får

Det der er vel "straffen" ved å være sammen med en odelsgutt, ikke i form av gården, men valget...

Ja, du sier noe.... Da vi ble sammen, skulle vi slå oss ned der den første av oss fikk jobb (vi ble sammen som studenter). Og det ble meg, i Kristiansand.

Så tenkte vi at vi skulle bo der noen år, og siden flytte til hans hjemsted.... Men det er ikke så enkelt lenger. Alle vennene våre er i Kristiansand - mens hans familie er her i bygda, og han er enebarn med gamle foreldre....

[Gjest prust]

Jeg hadde nok flyttet. Tenk så flott for barna å vokse opp på landet i nærheten av skog etc.

Vi flyttet i fjor fra Sandefjord til en liten bygd i akershus (nabokommunen til der jeg er født og oppvokst). Og vi trives kjempegodt. Selvom det ikke er så mange butikker her som i Sandefjord så er det likevel sentralt. Er ikke langt å kjøre til noen større tettsteder og for oss har ikke det vært noe problem. Vi flyttet da vår eldste var 3 år. Det var ikke noe problem.

Lykke til med bestemmelsen.

Var dere enige begge to om å flytte, eller måtte den ene av dere "gi seg"?

Vanskelig dette her, og det finnes ingen god løsning, uansett hvordan en vrir og vender på det!

[Gjest kvinne 46]

Eg gifta meg inn i eit gardsbruk. 5 km til skule og butikk. Barna måtte køyrast til alle aktiviteter, for det gjekk nesten ikkje buss. Få barn i nærmiljøet gjor at dei følte seg litt utanfor - det var ikkje berre å stikke opp til fotballbana e.l. Ofte dei var lei seg når eg måtte hente dei før dei var ferdig med "leiken".

Eg synst det var ensomt - sakna å sjå at det var folk rundt meg.

Nå har vi flytta inn i "sentrum". Barna trivest. Dei får venner på døra. Det er ikkje så mykje organisering med køyring. Og eg ser naboer :-)

Det var flott å bo på ein gard også, men masse arbeid. Og man må like det.

[hare1365380455]

Jeg ville nok flyttet på landet! Og hele huset trenger jo ikke pusses opp på en gang.

[Gjest Pås]

For en vanskelig situasjon for dere begge! Jeg tror jeg vet hva jeg ville gjort: blitt boende der barna trives og har sitt nettverk. Men samtidig utrolig vanskelig å gå tilbake på avtalen du hadde med mannen din om at dere en gang skulle flytte tilbake! Vi ferierer i en bygd på Vestlandet en uke hver sommer, veldig koselig det, men jeg merker at jeg ALDRI hadde slått meg til ro på et så lite sted, jeg "trenger" å være i nærheten av byen!

Men hva sier mannen din da når du antyder atdu vil bli boende?

mvh

[Gjest Shira :o)]

Mulig jeg er litt inhabil her som såklart mener at plassen er fin da ;o)

Jeg har valgt og bo på sambo sin barndomsplass, på gården. Vi driver den ikke, har avviklet det meste av drift, men det er jo arbeid uansett.

Det er litt større plass her jeg bor, enn hva deres nærmeste tettsted vil bli (om jeg kobler rett her nå)

Vi må kjøre ca 5 km til aktiviteter, og det går skolebuss. Dessverre er det få barn her nå, men det begynner og komme mer og mer etter som neste generasjon overtar nabogårdene.

Det er ikke noen krise og ta skolebuss, ungene venner seg til det. De blir flinkere til å planlegge besøk hos hverandre. Naturen rundt er jo ett abselutt pluss! Her kan vi gå ut, gjøre omtrent hva vi vil. Det er også ufattelig deilig og sitte ute i morgenkåpen og nyte roen )

Jeg ble litt nyskjerrig på hvor det akkurat ligger jeg nå. Du, kan vi ikke mailes? [email protected] Om du vil da )

Jeg drar til fjells nå, men kommer hjem om noen dager.

Jeg flyttet fra Bergen jeg, som ti-åring, og til en bitteliten bygd i hardanger. Det gikk helt fint det ) Jeg har alltid sagt at jeg skulle til byen igjen, men se på meg nå, nå sitter jeg her som "gardskjerring" og trives. Det er jobb med hus og ting rundt, men det er bare og ta det sakte men sikkert. Vi har brukt mye tid på huset vårt, har bygget vår egen del på hovedbygningen, og skal overta hele med tid og stunder.

