Å bli forelsket i behandleren

[Gjest Pinepøne 0 0]

Har du noen gang opplevd dette? Evt noen som har beundret deg litt vel mye? Hva gjorde du da/hva tror du du gjør da? Avbrutt pasient/behandler forholdet? Jeg er redd for at jeg skal "forelske" meg i min behandler. Jeg er nesten redd for å dra til timene mine i frykt for å bli avhengig av han, og måtte avbryte nå når jeg begynner å stole på han, og åpne meg for han. Jeg blir fort "avhengig" og "tiltrukket" av behandlere/lærere og dette ødelegger for meg.Ble seksuelt misbrukt i manage år, kan det knyttes opp mot det? Er egentlig bare interessert i å vite hva du ville gjort med det, og hva du mener jeg skla gjøre med denne tendensen. Setter pris på svar fra dere andre også.

[Gjest kvinne 46 0 0]

Det er veldig lett å bli forelska i behandleren. Min kjære terapeut tok det opp med jamne mellomrom og snakka om det. Men eg nekta meg å tillate at slike følelser skulle få utvikle seg. Som eg sa til han; "eg vil elske deg på ein rein måte, for då har eg lov til å elske deg så mykje eg vil". (eg blei venn med han og kona, og eg ville vere ilag med dei med god samvittigheit). Det er ikkje galt å ha følelser, men det spørst kva som er hensiktsmessig.

Terapeuten min tok det så naturleg, så det blei naturleg for meg også. Han var vant til at kvinner blei forelska ;-)

[Helmi 2 737 1]

Dette er jo ikke noe fremmed for terapeutene. Jeg hadde vel tatt det opp med ham, tenker jeg.

[Gjest Pinepøne 0 0]

Dette er jo ikke noe fremmed for terapeutene. Jeg hadde vel tatt det opp med ham, tenker jeg.

Jeg er ikke forelsket, men jeg er redd for å bli det, og for å måtte avslutte samtalene pga det. Nå når jeg endelig har funnet en behandler jeg føler at jeg kan åpne meg for

[cathlin 13 739 398]

Jeg er ikke forelsket, men jeg er redd for å bli det, og for å måtte avslutte samtalene pga det. Nå når jeg endelig har funnet en behandler jeg føler at jeg kan åpne meg for

Man kan oppleve mange følelser i forhold til behandleren sin. Det er vanlig, og ikke grunn for å avbryte terapien. Ofte vil det være fruktbart(?) (finner ikke bedre ord) å snakke om. Kan være viktige tema som dukker opp.

[Nils Håvard Dahl, psykiater 33 514 1 010]

Dette er ikke sjeldent forekommende. Det er så godt som aldri et problem. Vanligvis går det over av seg selv etter noen måneder.

Kun de ekstremt få gangene hvor det fører til uakseptabel adferd som ikke lar seg korrigere, må en bryte behandlingsforholdet.

[Gjest Jente31 0 0]

Jeg er ikke redd for å bli forelsket. Der er fornuften min klar. Men jeg er redd for å bli avhengig av hjelpere. Det er så smertefullt. For jeg vet at en dag må dette forholdet ta slutt. Men kanskje vil dette gå over om man blir sterk nok, og klarer å stå på egne bein?

Jeg for min del tror dette kommer av at jeg føler et behov for å bli tatt vare på av noen som forstår. Det trenger ikke bety fysisk kontakt. Men rett og slett vite at noen er der, og som jeg kan henvende meg til om ting blir for vanskelig og vondt.

Har nylig begynt hos pyskepleier, og er virkelig redd for å bli avhengig av henne. Jeg hater å være avhengig av noen! Hvordan man skal takle dette, vet jeg ikke (men håper som sagt at om man blir sterk nok til å stå på egne bein en dag, kanskje vil slike følelser forsvinne da?)

[frosken 39 114 3 949]

Jeg er ikke redd for å bli forelsket. Der er fornuften min klar. Men jeg er redd for å bli avhengig av hjelpere. Det er så smertefullt. For jeg vet at en dag må dette forholdet ta slutt. Men kanskje vil dette gå over om man blir sterk nok, og klarer å stå på egne bein?

Jeg for min del tror dette kommer av at jeg føler et behov for å bli tatt vare på av noen som forstår. Det trenger ikke bety fysisk kontakt. Men rett og slett vite at noen er der, og som jeg kan henvende meg til om ting blir for vanskelig og vondt.

Har nylig begynt hos pyskepleier, og er virkelig redd for å bli avhengig av henne. Jeg hater å være avhengig av noen! Hvordan man skal takle dette, vet jeg ikke (men håper som sagt at om man blir sterk nok til å stå på egne bein en dag, kanskje vil slike følelser forsvinne da?)

Akkurat dette temaet er det viktig at du snakker med sykepleieren om.

[Gjest Jente31 0 0]

Akkurat dette temaet er det viktig at du snakker med sykepleieren om.

Det har jeg også tenkt å gjøre :-)

Har skjønt at det er viktig å ta opp dette temaet.

Kansje går det mye lettere enn jeg tror også. Kansje vil jeg ikke bli så avhengig. Håper iallefall ikke det.