Gå til innhold

Å bli forelsket i behandleren


Gjest Pinepøne
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest Pinepøne

Har du noen gang opplevd dette? Evt noen som har beundret deg litt vel mye? Hva gjorde du da/hva tror du du gjør da? Avbrutt pasient/behandler forholdet? Jeg er redd for at jeg skal "forelske" meg i min behandler. Jeg er nesten redd for å dra til timene mine i frykt for å bli avhengig av han, og måtte avbryte nå når jeg begynner å stole på han, og åpne meg for han. Jeg blir fort "avhengig" og "tiltrukket" av behandlere/lærere og dette ødelegger for meg.Ble seksuelt misbrukt i manage år, kan det knyttes opp mot det? Er egentlig bare interessert i å vite hva du ville gjort med det, og hva du mener jeg skla gjøre med denne tendensen. Setter pris på svar fra dere andre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest kvinne 46

Det er veldig lett å bli forelska i behandleren. Min kjære terapeut tok det opp med jamne mellomrom og snakka om det. Men eg nekta meg å tillate at slike følelser skulle få utvikle seg. Som eg sa til han; "eg vil elske deg på ein rein måte, for då har eg lov til å elske deg så mykje eg vil". (eg blei venn med han og kona, og eg ville vere ilag med dei med god samvittigheit). Det er ikkje galt å ha følelser, men det spørst kva som er hensiktsmessig.

Terapeuten min tok det så naturleg, så det blei naturleg for meg også. Han var vant til at kvinner blei forelska ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Pinepøne

Dette er jo ikke noe fremmed for terapeutene. Jeg hadde vel tatt det opp med ham, tenker jeg.

Jeg er ikke forelsket, men jeg er redd for å bli det, og for å måtte avslutte samtalene pga det. Nå når jeg endelig har funnet en behandler jeg føler at jeg kan åpne meg for

Lenke til kommentar
Del på andre sider

cathlin

Jeg er ikke forelsket, men jeg er redd for å bli det, og for å måtte avslutte samtalene pga det. Nå når jeg endelig har funnet en behandler jeg føler at jeg kan åpne meg for

Man kan oppleve mange følelser i forhold til behandleren sin. Det er vanlig, og ikke grunn for å avbryte terapien. Ofte vil det være fruktbart(?) (finner ikke bedre ord) å snakke om. Kan være viktige tema som dukker opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nils Håvard Dahl, psykiater

Dette er ikke sjeldent forekommende. Det er så godt som aldri et problem. Vanligvis går det over av seg selv etter noen måneder.

Kun de ekstremt få gangene hvor det fører til uakseptabel adferd som ikke lar seg korrigere, må en bryte behandlingsforholdet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Jente31

Jeg er ikke redd for å bli forelsket. Der er fornuften min klar. Men jeg er redd for å bli avhengig av hjelpere. Det er så smertefullt. For jeg vet at en dag må dette forholdet ta slutt. Men kanskje vil dette gå over om man blir sterk nok, og klarer å stå på egne bein?

Jeg for min del tror dette kommer av at jeg føler et behov for å bli tatt vare på av noen som forstår. Det trenger ikke bety fysisk kontakt. Men rett og slett vite at noen er der, og som jeg kan henvende meg til om ting blir for vanskelig og vondt.

Har nylig begynt hos pyskepleier, og er virkelig redd for å bli avhengig av henne. Jeg hater å være avhengig av noen! Hvordan man skal takle dette, vet jeg ikke :o(men håper som sagt at om man blir sterk nok til å stå på egne bein en dag, kanskje vil slike følelser forsvinne da?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

frosken

Jeg er ikke redd for å bli forelsket. Der er fornuften min klar. Men jeg er redd for å bli avhengig av hjelpere. Det er så smertefullt. For jeg vet at en dag må dette forholdet ta slutt. Men kanskje vil dette gå over om man blir sterk nok, og klarer å stå på egne bein?

Jeg for min del tror dette kommer av at jeg føler et behov for å bli tatt vare på av noen som forstår. Det trenger ikke bety fysisk kontakt. Men rett og slett vite at noen er der, og som jeg kan henvende meg til om ting blir for vanskelig og vondt.

Har nylig begynt hos pyskepleier, og er virkelig redd for å bli avhengig av henne. Jeg hater å være avhengig av noen! Hvordan man skal takle dette, vet jeg ikke :o(men håper som sagt at om man blir sterk nok til å stå på egne bein en dag, kanskje vil slike følelser forsvinne da?)

Akkurat dette temaet er det viktig at du snakker med sykepleieren om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jente31

Akkurat dette temaet er det viktig at du snakker med sykepleieren om.

Det har jeg også tenkt å gjøre :-)

Har skjønt at det er viktig å ta opp dette temaet.

Kansje går det mye lettere enn jeg tror også. Kansje vil jeg ikke bli så avhengig. Håper iallefall ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...