Har ingen pappa

[Gjest Linnea_81]

Hei. Jeg er litt usikker på en ting, har en gutt på tre år som har overhodet ingen kontakt med sin biologiske far, er nå forlovet med en ny mann og venter barn med han. Det jeg er usikker på er om gutten min skal begynne å kalle forloveden min for pappa? Han har stilt opp for han på alle måter, og gutten min ser virkelig opp til han. Han har til nå kalt han på fornavn, men nå som babyen kommer snart, vil han jo gå som pappa. Vil ikke gutten min skal føle seg utenfor på noen måte. Han fortjener å få kalle noen pappa han også. Er så usikker på hvordan jeg skal takle dette.

[Shadow 650]

Dette må nesten være mellom forloveden og sønnen din? Hvis forloveden din finner det naturlig å bli kalt for pappa av han, så kan han vel spørre sønnen din om han vil si det eller fornavnet? Ikke vanskeligere enn det.

[Gjest Shira :o)]

Ta en prat med gutten, forklar at han kan kalle forloveden din det han vil. At babyen kommer til å kalle han pappa. Legg stor vekt på at sønnen din ikke gjør noe galt uansett hva han kaller forloveden din.

Ikke tving frem noe pappanavn hvis han ikke vil, men gi han muligheten om han vil. Forloveden din kan prate med han også, og forklare dette med navn, og at sønnen din skal kunne gjøre det som er naturlig. Selv om han bare er 3 år, så vil han ha litt begrep om dette. Gjenta gjerne samtalen senere.

Det går seg ofte til naturlig, godt mulig at han kommer til og si pappa siden babyen vil si det.

Er faren hans inn i bildet? Da jeg vokste opp, kalte jeg mamma sin samboer for pappa, de få gangene faren min var inni bildet, kalte jeg han Far. Slik skilte jeg mellom den. Da var jeg ca 3 år.

[Ulrikke]

Hvis forloveden din er komfortabe med å bli kalt pappa, og man hele tiden er bevisst på at sønnen din vet at han ikke er hans "ordentlige" pappa (sånn for å slippe evt misforståelser senere), så er det ikke noe i veien for at han skal kunne kalle ham pappa.

Mine stebarn kaller meg mamma innimellom, og de er eldre (men jeg har vært i bildet siden yngste var 1 da). De sier selv at "mamma ramler ut av munnen mye lettere enn "Ulrikke", så jeg sier det innimellom jeg". Det plager ikke meg, og heller ikke mora - og hun er i høyeste grad til stede. De har også fått en lillesøster her som kaller meg mamma.

Hvis alle er komfortable med "pappa"-tittelen, og gutten får et naturlig forhold til at han ikke er pappaen i "dna", så er det vel bare hyggelig, det?

[PieLill]

Jeg synes du skal snakke med forloveden din om hva han synes ville være naturlig. Ikke avkrev ham noe bestemt svar fordi mange følelser kan forandre seg når man får sitt eget barn.

Ta tiden til hjelp.

Etter min mening skal du ikke ta opp dette med treåringen, men heller avvente hva barnet selv gjør og sier. Det blir alt for komplisert for en treåring å forholde seg til. La gutten selv definere hva forloveden din er for ham. Han har sannsynligvis ikke opplevd noe som skulle gi ham store sperrer for å si pappa så om det føles naturlig for ham, vil det dette ut av munnen før eller siden.

mvh

[Linnea78]

Sønnen din vet at han har en annen biologisk pappa? Hvis han gjør det blir det opp til sønnen din å bestemme hva han vil kalle stefar. Men det er greit å snakke med treåringen om at stefar er pappa til den lille babyen, så det er det babyen kommer til å kalle stefar. Tror ikke sønnen din kommer til å føle seg utenfor for det, men snakk med han om det slik at det ikke kommer som ei bombe. Ikke dikter for gutten hvem han skal kalle pappa, det må komme naturlig. Men det kan være greit å si at han har lov til å kalle stefar for pappa hvis han vil, ellers er det helt fint at han sier navnet også.

[Linnea78]

Sønnen din vet at han har en annen biologisk pappa? Hvis han gjør det blir det opp til sønnen din å bestemme hva han vil kalle stefar. Men det er greit å snakke med treåringen om at stefar er pappa til den lille babyen, så det er det babyen kommer til å kalle stefar. Tror ikke sønnen din kommer til å føle seg utenfor for det, men snakk med han om det slik at det ikke kommer som ei bombe. Ikke dikter for gutten hvem han skal kalle pappa, det må komme naturlig. Men det kan være greit å si at han har lov til å kalle stefar for pappa hvis han vil, ellers er det helt fint at han sier navnet også.

Foresten så virker det jo som han har en fungerende pappa ut fra det du skriver. Og han har en annen biologisk en, så da har jo din sønn 2 som kan hete pappa da jo.

P.s dette har jeg hentet nesten ut fra ei samtale jeg hadde med ett fosterbarn en gang. H*n hadde to mammaer og to pappaer. Men de to biologiske hadde h*n ikke mye kontakt med. Dette fosterbarnet begynte å kalle forstermor og -far mamma og pappa ganske fort.

[Gjest Linnea_81]

Barnet har ingen kontakt med faren, verken økonomisk eller på noen annen måte. Jeg har et veldig anstregt forhold til barnets biologiske far, da han har truet meg gjennom flere år. Det siste jeg fikk fra han var en tappet konto, siden forlot han meg med et nyfødt barn.

Takker forresten for fornuftige svar. Har tenkt mye av det samme selv, men godt å høre det fra andre og. Ha en fin dag alle sammen..

[Gjest togli]

Min niese har en pappa som stiller opp for henne, så det blir en litt annen situasjon enn din sønn er i, men dog..

Når hennes mamma fikk ny mann og de fikk en baby sammen, valgte hun selv å begynne å kalle lillesøsters pappa for "pappa-Ole". Den "ordentlige" pappaen heter "pappa".

Når sønnen din overhode ikke har kontakt med sin far, kan jeg ikke se noe problem med at han kaller din nye mann for pappa. Du kan jo høre med sønnen din hva han selv ønsker?

[Speak]

Jeg hadde ingen pappa (min bioligoske ville ikke vite av meg). Da mamma fikk kjæreste var jeg ca. 5 år, og han har i alle år vært min pappa. Stilt opp for meg slik en pappa skal. Jeg kommer alltid til å kalle han pappa.

Så om gutten vil, og "pappan" vil, så synes jeg det er helt greit:-)