Jeg har vondt inne i kroppen

[Gjest A.C.G.S]

Jeg har mistet kontakten med meg selv. Det er slik det føles. Jeg tenker på tunge vansklige ting hele tiden, ting som har såret meg tidligere. Jeg fortrenger disse tanken ved å "drømme" meg bort til en uvirkelig verden. Jeg er svært forvirret, jeg lurer på hva jeg egentlig tenker, jeg føler at tankene mine lyver til meg. Slik som jeg gjør, lyver til alle. Jeg er også avhengig av å ha "noen" der, avhengig av å bli godtatt av en gutt/mann. En som sier jeg er vakker, en som er "gæren" etter meg. I det siste har jeg funnet meg selv i en rekke dårlige forhold, jeg har en tendens til å "playe" dem. Selv om det ikke er mitt ønske. En av mine største frykter er å bli avist selv. Jeg føler meg ikke til stede, jeg føler at jeg ser meg selv leve et liv som bare passerer. Jeg har en stemme inne i meg som skriker stopp! Jeg holder meg for ørene, men det hjelper meg ikke. Hjerte knyter seg i en indre smerte. Jeg vil spy bare for å få ut det vonde. Jeg føler at jeg ikke "henger sammen med " kroppen. Jeg er deprimert hele tiden, men dette gjemmer jeg fint. Fra utsiden ser jeg lykkelig ut, smiler til alle og virker som en jente som har alt. En jente med utseende og sjarmen. Men hun lurer deg. Jeg sover lite om nettene, som regel et par timer om jeg er heldig. Jeg merker at jeg ikke har noen livsglede. Jeg er har ingen lyst til å leve lenger. Tanken på å forlate dette livet har surret rundt i tankene mine ofte, så ofte at jeg ikke ser på det som en ekkel tanke lenger. Bare en tanke som er der, en mulighet. Bare en vei"ut" av dette kaoset. Jeg juger ofte, ikke om noe alvorlig, men ungår å la mennesker få muligheten til å vite hvem " jeg" er. Jeg juger om reiser som aldri har tatt plass, familie og penger, aktiviteter og drømmer som jeg aldri har hatt. Morsome historier og liknende. Jeg merker jeg lurer meg selv, jeg forteller om livet til en helt annen jente, en jente som er oppdiktet av meg. Alle kjenner henne, de fleste liker henne, og hun har mange beundrere. Men hun finnes ikke. Jeg føler meg forgiftet, jeg er redd. Jeg vil ikke leve dette livet lenger. Jeg er nede i et sort hull, dett er er mitt liv. Fanget i dette hullet. Jeg vil ut! Men livslysten er borte, jeg har mistet meg selv. Jeg vet jeg trenger hjelp... hva kan jeg gjøre?

[tjohei]

Hva vil de si å playe forhold?

[Shadow 650]

Hva med å be om hjelp? Finne en profesjonell behandler som kan hjelpe deg til å finne "deg", så du får det bedre.

Beste hilsen

[vanilje]

Jeg tenker depresjon når jeg leser innlegget ditt.

Ikke gå alene med dette lenger, ta deg en tur til fastlegen din. Klarer du ikke si noe om dette til han/henne, ta med deg det du skrev her, synes du forklarte deg veldig godt her, om kaos og motstridende tanker.

Og...ikke alle suicidale tanker fører til selvmord. Av og til klarer man mer bare av å vite at den muligheten ligger der. Men det er en balansegang.

Lykke til!