Gå til innhold

Når en tenåring kutter seg


Gjest Mymymylyy
 Del

Anbefalte innlegg

Gjest Mymymylyy

Jeg lurer på hvordan jeg skal takle en 18 åring som jeg vet kutter seg når ting blir vanskelig. Jeg kan ikke ta hn vekk, har ikke ressurser selv til å stille opp. Hn har liten støtte i familien osv. Dette er et evigvarende problem for meg. Hn stoler littegrann på meg. Familien vet at han gjør dette. Hn har fallt ut av skole, og har store traumer bak seg.

Føler jeg kommer til kort.

Det jeg egentlig lurer på er hvorda jeg skal takle det når han spøker med dette, synes det er morsomt osv.

Til nå har jeg vært "streng" og sagt at det ikke er morsomt, og når hn får sånne behov så kontaker hn heller noen. Feks ringer til meg.

Jeg håper at jeg en dag blir i stand til å la denne personen bo hos meg. Akkurat nå vet jeg ikke hva som er best å gjøre.

Det blir ingen nåtidig løsning på dette.

Jeg trenger ikke råd om barnevern osv, det funker ikke. Jeg trenger råd på hvordan -jeg- på best mulig måte kan være der for hn. Bor langt unna, men er vel den eneste hn til en viss grad stoler på. Hn vil gjerne bo her. Det går ikke pr i dag.

Hvordan reagerer jeg når de (tenåringer) tuller med kutting og selvmord osv. Hvordan når jeg frem til en som er sinnsykt lukket?

Er kutting stort sett et tegn på borderline? Hn har mye hat i seg, med rette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest wwwaawwa

Det trenger ikke være tegn på borderline, men bipolar lidelse/depresjoner, spiseforstyrrelser osv, også.

Jeg kuttet meg da jeg var i slutten av tenårene, men er ingen borderline, har derimot bipolar idelse og etter at jeg fikk diagnosen og tilhørende medisiner sluttet jeg. Om jeg hadde hatt borderline ville jeg fortsatt kuttingen likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hidi, the scorpion

Det å kutte seg selv, er vel for å bedøve psykiske smerter og tanker, tror jeg. Så det viktigste er kanskje å få h*n til å åpne seg litt etter litt. Tror ikke det finnes fasitsvar, men å kunne prate vil jeg tro er det essensielle...

At han stoler på deg og kontakter deg, er jo svært positivt og en kjempe begynnelse! Det er vel et rop om hjelp, selv om h*n ikke er klar til å åpne seg enda. Vet ikke om h*n er/vært i kontakt med psykolog. I så fall bør det tema ikke få h'n til å føle seg enda mindre verd....

Så flott at du er der for denne personen! Ønsker dere masse lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
 Del

×
×
  • Opprett ny...