[Gjest prust]

[quote name=Shira )' timestamp='1184847842' post='3644236]

Mulig jeg er litt inhabil her som såklart mener at plassen er fin da ;o)

Jeg har valgt og bo på sambo sin barndomsplass, på gården. Vi driver den ikke, har avviklet det meste av drift, men det er jo arbeid uansett.

Det er litt større plass her jeg bor, enn hva deres nærmeste tettsted vil bli (om jeg kobler rett her nå)

Vi må kjøre ca 5 km til aktiviteter, og det går skolebuss. Dessverre er det få barn her nå, men det begynner og komme mer og mer etter som neste generasjon overtar nabogårdene.

Det er ikke noen krise og ta skolebuss, ungene venner seg til det. De blir flinkere til å planlegge besøk hos hverandre. Naturen rundt er jo ett abselutt pluss! Her kan vi gå ut, gjøre omtrent hva vi vil. Det er også ufattelig deilig og sitte ute i morgenkåpen og nyte roen )

Jeg ble litt nyskjerrig på hvor det akkurat ligger jeg nå. Du, kan vi ikke mailes? [email protected] Om du vil da )

Jeg drar til fjells nå, men kommer hjem om noen dager.

Jeg flyttet fra Bergen jeg, som ti-åring, og til en bitteliten bygd i hardanger. Det gikk helt fint det ) Jeg har alltid sagt at jeg skulle til byen igjen, men se på meg nå, nå sitter jeg her som "gardskjerring" og trives. Det er jobb med hus og ting rundt, men det er bare og ta det sakte men sikkert. Vi har brukt mye tid på huset vårt, har bygget vår egen del på hovedbygningen, og skal overta hele med tid og stunder.

Hei Shira! Nå har jeg sendt deg mail :-)

[Gjest prust]

For en vanskelig situasjon for dere begge! Jeg tror jeg vet hva jeg ville gjort: blitt boende der barna trives og har sitt nettverk. Men samtidig utrolig vanskelig å gå tilbake på avtalen du hadde med mannen din om at dere en gang skulle flytte tilbake! Vi ferierer i en bygd på Vestlandet en uke hver sommer, veldig koselig det, men jeg merker at jeg ALDRI hadde slått meg til ro på et så lite sted, jeg "trenger" å være i nærheten av byen!

Men hva sier mannen din da når du antyder atdu vil bli boende?

mvh

Vi har en alvorsprat om det noen nattestimer en gang eller to i året. Og kommer vel aldri videre....

Mannen min har bare kontakt med en kamerat fra ungdomstida, så vi har ikke noe sosialt nettverk her. Vi prøver å ha vedlikeholdet med husene på gården (låve + våningshus 100 år gamle og redskapshus 15 år gammlet), to støler, samt svigermors hus (40 år gammel enebolig), alt skal gjøres i løpet av to hektiske uker om sommeren...... I tillegg har vi jo huset vårt i Kristiansand.

Det er jo ikke holdbart i lengden, men vi finner ingen god løsning....

[fresja]

Skal dere evt drive gården også, eller bare bo der?

Jeg er vokst opp gå en gård, trolig i en av nabokommunene til der jeg tror dere evt skal flytte. Det var avsides, og mine foreldre kunne ikke kjøre bil! Så jeg fikk sjelden være sammen med andre barn/unge. Mye arbeid er det med en liten vestlandsgård også, spesielt dersom man må ha arbeid utenom for å overleve. Det var vanskelig å slippe fra, vi var omtrent aldri på ferie.

Jeg vet ikke hva jeg skal råde dere til. Jeg bor nå i et byggefelt i en halvstor bygd. Det er f.eks. vanskelig å ha dyr her. Så på en måte savner jeg gården. Men jeg tviler på om noen av barna/barnebarna vil overta den dagen mor ikke er mer.

[thuva1365380402]

Var dere enige begge to om å flytte, eller måtte den ene av dere "gi seg"?

Vanskelig dette her, og det finnes ingen god løsning, uansett hvordan en vrir og vender på det!

Faktisk var det jeg som var mest skeptisk til å flytte tilbake til Akershus. Min mann er født og oppvokst i Sandefjord og har sine venner og familie der, mens jeg flyttet dit sammen med han for 11 år siden. Men jeg måtte bare innse at det ikke fantes jobber i Vestfold, og han hadde gått arbeidsledig i flere år. Så da jeg tenkte meg om, så fant jeg bare positive ting med å flytte. Vi flyttet jo på en måte "hjem" for meg, er fra nabokommunen her, og har all min familie i nærheten nå. I Sandefjord hadde vi ikke veldig stor enebolig, men nå har vi fått en stor enebolig med mye større plass. Det er kjempedeilig. For min mann spiller det ingen rolle hvor han bor, han trives stort sett overalt.

Lykke til med valget!

[thuva1365380402]

Ja, du sier noe.... Da vi ble sammen, skulle vi slå oss ned der den første av oss fikk jobb (vi ble sammen som studenter). Og det ble meg, i Kristiansand.

Så tenkte vi at vi skulle bo der noen år, og siden flytte til hans hjemsted.... Men det er ikke så enkelt lenger. Alle vennene våre er i Kristiansand - mens hans familie er her i bygda, og han er enebarn med gamle foreldre....

Ja, når man flytter må man jo få en ny vennekrets. Vi har nå bodd i Akershus i 1 år, og har begynt å finne noen nye venner. Det tar jo litt tid når man må begynne på "nytt", men det går det også.

[Gjest prust]

Skal dere evt drive gården også, eller bare bo der?

Jeg er vokst opp gå en gård, trolig i en av nabokommunene til der jeg tror dere evt skal flytte. Det var avsides, og mine foreldre kunne ikke kjøre bil! Så jeg fikk sjelden være sammen med andre barn/unge. Mye arbeid er det med en liten vestlandsgård også, spesielt dersom man må ha arbeid utenom for å overleve. Det var vanskelig å slippe fra, vi var omtrent aldri på ferie.

Jeg vet ikke hva jeg skal råde dere til. Jeg bor nå i et byggefelt i en halvstor bygd. Det er f.eks. vanskelig å ha dyr her. Så på en måte savner jeg gården. Men jeg tviler på om noen av barna/barnebarna vil overta den dagen mor ikke er mer.

Vi har ingen erfaring med husdyr, men mannen min er rådgiver innen landbruk, og dyktig i forhold til stell av jorda. Han ønsker å drive jorda, men gården vil nok gi for liten inntekt for at vi kan leve av den. Ser for meg sauer og evt ammekyr.

Det med lite ferie er vi forsåvidt vant til. Mannen min har 2-3 ukers ferie om sommeren, i år bare 2. Kjedelig, men slike er det nå bare.

Jeg blir egentlig mer og mer glad i gården ettersom årene går, men jeg er veldig i tvil om vi vil trives der som fast beboende...

[Gjest finne nye løsninger]

Vi har en alvorsprat om det noen nattestimer en gang eller to i året. Og kommer vel aldri videre....

Mannen min har bare kontakt med en kamerat fra ungdomstida, så vi har ikke noe sosialt nettverk her. Vi prøver å ha vedlikeholdet med husene på gården (låve + våningshus 100 år gamle og redskapshus 15 år gammlet), to støler, samt svigermors hus (40 år gammel enebolig), alt skal gjøres i løpet av to hektiske uker om sommeren...... I tillegg har vi jo huset vårt i Kristiansand.

Det er jo ikke holdbart i lengden, men vi finner ingen god løsning....

Kan dere ikke leie ut (langtidsleie - feks 5 år) den gården da? Rimelig mot at de gjør oppussing eller vedlikehold? Det kan jo godt hende at noen kunne vært interessert i det?

[Sofline]

Barna er såpass små ennå at det venner de seg nok fint til. Personlig ville jeg ikke vært i tvil -jeg ville flyttet-, men jeg er jo ikke deg...

Har dere mulighet for å for eksempel "prøvebo" der en stund -lenger enn vanlig ferietid- og se hvordan dere trives. Helst ikke om sommeren, for sommertid er som regel alltid fantastisk.

[Gjest prust]

Kan dere ikke leie ut (langtidsleie - feks 5 år) den gården da? Rimelig mot at de gjør oppussing eller vedlikehold? Det kan jo godt hende at noen kunne vært interessert i det?

Jo, det kunne jo absolutt være en mulighet. Foreløpig er det ikke aktuelt, fordi de to gamle bor der - men når de en dag ikke kan bo der mer, så skal gården føres over på mannen min, og i og med at det er bo og driveplikt der, så MÅ noen bo der.

Skal ha det med utleie i tankene!